VESTA

VESTA

Opprinnelig navn Brandforsikringsselskabet Vesta Stiftet 22.03.1880
Navneendring Forsikringsselskabet Vesta Dato xx.xx.1910
Navneendring Forsikrings-Aktieselskapet Vesta Dato xx.xx.1924    
Navneendring Forsikringsaktieselskapet Vesta Dato xx.xx.1945
Fusjonert med Flere selskaper i Den store Bergensfusjonen Dato 25.05.1966
Navneendring Vesta-gruppen A/S Dato 01.01.1984
Virksomheten overført til A/S Norske Assuranceunion Dato 01.01.1984
Navneendring Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S Dato 01.01.1984
Fusjonert med Vesta-gruppen AS Dato 30.05.1993
Navneendring Vesta Forsikring AS Dato 30.05.1993
Navneendring Vesta Forsikring (NUF) Dato xx.xx.2006
Navneendring TrygVesta Forsikring NUF (filaial) Dato xx.xx.2007        
Navneendring Tryg Forsikring NUF (filial) Dato  xx.xx.2010        
Status Norsk filial av danske av Tryg Forsikring Dato  
1880

 

Da Brandforsikringsselskabet Vesta ble stiftet på konstituerende generalforsamling 22.3. dette året var det allerede to skadeforsikringsselskaper i Bergen. Det ene var stiftet i 1838 som det eldste forsikringsaksjeselskapet i Norge og het opprinnelig Det norske Brandassurance-Selskab paa Varer og Effecter. Som det følger av navnet var selskapets formål å forsikre innbo, løsøre, varer og også skip i opplag. Det andre selskapet var betydelig yngre og stiftet i 1866 med navnet Bergens Brandforsikringsselskab (se dette). De to selskapene ble da ganske snart omtalt som henholdsvis Gamle Bergen og Nye Bergen.

 

Ellers i Norge fantes da Storebrand, som egentlig het Christiania almindelige Brandassurance-Selskab for Varer og Effecter (stiftet 1847), Brandforsikringsselskabet Norge i Drammen (stiftet i 1857) og Trondhjems Brandforsikringsselskab (stiftet 1863) (se Storebrand, Trondhjems og Norge). I 1867 kom for øvrig Forsikrings-Aktieselskabet Norden (se dette) som konkurrent til Storebrand i Christiania. Selv om de fleste av disse selskapene var innrettet mot et større markedsområde enn hovedkontorets by fordi de også hadde aksjonærer og representanter i mange byer, fikk de selvsagt likevel mest lokal portefølje.

I tillegg til de nevnte kom to geografisk begrensede selskaper: Akershus Brandassurance-forening (stiftet 1844) som opprettet sin løsøreavdeling i 1857 og Bergens egenIndboforsikringsforening (stiftet 1886) – begge gjensidige ordninger. Nevnes kan også Det Bergenske Brandforsikrings-Selskab Phønix, som eksisterte bare i fem år fra 1855.

 

I tillegg til de norske selskapene var det hele 15 utenlandske skadeforsikringsselskap som arbeidet i Norge gjennom generalagenter. Det lå derfor klart patriotiske motiver bak etableringen av Vesta, for de utenlandske selskapene hadde en stor forsikringsportefølje i Bergen. Dessuten mente bergenserne at brannpremiene deres var for høye og ikke tok hensyn til at byens myndigheter hadde opprettet både et nytt vannverk og et mer effektivt brannvesen.

 

Det var ledende kjøpmenn i Bergen som sto bak stiftelsen av Vesta. Invitasjonen til aksjetegning var datert 17.2. Man ønsket å danne et grunnfond på mellom 2 mill.kr. og 3 mill. kr., hvorav 20 % skulle innbetales, og det gikk greit å tegne maksimumsbeløpet.

 

For å sikre selskapet et bredest mulig nedslagsfelt var hele 2000 av de 6000 aksjene reservert til andre byer. 14 medlemmer ble valt til bestyrelse, og fire av disse ble valgt til direksjon. Den første direksjonen besto av kjøpmann Ludolf J. E Næss (formann), kjøpmann Johan A. Mowinckel, konsul F. G. Gade, kjøpmann Jens G. Smit og adm. direktør Erich Schmidt. Direksjonsmedlemmer hadde så mange slags plikter i selskapets barndom. Således heter det i Vesta første vedtekter: ”Ved opkommende ildsvaader skulle Selskabets Directører, Agenter og Betjente saavidt muligt indfinde seg på de Steder, hvor forsikrede Gjendstande opbevares og bidrage til disses Redning”.

 

Erich Schmidt hadde siden 1875 vært bokholder og kasserer i Søforsikringsselskabet Æolus (se dette), og var også valgt til suppleant i bestyrelsen i Vesta. De første seks årene var han eneste ansatte og utførte alle nødvendige oppgaver, som for eksempel bud og skadebehandler. Senere kom to ansatte i tillegg, nemlig forsikringskyndig Jens Hjort og Schmidts sønn Alfred som bokholder og kasserer. Selskapet holdt til i enkefru A. Wimpelmanns eiendom i Smaastrandgt. 2, hvor det ble leid ”en Bekvemmelighed bestaaende af 3 Værelser og Kjøkken fra Paaske Flyttetid 1880”.  

 

Den første polisen ble utstedt til direksjonens formann 1.5. og lød på 20.000 kr. for varer i egne boder. Derfor ble denne dato valgt som selskapets fødselsdag og dermed utgangspunkt for senere jubileer.

