SAMVIRKE LIV

SAMVIRKE  LIV

Opprinnelig navn

Livsforsikringsaktieselskapet Samvirke

Stiftet

09.12.1929

Navneendring

Samvirke Livsforsikring AS

Vår Livsforsikring AS (I logo skrives VÅR)

Sparebank 1 Livsforsikring AS (I logo skrives Spare-Bank 1)

Dato

01.01.1980

01.04.1998

10.08.2000

Fusjonert med

Sparebank 1 Livsforsikring (tidl. David)

Dato

10.11.2000

1929

Konstituerende generalforsamling ble avholdt 9. desember 1929. På stiftelsesmøtet deltok representanter for NKL og 66 kooperative foreninger (samvirkelag) samt noen personlige aksjonærer. Aksjekapitalen på 400.000 kr. ble tegnet i møtet. Generalforsamlingen vedtok at virksomheten skulle omfatte alminnelig livs- og livrenteforsikring på ett og to liv, herunder også invalide- og overlevelsesrenteforsikring, dessuten folkeforsikring med ukes- og må-nedspremier og gruppeforsikring, kollektiv livsforsikring og kollektiv pensjonsforsikring.  

1930

Selskapet fikk konsesjon i statsråd 7.2, ble registrert 28.2 og startet opp virksomheten 1.3 i NKL`s hovedkontor i Kirkegt.4. Det forelå på forhånd 1.388 ansøkninger om livsforsikring, men det var vanskelige tider og ikke alt materialiserte seg. Ved utgangen av 1. driftsår hadde selskapet tegnet 1.133 poliser. Styreformannen Andreas Juell, som også var NKL`s formann, fungerte også som daglig leder, men det løpende arbeidet ble styrt av ansvarlig aktuar og kontorsjef, Ingvar Moe.

1931

De vanskelige tidene for selskapets kunder kan illustreres av at i 1931 tegnet selskapet bare 3 livrenteforsikringer, men en som hadde tegnet i 1930 ombestemte seg, slik at nettotilveksten ble 2 forsikringer.

1932

Ved siden av å skaffe kapital til utbygging av kooperasjonen var det også et formål ved opprettelse av livselskapet å hjelpe til med å løse pensjonsproblemene i kooperasjonen. I 1932 tegnet selskapet sine første kollektive pensjonspoliser. Fra før var det bare Norske Folk og Norske Forenede som tegnet slik forsikring direkte i Norge.

1936

Ansvarlig aktuar og kontorsjef Ingvar Moe ble utnevnt til adm. direktør.

1940

Forsikringsbestanden vokste jevnt og trutt og var i 1940 kommet opp i 40.000 poliser.

1958

Peder Søiland var adm. direktør fra 1958 til 1961, da han gikk av for å bli formann i NKL.

1961

Kontorsjef Egil Vedø var konstituert adm. direktør fra 1961-1962.  Selskapet flyttet til Tollbugt. 20 i mars 1961.

1962

Hullkort ble tatt i bruk fra nyttår.

Fra 1.6 ble det innført felles administrasjon for livselskapet, skadeselskapet og Nye Norske. Skadeselskapets direktør Carl Oscar Hovind ble adm. direktør også i de andre selskapene. Det var også felles driftsdirektør og salgsdirektør.

1964

Det ble i desember inngått en samarbeidsavtale mellom LO og NKL, som bl.a. medførte at LO kom inn i Samvirke Liv som likeverdig eier med NKL med 45 % av aksjene. Nytt representantskap ble valgt på ekstraordinær generalforsamling 15.12. De ansatte fikk for første gang representasjon med et medlem i representantskapet (på LO`s ”kvote”). Ved siden av LO og NKL var også Norges Fiskarlag, Norsk Bonde og Småbrukarlag og Norske Bolig-byggelags Landsforbund representert i representantskapet. I samsvar med inngått samar-beidsavtale vekslet LO og NKL på å ha styreformannen og ledelsen i representantskapet i årene fremover.

1966

Fra 1. 1 fikk liv og skadeselskapet felles salgskorps. Carl Oscar Hovind gikk av som adm. direktør og ble erstattet av Kjell Holler.

1971

FSK – fagbevegelsens stønadskasse- ble erstattet av en kollektiv ulykkes- og gruppelivs-forsikring i Samvirke-selskapene. Det medførte at Samvirke Liv ble landets største gruppe-livsselskap.  

