SPARETRYGDEN

SPARETRYGDEN

Opprinnelig navn Sparetrygden Aktieselskap Stiftet 20.07.1934
Navneendring Livsforsikringsselskapet Sparetrygden A/S Dato 09.12.1938
Fusjonert med Norske Forenede Livsforsikringsaktieselskap Dato 01.11.1968
Navneendring Forenede Liv, Livs- og pensjonsforsikring A/S Dato 01.11.1968
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato  
1916 Sparetrygdens historie er nær knyttet til Norske Forenede Livsforsikringsaktieselskap (se Forenede Liv), som ble stiftet 2.11.1916 i Trondhjem. Initiativtager til Norske Forenede var forsikringsmannen Alf L. Whist (mer om ham, se Andvake og Norske Alliance). Aksje-kapitalen i Norske Forenede var 1 mill. kr. og fullt innbetalt til kurs 130. Hvem aksjonærene var er ikke klart, men sannsynligvis var det i stor grad de samme investorene som var involvert i de andre selskapene i Whist-imperiet. Etter 1. verdenskrig kom aksjene i Norske Forenede ut på markedet og i 1927 havnet aksjemajoriteten til slutt hos Trondhjems Forsikringsselskab A/S med 53 % og de resterende 47 % i Det norske Livsforsikrings-Selskap Idun. Senere ble Trondhjems eneeier.

 

Norske Forenede tok aldri av og forble blant de mindre selskapene. Forvaltningskapitalen ved utgangen av 1924 var 16,347 mill. kr. mill. kr. Den gang var dette fortsatt høyere enn Livsforsikrings-Aktieselskapet Norske Folk (stiftet 1917) med 11,400 mill. kr. Idun var størst med over 95 mill. kr. Selv Det gjensidige norske livsforsikringsselskab Glitne med 18,991 mill. kr. hadde høyere forvaltningskapital. Bare Andvake og det kortlevde Livsforsikrings-aktieselskapet Frigg i Stavanger lå klart bak. Heller ikke en egen avdeling for folkeforsikring ble noen suksess i konkurranse med de etablerte på dette området – først og fremst Norske Folk med månedspremie og Fram med ukespremie i sitt folkeforsikrings-produkt.

1929 O. K. Momyr hadde vært med fra starten i Norske Forenede – først som leder av avdelingen i Trondhjem – og fra 1929 ble han leder av avdelingskontoret i Oslo samtidig som Trondhjems Forsikringsselskabs adm. direktør Reidar Brekke overtok ledelsen av Trondhjems-kontoret. Da Momyr fikk en henvendelse fra Dansk Spare-Selskab om Norske Forenede var interessert i å benytte selskapets spareur med tilhørende patentrettigheter, ble denne positivt mottatt. Det danske selskapets spareur og opplegg for øvrig hadde da allerede vært benyttet i Garanti-Aktieselskapet Norsk Spare-Selskap (se Spareselskapet) med godt resultat siden de der ble tatt i bruk i 1922. Dette selskapet hadde vært Dansk Spare-Selskabs kontakt i Norge siden da. Urene ble produsert i Schramberg i Württemberg i Tyskland.
1934 Med Momyr som pådriver ble Sparetrygden Aktieselskap stiftet som et eget aksjeselskap som skulle drive med sparing ved hjelp av spareur i samarbeid med Norske Forenede, hvor avdekningen av den inkluderte livsforsikringen skulle skje, siden Sparetrygden selv ikke hadde konsesjon som livsforsikringsseklskap. Opplegget tilsvarte dermed det som var i drift i Norsk Spareselskap, hvor livsforsikringen ble avdekket i Det gjensidige forsikringsselskap Norske Liv og det danske selskapet sørget for å fremskaffe spareurene.
1937 Momyr trådte tilbake fra sin stilling som leder for Norske Forenedes Oslo-kontor og overtok som leder for Sparetrygden. Samme år fikk konkurrenten Norsk Spare-Selskap konsesjon som ordinært livsforsikringsselskap.
1938 Eierskapet i Norske Forenede med et skadeselskap som majoritetsaksjonær hadde vist seg å skape vanskeligheter og kompetansestrid innen selskapets ledelse. Momyr hadde derfor en tid arbeidet for å omdanne selskapet til et eget livsforsikringsselskap slik Norsk Spare-Selskap hadde gjort. Et ledd i dette var vedtaket på generalforsamlingen 1.10. om å øke aksjekapitalen fra 100.000 kr. til 850.000 kr., fordelt på 637.500 kr. i preferansekapital og 212.500 kr. i ordinær kapital. På ekstraordinær generalforsamling 9.12. ble det så vedtatt å omdanne selskapet til Livsforsikringsselskapet Sparetrygden A/S, som ble konstituert samme dag.
1939 Konsesjon ble gitt 14.1., men selskapets virksomhet regnes fra 1.1. Denne omfattet bare alminnelig livsforsikring med premieinnkreving ved hjelp av spareur. Opplegget fra Sparetrygden Aktieselskap ble videreført bare med den forskjell at kundene nå tegnet en ordinær livsforsikring istedenfor som tidligere å ha inngått en spareavtale, men kundene betalte fortsatt premien ved regelmessig å fylle mynter på urene for at de skulle holdes gående. De fleste forsikringene dreide seg om relativt lave beløp – fra 5 til 10 kr. i premie pr. uke var ikke uvanlig. Selskapets representant hadde som før nøkkel til urene og tømte dem en gang i kvartalet. Ved oppnådd alder eller tidligere død ble den avtalte forsikringssum utbetalt med tillegg av eventuell bonus.
1944 Tegningen var god under krigen i likhet med øvrige selskap på grunn av pengerikeligheten og mangel tilgang på ting folk ellers ville ha brukt penger på. Fortsatt var derfor likevel både Sparetrygden og Spareselskapet sammen med Andvake de aller minste selskapene – også fordi de ikke hadde så lang fartstid som de andre individualselskapene. Sparetrygdens premieinntekt dette året var 5,674 mill. kr., som var over dobbelt så mye som 2,629 mill. kr. i Spareselskapet og 2,717 mill. kr. i Andvake. Derimot lå forvaltningskapitalen i Spare-selskapet høyest med 22,839 mill. kr. mot Sparetrygdens 17,879 mill. kr. og Andvakes 17,345 mill. kr.
1945 På grunn av kundeveksten under krigen ble det problemer med å skaffe nye spareur fra produksjonslandet Tyskland, og på fredstidspunktet trengte selskapet 40.000 ur. Men det var ikke lett å få tillatelse til å importere slike ”luksusprodukter” – selv om de hadde vært produsert. Først to år senere fikk selskapet fra valutamyndighetene løfte om å få disponere 250.000 kr. i utenlandsk valuta til spareur hvis selskapet klarte å hugge 2000 m3 tømmer! Kyndige og ukyndige stilte opp i anvist skog og klarte kvoten, og urene kom etter hvert.

