NORSK VAREKRIG

 

NORSK VAREKRIG

Opprinnelig navn A/S Norsk Varekrigsforsikring av 1938 Stiftet 22.06.1939
Status Besluttet avviklet i generalforsamlingsmøte, men endelig avviklet i løpet av 1960. Dato 25.04.1955
1935

 

Det ble etablert en varekrigsforsikringsordning under den første verdenskrig, men den ble avviklet igjen på 1920-tallet. For å dekke det behov for forsikring som oppsto etter Italias overfall på Etiopia i 1935 dannet de norske sjøforsikringsselskapene en krigsforsikringspool 24.9. som fikk navnet Forsikringsaksjeselskapenes Felleskontor for Krigsforsikring. 28 selskaper ble medlemmer.
1938

 

Da situasjonen tilspisset seg mellom Tyskland og Tsjekkoslovakia fant selskapene at det var behov for å organisere en egen innretning for forsikring av varer, blant annet for å øke markedets dekningsevne. I dette arbeidet trakk en også inn Norges Handelsstands Forbund, Norges Industriforbund, De norske Eksportnæringers Landsforbund samt Cefor. Staten ble også bedt om å stille garanti og delta i reassuransen. I september 1938 ble det også utarbeidet forslag til vedtekter.
1939

 

21.4. ble det fremmet en stortingsproposisjon (nr. 91) om Statens overtagelse av reassuranse og garanti for A/S Norsk Varekrigsforsikring av 1938. I Stortinget den 26.5. ble ordningen bifalt og betingelsene for denne fastsatt. Den 22.6. ble det holdt konstituerende general-forsamling, hvor selskapet ble etablert med en aksjekapital på 2 mill. kr fordelt på 1.000 aksjer á 2.000 kr. Tre offentlige bedrifter hadde til sammen 135 aksjer og resten var fordelt på forsikringsselskaper, banker og private. Styreformann ble Henrik Ameln, og som adm. direktør tilsatte styret Harald Lone. Lone ble sekretær i Cefor i 1917 og senere adm. direktør. Han ble værende i Norsk Varekrig også etter krigens slutt.

 

I det valgte reassuranseopplegg ble Norsk Varekrigs forretning delt opp i 5.000 like store kvoter begrenset oppad til 5.000 kroner pr. kjøl, dvs. en samlet kapasitet på 25 mill. kr. Selskapet selv holdt 200 kvoter, staten overtok 2.000 og forsikringsselskapene 1.465. De øvrige ble dekket av banker og andre kvoteeiere innen handel, industri og statlig forretningsvirksomhet. Til sammen var det 341 kvoteeiere. Antakelig var det en god del sammenfall mellom kvoteeiere og aksjeeiere. Motivene bak tegning av aksjer og deltakelse i reassuranseordningen var sikkert uensartet fra rent forretningsmessig til å sikre at ordningen kom i stand. Det var ganske vesentlig for næringslivet at krigsforsikringsordninger ble etablert. Av forsikringsnæringens andel ble 375 kvoter overført til Felleskontoret for Krigsforsikring, som retrocederte dette til danske, finske og svenske sjøforsikringsselskaper. Det ble også forsøkt å få en Excess Loss reassuranse på toppen dekket i London-markedet, men reassurandørene sa nei og anbefalte fakultativ avdekning.

 

Selskapet skulle forsikre varer under transport og startet virksomheten 1. 9., dvs. samme dag som Tyskland gikk inn i Polen, altså akkurat i tide til å dekke behovet som da oppsto.

1940

 

8.4. dette året ble styret innkalt til møte for å drøfte situasjonen, og det vedtok på grunnlag av den uklare situasjonen å oppheve tariffen og bare ta imot nye forsikringer til en tilleggspremie som skulle fastsettes senere. Tilleggspremien skulle også gjelde løpende forsikringer. Men allerede to dager etter den tyske invasjonen – dvs. den 11.4. – besluttet styret å opphøre helt med å overta nye forsikringer. Tilleggspremien for de løpende forsikringene ble fastsatt i løpet av mai, men innkrevingen av denne var ingen enkel sak, og siste tilleggspremie ble først avregnet i 1951.

 

Gjennom poolen via Felleskontoret overtok imidlertid forsikringsselskapene en begrenset dekning for transporter i kysttrafikk, men begrenset til 100.000 kr. pr. kjøl.

 

10.5. fikk imidlertid Norsk Varekrig en henvendelse (initiert av Administrasjonsrådet) fra Finansdepartementet med anmodning om å utarbeide en plan for en ny institusjon for krigs-forsikring. 25.5. traff Administrasjonsrådet vedtak om ny forsikringsordning. Samtidig ble det inngått kontrakt om at Norsk Varekrig skulle være forretningsfører for forsikringen. Selskapets virksomhet som forretningsfører for Administrasjonsrådets nye ordning, senere kalt Statens Varekrigsforsikring, vedvarte til 31.12.1954.

1941

 

Kvoteeierne var svært nervøse for tap, og det oppsto betydelig uro blant de private kvote-eierne. Men mye av dette kunne ikke avklares før etter krigen.

 

Våren 1941 var selskapet kommet opp i 42 ansatte.

