SIGYN |
|||||
Opprinnelig navn | Ulykkesforsikringsselskabet Sigyn | Stiftet | 14.04.1885 | ||
Navneendring | Forsikringsselskabet Sigyn | Dato | xx.xx.1910 | ||
Navneendring | Forsikringsselskapet Sigyn A/S | Dato | xx.xx.1924 | ||
Navneendring | A/S Storebrand-Norden International | Dato | 11.12.1984 | ||
Navneendring | Storebrand International A/S | Dato | xx.xx.1985 | ||
Navneendring | Oslo Reinsurance Company A/S | Dato | xx.xx.1994 | ||
Status | Under endelig avvikling | Dato | 20.01.2012 | ||
1884
|
Det var forsikringsagenten Theodor Hansen som tok initiativet til å stifte Sigyn. Allerede høsten 1884 fikk han med seg fem fremtredende herrer i Christiania om å argumentere for ønskeligheten av å innby til ”Dannelse af et Aktieselskab for Forsikring mod Ulykkes-tilfælde”. Hansen selv representerte tre forskjellige utenlandske skadeforsikringsselskap og et livsforsikringsselskap, men ivret likevel for at Norge burde få et norsk selskap til å dekke det etter hans mening voksende behovet for ulykkesforsikring. Blant de fem støttespillerne var Storebrands tidligere adm. direktør Otto J. Aubert og bryggerieier Ellef Ringnes. For å få en bredere oppslutning ble skaffet ytterligere ti herrer – hovedsakelig blant større arbeidsgivere, så det var tydelig hvor man så for seg markedet for ulykkesforsikring. En av de ti var forøvrig hoffjegermester Otto Gjerdrum, som var en yngre bror av Storebrands første direktør Jørgen Gjerdrum og en eldre bror av Nordens første ditto, nemlig kammerherre Carl F. Gjerdrum. Selv var han adm. direktør for tekstilbedriften Nydalens Compagnie. | ||||
1885 | Herrene ble enige om å fremskaffe 500.000 kr. i aksjekapital, hvorav 20 % skulle innbetales i rater i løpet av 9 måneder. Tegningen viste seg å gå tregere enn antatt, så det var først i mars at minimumskapitalen på 250.000 kr. var tegnet og selskapet kunne bli en realitet. Senere ble også resten tegnet, men bare med 20 % innbetalt.
Konstituerende generalforsamling ble avholdt 14.4, og lover (vedtekter) ble vedtatt og representantskap valgt. På dettes første møte 20.4 ble den tidligere nevnte Otto Gjerdrum valgt til ordfører (formann), og Hansen ble selvfølgelig valgt til adm. direktør. Dessuten ble valgt fire direktører til direksjonen (styret). Allerede tre dager senere holdtes det første direksjonsmøte hvor Aubert ble valgt til formann. Etter nødvendig forarbeid var Sigyn så klar til å starte det første norske ulykkesforsikringsselskapet 20.7. Det ble da utstedt hele 78 poliser til en samlet sum av 1.338.000 kr.! Selskapets navn var som de fleste andre nye selskapene fra den tiden hentet fra den norrøne mytologiske verden. Sigyn var Lokes hustru, og som straff for Lokes onde gjerninger bandt gudene ham med tarmene av sønnene deres og hengte en dryppende eiterorm over ansiktet hans. Den snille mor trådte til og holdt en skål over ham for å hindre at eiteren traff ham i ansiktet. Men når skålen blir full må den tømmes slik at Loke en kort stund får eiter i ansiktet. Han vrir seg da så voldsomt av smerte at hele jorden skjelver. Dette er den norrøne forklaringen på jordskjelv, som det dog må antas at det ikke var mange av i Norge! |
||||
1887 | Antagelig var Hansens egentlige hensikt med å starte Sigyn å skaffe seg erfaring fra drift av et forsikringsselskap, fordi hans hovedmål var å etablere et nytt norsk livsforsikringsselskap i tillegg de eksisterende dødsrisiko- og livrenteselskapene Det norske Livsforsikrings-selskabet Idun (stiftet 1861) og det nystiftede Livsforsikringsselskabet Hygea (stiftet 1883), samt også det eldre Livsforsikringselskabet Gjensidige (1847). I alle fall klarte Hansen i løpet av våren 1887 år å få nok støtte til å stifte Livsforsikrings-selskabet Brage (se dette), og aksjetegningen kunne begynne. Sigyn og Brage hadde helt fra starten av et nært samarbeid med felles ansatte og kontor, og så lenge Hansen levde var han adm. direktør for begge to. | ||||
