VESTA

VESTA

Ellers i Norge fantes da Storebrand, som egentlig het Christiania almindelige Brandassurance-Selskab for Varer og Effecter (stiftet 1847), Brandforsikringsselskabet Norge i Drammen (stiftet i 1857) og Trondhjems Brandforsikringsselskab (stiftet 1863) (se Storebrand, Trondhjems og Norge). I 1867 kom for øvrig Forsikrings-Aktieselskabet Norden (se dette) som konkurrent til Storebrand i Christiania. Selv om de fleste av disse selskapene var innrettet mot et større markedsområde enn hovedkontorets by fordi de også hadde aksjonærer og representanter i mange byer, fikk de selvsagt likevel mest lokal portefølje.

I tillegg til de nevnte kom to geografisk begrensede selskaper: Akershus Brandassurance-forening (stiftet 1844) som opprettet sin løsøreavdeling i 1857 og Bergens egenIndboforsikringsforening (stiftet 1886) – begge gjensidige ordninger. Nevnes kan også Det Bergenske Brandforsikrings-Selskab Phønix, som eksisterte bare i fem år fra 1855.

I tillegg til de norske selskapene var det hele 15 utenlandske skadeforsikringsselskap som arbeidet i Norge gjennom generalagenter. Det lå derfor klart patriotiske motiver bak etableringen av Vesta, for de utenlandske selskapene hadde en stor forsikringsportefølje i Bergen. Dessuten mente bergenserne at brannpremiene deres var for høye og ikke tok hensyn til at byens myndigheter hadde opprettet både et nytt vannverk og et mer effektivt brannvesen.

Det var ledende kjøpmenn i Bergen som sto bak stiftelsen av Vesta. Invitasjonen til aksjetegning var datert 17.2. Man ønsket å danne et grunnfond på mellom 2 mill.kr. og 3 mill. kr., hvorav 20 % skulle innbetales, og det gikk greit å tegne maksimumsbeløpet.

For å sikre selskapet et bredest mulig nedslagsfelt var hele 2000 av de 6000 aksjene reservert til andre byer. 14 medlemmer ble valt til bestyrelse, og fire av disse ble valgt til direksjon. Den første direksjonen besto av kjøpmann Ludolf J. E Næss (formann), kjøpmann Johan A. Mowinckel, konsul F. G. Gade, kjøpmann Jens G. Smit og adm. direktør Erich Schmidt. Direksjonsmedlemmer hadde så mange slags plikter i selskapets barndom. Således heter det i Vesta første vedtekter: ”Ved opkommende ildsvaader skulle Selskabets Directører, Agenter og Betjente saavidt muligt indfinde seg på de Steder, hvor forsikrede Gjendstande opbevares og bidrage til disses Redning”.

Erich Schmidt hadde siden 1875 vært bokholder og kasserer i Søforsikringsselskabet Æolus (se dette), og var også valgt til suppleant i bestyrelsen i Vesta. De første seks årene var han eneste ansatte og utførte alle nødvendige oppgaver, som for eksempel bud og skadebehandler. Senere kom to ansatte i tillegg, nemlig forsikringskyndig Jens Hjort og Schmidts sønn Alfred som bokholder og kasserer. Selskapet holdt til i enkefru A. Wimpelmanns eiendom i Smaastrandgt. 2, hvor det ble leid ”en Bekvemmelighed bestaaende af 3 Værelser og Kjøkken fra Paaske Flyttetid 1880”.  

Den første polisen ble utstedt til direksjonens formann 1.5. og lød på 20.000 kr. for varer i egne boder. Derfor ble denne dato valgt som selskapets fødselsdag og dermed utgangspunkt for senere jubileer.

Det var en forutsetning fra Alfred Schmidts side at det ble opprettet et avdelingskontor i Kristiania for selvstendig administrasjon av Vestas portefølje på Østlandet.  Opprinnelig ble forsikringsmannen John Ødegaard subdirektør og leder for dette kontoret, men han sa opp i 1899 for å bli leder av generalagenturet for Nye Danske i Norge og ble senere blant annet redaktør av Forsikringstidende og Norsk Forsikrings Årbok så vel som adm. direktør i Det norske Husdyrforsikringsselskab Odin (se dette) i tillegg til å ha stiftet Nor, Norsk Forsikrings-Aktieselskap A/S (se Nor).

En del av fusjonsavtalen med Gamle Bergen var at dets adm. direktør P. Michael Blytt fra 1.7. skulle overta som adm. direktør for Vesta og Hygeas hovedkontor i Bergen, mens Schmidt fra samme dato ble sidestilt adm. direktør og leder for Kristiania-kontoret. Dette lå i eget bygg i Kirkegt. 17. Blytt var dispasjør og hadde vært adm. direktør i Gamle Bergen siden 1891, og også før det hadde han hatt ledende stillinger i bergensk forsikring.