1943 Adm. direktør, oberstløytnant Harald Lone satt i krigsfangenskap i Tyskland fra august 1943 til mars 1944. I denne perioden var kontorsjefen, G. Storm Nilsen, konstituert.
1944

 

Det var under hele krigen uenighet mellom Norsk Varekrig og Staten om Statens ansvar. Okkupasjonsmyndighetene hadde i 1941 også nedlagt midlertidig utbetalingsforbud for varer losset i USA og England, og det ble først opphevet mot slutten av året 1944.  Noen endelig løsning mellom Norsk Varekrig og Staten fikk en imidlertid ikke før etter krigen.
1947 For en rekke skip som var dekket i Norsk Varekrig ble kontakten brutt i 1940. Den norske regjering opprettet med basis i en provisorisk anordning av 22.4. en ”Trade Division”, som foresto salget av de varer som ved krigsutbruddet var brakt inn til England og losset der. Provenyet ble holdt adskilt fra Statskassen. I 1947 ble det enighet mellom Norsk Varekrig og ”Trade Division” om oppgjøret.
1948

 

Under og like etter krigen ble det antatt at kvoteeierne i Norsk Varekrig var blitt påført store tap. Etter oppgjøret med ”Trade Division” og etter hvert som skader ble gjort opp, viste det beregnede tapet seg å være relativt beskjedent. Det ble vurdert forskjellige alternativer for avvikling, men man endte opp med at Norsk Varekrig skulle overta samtlige kvoter, noe som samtlige kvoteeiere aksepterte. De fikk også godtgjort 200 kr. pr. kvote til dekning av rentetap og utgifter. Det innebar at hele virksomheten ble drevet for aksjonærenes regning og risiko.

 

Den 1.7. var oppgjøret kommet så langt at Norsk Varekrig utstedte preklusivt proklama, slik at alle som hadde krav måtte melde dette innen 6 måneder.

 

Det ble nå også utdelt utbytte til aksjonærene for tre år med til sammen 300.000 kr.

1949

 

Mesteparten av provenyene var innkommet i løpet av 1949, og avviklingen av selskapet ble forberedt.
1953

 

 

Det ble vedtatt å tilbakebetale 75 % av aksjekapitalen. Aksjeeierne hadde for øvrig nå fått 5 % utbytte for alle de foregående årene. Etter overenskomst med Staten var det årlige utbyttet begrenset til 5 %.
1954

 

 

G. Storm Nilsen overtok som adm. direktør fra 1.7. etter Lone.

 

Det viste seg ved regnskapsavslutningen i 1954 at de mottatte nettopremiene på 38,9 mill. kr. oversteg skadene med 928.000 kr. Totalresultatet for hele perioden var også et pent over-skudd, ettersom mottatte provisjoner fra Statens Varekrig og renteinntekter var vesentlig større enn administrasjonskostnadene. Ser en Norsk Varekrigs og Statens forretninger samlet, hadde havariavdelingen fra 1939 til 1954 behandlet i alt 14.000 erstatningskrav med enn samlet utbetaling på 99 mill. kr. for perioden

 

De resterende 25 % av aksjekapitalen ble nå også tilbakebetalt. Administrasjonsavtalen med Statens Varekrig opphørte fra 31.12.1954. De ni gjenværende funksjonærene i Norsk Vare-krig fortsatte imidlertid fra 1. 1.1955 i sine stillinger, men nå direkte underlagt Statens Vare-krig, som også overtok lokaler og inventar. Restavviklingen av Norsk Varekrig ble ivaretatt uten godtgjørelse.

1955

 

 

Avsluttende generalforsamling i selskapet ble holdt 25. 4.. Representantskapet fikk fullmakt til å godkjenne regnskaper og anvende selskapets overskudd. I samsvar med vedtektene ble det besluttet å anvende dette til gaver til allmennyttige formål. I alt ble det bevilget 5,3 mill. kr. til slike formål, som ble overført de respektive institusjoner pr. 31.12. De største bidragene var 1 mill. kr. til Redningsselskapet og 1 mill. kr. til Norges Handelshøyskole for å dekke et professorat i forsikring. Resten av Norsk Varekrigs midler skulle tilføres A/S Norsk Varekrigsforsikrings fond av 1921.
1960

 

 

Etter at alle krav var oppgjort ble det reist et nytt krav.  Dette ble imidlertid frafalt ved rettsforlik 15.1. dette året, og selskapet ble så avviklet i løpet av 1960. Selskapet tegnet forsikringer i bare drøye 7 måneder, men denne virksomheten tok det altså over 20 år å avvikle.

 

Statens Varekrigsforsikring fortsatte driften som egen institusjon frem til 1994 da det inn-gikk avtale med Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK) om forretningsførsel. Denne var i kraft til avviklingen av Statens Varekrigsforsikring var gjennomført i 2004.

 

Når det gjelder de andre krigsforsikringsselskapene lever fortsatt Den Norske Krigsforsikring for Skib, opprettet i 1935, i beste velgående, mens det gjensidige selskapet Krigsforsikringen for Varelagre, etablert 26.4.1940, ble avviklet i 1957.

Tekst utarbeidet av Thore S. Jordet Dato 01.12.2011
Gjennomgått av Dag Wold Dato 21.04.2012

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning til Forsikringsrådet (div. år)
G. Storm Nilsen: Norsk Varekrig – Beretning (1960)