1888 | Sigyn opprettet et generalagentur i København som fikk en jevn tilvekst. | ||||
1890 | 6 % aksjeutbytte ble utbetalt i 1886, 1888 og 1890. | ||||
1892 | Det viste seg etter hvert at det ikke var særlig penger å tjene på ulykkesforsikring, hvilket medførte at det svenske selskapet Fylgja, som hadde beredt grunnen for denne bransjen i Norge, trakk seg ut i 1892 og litt senere likeledes to andre svenske selskap, men fortsatt var det flere andre utenlandske selskap som i 1895 solgte ulykkesforsikring. | ||||
1895 | Ved utgangen av 1894 hadde Sigyn i kraft 5 316 enkeltpoliser med samlet forsikringssum 52,5 mill. kr. Dessuten var det tegnet kollektivforsikring for ca. 10 000 industriarbeidere, men disse forsikringene falt bort da ordningen med ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere, administrert av den nyopprettede Rigsforsikringsanstalten, trådte i kraft fra 1895. Det ble også solgt reiseforsikring og jernbane-passasjerforsikring.
Dette året hadde selskapet seks kontoransatte og to inspektører samt adm. direktør. Dessuten fantes det hele 317 agenter i Norges byer og landdistrikter. Premieinntekten var 227.278 kr. |
||||
1897 | Etter en omflakkende tilværelse flyttet Sigyn inn i Prinsensgt. 22 sammen med Brage. | ||||
1906 | Sigyn opptok ansvarsforsikring – også som det første norske selskap. | ||||
1907 | Overføring fra fonds 50.000 kr. ble omgjort til aksjekapital, og det ikke innbetalte beløp ble avskrevet. Aksjekapitalen var dermed redusert til 150.000 kr., men fullt innbetalt.
Maskinforsikring ble opptatt som første norske selskap. |
||||
1910 | Sykeforsikring ble ny bransje. Dermed var tiden også inne til å kvitte seg med inntrykket i selskapsnavnet av å selge bare ulykkesforsikring. Det nye navnet ble dermed ganske enkelt Forsikringsselskabet Sigyn. Senere ble navnet modernisert for å markere at det var et aksjeselskap.
Aksjekapitalen ble fordoblet til 300.000 kr. gjennom en emisjon med kontant innbetaling. I 25-årsjubileums-året ble premieinntekten 243.085 kr. brutto og overskudd 25.547 kr. |
||||
1914 | Innbruddsforsikring ble opptatt som ny bransje. Deretter kom garantiforsikring (1917), bil-kaskoforsikring (1919), brannforsikring (1925), glassforsikring (1934) og vannlednings-skadeforsikring (1935). Da dekket Sigyn alle bransjer unntatt sjø og husdyr. | ||||
1916 | Theodor Hansen døde på sin 63-årsdag 24.2. etter lengre tids sykdom. I hans fravær var cand. jur. Chr. M. Ringnes konstituert som adm. direktør inntil Fritz Zachariassen ble ansatt i løpet av året. Han kom fra Norske Alliances Trondhjems-kontor, men fratrådte etter kort tid for å bli adm. direktør i Forsikrings-Aksjeselskapet Skandinaviske Lloyd. Ringnes ble så ansatt igjen i fast stilling. | ||||
1918 | Aksjekapitalen ble øket til 1 mill. kr. og mange år senere til 1,668 mill. kr. Samme år var premien for egen regning mer enn doblet til 5,83 mill. kr. i forhold til året før og overskuddet var 148.000 kr. Utbyttet ble 7 % i likhet med de to foregående årene. | ||||
1929 | Aksjekapitalen ble ytterligere øket til 1,5 mill. kr. ved tilskrivning fra fonds, samtidig som aksjeutbyttet for fremtiden ble begrenset til gjennomsnittlig 8 % over en periode. | ||||
1933 | Brutto premieinntekt var nå etter flere magre år under inntrykk av de harde trettiårene sunket til litt over 2,4 mill. kr., derav ca. 2/3 for egen regning. Overskuddet ble likevel omtrent som det pleide å være – ca. 235.000 kr. Men fortsatt var Sigyn klart Norges største selskap i ulykkesforsikring, som også fortsatt var selskapets største bransje | ||||
1948 | Ass. direktør i selskapet Dagfinn Dahl overtok etter Ringnes som adm. direktør.
