|
ANDVAKE |
|||||
| Opprinnelig navn | Livstrygdelaget Andvake | Stiftet | xx.xx.1907 | ||
| Opphørt | Som følge av fratatt konsesjon | Dato | xx.xx.1918 | ||
| Nystartet som | Livstrygdelaget Andvake L/L | Stiftet | 23.07.1917 | ||
| Fusjonert med | Alfa Livsforsikring A/S (tidl. L:iv-Nor A/S) | Dato | 01.01.1990 | ||
| Status | Opphørt som følge av fusjonen | ||||
| 1907 | Andvake ble stiftet som et lutlag i 1907 av vestlendinger hovedsakelig bosatt i hovedstaden. De var besjelet av mål- og avholdssak og ispedd litt nasjonalisme og kristelighet i ulike fasetter. Selskapsnavnet gjenspeiler dette – det var oppkalt etter Andvaka, som var kong Sverres stridslur. Selskapets formål var muligens tuftet på en tanke om at tilhengere av de nevnte verdier ville tegne sine livsforsikringer i et særskilt selskap hvor premien muligens kunne bli lavere på grunn av en sunn livsførsel.
Kapitalforsikring var selskapets eneste bransje, mens de andre norske livsforsikringsselskapene – unntatt Det norske Livsforsikringsselskabet Fram A/S (se Fram) – også tegnet utstyrsforsikringer og livrenter som ble utbetalt ved oppnådd alder. Andvake hadde en egen bonusklasse for avholdsfolk og ingen tilleggspremie for sjøfolk. Med hensyn til agenter het det i vedtektene at ‘Laget fester ihuga, norsklynde ombodsmenn der det ikkje er nokon fyrr.” Selskapets aksjekapital var beskjedne 155.310 kr., hvorav ikke alt var innbetalt. Den første adm. direktør het Anthon Norstraum, og selskapets kontor holdt til i Grensen 16 i Kristiania. |
||||
| 1910 | Premieinntekten i 1910 var bare 77.427 kr., og bestanden (løpende risiko) ved årets utløp var drøyt 3,1 mill. kr. Dette var langt lavere enn noen av konkurrentene. | ||||
| 1914 | Morgenbladets redaktør Carl J. Hambro gikk til felts mot Andvake i ledere og reportasjer fordi han var overbevist om at selskapets regnskap ikke tålte ”dagens fulle lys”. Han gikk også hardt ut mot justisminister Lars Abrahamsen og jusprofessor N. Gjelsvik – begge målfolk som satt i Andvakes direksjon. Hambro var bevisst injurierende i sine skriverier, og til slutt måtte Andvake etter press fra Forsikringsrådet gå til injuriesøksmål mot ham. Til Hambros skuffelse måtte Andvake etter de første møtene i byretten frafalle søksmålet og betale saksomkostninger, men utover det fikk saken tilsynelatende ingen konsekvenser for Andvakes regnskap. De senere begivenheter tydet på at Hambro hadde rett i sine antagelser. | ||||
| 1915 | Andvake fikk store problemer av ulike slag, og virksomheten var preget av turbulens g manglende tilslag blant nynorskfolket i det voksende livsforsikringsmarkedet. Premieinntekten dette året var riktignok steget til 156.881 kr., dvs. omtrent akkurat det dobbelte i forhold til i 1910, men lå fortsatt langt lavere enn de etablerte selskapene og også mye lavere enn de minste av de andre – Glitne og Norrøna. Poliseantallet i kraft viste faktisk en mindre nedgang og lå ved årets utgang litt i overkant av 5000. Det ble bare tegnet 134 nye poliser!
Regnskapet gikk akkurat i balanse. Det var åpenbart at selskapet ikke kunne fortsette uten kapitaltilførsel og et mer effektivt salgsapparat. Fram ble bedt om å gi bud på porteføljen i tilfelle Andvake besluttet å likvidere, men takket nei. Dette tilbudet sto imidlertid fortsatt åpent for andre selskap. Forsikringsårboken 1915 (utgitt samme år) opplyser antagelig på basis av dette at selskapet allerede da var under avvikling. Men selskapet hanglet videre. |
||||
| 1917 | Selskapets problemer kom til uttrykk i selskapets agentblad for september 1917: ”Mange hev lide vondt for Andvake si skuld – som de må lida på mange vis for andre saker, berre dei hev noko med målsak eller fråholdssak å gjera. Serleg i den siste tid, då det reint ut fløymde med skuldingar mot Andvake, hev det mange stader vore lite hugnadsamt å vera Andvake-mann.” Sett fra Forsikringsrådets side oppfylte selskapet ikke lenger de nødvendige aktuarielle krav, og Andvake ble fratatt sin konsesjon og måtte innstille driften. Denne beslutning ble anket av Andvake til Forsikringsrådet, som opprettholdt sin beslutning. Noe regnskap for 1917 finnes derfor ikke i Forsikringsårboken 1918 (utgitt 1919).