Premieinntekten økte fra 440.000 kr. i 1899 til 582.000 kr. i 1901, hovedsakelig som følge av fusjonen med Gamle Bergen.

Reassurandørene ble belastet for det meste av aksjeselskapenes forsikringer, mens Brannkassen måtte etterutligne flere års kontingent.

.

Vestas skadeprosent i de første 25 år var i gjennomsnitt 82,5 %, og aksjeutbyttene besto derfor i realiteten bare av renteinntekter på innskutt kapital med et gjennomsnitt for disse 25 årene på 4,55 %.

På denne tiden forandret Vesta sitt navn til Forsikringsselskabet Vesta. Det signaliserte nettopp at selskapet også tilbød flere bransjer enn brann. Forøvrig var det motstrebende at Vesta tok opp nye bransjer, fordi selskapet mente det ville føre til en alles kamp mot alle. Men da Norges Brannkasse etablerte løsøreavdeling i 1914, svarte aksjeselskapene med å begynne med bygningsforsikring.

Vesta kjøpte nå naboeiendommen til hovedkontoret i Smaastrandgt. 13, og på disse tomtene ble det satt opp et moderne forretningsbygg med adressen Rådstuplass 10, som ble hovedkontoret til Vesta og Hygea.

Bergensbrannen og brannen i Molde seks dager senere førte til en sterk økning i forsikringsregningen blant folk flest.

Innbetalt aksjekapital ble økt med 100.000 kr. til 1,7 mill. kr.

Innbetalt aksjekapital ble økt med 100.000 kr. til 2 mill. kr. Halvparten av aksjekapitalen var nå innbetalt.

Aksjekapitalen på 3,2 mill. kr. var nå fullt innbetalt.

Krigen skapte mange vansker og medførte også mye ekstraarbeid. Krigsforsikring var dekket i egne krigsskadetrygder, men forsikringsselskapene innkasserte bidragene og stod for det praktiske skadeoppgjørsarbeidet. Krigsskadeoppgjørene avdekket en stor mangel på forsikring. Av 31.000 løsøreskader hadde 13.000 av de skadelidte ikke forsikring, og de fleste av de øvrige 18.000 hadde utilstrekkelig dekning. Da myndighetene senere bestemte at folk ikke fikk krigsskadeerstatning med mindre de hadde tegnet brannforsikring, førte det til et intenst arbeid med nytegning og forhøyelser av summene under hele krigen.

Aksjekapitalen ble økt til 3,2 mill. kr.

Aksjekapitalen ble økt til 6,4 mill. kr.

Brutto  premieinntekt var dette året 32,3 mill. kr. Netto overskudd var 699.000 kr, og det ble betalt 5,5 % utbytte.

En bieffekt av fusjonene var at Vesta ble majoritetseier i livsforsikringsselskapet Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S, hvor Bergens Brand og særlig Æolus hadde hatt store aksjeposter. På grunn av dette selskapets spesielle stemmerettsbegrensninger for eiere med over et visst antall aksjer, kunne imidlertid Vesta ikke bruke denne aksjemajoriteten til å oppnå noe strukturmessig i forhold til sitt eget livsforsikringsselskap Hygea. Dermed var situasjonen på eiersiden helt fastlåst med derav følgende vanskelige samarbeidsforhold mellom de to livselskapene.

Vesta opprettet kontor i Paris sammen med det tidligere datterselskapet Trident.

10.05. fratrådte Nicolay Aarestrup som adm. direktør etter 23 år i stillingen. Allerede et år i forveien hadde representantskapet besluttet at Georg Sibbern og Einar Falck skulle overta som sideordnede adm. direktører i Vesta, mens Finn Løvdahl skulle overta i Hygea. Sibbern hadde vært administrerende i Bergens Brand fra 1952 og frem til fusjonen, mens Falck hadde vært leder for Vestas Oslo-kontor og siden 1961 leder for finansavdelingen ved hovedkontoret. Begge hadde vært viseadm. direktører under Aarestrup fra 1966. Under Falcks ansvarsområde lå finansforvaltningen og kontoradministrasjonen, mens Sibbern hadde ansvaret for forsikringsvirksomheten. Falck skulle også inngå i Hygeas styre og Løvdal i Vestas styre. Det ble også opprettet et koordinerende administrasjonsutvalg med de samme tre herrene Falck, Sibbern og Løvdal og med Falch som formann.

I 1968 vedtok styrene både i Vesta og Hygea å gå til anskaffelse av et nytt EDB-anlegg – IBM 360/30. Dette ble levert og tatt i bruk i 1970.

Vestas varemerke skiftet over tid, men i 1970 tok selskapet i bruk livbøyen. Vesta og Hygea hadde delt ut livbøyer siden 1952, slik at den allerede var godt kjent over hele landet.

