Akershus Brannkasse

AKERSHUS   BRANNKASSE

Det første spede forsøk på å etablere en bygdebrannkasse var antagelig i Nes på Romerike så tidlig som ca. 1690. Det var sognepresten Jens   Colstrup som tok initiativet til en forsikringsordning, men det er uklart om den var basert på kontingent, etterutligning eller ren nabohjelp. Ordningen opphørte imidlertid ved hans død i 1720. Etter denne pionerinnsatsen skulle det gå nesten 100 år – nærmere bestemt til 1816 og altså 41 år etter at Norges Brannkasse ble etablert av danskekongen – for å finne den første dokumenterte  lokale kassen, nemlig Brand-Assurance-Selskabet for Lands prestegjeld. Den eksisterte   i alle fall i 10 år før den opphørte. Deretter fulgte i 1819 brannkassen for naboen Totens prestegjeld. Denne fikk heller ikke lang levetid. I 1822 ble   stiftet Brand-Assuranceindretningen for Ringsaker på østsiden av Mjøsa, og i   1826 fikk Ringsakers naboer Nes og Fåberg prestegjeld hver sin tilsvarende   kasse. Så i 1827 kom Gausdal, som er Fåbergs nabo i nord, med egen kasse.   Deretter sto Trøndelag for tur med sin første kasse i Sparbu prestegjeld i   1829 og ble etterfulgt av flere i samme område. Slik bredte de lokale brannkassene   seg gradvis utover det ganske land med utspring i de sentrale østlandsbygdene   med store gårder og velstående og opplyste bønder. I kjølvannet av disse brannkassene   fulgte gjerne lokale sparebanker eller bankene kom først og så kassene. Begge   institusjonene hadde lokale tillitsvalgte – ofte  med de samme personene i begge.

Gjennom hele det 19. århundrede og første halvdel 1900-tallet ble det stiftet et stort antall brannkasser. I år 1900 var antallet nådd ca. 200,   og det maksimale antall ble nådd  i slutten av 1950-årene med 259 brannkasser i aktivitet. Deretter begynte en relativt   kortvarig sammenslutningsprosess som til slutt endte i et svært begrenset   antall gjenværende kasser. I norsk for sikringssammenheng var brannkassene små, bortsett fra Akershus Brannkasse. Den var spesiell – både fordi den var desidert   størst i premieinntekt og fordi den i motsetning til de aller fleste andre   kassene gikk utenfor sitt opprinnelig tiltenkte virksomhetsområde.

Akershus Brannkasses tilblivelse skyldtes et initiativ som   ble tatt i Akers Sogneselskab 5.1.1835, da det ble innlevert et forslag om   opprettelse av et privat brannassuranse-selskap i Akers og nærliggende sogn.   Tanken bak var dels å frigjøre seg fra den departementale styringen  i Den almindelige Brandforsikrings-Indretning   (se Norges Brannkasse) og dels å oppnå billigere forsikring enn denne kunne   tilby. I denne henseende brukte forslagsstillerne de samme argumenter som de   allerede opprettede lokale brannkassene i Oppland og Hedmark. Det ble nedsatt   en komité bestående av fem menn fra Vestre Aker, men det skulle ta over åtte år   før dette arbeidet munnet ut i det nye selskap, som helt fra starten av omfattet   hele Akershus amt med navnet Akershus Amts Brand-Assurance-Forening (noe senere skrevet uten bindestreker og på litt andre måter). Avgjørende for realiseringen var nok ekstrautligning av kontingent i Norges Brannkasse som følge av to store branner i Trondhjem i 1841 og 1842. Det ble for tungt å svelge at  bønder i Akershus skulle bidra til erstatninger etter en bybrann i et helt annet fylke.

For øvrig vises til de oppgitte kildene angående nærmere detaljer om foreningens drift og utvikling. Nedenfor følger bare noen hovedpunkter.

Denne løsøreforeningen hadde ingen geografiske begrensninger og fungerte i realiteten etter hvert som en liten konkurrent til de private aksjeselskapene. I 1863 var det allerede etablert 143 agenturer fordelt på landets fem stifter, derav 92 i Christiania stift. I 1865 var bare to av de fem ordinære aksjeselskapene som tegnet løsøreforsikring for en høyere samlet forsikringssum enn Akershus-foreningen med sine 15,4 mill. kr. I 1876 sluttet foreningen seg til Den norske Brand-Tarifforening, som ble stiftet dette året, og fulgte deretter dennes fellestariff for landdistrikter.

Opprinnelig hadde det vært forutsetningen at foreningen skulle drives fra formannens hjem, men det lot seg ikke lenger gjøre da Løsøreavdelingen kom. Derfor ble leiet til foreningen to rom som kontor hos madame Kjelsen i Akersgt. 63. Der bodde hun da sammen med sine sønner.

Ny styreformann ble Bernt Holtsmark fra Asker. Han var landbrukskandidat fra Ås og drev blant annet farsgården Tveter. Han hadde nettopp gått av som ordfører i representantskapet. Han var også tidligere statsråd og nå stortingsmann.