De ansatte i Samvirke Liv og Skade fikk styrerepresentasjon, antakelig som det første forsikringsselskap i landet.

1973

Selskapet flyttet inn i nybygd kontorlandskapsbygg i Henrik Ibsens gt. 9.

1974

Det ble ført forhandlinger mellom skadeforsikringsselskapene Samvirke og Norges Brann-kasse om sammenslåing. Fusjonen strandet da det manglet en stemme på to tredjedels flertall for fusjonen i Norges Brannkasses representantskap våren 1975. Opprinnelig var det det gjensidige selskap Samtrygd og Norges Brannkasse som ønsket å gå sammen, men da Arbei-derpartiet og kommunalministeren signaliserte at også Samvirke burde være med i et offentlig styrt storselskap, trakk Samtrygd seg. Samvirke Liv var i utgangspunktet ikke berørt av fusjonsdrøftelsene, selv om det var underforstått at også dette selskapet skulle inn under sam-me styringsregime. Det hadde vært sterk politisk strid og mye presseoppslag om saken som endte med at Samvirke våren 1975 tok saken til etterretning, men ikke uten et sårt vedtak om de ”usmakelige og ondsinnede angrep” selskapet var blitt utsatt for.

1979

Selskapet vedtok å modernisere navnet til Samvirke Livsforsikring AS med virkning fra

1.1.1980.

1980

Adm. direktør Kjell Holler ble generaldirektør i Televerket, og styreformannen, hovedkasserer i LO Thor Andreassen, ble ny adm. direktør. I en kort mellomperiode var viseadm. direktør Magne Bølviken konstituert som adm. direktør.

1984

Samvirke Liv lanserte gjeldsforsikring for bankkunder.

1986

Samvirke Liv lanserte Toppensjon, en forenklet pensjonsforsikring basert på engangsbetalte forsikringsbevis, som bl.a. ble solgt gjennom Posten.

1989

Samvirke-selskapene ble omstrukturert ved at det ble opprettet et nytt holdingselskap, Samvirkegruppen AS, som eide 100 % av aksjene i bl.a. livselskapet. Aksjekapitalen i liv-selskapet ble utvidet fra 400.000 til 1.400.000 kr. ved emisjon mot morselskapet. For å dekke opp krav til egenkapital, som følge av ny lovgivning, ble 49.361.000 kr. fra sikkerhetsfondet konvertert til egenkapital, samtidig som det ble tatt opp 50 mill. kr. i ansvarlig lånekapital. Forbrukereide Samvirke og gjensidige selskaper fikk anledning til å løse opp sikkerhetsfondet uten skattebelastning, mens øvrige aksjeselskaper måtte betale skatt.

Det svenske gjensidige forsikringsselskapet Folksam gikk inn med 25 % av aksjekapitalen i Samvirkegruppen, og også to svenske kooperative grupperinger gikk inn med betydelige andeler.  En så konturene av en ny nordisk forsikringsallianse. De nye kapitalkravene for livsforsikring var en ikke uvesentlig årsak til Folksam ble invitert inn som aksjonær på dette tidspunktet. Tilførselen av ny kapital ble imidlertid noe mindre enn forventet, da både LO og NKL samtidig ønsket å frigjøre noe kapital til egne investeringer og solgte en del aksjer.

1990

Thor Andreassen gikk av som adm. direktør og ble styreformann. Ny adm. direktør ble tidligere viseadm. direktør Kjetil A. Stene, med en fortid i Norges Brannkasse, Norden og Storebrand.

1991

Det ble etablert krysseierskap mellom Folksam, Samvirkegruppen og danske ALKA. Livselskapets aksjekapital ble økt fra 1,4 til 11,4 mill. kr. ved rettet emisjon mot Samvirke-gruppen AS.

1992

Kjetil Stene sluttet i selskapet og ny adm. direktør fra 1.7 ble Ole Grøterud, som kom fra stilling som adm. direktør i det Drammensbaserte selskapet Norge i Forenedegruppen.  Selskapets aksjekapital ble økt fra 11,4 millioner til 31,4 millioner kroner ved rettet emisjon mot Samvirkegruppen AS.

Kredittforetaket Eiendomslån AS, som i hovedsak ga lån til borettslag, ble innfusjonert.

1994

En rekke produkter rettet mot fagbevegelens medlemmer ble samlet under paraplyen ”LO-favør”.