I 1975 døpte Vesta om det hvilende datterselskapet A/S Norsk Glasforsikring (se Norsk Glas) til Vesta Reinsurance Company Ltd. A/S, og fra 1.1.1976 ble all utenlandsforretning i Vesta lagt inn i dette selskapet. I det første driftsåret var premieinntekten i dette selskapet 359 mill. kroner. Administrasjonen av Vestas avdelingskontorer i Paris og Melbourne samt gruppens engelske datterselskap ble også lagt til dette selskapet.

Dette året trådte en ny Lov om finansieringsselskaper i kraft. Denne krevde konsesjon og innførte kapitalkrav for finansieringsvirksomhet. I Investa var det en rekke datterselskaper som drev slik virksomhet, og alt dette ble nå samlet i A/S Nevi, som over natta vokste fra et lite selskap som drev med avbetalingsfinansiering med ca. 50 mill. kr. i forvaltning til et selskap med en forvaltning på over 800 mill. kr.

Aksjekapitalen ble økt til 100 mill. kr.

Administrasjonsutvalget, som ble opprettet i 1968 som et koordinerende organ ledet av Falch, eksisterte fortsatt og besto nå foruten Falch av de adm. direktører Olaf Christophersen, Vesta, Oskar A. Munch, Elektro Union A/S (tidligere Bergen Industri-Investering), Aksel Irgens, Hygea og Gunnar Bretvin, A/S Nevi. Alle selskapene hadde nå kontorfellesskap og hadde på en lang rekke områder innen kontoradministrasjon utviklet fellesavdelinger.

Aksjekapitalen ble økt til 125 mill. kr.

Einar Falck gikk av som adm. direktør i Vesta dette året, men fortsatte som styreformann. Olaf Christophersen ble da adm. direktør alene.

Vesta satte etter bruddet i SKAFOR i gang en aggressiv priskonkurranse på næringsliv, og alle næringslivselskapene fikk sterkt svekkede resultater utover på 1980-tallet.

Vesta Skade startet en aktiv oppkjøpsstrategi og sikret seg på kort tid både det lokale Stavanger Forsikringsselskap A/S (se dette) og det ovennevnte sjøforsikringsselskapet Polaris Assuranse A/S. Det første skiftet navn til Stavanger Vesta Forsikringsselskap A/S og ble fusjonert inn i Vesta Skade i 1989. Det andre ble solgt videre til UNI Forsikring – gjensidig skadeforsikringsselskap (se Norges Brannkasse) med virkning fra 1.1.1989 i forbindelse med salget av Vesta-gruppen til det svenske storkonsernet Skandia og skiftet da navn til UNI-Polaris Forsikringsaksjeselskap.

Aksjekapitalen ble økt til 250 mill. kr. og i 1988 til 320 mill. kr.

Som en konsekvens av konsernets nye eierskap rykket verkställande direktör Björn Wolrath inn i både Vesta-gruppens og i Vesta Skades styrer, og Greve ble styreformann i begge disse selskapene, mens Odfjell rykket ned igjen og erstattet Larsen i Vesta Skade. Han var dermed adm. direktør i begge selskap og ble nå også viseadm. direktør i Skandia Group. Den formelle eier av det norske konsernet var Försäkrings AB Skandia Nord.

Vesta kjøpte Aktiv Forsikring (se Land og By) av det engelske Cornhill og drev dette som et selvstendig selskap, som ble solgt sammen med Vesta Forsikring i 1998.

Vesta hadde i 1990 en brutto opptjent premie på 3 mrd. Årsresultatet var negativt med 59 mill. kr.

Bakgrunnen var at Storebrand, Pohjola og Skandia hadde dannet If forsikring ved sammenslåing av størsteparten av skadeforsikringsaktivitetene sine. Som betingelse for denne skandinaviske nydannelsen måtte Skandia kvitte seg med Vesta, siden If i motsatt fall ville blitt for dominerende i Norge. Virksomheten i det relativt nyopprettede Vesta Marine & Energy Co. Ltd. A/S ble derimot solgt til If. Samtidig opprettet If og Assuranseforeningen Gard (se denne) et forvaltningsselskap hvor også Storebrands tilsvarende virksomhet ble overført.

Erik Gjellestad, som kom fra SpareBank 1 Skadeforsikring, ble adm. direktør i Vesta. Han hadde i sin tid vært i Storebrand og brøt ut derfra sammen med to andre for å etablere Aktiv Forsikring (se Land og By) i 1986.

Peter Falkenham overtok som adm. direktør etter Erik Gjellestad

Brutto opptjent premie i den norske virksomheten tilsvarte DKK 7,5 mrd. med et teknisk resultat på 389 mill. Brutto skadeprosent var 76,7. I Norden er Tryg den nest største aktøren i skadeforsikringsmarkedet etter If og i Norge på tredjeplass etter If og Gjensidige..