Dette året ble det eneste året i selskapets historie med underskudd. Tross nesten 5,7 mill. kr. i bruttopremie ble bokført underskudd ca. 52.000 kr. Grunnen var ekstraskatten etter krigen. |
||||
1956 | Haakon Petersson overtok som adm. direktør etter Dahl. | ||||
1960 | Sivilingeniør Thorbjørn Conradi overtok 17.2. som adm. direktør etter Petersson.
Bruttopremie ble over 15 mill. kr., derav omtrent halvparten for egen regning. Netto overskudd ble ca. 400.000 kr., og aksjonærene fikk 8 % utbytte. |
||||
1961 | Sammen med Forsikrings-Aktieselskabet Norden og A/S Norske Alliance (se disse) etablerte Sigyn A/S Elektronisk Databehandling (A/S EDB). Hver av de tre selskapene hadde 10 % av aksjekapitalen på beskjedne 30.000 kr. Bakgrunnen for etableringen var at Sigyns og Norske Alliances adm. direktører var blitt invitert til lunsj av IBM for å få informasjon om den nye 1401-maskinen. Begge ble overbevist om at dette var fremtiden, og fikk også Norden så interessert at dette selskapet konverterte sin bestilling av nytt hullkortanlegg til en 1401-maskin. | ||||
1962 | De samme tre selskapene stiftet Finansformidling A/S sammen med Arendals Forsikringsselskab og Realbanken. Norden hadde 50 % av aksjekapitalen og resten var fordelt på de andre stifterne. Det ble i det hele tatt utviklet et nært og godt samarbeid mellom de tre landsdekkende selskapene med base i Oslo. | ||||
1963 | Fra årsskiftet overtok EDB A/S behandlingen av selskapenes automobilpoliser og andre oppgaver, og de fleste andre bransjene ble konvertert i løpet året.
Leasingselskapet ELCON (Equipment Leasing Company of Norway) ble stiftet sammen med forsikrings-selskapspartnerne i Finansformidling A/S og Hambros Bank, som var initiativtageren. ELCON ble i 1987 heleid av Gjensidige Forsikring og ble så via en periode som DNB-eiet solgt av denne banken til spanske Banco Santander i 2004. I sin tid var ELCON landets største finansieringsselskap. |
||||
1964 | Sigyn sendte ut følere til Norske Alliance med sikte på et nærmere samarbeid uten at det i første omgang kom noe ut av det, men året etter ble det igangsatt en diskret undersøkelse for å avklare hvilket av alternativene holdingsselskap eller fusjon som var det beste. | ||||
1966 | Aksjekapitalen ble på generalforsamlingen besluttet forhøyet til 2,5 mill. kr. For første gang ble aksjeutbyttet utbetalt via A/S EDB basert på nødvendige opplysninger på magnetbånd.
Dette selskapet hadde nå fått nye IBM 360/40 datamaskiner og kunne ta på seg mer avanserte oppgaver. |
||||
1967 | Med virkning fra 1.12. overtok Sigyn Hansa-konsernets norske portefølje på ca. 5 mill.kr. | ||||
1968
|
Et tilbud til aksjonærene i Norske Alliance fra Vesta-gruppen A/S om integrasjon ble avslått. Derimot var tilbudet fra Norden om samarbeid med Norske Alliance og Sigyn enten ved fusjon eller holdingselskap nok mer interessant. Imidlertid foretrakk Sigyn å avvente konklusjonen fra en ekspertkomité som var nedsatt for å utrede hvilke form samarbeidet mellom de tre selskapene skulle ha.