1881

 

De eksisterende Bergens-selskapene hadde i lengre tid arbeidet for å få en lavere premietariff i Bergen uten å lykkes, og Vesta gjorde derfor sin tilslutning til Brand-Tarifforeningen (stiftet 1876) avhengig av at dette gikk i orden. Ny felles tariff med lavere premier kom så på plass på slutten av 1881.
1884 Initiativtakerne til Vesta ønsket også å starte med livsforsikring, men livsforsikring kunne etter myndighetenes retningslinjer ikke drives i et skadeforsikringsselskap. Derfor sto Vestas bestyrelsesmedlemmer som innbydere 15.6.1880 til å stifte Livsforsikringsselskabet Hygea (se dette), og allerede 1.11. ble det holdt konstituerende generalforsamling. Forhandlingene med den statlige Tilsynskomiteen for private Forsørgelsesanstalter trakk imidlertid i langdrag, og først fra nyttår 1884 kunne Hygea starte virksomheten. Hygea skulle etter vedtektene ha felles direksjon og felles adm. direktør med Vesta, slik at Schmidt dermed også ble adm. direktør i Hygea. Dette ble altså et søsterselskap av Vesta på samme måten som Det norske Livsforsikringsselskab Idun (se dette) var søsterselskap av Storebrand.
1889 Dette året nådde premieinntekten opp i 186.100 kr., og forsikringssummen var nesten 30 mill. kr.
1890

 

Da Vesta lyktes godt i salgsarbeidet, ble kontorlokalene etter hvert altfor små, så selskapet kjøpte Smaastrandgt. 13 og flyttet dit.
1897

 

Schmidt trådte i 1896 tilbake etter lengre tids sykdom, og fra 1.4. året etter ble hans nå 30-årige sønn Alfred, som tidligere hadde vært ansatt i selskapet, ansatt som hans etterfølger. Han kom fra stilling som generalagent for selskapet Manchester i Kristiania, og da han begynte i Vesta ble også Manchesters norske portefølje overført til Vesta. Erich Schmidt døde allerede samme år. Det ble sagt at han mer enn noen andre hadde æren av å ha fremmet sansen for brannforsikring blant menigmann i sin fødeby.

 

Det var en forutsetning fra Alfred Schmidts side at det ble opprettet et avdelingskontor i Kristiania for selvstendig administrasjon av Vestas portefølje på Østlandet.  Opprinnelig ble forsikringsmannen John Ødegaard subdirektør og leder for dette kontoret, men han sa opp i 1899 for å bli leder av generalagenturet for Nye Danske i Norge og ble senere blant annet redaktør av Forsikringstidende og Norsk Forsikrings Årbok så vel som adm. direktør i Det norske Husdyrforsikringsselskab Odin (se dette) i tillegg til å ha stiftet Nor, Norsk Forsikrings-Aktieselskap A/S (se Nor).

1898 Det ble innført begrensninger i den enkelte aksjonærs stemmerett, og senere ble denne innskrenket ytterligere til maksimalt 50 stemmer.
1899

 

Av ukjente grunner ønsket Schmidt selv å overta ledelsen for Kristiania-kontoret og om nødvendig fratre sin stilling som adm. direktør. Styret sa nei, men på tampen av 1899 hadde styret likevel utarbeidet forslag til nye vedtekter med to adm. direktører som følge av den forestående innfusjoneringen av Gamle Bergen.
1900

 

Aksjonærene i Gamle Bergen hadde etter hvert blitt lei av de mange bybrannene som rammet selskapet hardt og valgte derfor å slutte selskapet sammen med Vesta fra 1.7. De fikk da aksjer i Vesta og i tillegg et mindre kontantbeløp pr. aksje utbetalt. Samtidig ble Vestas aksjekapital økt til 4 mill. kr., derav 800.000 kr. innbetalt. Reservefondet lød på 400. 000 kr.

 

En del av fusjonsavtalen med Gamle Bergen var at dets adm. direktør P. Michael Blytt fra 1.7. skulle overta som adm. direktør for Vesta og Hygeas hovedkontor i Bergen, mens Schmidt fra samme dato ble sidestilt adm. direktør og leder for Kristiania-kontoret. Dette lå i eget bygg i Kirkegt. 17. Blytt var dispasjør og hadde vært adm. direktør i Gamle Bergen siden 1891, og også før det hadde han hatt ledende stillinger i bergensk forsikring.

1901 Storebrand og Vesta inngikk avtale om å drive felles virksomhet i utlandet. ”Felleskontoret for Storebrands og Vestas virksomhet i utlandet” ble opprettet samme år under Schmidts ledelse, og samarbeidet varte med enkelte endringer helt frem til 1940. Samarbeid med Norden startet også, og i 1904 ble det inngått en kontrakt med det tyske forsikringsselskapet Hamburg Bremen, og etter hvert ble det opparbeidet en direkte portefølje i flere europeiske land.

 

Premieinntekten økte fra 440.000 kr. i 1899 til 582.000 kr. i 1901, hovedsakelig som følge av fusjonen med Gamle Bergen.

1904

 

Fra 1880 til 1904 hadde Norge i alt 27 brannkatastrofer i tettbebyggelser, herav 16 i byene. Seks av disse skjedde i perioden 1900-1904, som kulminerte med den store bybrannen i Ålesund 23.1., hvor over 800 hus brant ned. Det ble utbetalt forsikringer for ca. 15,5 mill. kr., derav nesten 2/3 på Norges Brannkasse, som hadde forsikret selve bygningene.

Reassurandørene ble belastet for det meste av aksjeselskapenes forsikringer, mens Brannkassen måtte etterutligne flere års kontingent.

.

Vestas skadeprosent i de første 25 år var i gjennomsnitt 82,5 %, og aksjeutbyttene besto derfor i realiteten bare av renteinntekter på innskutt kapital med et gjennomsnitt for disse 25 årene på 4,55 %.