Det ble det nyetablerte Norske Forenede Livsforsikringsaktieselskap (stiftet 2.11.1916, se dette) som fikk tilslaget på Andvakes portefølje for 230.000 kr. Dette selskapet overtok aktiva og passiva samt forsikringsbestanden og ga dessuten en forpliktelse til å tilbakebetale aksjonærene 100 % av deres innskutte kapital. Dette skjedde i løpet av 1918. Det er ikke usannsynlig at Norske Forenede ble stiftet nettopp i den hensikt å videreføre Andvakes irksomhet. Den som sto bak avtalen var nemlig ingen ringere enn generaldirektør Alf L. Whist, som selv hadde vært styremedlem i Andvake siden 1915 og adm. direktør i Norske Forenede og ledet dette selskapets Kristiania-kontor. Men først og fremst var han kjent som adm. direktør i Norske Lloyd A/S – et selskap som på grunn av krigskonjunkturene var vokst til å bli landets desidert største forsikringsselskap. Også flere andre selskap lå under hans paraply: Norske Alliance A/S, A/S Norske Assuranceunion og Norske Globus Forsikrings-aktieselskap (se disse). Whist var adm. direktør i de to første og O. L. Whist (hans bror?) i det siste av disse, hvor han selv satt i direksjonen. Alle disse selskapene hadde sine kontorer i Prinsensgt. 7, 9 og 12. De samarbeidet tett – for eksempel tok de fire skadeforsikrings-selskapene livreassuranse fra de to livselskapene, og de var samlokalisert i Bergen og Trondhjem og altså naboer i Kristiania. Drømmen om å skape et nytt og riksdekkende Andvake var imidlertid levende hos veteranene fra det første Andvake og andre ”målbevisste” forsikringstakere. Også Whist var opptatt av dette – kanskje mest for reassuransens skyld. Allerede 23.7., altså kort etter konsesjonsnekten for gamle Andvake – ”kom nokre karar saman i Prinsensgt. 9 i Kristiania for at skipa det nye Andvake”, som skulle hete Livstrygdelaget Andvake L/L (lutlag). Dette møtet foregikk i Norske Lloyds kontorer, og det må antas at Whist selv var til stede som ”ein av karane” som fødselshjelper. Aksjekapitalen ble fastsatt til 300.000 kr. med rett til høyst Ved oppstarten i 1917 oppgir selskapet å ha ca. 1200 agenter (nynorsktalende?). Dette er et forbausende høyt tall som virker sterkt oppblåst i forhold til salgsresultatet. Det må derfor antas at alle agentene i Whist-imperiet ble regnet som agenter for Andvake. Selskapets første logo og firmasymbol måtte selvsagt bli kong Sverres lurblåser. Den kjente salmedikter Anders Hovden skrev en ”ljomende” prolog til markeringen av Andvakes nystiftelse. Her heter det blant annet: ”Lurtonar ljomar sterke og klare: Og heimen i hans tanker var målfolkets eget trygdelag Andvake. |
||||
| 1919 | Andvake opprettet kontorer også i Ålesund og i Reykjavik. På Island samarbeidet Andvake i mange år med med Umbodsmannalaget Trygd. Salgsresultatene var likevel meget svake de første par årene. | ||||
| 1920 | Tidligere underdirektør E. Berdal overtok som adm. direktør, mens Whist ble styreformann. I realiteten var det nok Berdal som hadde drevet selskapet tidligere også, mens Whist frontet utad i egenskap av ”kjendis”.