På generalforsamlingen ble aksjekapitalen vedtatt øket til 3,2 mill. kr. for å komme på samme nivå som Norske Alliance, som uansett syntes å være en aktuell samarbeidspartner. Brutto premieinntekt økte dette året fra 36,6 mill. kr. til over 44 mill. kr. på grunn av Hansa-porteføljen, men fortsatt var egenregningen omtrent halvparten. Likevel sank overskuddet fra 330.000 kr. til 315.000 kr., menn tok seg litt opp igjen de neste årene. Samarbeidskandidaten Norske Alliance var litt større med bruttopremie ca. 54 mill.kr., hvorav ca. halvparten for egen regning. Overskuddet i dette selskapet var ca. 400.000 kr. |
||||
1969 | Utredningen tok tid og Nordens engasjement ble nok oppfattet noe halvhjertet, slik at Sigyn og Norske Alliance valgte å gå videre uten Norden og i stedet å gjennomføre selskapsmodellen med to sideordnede selskap under et holdingselskap. 15.8. ble utsendt tegningsinnbydelse på 12,8 mill. kr. i det nye felles eierselskapet Sirius A/S i en rettet emisjon mot de daværende aksjonærene i de to selskapene. Disse kunne få byttet sine aksjer i selskapene i Sirius-aksjer og tegne nye à 100 kr. for samme beløp. Forslag til vedtekter for Sirius ble lagt fram for styret 23.9. etter tegningens avslutning, og 8.10. ble det holdt felles styremøte i Norske Alliance og Sigyn for å forberede stiftelsen. 17.10. ble så avholdt konstituerende generalforsamling i Sirius.
I de neste to årene ble styremøtene i de to selskapene og Sirius avholdt som fellesmøter. Det ble også utgitt felles årsberetning og regnskap for Sirius og dets to datterselskaper. Sirius utbetalte 10 % utbytte for 1969 til de aksjonærene som hadde byttet om aksjer i 1969 og samme utbytte for 1970. |
||||
1970 | Arbeidet med å koordinere og effektivisere virksomheten begynte for alvor. Samtidig kom Norden etter invitasjon tilbake og innledet forhandlinger med Sirius om sammenslutning med sikte på felles eierforhold og ledelse av de tre selskap. Løsningen var enkel: Sirius A/S skulle skifte navn til Nordengruppen A/S og eie alle aksjene i de tre selskapene. | ||||
1971 | 12.2. ble skattefritak for Nordens bytte av aksjer med aksjer i Nordengruppen meddelt av Finans-departementet, og dermed var det grønt lys for den nye konstellasjonen, som ble endelig vedtatt i ekstraordinær generalforsamling 23.3. Fortsatt skulle altså Sigyn eksistere med Conradi som adm. direktør og medlem av den nyetablerte konserndireksjonen. Gunnar Aasberg fra Norden ble konsernets nye adm. direktør og leder for konsernets direksjon. Han hadde overtatt etter sin forgjenger Erik Ø. Poulsson. Nordens tidligere styreformann Amund Ringnes ble styreformann i den nye Nordengruppen og i enkeltselskapene. | ||||
1972 | De ansatte i Sigyn og i de andre selskapene i gruppen ble etter hvert overført til Nordengruppen, unntatt de ansatte i A/S EDB og Finansformidling A/S. | ||||
1973 | Brage-Fram Livs- og Pensjonsforsikring A/S kom med i Nordengruppen fra nyttår og ble omdøpt til Norden Livsforsikring AS fra 1.1.1974. | ||||
1974 | Sigyn og Norske Alliance sluttet å tegne direkte forsikring, idet hele porteføljen ble overført til Norden Skadeforsikring. Deretter tegnet Sigyn og Norske Alliance bare indirekte forretning fra Norden Skadeforsikring (tidl. Norden) og holdt alt for egen regning. Da Norske Alliance opphørte i 1977, videreførte Sigyn denne funksjonen som internt reassuranseselskap. | ||||
1975 | I løpet av august samlet Nordengruppen sine ansatte i den omorganiserte hovedkontor-organisasjonen i det nye kontorbygget på Østerås, som inneholdt store, åpne kontorlandskaper – ganske nytt i Norge på den tiden. Bygget ble populært kalt Akvariet. Direksjonen beholdt sine kontorer i datterselskapet Brage-Frams bygg, som lå i Ruseløkkveien 14 på den andre siden av Konserthusplassen i forhold til Storebrand. | ||||
