|
NORSKE FOLK |
|||||
| Opprinnelig navn | Livsforsikrings-Aktieselskapet Norske Folk | Stiftet | 22.05.1917 | ||
| Navneendring | Norske Folk Livs- og Pensjonsforsikring A/S | Dato | 26.09.1939 | ||
| Omgjøring | Norske Folk gjensidig livsforsikringsselskap | Dato | 29.03.1979 | ||
| Navneendring | UNI – gjensidig livsforsikringsselskap | Dato | 01.01.1987 | ||
| Omgjøring | UNI Livsforsikring A/S | Dato | 30.10.1990 | ||
| Fusjonert med | Storebrand Livsforsikring A/S | Dato | 22.03.1991 | ||
| Navneendring | UNI Storebrand Livsforsikring A/S | Dato | 22.03.1991 | ||
| Navneendring | Storebrand Livsforsikring A/S | Dato | 15.05.1996 | ||
| Status | Storebrand Livsforsikring AS eksisterer fortsatt som datterselskap av Storebrand ASA | ||||
| 1917 | Sammen med konkurrenten Livsforsikringsselskabet Gjensidige tok Det norske Livsforsikringsselskap Idun initiativet til å stifte Livsforsikrings-Aktieselskapet Norske Folk, men det var meningen at også de andre større livsforsikringsselskapene skulle være med som eiere. Sammen med Gjensidiges adm. direktør Gunnar Skjønsberg var Iduns adm. direktør M. S. Hansson (som også hadde samme stilling i Storebrand) den drivende kraft. Idun stilte også aktuaren Rolf Magelssen og hans assistent Olav Aabakken til disposisjon for å utrede de aktuarielle og praktiske sidene av et slikt felles foretagende.
Hensikten med det nye selskapet var firedelt: Folkeforsikring, samarbeid om ”mindre gode liv” (herunder reassuranse), alminnelig reassuranse og innføring av kollektiv pensjonsforsikring for bedrifter, som man mente var et kommende marked. Hver av disse oppgavene vurderte man å være for små til at hvert enkelt selskap skulle drive med dem og være konkurrenter.
På den konstituerende generalforsamlingen 22.5. møtte bare Livsforsikringsselskapet Brage av de øvrige selskapene som var tilstilet vedtektsutkast og andre dokumenter fra de to innbyderselskapene. Aksjekapitalen på 500.000 kr. ble da fordelt med 200.000 kr. hver på Gjensidige og Idun og 100.000 kr. på Brage. Etter at konsesjon var gitt 15.6. ble det arbeidet videre med å få med de andre selskapene. Dette lyktes, og etter komitébehandling 15.11. trådte også Det norske Livsforsikringsselskap Fram A/S, Det gjensidige norske Livsforsikringsselskab Glitne, Livsforsikringsselskabet Norrøna og Livsforsikringsselskapet Norske Liv inn som medeiere i Norske Folk. I ekstraordinær generalforsamling 1.12 ble aksjekapitalen forhøyet til 700.000 kr. likelig fordelt på de sju eierne.
I og med at folkeforsikring nok var den primære oppgave som førte til dannelsen av Norske Folk skulle man tro at Fram, som nettopp var grunnlagt på ideen om folkeforsikring med ukepremie, ville være i mot et slikt selskap, men på dette møte ser det ut til at Fram fikk forsikringer om fortsatt å skulle være alene om folkeforsikring med ukepremie og at Norske Folk derfor valgte månedspremie til sitt produkt.
På samme møte overtok adm. direktør Gunnar Skjønsberg i Gjensidige etter Hansson som styreformann. Det ble også nedsatt et engere styre (arbeidsutvalg) på fire medlemmer. Magelssen var tidligere blitt ansatt som adm. direktør i selskapet, men allerede 1.12. fratrådte han for å overta stillingen som ass. direktør i Idun. Dermed ble kontorsjef i Fram, H. Sundt Monrad, ansatt som hans etterfølger. Norske Folk ble organisert med fire avdelinger – en for hvert av arbeidsområdene, og felleskostnader ble forholdsmessig fordelt på disse. |
||||
| 1923 | Norske Folk flyttet fra sine første kontorer i Drammensvn. 2 (senere bombet av engelske fly ved en fatal bom på nabobygget Victoria Terrasse nyttårsaften i 1944) og Incognitogt. 31 til Torvgt.1 ved Stortorvet. | ||||
| 1925 | Selskapets vekst skjøt fart, og salgsorganisasjonen fant sin form. Ved slutten av dette året var det 52 funksjonærer ved hovedkontoret, 51 yrkesakkvisitører, 925 fritidsagenter og ca. 2.000 kollektivt forsikrede arbeidstagere med pensjonsforsikringspoliser og 20.000 individuelle poliser. Samlet premieinntekt dette året var 4,3 mill. kr. | ||||
| 1933 | Adresseplater for utskriving av pensjonskvitteringer og lister over forsikrede ble anskaffet. | ||||
| 1936 | Hullkort ble tatt i bruk for beregning av premiereserver for pensjonsforsikring. | ||||
| 1933 | I april flyttet selskapet inn i sin innkjøpte gård Grensen 17 som ble betalt med 1,350 mill. kr. | ||||
| 1935 | Selskapet hadde 74 funksjonærer, 71 yrkesakkvisitører, 850 fritidsagenter, 6.000 kollektivt forsikrede og 59.000 individuelle poliser. Premien var nå doblet til 8,7 mill. kr. siden 1925. | ||||
| 1944 | Den tyske okkupasjonsmakten hadde planer om å beslaglegge hullkortmaskiner til bruk for innkalling av nordmenn til sin arbeidstjeneste.. Hjemmestyrkene søkte derfor å sprenge anlegg som kunne bli benyttet, og etter et avbrutt forsøk klarte noen fra Oslo-gjengen – blant andre Gunnar Sønsteby – å ta seg ned fra taket av Grensen 17 og sprengte en kraftig ladning i rommet rett over der maskinen sto. Den ble ikke helt ødelagt, men ble satt ut av drift. Også kontorene ble sterkt skadet, og dette førte til langvarige reparasjonsarbeider under og etter krigen.