Andvake slet hardt i konkurransen og hadde desidert lavest premieinntekt 173.000 kr. som var på nivå med nykommeren Livsforsikrings-aktieselskapet Frigg i Stavanger. Andvakes bestand var 5,9 mill. kr. mot Friggs 4,6 mill kr. Frigg måtte gi seg mot slutten av 1920-årene. |
||||
| 1921 | Whists forsikringskarriere fikk en brå slutt, idet Norske Lloyd trådte i likvidasjon 03.12. Norske Globus måtte også kaste inn håndkledet i dragsuget av Norske Lloyd. Det var mistanke om svindel og utroskap, og Whist valgte å flykte til Frankrike. Regjeringen nedsatte året etter en undersøkelseskommisjon for å granske Norske Lloyds virksomhet. Etter å ha blitt domfelt i 1935 for økonomisk utroskap i Frankrike, kom Whist tilbake til Norge og gikk sommeren 1940 inn i NS. Han gjorde rask karriere og ble etter en tid ombudsmann for næringslivet. I 1943 ble han statsråd uten portefølje og året etter næringsminister. Han fikk da følge med Quisling på besøk hos Hitler. I landssvikoppgjøret ble han dømt til livsvarig tvangsarbeid, men slapp ut allerede i 1952. | ||||
| 1922 | Etter Whists sorti fortsatte Berdal som adm. direktør og strevde modig videre med salg hovedsakelig av kapitalforsikringer. Det store agentkorpset skrumpet kraftig inn, men nynorsken holdt stand. | ||||
| 1923 | Selskapet flyttet fra Prinsensgt.7 til kontorer i Drammensv. 2 – kanskje de samme som Norske Folk nettopp hadde flyttet ut av. | ||||
| 1930 | Hellerikke Andvake slapp unna økonomiske problemer i nedgangstidene og det ble kraftignedgang i nytegningen og stor avgang. Premieinntekten nådde bare 554.000 kr. og bestand for egen regning var 18,2 mill. kr. – begge deler desidert lavest av selskapene, unntatt Livsforsikringsaktieselskapet Samvirke som begynte å tegne dette året. Idun lå suverent i tet med 12,6 mill. kr. i premie og 370 mill. kr. i bestand med Gjensidige som en god nummer to på begge områder. Bortsett fortsatt fra Samvirke Liv lå Andvakes forvaltningskapital på bunnen med 3,369 mill. kr. mot Norske Folk 19,256 mill. kr. som neste selskap. Disse tallene sier alt om hvor liten gjennomslagskraft Andvake hadde i markedet i begynnelsen av sin eksistens. | ||||
| 1944 | Krigsårene var gode år for forsikring, og Andvake økte sin bestand for egen regning med over 50 % til 50 mill. kr. fra 1940, hvorav så å si alt var kapitalforsikring. Premieinntekten var nå 2,717 mill. kr. Men fortsatt var Andvake sammen med Livsforsikrings Aktieselskapet Norsk Spare-Selskap (stiftet 1937) med 2,629 mill. kr. og Livsforsikringsselskapet Sparetrygden (stiftet 1938) med 5,674 mill. kr. klart minst av livsforsikrings-selskapene i landet. Forvaltningskapitalen var hhv. 17,345 mill. kr. (Andvake), Spareselskapet 24,916 mill. kr. og Sparetrygden 22,839 mill. kr. Det ble utbetalt 3,5 % utbytte til eierne.
Nyttårsaften 1944 ble kontorbygget i Drammensv. 2 feilaktig truffet av bombe fra engelske fly som egentlig skulle ødelegge Gestapos hovedkvarter i Victoria Terrasse like ved. Mange menneskeliv i strøket omkring gikk tapt, og bygningen ble sterkt skadet. På tomten ble senere bygget Utenriksdepartementets kontorbygg. |
||||
| 1945 | Selskapet flyttet fra de ødelagte lokalene tilbake til Prinsensgt. – nå i nr.5. Av ”karane frå 1917” legger vi merke til at Berdal fortsatt er adm. direktør og at i styret sitter fortsatt folkehøgskulestyrar Islandsmoen, som i 1917 hadde tittelen stortingsmann. | ||||
| 1953 | Bestanden for egen regning var økt til 92 mill. kr. og premieinntekten 3,442 mill. kr. Forvaltningskapitalen var 33,843 mill. kr. Selskapet var nå passert med god margin på alle fronter både av Samvirke Liv, Spareselskapet og ikke minst Sparetrygden. | ||||