1907

 

 

Blytt trakk seg tilbake, og som ny adm. direktør i Vesta og Hygea ble ansatt Nikolai Johannessen. Han hadde arbeidet i Hygea siden 1886 og hadde studert aktuarfag og hadde en universitetsgrad fra London i 1894.
1910

 

 

Det var blitt startet stadig flere spesialselskaper i Norge, men i 1905 begynte en motsatt utvikling hvor noen av disse, blant annet enkelte sjøforsikringsselskaper, begynte å tegne også andre forsikringsarter, særlig brannforsikring. Brannforsikringsselskapene begynte da til gjengjeld å tegne sjøforsikring. Vesta tok allerede i 1910 inn en bestemmelse i vedtektene om utvidelse av virksomheten, og i 1911 begynte Vesta å tegne tyveriforsikring eller innbruddsforsikring som det senere ble kalt, og i 1912 ble det inngått en avtale mellom de to sjøforsikringsselskapene Christiania Søforsikringsselskab (se Christiania Sø) og det bergenske Æolus (se dette) og de to brannforsikringsselskapene Vesta og Storebrand om å tegne og utveksle brann- og sjøforretning.

 

På denne tiden forandret Vesta sitt navn til Forsikringsselskabet Vesta. Det signaliserte nettopp at selskapet også tilbød flere bransjer enn brann. Forøvrig var det motstrebende at Vesta tok opp nye bransjer, fordi selskapet mente det ville føre til en alles kamp mot alle. Men da Norges Brannkasse etablerte løsøreavdeling i 1914, svarte aksjeselskapene med å begynne med bygningsforsikring.

 

Vesta kjøpte nå naboeiendommen til hovedkontoret i Smaastrandgt. 13, og på disse tomtene ble det satt opp et moderne forretningsbygg med adressen Rådstuplass 10, som ble hovedkontoret til Vesta og Hygea.

1916

 

 

En stormdag 15.1. brant store deler av det sentrale Bergen ned, og Vestas og Hygeas nye hovedkontor fikk betydelig skader. En stor del av virksomheten måtte derfor helt til 1927 oppholde seg i leide lokaler. Da sikkerhetshvelvet var avkjølt og risikoregistrene kunne hentes frem, taltes opp skader for Vesta på 3,6 mill. kr., herav ca. 80 % dekket ved reassuranse. I alt hadde Vesta skader på 375 poliser fordelt på 322 skadeoppgjør. De aller fleste skadene var totalskader. Brannerstatningene utgjorde tre ganger årspremien i de private selskapene og Norges Brannkasse til sammen, og det ble gjort store innhugg i Vestas reservefond. Men takket være overkurs ved en aksjeemisjon like før brannen var allikevel reservefondet nesten uendret ved årets slutt. Med økt aksjekapital sto Vesta faktisk sterkere etter brannen enn før. Fra 1900 var innbetalt aksjekapital doblet fra 800.000 kr. til 1,6 mill. kr., mens nominell aksjekapital var uendret på 4 mill. kr. Ikke-innbetalt kapital var garantert ved såkalte grunnfondsforskrivelser fra aksjeeierne.

 

Bergensbrannen og brannen i Molde seks dager senere førte til en sterk økning i forsikringsregningen blant folk flest.

1918 Schmidt fratrådte som adm. direktør 25.9., men fortsatte likevel til sin plutselige død i 1927 som leder for selskapenes Kristiania-kontor, som nå var flyttet til Kirkegt. 23, og som medlem av direksjonen i Bergen.  N. Johannessen ble således i 1918 eneadministrerende direktør både i Vesta og Hygea.
1923 Vesta opprettet datterselskapet Det norske Brandassuranceselskap (se Norske Brand). Dette var gjenbruk av det egentlige navnet på Gamle Bergen, som var blitt sammensluttet med Vesta i 1900. Bakgrunnen for nyopprettelsen var først og fremst at Brand-Tarifforeningen planla å innføre restriksjoner på størrelsen av agentstaben i et selskap. De fleste større selskapene sikret seg på tilsvarende måte ved å opprette et nytt selskap, men det viste seg at begrensningene som foreningen etter hvert vedtok ble så romslige at de ikke fikk noen praktisk betydning. Det var særlig livsforsikringsselskapenes høye agentantall man ønsket å begrense.
1923

 

 

Vesta hadde avviklet sjøforretningen sin igjen da samarbeidet med de tre andre selskapene i 1912 sprakk etter få år, og denne virksomheten ble derfor stort sett nedlagt inntil videre. Fra 1923 opptok imidlertid Vesta flere nye bransjer på løpende bånd. Den første av disse var automobil. Norge hadde fått sin første rutebil i 1908, og i 1913 ble den første bilforsikringen tegnet i et norsk forsikringsselskap. Det ble i flere år arbeidet med å få en tarifforening også for automobilforsikring i likhet med for de øvrige bransjer, og i 1927 lyktes det.

 

Innbetalt aksjekapital ble økt med 100.000 kr. til 1,7 mill. kr.

1925 Innbetalt aksjekapital ble økt med 100.000 kr. til 1,8 mill. kr.
1926 Innbetalt aksjekapital ble økt med 100.000 kr. til 1,9 mill. kr.
1927

 

 

Etter Bergensbrannen i 1916 ble Vestas kontorer på Rådstuplass 10 provisorisk utbedret og benyttet fram til 1921, da selskapet leide seg inn i Svaneapotekets nybygg i Strandgt. 6 – et av de første nybygg som reiste seg etter brannen. I 1927 kunne imidlertid Vesta og Hygea flytte inn i sistnevntes nybygg i Olav Kyrres gt. 1. Vesta og Hygea brukte i utgangspunktet to etasjer selv, men etter hvert ble ekspansjonen såpass sterk at selskapene tok i bruk alle seks kontoretasjene, dvs. alle etasjer bortsett fra 1. etasje som var satt av til butikker. I 1936 ble også nabotomten Torgallmenning 8 kjøpt og bebygd.

 

Innbetalt aksjekapital ble økt med 100.000 kr. til 2 mill. kr. Halvparten av aksjekapitalen var nå innbetalt.