1996

Selskapets aksjekapital ble økt med 50 mill. kr. til 81,4 mill. kr. ved rettet emisjon mot Samvirkegruppen AS.

1997

Skapet ble en del av et integrert finanskonsern idet Samvirkegruppen og Landsbanken fusjonerte.

1998

Samvirkegruppen skiftet 1.4 navn til Vår Gruppen ASA, og de øvrige selskaper i gruppen skiftet også navn på tilsvarende måte, dvs. at livselskapet ble omdøpt til Vår Livsforsikring AS.

Selskapets aksjekapital ble økt fra 81,4 mill. kr. til 121,4 mill. kr. ved rettet emisjon mot Samvirkegruppen AS. Overkurs på 60 millioner kroner ble overført til disposisjonsfond.

2000

På ekstraordinær generalforsamling 10.8 ble fusjonen mellom Sparebank 1 Gruppen og Vår Gruppen vedtatt. Selv om sistnevnte var kjøper, var det i henhold til avtalen Vår Livsforsik-ring som etter en praktisk/økonomisk vurdering formelt var overtakende selskap da dette ble fusjonert (10.11) med Sparebank 1 Livsforsikring (tidl. David). Men navnet til det fusjo­nerte livselskap ble så umiddelbart endret til Sparebank 1 Skadeforsikring. Tilsvarende skjedde også med de øvrige selskapsnavn – Vår-navnet fikk altså bare leve i litt over 2 år. Aksjekapitalen i livsforsikringsselskapet ble i forbindelse med fusjonen økt med 69 mill. kr. til 190,4 mill. kr. Adm. direktør ble Bjørn Berg som hadde ledet David og Sparebank 1 Livsforsikring siden 1996.

Det nye fusjonerte livselskapet flyttet allerede 1.11 inn i Vårs nybygg i Henrik Ibsens gt. 12 (fra 2006 endret adresse til Hammersborggt. 2). Den nye konsernledelsen og øvrige selskap fulgte etter senere.

Ved fusjonen ble Vår Gruppens distribusjonsapparat og portefølje fordelt på de forskjellige bankene i Sparebank 1 Gruppen, slik at det fusjonerte livselskapet ble et rent bankassuranse-selskap slik strategien var i Sparebank 1 Gruppen.

2002

Bjørn Berg fratrådte sin stilling, og Anne Marit Benterud ble konstituert i stillingen som adm. direktør en kortere periode før selskapets styreleder Ole Grøterud overtok som ny adm. direktør i mars, som et ledd i en reorganisering av området Liv og Spar. Grøterud fratrådte i oktober, og adm. direktør i skadeselskapet Ole-Wilhelm Meyer ble konstituert som ny adm. direktør.

Aksjekapitalen ble utvidet med 8 mill. kr. til 198,4 mill. kr. ved en rettet emisjon mot mor-selskapet til kurs kr. 1.000 per aksje pålydende 200 kroner. Selskapet hadde store verdipapir-tap i 2002. Årets resultat før skatt ble et underskudd på 265 mill. kr. etter at en hadde an-vendt tilleggsavsetninger på 343 mill. kr. og redusert kursreservene med 152 mill. kr.

2003

Ole-Wilhelm Meyer fratrådte som leder for skadeselskapet etter at en ny leder var ansatt der 17.3 og ble så fast ansatt som adm. direktør i livselskapet.

2004

Konsernets forvaltningsselskap, Aktiv Forvaltning ASA, ble solgt til Alfred Berg Industrifinans, og det ble inngått avtale med ny eier om verdipapirforvaltningen.

2005

Selskapet hadde etter fusjonen slitt med doble og til dels gamle fagsystemer og iverksatte nå et systemutviklingsprosjekt over 36 måneder til en kostnadsramme i størrelsesorden 200 millioner kroner for å skifte ut 8 fagsystemer med et nytt IT-system (Amarta).  Det ble iverksatt en sterk satsing på tjenestepensjon, særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter etter at Stortinget hadde besluttet innføring av obligatorisk tjenestepensjon for alle lønnstakere.

Tekst forfattet av

Thore S. Jordet

Dato

19.08.2005

Tekst oppdatert av

Dag Wold

Dato

25.06.2007

Redaksjonen avsluttet

Dato

29.6.2007

Oppdatert av

Dato