| 1954 | Magnus Børnes etterfulgte Berdal som adm. direktør, og Andvake flyttet inn i det nybygde Venstres Hus i Møllergt.16 med mer moderne og velegnede lokaler enn i Prinsensgt. 5. I denne anledning fikk den kjente kunstner Frøydis Haavardsholm oppdraget med å tegne en ny logo beregnet for det moderne øye. Lurblåseren ble nå løftet ut av ”krypten” og rammet inn i en stor A for Andvake. Mange mener den er en av de vakreste firmasymboler innen vår bransje. | ||||
| 1963 | Bestandenhadde ved årets slutt økt til 291.000 mill. kr. med en betydelig andel gruppeliv. Premieinntekten steg til 7,719 mill. kr. Dette var klart lavere enn Sparetrygdens 15,951 mill. kr. og Spareselskapets 9,060 mill. kr. Forvaltningskapitalen var også lavest av de tre med 72,557 mill. kr. mot Sparetrygdens162,724 mill. kr. og Spareselskapets 74,946 mill. kr. Til sammenligning var Idunstilsvarende 605 mill. kr. Samvirke Liv var nå blitt betydelig større enn de tre småselskapene. | ||||
| 1971 | Andvakes tilsvarende tall dette året var: Bestand 7,849 mill. kr., premie 22,1 mill. kr. og forvaltningskapital 134,397 mill. kr. Dette var omtrent som Spareselskapet, men mindre enn Samvirke Liv på grunn av dette selskapets mange gruppelivsavtaler. Sparetrygden var fusjonert inn i Forenede Liv, og de andre selskapene lå langt foran. | ||||
| 1976 | 26.5. inngikk Andvake et kontor- og datateknisk samarbeid med Norges Brannkasse og en hoved-samarbeidsavtale ble undertegnet 16.6. Dette innebar at de to selskapenes agenter også skulle representerte det andre selskapet, og det ble etter hvert et omfattende kontorfellesskap. Norges Brannkasse hadde jo ikke lykkes i å knytte en fast forbindelse til et av de større livselskapene, så Andvake var nok egentlig et sistevalg, men et selskap som kunne utvikles til en verdig partner. Det konkrete resultatet av samarbeidet ble nok ikke som forventet, for Andvakes salgsorganisasjon var ikke veldig stor og interessen for livsalg blant branntakst-bestyrerne var ikke overveldende. Likevel ble avtalen av ganske stor betydning for Andvake, som blant annet overtok gruppelivsavtalen for Norges Brannkasses ansatte fra Gjensidige. | ||||
| 1977 | Per Døving overtok etter Børnes som adm. direktør. | ||||
| 1980 | Bestanden var ved utløpet av året kommet opp i 2,423 md. kr., hvorav nesten tredjeparten var gruppeliv. Premieinntekten var 51,840 mill. kr., hvorav kapitalforsikring utgjorde bare noen få prosent mer enn renteforsikring. Forvaltningskapitalen var 313,236 mill. kr. Alle tallene var bedre enn det minste selskapet Liv-Nor A/S (tidl. Norsk Spare-Selskap), som slet med enda lavere nytegning enn Andvake. | ||||
| 1983 | Allerede da Norges Brannkasse lot seg friste til å foretrekke Norske Folk fremfor Norsk Kollektiv Pensjonskasse som eksklusiv samarbeidspartner 15.11.1982, var det klart at avtalen med Andvake måtte sies opp og eventuelt en annen form for tilknytning erstatte denne. Andvake vegret seg naturligvis mot å utslettes gjennom fusjon med Norske Folk og begynte å se seg om etter andre overlevelsesstrategier. Særlig etter at de ”nyforlovede” 11.4. opprettet felleskontor i Trondheim uten å informere Andvake, var Andvake aktiv i ”partner-markedet”. Allerede litt over en måned senere forelå utkast til samarbeidsavtale med Storebrand-Norden-gruppen. Den endelige skilsmisseavtalen ble undertegnet av Brannkassens Ole Hope og Per Døving 14.7 med virkning fra 1.9. | ||||
| 1984 | For Andvake var det selvsagt viktig å få en ny avtale på plass med nesten hvilket som helst skade-forsikringsselskap, men Storebrand-Norden-gruppen var jo på dette tidspunktet et enda større selskap enn Norges Brannkasse hadde vært, så Andvake slo til og inngikk en generell samarbeidsavtale og to underavtaler: En om markedsføring som gikk ut på at Andvakes assurandører hadde plikt til å representere Storebrand-Norden med underselskap på skadesiden og en EDB-avtale om at Andvakes behov for datatjenester skulle dekkes av A/S EDB istedenfor som hittil av Norges Brannkasse.