1928

 

 

Vesta hadde fra 1924 etter hvert i tillegg til de allerede eksisterende bransjer tatt opp ansvars-, ulykkes-, syke-, glass-, garanti- og maskinforsikring, og i 1928 ansatte selskapet sin første reiseinspektør i spesialbransjene.
1929 Vesta besluttet igjen å oppta sjøforsikring selvstendig. Dog hadde selskapet hatt en svært begrenset brutto premieinntekt også i de foregående årene, for eksempel var bruttopremien i sjøforsikring 56.170 kr. i 1923, mens det da var hele 18 aksjeselskap med over 1 mill. kr. i denne bransjen. 10 år senere lå Vesta kloss opp under 1 mill. kr.. men da var det bare 12 aksjeselskap som lå over 1 mill. kr. i premie. Med andre ord hadde Vesta en sterk absolutt så vel som relativ framgang. Sjøforsikring i Bergen var det imidlertid først og fremst Æolus som drev av forsikringsaksjeselskapene.
1930 Brutto premieinntekt var 5,6 mill. kr. dette året og for egen regning 2,1 mill. kr. Netto overskudd var 210.000 kr. Det ble betalt 8 % utbytte. Til sammenligning hadde det største selskapet Storebrand 27,5 mill. kr., 14,7 mill. kr., 570.000 kr. og 10 %. Storebrands høye premieinntekt skyldtes i stor grad den betydelige internasjonale reassuransevirksomheten. Men også Norden var større enn Vesta med hhv. 6,8 mill. kr., 3,1 mill. kr., 430.000 kr. og 10 %.
1931 Vesta overtok aksjemajoriteten i Patria, Norsk Forsikrings-Aktieselskap (se Patria), som hadde kontor i Tønsberg og Oslo. Selskapet hadde gått i null eller med tap i flere år. Vesta nedla kontoret i Tønsberg og flyttet resten inn i sitt eget Oslo-kontor.
1935 Innbetalt aksjekapital ble økt fra 2,0 til 2,1 mill. kr. Nominell kapital var fortsatt 4,0 mill. kr.
1936 Nominell aksjekapital ble satt ned fra 4,0 til 3,2 mill. kr. Av dette var 2,64 mill. kr. innbetalt.
1937 Hygea hadde tidlig bygget ut et salgsapparat med reisende inspektører og opprettet egen akkvisisjonsavdeling allerede i 1927. Vesta nøt godt av samarbeidet og kom etter hvert etter med en mer profesjonell salgsorganisasjon og egen akkvisisjonsavdeling, men først i 1937 fikk Vesta egen akkvisisjonssjef.
1938 Norsk Kollektiv Pensjonskasse (se NKP) ble stiftet i Bergen. Selskapet hadde spesielle regler for fordelingen av representantskapets medlemmer. Disse medførte at aksjonærene bare kunne ha 1/3 av medlemmene og kunne dermed bli nedstemt av forsikringstagere og forsikrede. Dette skapte senere problemer i forholdet mellom NKP og Vesta som majoritetseier fra Bergens-fusjonen i 1962 og også med Hygea som Vesta etter hvert fikk full kontroll over.

 

Aksjekapitalen på 3,2 mill. kr. var nå fullt innbetalt.

1940 Brutto premieinntekt var 7,3 mill. kr. Overskuddet var 255.000 kr.

 

Krigen skapte mange vansker og medførte også mye ekstraarbeid. Krigsforsikring var dekket i egne krigsskadetrygder, men forsikringsselskapene innkasserte bidragene og stod for det praktiske skadeoppgjørsarbeidet. Krigsskadeoppgjørene avdekket en stor mangel på forsikring. Av 31.000 løsøreskader hadde 13.000 av de skadelidte ikke forsikring, og de fleste av de øvrige 18.000 hadde utilstrekkelig dekning. Da myndighetene senere bestemte at folk ikke fikk krigsskadeerstatning med mindre de hadde tegnet brannforsikring, førte det til et intenst arbeid med nytegning og forhøyelser av summene under hele krigen.

1945 Vesta kom godt ut av krigsårene. Selskapets lokaler var uskadde, og blant funksjonærene hadde det ikke vært et eneste NS-medlem. Ved fredsslutningen 8.5. trådte den nå 74 år gamle N. Johannessen tilbake, og som ny adm. direktør ble ansatt den 47 år gamle børs- og statsautoriserte revisoren Nicolay Aarestrup. Han satte umiddelbart i gang med en ny administrasjonsplan. Mens alle avdelinger tidligere hadde rapportert til en subdirektør for hvert av selskapene Vesta og Hygea, opprettet nå Aarestrup flere egne seksjoner som rapporterte direkte til ham. Først ute var sjøavdelingen i juni 1945.

 

Aksjekapitalen ble økt til 3,2 mill. kr.

1946 Kontorteknisk var Vesta dårlig rustet etter krigen, men i 1946 bestilte Hygea et moderne hullkortanlegg, som først kom i drift i 1952 etter en tidkrevende prosess.  Begge selskaper samarbeidet både da og senere om innkjøp og utnyttelse av sin maskinpark. Samtidig med den kontortekniske opprustingen foregikk det også en oppbygging av den ytre organisasjon.

 

Aksjekapitalen ble økt til 6,4 mill. kr.

1950 Utenom kontorene i Bergen og Oslo hadde Vesta hittil bare hatt provisjonsavlønnede distriktssjefer og agenter, men i 1950 ble det første avdelingskontor med fastlønnet leder opprettet i Stavanger. I 1953 fulgte Trondheim og i 1961 Kristiansand.

 

Brutto  premieinntekt var dette året 32,3 mill. kr. Netto overskudd var 699.000 kr, og det ble betalt 5,5 % utbytte.