 

Momyr var fortsatt adm. direktør. Selskapet hadde ny flyttet til nye lokaler i adresse Fr. Nansenspl. 4 fra Klingenberggt. 4. Dette var også samme bygg som Trondhjems Forsikringsselskabs Oslo-kontor lå, mens eierselskapet Norske Forenede holdt til i Stortingsgt. 22.

1950 U. K. Sanne var nå blitt adm. direktør etter Momyrs pensjonering, men han fortsatte som styreformann. Senere ble han erstattet i denne posisjonen av banksjef Ludvig Aall.

 

Preferansekapitalen ble innløst slik at gjenværende aksjekapital ble 212.500 kr.

1954 Sparetrygden ble aldri noen stor aktør. Etter 15 års virksomhet var markedsandel nådd opp i  2,5 %  målt i samlet aktiva for alle livsforsikringsselskap.

 

I løpet av første halvdel av 1950-årene overtok selskapet som Dansk Spare-Selskabs hovedkontakt i Norge etter Norsk Spare-Selskap, som gradvis hadde faset ut spareurene.

1955 Selskapet fikk fra midten av 1950-årene konsesjon i alle livsforsikringsbransjer, og det ble tegnet individuell rente- og livsforsikring, samt i noen grad også gruppeliv og kollektiv pensjonsforsikring. Samtidig gikk også Sparetrygden etter hvert bort fra å innkassere sparepremie ved hjelp av spareur – det ble for tungvindt og kostbart.
1963 Sparetrygdens premieinntekt dette året var 15,951 mill. kr. mot Spareselskapets 9,060 mill. kr. og Andvakes 7,719 mill. kr. Forvaltningskapitalen til disse tre småselskapene var hhv. 162,724 mill. kr., 74,946 mill. kr. og 72,557 mill. kr.
1968 Med bakgrunn i et stadig nærmere samarbeid – blant annet ved delvis styrefellesskap og felles datasentral – vedtok generalforsamlingen 11.9. å fusjonere selskapet med eieren Norske Forenede som det overtagende selskap. Det fusjonerte selskapet tok navnet Forenede Liv, Livs- og pensjonsforsikring A/S (reg. 31.10), og hovedkontoret ble liggende i Trondheim.

 

Aksjekapitalen i Forenede Liv lød på 1 212 500 kr. Fusjonen ble gjennomført fra 1.11. Fra dette tidspunkt opphørte Sparetrygden

Tekst utarbeidet av Kjell Saastad Dato 22.04.2005
Bearbeidet av Dag Wold Dato 31.03.2008
Publisert på opprinnelig hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato 01.06.2008
Gjennomgått av Dag Wold Dato 20.10.2012

           

Kilder: Adm. utgave: Sparetrygden 1934-1944. En beretning om selskapets tilblivelse og første 10 års virksomhet (1944)
Spareposten  (husavis) (nr. 3/1959 og nr. 2/1968)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)