Andvake flyttet fra Venstres Hus tilbake til Prinsensgt. 5. |
||||
| 1985 | Samarbeidet med Storebrand-Norden-gruppen tok heller aldri helt av, for Andvake var og ble et altfor lite selskap i forhold til gruppens eget livselskap. Dessuten ble Norsk Kollektiv Pensjonskasse trukket inn som samarbeidspartner for Storebrand-Norden, og Haugesund Sjø, som representerte NKP på livsiden, gikk inn i Storebrand-Norden som datterselskap fra 1.1. | ||||
| 1986 | Markedsdirektør Roger Schøyen rykket opp til viseadm. direktør med sikte på å overta etter Døving i 1987. | ||||
| 1987 | Bankene hadde begynt å røre på seg i konkurransen om forsikringsselskapene, og samarbeidet med de to selskapene – som ikke kastet mye av seg for Storebrand – ble påvirket av ytre hendelser. Først kjøpte en sparebankgruppe anført av Sparebanken NOR lille Liv-Nor og deretter tok de kontakt med Andvake med sikte på å overta selskapet og slå det sammen med Liv-Nor. Dette var selvsagt uakseptabelt for Storebrand. Samtidig holdt Vesta-konsernet på å gå over ende, og i kjølvannet av dette gikk Norsk Kollektiv Pensjonskasse (NKP) og Hygea sammen til det nye selskap Vital. Storebrand sa derfor opp avtalene med både Andvake og NKP med endelig virkning for fellesagenturene fra 1.1.1990. | ||||
| 1989 | Det var åpenbart at Andvake var et altfor lite selskap til fortsatt å kunne stå alene. Derfor aksepterte selskapet å se nærmere på sparebankenes planer. En utredning ble så foretatt av et utvalg fra styrene i Liv-Nor og Andvake, hvor også de ansatte var representert. Innstillingen av 8.8. konkluderte med å anbefale fusjon. Et viktig motiv for fusjonen var at begge selskapene nå delvis hadde de samme eierne og at disse bankene med Sparebanken NOR i spissen utgjorde et vesentlig element i de to livselskapenes markedsføring.
Som forberedelse til fusjonen skiftet Liv-Nor 7.9. navn til Alfa Livsforsikring A.S., som ble det formelt overtagende selskap. Likevel hadde Andvake både større premieinntekt, bestand og forvaltningskapital enn Alfa. Den regnskapsmessige sammenslåing ble satt til fk. årsskifte, og lokaler i Hoffsvn. 21 ble valgt som hovedkontor for det fusjonerte selskap. Aksjekapitalen ble besluttet øket til 40 mill. kr. i hvert av selskapene, slik at Alfas aksjekapital ville bli 80 mill. kr. fordelt på 800.000 aksjer pålydende 100 kr. Kapitaldekningen utgjorde 2.9 % av beregningsgrunnlaget. Det nye selskap fikk 220 aksjeeiere, hvorav 26 sparebanker som til sammen eide 94 % av aksjekapitalen. Adm. direktør ble Dag Dirdal fra Liv-Nor, mens Roger Schøyen fra Andvake ble viseadm. direktør. Andvake ble oppløst fra årsskiftet. De to selskapene hadde ved årets slutt til sammen 442 mill. kr. i premie, og bestanden var nesten 20 md. kr. Dette var en kraftig økning fra året før, og skyldes tegning av en uvanlig stor gruppelivsforsikring på over 10 mill. kr. i premie. Den var antagelig tegnet av eierselskapene. Ser man bort fra gruppeliv, hadde den felles forsikringsbestanden nå passert bestanden både i Samvirke Liv og Norske Liv samt de små nykommerne David og PLUS, så det nye Alfa ville ikke lenger bli lillebror i norsk livsforsikring. |
||||
| 1996 | 15.3. endret Alfa navn til NOR Forsikring AS og ble en del av konsernet Sparebanken NOR. Se videre Spareselskapet (forløperen til Liv-Nor og Alfa) og Gjensidige Liv. | ||||
| Tekst påbegynt av | Thorolf Berg | Dato | 22.04.2004 | ||
| Bearbeidet og fullført av | Dag Wold | Dato | 27.11.2011 | ||
| Rettet opp av | Dag Wold | Dato | 18.10.2012 | ||
| Gjennomgått av | Anders Aavatsmark | Dato | 27.12.2013 | ||
Kilder: Div. dokumenter (Gjensidige historisk arkiv)
Samarbeidsavtale Andvake-Storebrand (Storebrand historisk arkiv)
Johan Hambro: C. J. Hambro – Liv og drøm, s. 55 (1984)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)