1955 Vesta hadde vært i sterk vekst, og antall ansatte var nå økt til 280 fra 60 i 1930.
1956 Sammen med Bergens Brandforsikringsselskab (se dette) ble reassuranseselskapet The Trident Insurance Company opprettet i London. I 1961 ble Bergens Brands eierandel overtatt, men allerede i 1964 ble selskapet solgt til engelske interesser.
1958 Bergens-selskapene hadde til dels hatt et ganske nært samarbeid, men etter hvert som de spredte seg til hverandres bransjeområder, ble de også konkurrenter. Likevel hadde allerede før 2. verdenskrig spørsmålet om et mer omfattende samarbeid vært drøftet. Saken ble imidlertid først tatt opp på bred basis i 1952. Forhandlinger ble ført mellom selskapene inntil saken stoppet opp i 1958.
1960 Aksjekapitalen ble økt til 7,2 mill. kr. Brutto  premieinntekt var 71,7 mill. kr. Overskuddet var på 1,7 mill. kr. og det ble betalt 8 % utbytte.
1961 Aksjekapitalen ble økt til 9 mill. kr. og til 12 mil. kr. året etter.
1962 Samarbeidsforhandlingene ble nå tatt opp igjen, og 15.10. gjorde representantskapene i Æolus, Vesta og Bergens Brand alle enstemmig vedtak om sammenslutning. Dette ble bekreftet av generalforsamlinger 5.11. Av praktiske grunner ble Vesta utpekt til såkalt sentralselskap, men det var jo også det største selskapet av de tre. Som navn på det sammenslåtte selskapet ble i første omgang benyttet A/S De sammensluttede forsikringsselskaper Vesta-Æolus-Bergen Brand, men i løpet av fusjonsprosessen tok selskapet Vestas navn, dvs. Forsikringsaktieselskapet Vesta. Aarestrup fra Vesta var det naturlige valg som adm. direktør og fikk hovedansvaret for å lose fusjonen trygt igjennom i alle faser.
1963 Aksjene ble byttet om i februar, og dermed var sammenslåingen et faktum. Samlet aksjekapital i ”nye” Vesta var nå 32,5 mill. kr.
1964 Fra 1.3. ble avdelinger slått samen og omlokalisert, og fra 1.4. var alle ansatte på felles lønningsliste i Vesta. Prosessen ble lettet av at kontorene i Bergen lå svært nær hverandre og til dels vegg i vegg. I løpet av august måned var tilsvarende prosess også gjennomført i Oslo, men her klarte man først en fullstendig samlokalisering ved innflytting i nytt kontorbygg på Økern i 1968.
1965 Polisene i Vestas datterselskaper Norske Brand og Patria ble fornyet i Vesta allerede fra 1.7.1963, og fra 1. 1.1965 kom turen til de øvrige selskapene, slik at i løpet av 1965 ble all forretning samlet i et selskap med felles poliseutstedelse og reassuransebehandling. Ved fusjonen ble ”nye” Vestas premieinntekt to og en halv gang så stor som før prosessen startet. Antall ansatte derimot ble redusert fra 680 pr. 1.1 1963 til 603 pr. 1.1 1968.
1966 Den endelige tekniske gjennomføring av fusjonen med overdragelse av aktiva og passiva ble formelt vedtatt på generalforsamlinger i de tre hovedselskapene 25.5., og deretter ble Æolus og Bergens Brand oppløst. Det samme gjaldt flere av de tre hovedselskapenes datterselskaper, men fire av disse fortsatte å eksistere som mer eller mindre hvilende datterselskap av det nye Vesta.

 

En bieffekt av fusjonene var at Vesta ble majoritetseier i livsforsikringsselskapet Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S, hvor Bergens Brand og særlig Æolus hadde hatt store aksjeposter. På grunn av dette selskapets spesielle stemmerettsbegrensninger for eiere med over et visst antall aksjer, kunne imidlertid Vesta ikke bruke denne aksjemajoriteten til å oppnå noe strukturmessig i forhold til sitt eget livsforsikringsselskap Hygea. Dermed var situasjonen på eiersiden helt fastlåst med derav følgende vanskelige samarbeidsforhold mellom de to livselskapene.

1967 Aksjekapitalen ble økt til 42,250 mill. kr.

 

Vesta opprettet kontor i Paris sammen med det tidligere datterselskapet Trident.

1968 Æolus hadde i Oslo vært representert av A/S Næss og Mølbach-Thellefsen, men Vesta overtok dette firmaet fra 1.1. 1968, og funksjonærene fikk nye stillinger i Vesta.

 

10.05. fratrådte Nicolay Aarestrup som adm. direktør etter 23 år i stillingen. Allerede et år i forveien hadde representantskapet besluttet at Georg Sibbern og Einar Falck skulle overta som sideordnede adm. direktører i Vesta, mens Finn Løvdahl skulle overta i Hygea. Sibbern hadde vært administrerende i Bergens Brand fra 1952 og frem til fusjonen, mens Falck hadde vært leder for Vestas Oslo-kontor og siden 1961 leder for finansavdelingen ved hovedkontoret. Begge hadde vært viseadm. direktører under Aarestrup fra 1966. Under Falcks ansvarsområde lå finansforvaltningen og kontoradministrasjonen, mens Sibbern hadde ansvaret for forsikringsvirksomheten. Falck skulle også inngå i Hygeas styre og Løvdal i Vestas styre. Det ble også opprettet et koordinerende administrasjonsutvalg med de samme tre herrene Falck, Sibbern og Løvdal og med Falch som formann.

1970 Aksjekapitalen ble økt til 50 mill. kr. Brutto  premieinntekt var nå nådd opp i 265 mill. kr. Nettooverskuddet var 7,6 mill. kr. og det ble betalt 10 % utbytte.

 

I 1968 vedtok styrene både i Vesta og Hygea å gå til anskaffelse av et nytt EDB-anlegg – IBM 360/30. Dette ble levert og tatt i bruk i 1970.

 

Vestas varemerke skiftet over tid, men i 1970 tok selskapet i bruk livbøyen. Vesta og Hygea hadde delt ut livbøyer siden 1952, slik at den allerede var godt kjent over hele landet.