1976 | Christian Ringnes ble ny styreformann i Nordengruppen og dermed også i Sigyn, mens Conradi fortatt formelt var adm. direktør inntil sin pensjonering et års tid senere. Aasberg overtok da rollen som adm. direktør også i Sigyn. | ||||
1982 | Nordengruppen A/S fusjonerte med A/S Storebrand-gruppen til A/S Storebrand-Norden-gruppen. Sigyn fulgte med og beholdt inntil videre sin plass og funksjon direkte under hovedselskapet og med konsernsjefen Jannik Lindbæk som ny adm. direktør. | ||||
1984 | I realiteten hadde nå Sigyn etter nesten 100 års eksistens for lengst endret karakter fra opprinnelig å være et ulykkesforsikringsselskap til hovedsakelig å bli et vanlig forsikringsselskap med de fleste skadebransjer og endt opp som et internt reassuranseselskap. Etter fusjonen mellom Storebrand og Norden hadde også denne funksjon utspilt sin rolle. Likevel fikk Sigyn ”et liv etter døden” og som er kort omtalt nedenfor, selv om det egentlig er en del av Storebrands nyere historie.
I stedet for å bli oppløst ble 11.12. stiftet Storebrand-Norden International A/S som en direkte fortsettelse av Sigyn – dvs. Sigyns konsesjon ble benyttet. Hensikten med det nye selskapet var å etablere et holdingselskap for det sammensluttede konserns virksomhet innen reassuranse. Det fikk fra starten lagt under seg det eksisterende reassuranseselskapet A/S Storebrand-Norden Reinsurance Company Ltd. (senere bare Storebrand Reinsurance Company Ltd.) og en rekke andre hovedsakelig selskaper utenfor Norge, og i 1985 fulgte også sjøforsikringsselskapene i konsernet etter. Den relativt nyansatte Jan Erik Langangen ble ansatt som selskapets nye adm. direktør. |
||||
1985 | Lindbæk trakk seg som konsernsjef etter uenighet med styret, og Jan Erik Langangen ble hentet opp som ny konsernsjef. Hans senere etterfølger i Storebrand International (endret navn i løpet av året) ble den eksterne Bjørn Kristoffersen. Han ble i 1988 flyttet over til A/S Storebrand Skadeforsikring som adm. direktør og ble erstattet av amerikanske Lloyd Briggs. | ||||
1988 | Fra 1.1. ble det internasjonale holdingselskapets datterselskaper Storebrand Sjø, Norden Sjø og Sjøforsikrings-Selskapet Alpha innfusjonert i Storebrand International Insurance A/S, som var det nye navnet på det tidligere Storebrand Reinsurance Company og fortsatt datterselskap av Storebrand International. Tidene var krevende i internasjonal reassuranse og sjøforsikring og tross ca. 2 md. i brutto premieinntekt for hvert av årene 1988 og 1989, ble reassurandørene påført store tap og nettoresultatet var tilnærmet lik 0. Dette førte til Storebrand International Insurance i 1990 ble fusjonert inn i Storebrand International. | ||||
1994 | Det ble besluttet å nedlegge konsernets internasjonale forsikringsvirksomhet, dvs. den allerede sterkt reduserte reassuranse-, sjø- og oljeforsikringsvirksomhet. Det skjedde ved at selskapet skiftet navn til Oslo International Reinsurance A/S, og 90 % ble solgt til eksterne interessenter. Det solgte selskapet ble tilbakekjøpt i 1999 og driver fortsatt kun avvikling av gammel forretning. | ||||
Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 13.10.2011 | ||
Gjennomgått av | Thore S. Jordet | Dato | 20.01.2012 | ||
Kilder:
Adm. utgivelse: Ulykkesforsikringsselskabet Sigyn April 1885 – April 1895 (1895)
Adm. utgivelse: Sigyn 14. April 1885 – 14. April 1910 (1910)
Sigyn 50 år 1885 – 14. April – 1935 (Sigyns Blad nr. 1 1935)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)