1971 Vesta opprettet på nytt datterselskap i London, Vesta (UK) Insurance Co. Ltd. Selskapet hadde eget styre, men ble for øvrig administrert av Trident.
1972 I 1972 ble administrasjonsutvalget utvidet med lederne for Investa og Bergen Industri-Investering. Samtidig ble Falchs hovedoppgave å virke som koordinator mellom Vesta og de øvrige selskapene som var helt eller delvis eid av Vesta, mens Sibbern overtok ledelsen av den daglige virksomhet i Vesta. Falch ble da i realiteten konsernsjef, selv om den betegnelsen ikke ble brukt og et formelt konsern ikke ble etablert før i 1984.
1973 Ved sammenligning av premie for egen regning, befant Vesta seg dette året på en klar annenplass med 362 mill. kr. mot Storebrands 402 mill. kr. På tredjeplass lå Samtrygd, Norsk Gjensidig Forsikringsforening med 198 mill. kr. og deretter fulgte Skuld og Norsk Bilforsikring Gjensidig (som samme år ble overtatt av Samtrygd) som de eneste over 100 mill. kr. Vestas overskudd dette året var 14,4 mill. kr. mot Storebrands 25,3 mill. kr.
1974 De ansatte ble nå representert i bedriftsforsamlingen, og fra 1978 fikk de også plass i styret.
1976 I tillegg til de før fusjonen etablerte avdelingskontorene kom først Bodø, som hadde vært Æolus’ kontor for Nord-Norge. I 1971 fulgte Ålesund, Tromsø i 1973 og Grenland i 1977.  Oslo-kontoret gjennomførte i 1976 en oppdeling i flere regioner, og med en samling av Helgeland under Bodø og etableringen av Bergen og Bergenhusområdet som en region i 1979, var selskapet nå desentralisert basert på 14 regions- og avdelingskontorer. Under disse sorterte i alt 70 servicekontorer med 240 salgsmedarbeidere. Den desentraliseringen som startet i 1950 var dermed fullført og omfattet hele landet.

 

I 1975 døpte Vesta om det hvilende datterselskapet A/S Norsk Glasforsikring (se Norsk Glas) til Vesta Reinsurance Company Ltd. A/S, og fra 1.1.1976 ble all utenlandsforretning i Vesta lagt inn i dette selskapet. I det første driftsåret var premieinntekten i dette selskapet 359 mill. kroner. Administrasjonen av Vestas avdelingskontorer i Paris og Melbourne samt gruppens engelske datterselskap ble også lagt til dette selskapet.

 

Dette året trådte en ny Lov om finansieringsselskaper i kraft. Denne krevde konsesjon og innførte kapitalkrav for finansieringsvirksomhet. I Investa var det en rekke datterselskaper som drev slik virksomhet, og alt dette ble nå samlet i A/S Nevi, som over natta vokste fra et lite selskap som drev med avbetalingsfinansiering med ca. 50 mill. kr. i forvaltning til et selskap med en forvaltning på over 800 mill. kr.

 

Aksjekapitalen ble økt til 100 mill. kr.

1977 I mai fratrådte Georg Sibbern som adm. direktør i Vesta, og som ny adm. direktør sidestilt med Einar Falck kom nå Olaf Christophersen. Han hadde vært i Vesta siden 1967 og virket først som fondsjef, siden som leder for Oslo-kontoret og siden 1972 som leder for Vestas finans og administrasjonsseksjon.
1978 Oljekrisen i 1974 førte ikke umiddelbart til store endringer i Norge, men etter hvert ble ledende eksportnæringer rammet av tilbakegangen, og trykket forplantet seg også til finansinstitusjonene. To av disse var Forsikrings-Aksjeselskapet Norvegia og Forsikrings-Aksjeselskapet Pallas (se disse) i Sandvika i Bærum, som begge var eid av Aksjeselskapet Norinas og samarbeidet tett under fellesnavnet Norvegia Pallas. Vesta fikk på forsommeren 1978 tilbud om å overta Norvegia Pallas, som var landets fjerde største forsikringsgruppe med en premieinntekt på 240 mill. kr. En foreløpig avtale om overtakelse ble inngått i løpet av sommeren, men i september dukket Norinvest-saken opp. Norvegia Pallas eide 16 % i Norinvest og hadde stilt en rekke garantier (se Dovre). En konkurs i Norinvest ville medføre at Norvegia Pallas ble trukket med i dragsuget. På vegne av Norvegia Pallas gikk Vesta med på å tilføre Norinvest 11,250 mill. kr for å bli løst fra garantipoolen. Norinas med Norvegia Pallas ble så overtatt av Vesta, og i løpet av 1979 ble polisene i de to selskapene fornyet i Vesta. I løpet av 1982-1984 ble begge selskapene sammensluttet med sin eier Norinas, som skiftet navn til Norvegia Pallas Forsikring A/S. Dette selskapet ble så lagt dødt etter å ha avviklet store tap. Det gjenoppsto i 1990 som Vesta Dial Forsikring A/S.
1979 Etter alle fusjonene med etterfølgende vekst var Vestas hovedkontor spredd på en rekke steder i Bergen. I 1976 ble det besluttet å bygge i Fyllingsdalen ved siden av det Hygea-eide nye bydelssenter, Oasen. Byggingen startet i 1977 og innflyttingen skjedde i november 1979.  Nå var Vesta, Hygea, Investa og Nevi for første gang samlet etter fusjonene.

 

Administrasjonsutvalget, som ble opprettet i 1968 som et koordinerende organ ledet av Falch, eksisterte fortsatt og besto nå foruten Falch av de adm. direktører Olaf Christophersen, Vesta, Oskar A. Munch, Elektro Union A/S (tidligere Bergen Industri-Investering), Aksel Irgens, Hygea og Gunnar Bretvin, A/S Nevi. Alle selskapene hadde nå kontorfellesskap og hadde på en lang rekke områder innen kontoradministrasjon utviklet fellesavdelinger.

 

Aksjekapitalen ble økt til 125 mill. kr.

1980 Brutto  premieinntekt var 1,143 mill. kr. Overskuddet ble 23,7 mill. kr., og det ble betalt hele 12 % utbytte. Aksjekapitalen ble økt til 150 mill. kr.

 

Einar Falck gikk av som adm. direktør i Vesta dette året, men fortsatte som styreformann. Olaf Christophersen ble da adm. direktør alene.

1982 Storebrand og Norden fusjonerte i 1982, og Vesta valgte da å trekke seg ut av samarbeidet i tarifforeningen SKAFOR for å kunne konkurrere også på pris i den nye situasjonen som da hadde oppstått. Dette førte til at SKAFOR ble oppløst i 1983. Norske Folk og Norges Brannkasse avtalte også et tett samarbeid på slutten av 1982 (markedsført fra 1984 under navnet UNI Forsikring) etter at Norges Brannkasse tidligere samme høst hadde ført forhandlinger med Norsk Kollektiv Pensjonskasse (NKP) som fremtidig livpartner. At NKP hadde gått inn på dette til tross for at Vesta var NKP’s majoritetseier forteller meget om forholdet til sitt eierselskap!

 

Vesta satte etter bruddet i SKAFOR i gang en aggressiv priskonkurranse på næringsliv, og alle næringslivselskapene fikk sterkt svekkede resultater utover på 1980-tallet.

1984 Selskapsstrukturen i Vesta ble nå endret slik at det som i A/S Storebrand-Norden-gruppen kom et holdingselskap på toppen. Det ble gjennomført ved at Forsikringsaktieselskapet Vesta skiftet navn til Vesta-gruppen A/S og opphørte med forsikringsvirksomhet, men sto som eier av de operative selskapene. Det hvilende datterselskapet A/S Norske Assuranceunion (se dette) skiftet samtidig navn til Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S og overtok skadeporteføljen. Dette ble altså et 100 % eid datterselskap under konsernspissen, og det er dette selskapet som nedenfor er fulgt videre de følgende årene under navnet Vesta Skade, men også konsernet Vesta-gruppen er fulgt videre. Øvrige selskap eid direkte av holdingselskapet var Hygea (95 %), finansieringsselskapet Nevi (100 %) og Polaris Assuranse A/S (se dette). Einar Falch ble styreformann i Vesta-gruppen A/S med Johan Fr. Odfjell som adm. direktør i konsernet og Olaf Christophersen i skadeselskapet. Odfjell hadde tidligere vært leder for den non-marine hovedseksjon i selskapet.

 

Vesta Skade startet en aktiv oppkjøpsstrategi og sikret seg på kort tid både det lokale Stavanger Forsikringsselskap A/S (se dette) og det ovennevnte sjøforsikringsselskapet Polaris Assuranse A/S. Det første skiftet navn til Stavanger Vesta Forsikringsselskap A/S og ble fusjonert inn i Vesta Skade i 1989. Det andre ble solgt videre til UNI Forsikring – gjensidig skadeforsikringsselskap (se Norges Brannkasse) med virkning fra 1.1.1989 i forbindelse med salget av Vesta-gruppen til det svenske storkonsernet Skandia og skiftet da navn til UNI-Polaris Forsikringsaksjeselskap.

1986 Odfjell ble ny styreformann i Vesta Skade istedenfor Falck, mens Ove S. Larsen overtok som adm. direktør etter Olaf Christophersen.

 

Aksjekapitalen ble økt til 250 mill. kr. og i 1988 til 320 mill. kr.

1987 Einar Falch gikk av som styreformann i Vesta-gruppen og ble erstattet av Jan Einar Greve. Han fortsatte imidlertid som styreformann i Investa til 1993. Falck satte dype spor etter seg i norsk næringsliv. Ved siden av Vesta-selskapene var han engasjert på styreplan og hadde en vital rolle i flere viktige industribedrifter, som f.eks. Norske Skog, Norcem/Aker, Vard og Norsk Elektro Union. Han var også sterkt engasjert i den gryende oljevirksomheten og spilte en betydelig rolle i etableringen av Saga Petroleum og var også styreformann der i en årrekke.
1988 Vesta-gruppens finansieringsselskap Nevi vokste enormt på 1980-tallet. Forvaltnings-kapitalen var på 1 mrd. kr. i 1980 og var i 1982 nådd 3,5 mrd., 8,5 mrd. i 1984 og i toppåret 1986 15,9 mrd. Men finanskrisen mot slutten 1980-tallet rammet Nevi hardt. Selskapet hadde store kortsiktige lån i pengemarkedet, og for å unngå mislighold hadde Vesta-gruppen i løpet av 1987-1988 lånt Nevi 960 mill. kr. Dette brakte Vesta Skade, som allerede var en del svekket etter premiekrigen på norsk næringslivsforsikring, på randen av konkurs, og for å sikre tilstrekkelig likviditet måtte Nevi selges. Bergen Bank, som var selskapets største kreditor for 1,5 mrd. kr., overtok da Nevi, fordi banken fryktet for de tap banken ville få ved en konkurs. Også Investa fikk store problemer og ble i 1992 solgt til Wilhelmsen & Co.
1989 Som følge av Vesta-gruppens store økonomiske problemer, var det klart at det ville bli nødvendig både med ny kapital og salg av virksomhet. UNI Forsikring Skade ønsket å overta skadeforsikringsvirksomheten, men myndighetene ville ikke gi konsesjon til et norsk selskap, fordi dette ville bety færre aktører og dermed redusert konkurranse. I stedet ble holdingselskapet Vesta-gruppen med Vesta Skade og andre gjenværende datterselskap i det allerede strippede konsernet solgt til en annen liebhaber, nemlig svenske Skandia, som hadde fått forhåndstilsagn på konsesjon av Kredittilsynet, forutsatt at aksjene i livselskapene Hygea og NKP ble solgt til andre eiere. Begge disse aksjepostene ble derfor solgt til bedriftskunder og ansatte. Dermed kunne de nye eierne samles om endelig å fusjonere de to bergenske livsforsikringsselskapene. Slik oppsto Vital Forsikring A/S fra 1.1.1990. Dette selskapet, som ble den nye giganten i norsk livsforsikring, ble senere kjøpt av DnB.

 

Som en konsekvens av konsernets nye eierskap rykket verkställande direktör Björn Wolrath inn i både Vesta-gruppens og i Vesta Skades styrer, og Greve ble styreformann i begge disse selskapene, mens Odfjell rykket ned igjen og erstattet Larsen i Vesta Skade. Han var dermed adm. direktør i begge selskap og ble nå også viseadm. direktør i Skandia Group. Den formelle eier av det norske konsernet var Försäkrings AB Skandia Nord.

 

Vesta kjøpte Aktiv Forsikring (se Land og By) av det engelske Cornhill og drev dette som et selvstendig selskap, som ble solgt sammen med Vesta Forsikring i 1998.

1990 Allerede 15.10. etablerte den nå Skandia-eide Vesta-gruppen et nytt livsforsikringsselskap til erstatning for Hygea og NKP, nemlig Vesta Liv A/S, som fikk en sterk vekst i de neste årene. Vesta benyttet også konsesjonen til Norvegia Pallas Forsikring og endret 25.10. navn på dette selskapet til Vesta Dial Forsikring AS (senere Entra Forsikring).

 

Vesta hadde i 1990 en brutto opptjent premie på 3 mrd. Årsresultatet var negativt med 59 mill. kr.

1993 30.5. fusjonerte Skadeforsikringsselskapet Vesta med Vesta-gruppen til Vesta Forsikring AS, som da ble både morselskap og største skadeforsikringsselskap i konsernet. Greve og Odfjell fortsatte. Vesta Forsikring besto for øvrig av datterselskapene Vesta Dial Forsikring AS, Forsikringsselskapet Vesta-Garanti (se Kreditt-Garanti) og Vesta Reinsurance Company Ltd. A/S.
1994 Odfjell gikk av og ble erstattet av Trygve Bruvik.
1997 Vesta Forsikring overtok Cornhills norske portefølje.
1998 Vesta Forsikring overtok Aktiv Forsikring A/S (se dette).
1999 Skandia solgte mesteparten av Vesta-gruppen, inkl. skadeselskapene Vesta Forsikring, Vesta Dial, Aktiv og Vesta Liv til danske Tryg-Baltica, som var en del av Unidanmark-konsernet. Kjøpesummen var 5,1 mrd.kr. Unidanmark var eid av den danske allmennyttige stiftelsen Tryg smba. Denne stiftelsen eies av de danske forsikringstagerne i Trygs livs- og skadeforsikringsselskaper.

 

Bakgrunnen var at Storebrand, Pohjola og Skandia hadde dannet If forsikring ved sammenslåing av størsteparten av skadeforsikringsaktivitetene sine. Som betingelse for denne skandinaviske nydannelsen måtte Skandia kvitte seg med Vesta, siden If i motsatt fall ville blitt for dominerende i Norge. Virksomheten i det relativt nyopprettede Vesta Marine & Energy Co. Ltd. A/S ble derimot solgt til If. Samtidig opprettet If og Assuranseforeningen Gard (se denne) et forvaltningsselskap hvor også Storebrands tilsvarende virksomhet ble overført.

2000 Da Danske Unibank – et datterselskap av Unidanmark – fusjonerte med MeritaNordbanken og dannet Nordea, fulgte Unibanks forsikringsvirksomhet med på lasset. Siden Unibank eide Tryg, ble Vesta en del av Nordea-konsernet. Vesta hadde nå en brutto opptjent premie på 3 mrd. kr.
2001 Vesta Forsikring overtok tyske Allianz sin norske portefølje.
2002 Tryg smba kjøpte Nordeas skadeforsikringsaktiviteter, dvs. Tryg som også eide Vesta, for 760 mill. Euro og inngikk en omfattende 10-årig samarbeidsavtale. Tryg ble altså kjøpt tilbake, men nå lagt direkte under Tryg smba. TrygVesta-konsernet ble etablert. TrygVesta kjøpte også sveitsiske Zurichs norske og danske virksomhet (filialer av morselskapet) og fusjonerte denne inn i hhv. Vesta og Tryg.

 

Erik Gjellestad, som kom fra SpareBank 1 Skadeforsikring, ble adm. direktør i Vesta. Han hadde i sin tid vært i Storebrand og brøt ut derfra sammen med to andre for å etablere Aktiv Forsikring (se Land og By) i 1986.

2006 Vesta ble etablert som et NUF, dvs. et Norsk Utenlandsk Foretak. Samme år ble Vesta Försäkring lansert som en svensk filial.

 

Peter Falkenham overtok som adm. direktør etter Erik Gjellestad

2007 Vesta ble en filial av TrygVesta og skiftet navn til TrygVesta. Kjerstin Fyllingen overtok som daglig leder og ble generalagent for den nyopprettede filialen.
2010 TrygVesta ble til Tryg, og den norske livbøyen ble også innført som selskapssymbol i Danmark og Finland. I Sverige tilhører livbøyen Trygg Hansa, som er eid av Codan, som har tatt opp i seg flere selskaper som har brukt denne i Sverige siden 1954.

 

Brutto opptjent premie i den norske virksomheten tilsvarte DKK 7,5 mrd. med et teknisk resultat på 389 mill. Brutto skadeprosent var 76,7. I Norden er Tryg den nest største aktøren i skadeforsikringsmarkedet etter If og i Norge på tredjeplass etter If og Gjensidige..

2012 Fyllingen fikk uventet beskjed om at Tryg ønsket en annen i hennes stilling. Inntil videre ble hun erstattet av danske Truls Holm Olsen som daglig leder av den norske filialen.
Tekst utarbeidet av Thore S. Jordet Dato 15.02.2012
Gjennomgått av Dag Wold Dato 20.11.2012

Kilder:
Adm. utgave: Forsikrings-Aktieselskapet Vesta gjennom 50 aar (1930)
Fritz W. Loy: Vesta i vekst gjennom 100 år.1880-1980 (1980)
K. Færden: Forsikringsvesenets historie i Norge 1814-1914 (1967)
Proff.no
www.tryg.no
Forsikringstidende nr. 6/1999
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)