Norske Folk hadde vokst mye og spesielt i tiden siden 1935 som følge av den voksende etterspørselen etter kollektiv pensjonsforsikring. Særlig hadde krigsårene vært en god periode for livsforsikring på grunn av pengerikelighet, liten tilgang på varer og skatteforhold. På lista over de seks største selskapene hadde selskapet inntatt annenplassen og skjøvet Brage ut.
Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var nå: Idun 30,4 mill. kr. 525,8 mill. kr. 286,6 mill. kr. Norske Folk 35,9* 191,9 222,4 Gjensidige 26,1 446,9 202,4 Hygea 20,8 Ikke oppgitt 166,5 Fram 20,7 412,6 138,1 Norske Liv 16,3 270,2 133,3 *Inkl. ukjent beløp i gjenforsikringspremie fra eierselskapene. |
||||
| 1945 | Sundt Monrad fortsatte som adm. direktør til etter sin pensjonsalder, men overlot så fra 1.12. stillingen til aktuar Olav Bø, som kadde vært ansatt siden 1922.
Selskapets vekst og ekspansjon fortsatte nesten like sterkt i etterkrigstiden. Administrasjonen ble utviklet i takt med det behov som veksten skapte, mens salgskorpset derimot ble noe redusert i forhold til i 1935. Norske Folk hadde nå 129 funksjonærer, 56 yrkesakkvisitører og 545 fritidsagenter. I alt var det nå nesten 25.000 kollektivt forsikrede og 126.000 individuelle poliser. Premien var dette året 33,2 mill. kr. – litt lavere enn fjoråret. |
||||
| 1947
|
Sterke politiske krefter innen de sosialistiske parter ivret for at alle livsforsikringsselskapene i Norge skulle overtas av Staten, men motforestillingene var sterke. En komité ble nedsatt, og en delt innstilling kom først i 1953. Flertallet foreslo at alle livsforsikringsselskap skulle være gjensidige slik at de forsikrede selv kunne velge sine tillitsmenn. Dette var et forsøk på et kompromiss som skulle avslutte debatten om sosialisering, men forslaget ble ikke gjennomført, og det såkalte ”sosialiseringsspøkelset” forsvant etter hver som årene gikk. | ||||
| 1955 | Selskapet hadde ved årets slutt 235 funksjonærer, 58 yrkesagenter, 650 fritidsagenter, 61.000 forsikrede i kollektiv pensjonsforsikring, over 170.000 poliser i individuell livsforsikring og over 106 mill. kr. i premie for dette året. | ||||
| 1956 | Gruppelivsforsikring ble tatt opp som forsikringsform. Det første året ble tegnet fire avtaler, men 10 år senere var antallet vokst til 188. | ||||
| 1961 | Etter at eierselskapene på grunnlag av sin konsesjon fikk adgang til å tegne såkalt ”småkollektiv”, bestemte styret i Norske Folk ut fra sin tolkning av konsesjonen fra 1917 at selskapet kunne utnytte sin konsesjon til å tegne alle livsforsikringsformer. Det ble ikke gitt innsigelse mot dette fra Forsikringsrådets side.
Elektronisk databehandling fikk sin egen avdeling og året etter ankom de første maskinene. Anlegget besto av en IBM 1401 og IBM 1410, som den gang var det største som var bestilt i Norge. |
||||
| 1962 | Tariffestet pensjonsordning ble innført i LO/NAF-området fra 1.1. Dette var den direkte foranledning til at eierselskapene og Norske Folk gikk inn i hverandres produktspekter og at Forsikringsrådet som en følge av dette mente at eierselskapenes adm. direktører burde gå ut av Norske Folks styre. Dette kan dermed sies å være den egentlige starten på den langvarige prosessen som førte til at selskapet ble omdannet til et gjensidig selskap. | ||||
| 1963 | Norske Folk var nå blitt det klart største livsforsikringsselskapet i Norge – først og fremst på grunn av sin store kollektivportefølje. Det nyfusjonerte Brage-Fram hadde dog en nesten like stor forsikringsbestand og høyest av individualselskapene.
Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var: Norske Folk 181,8 mill. kr. 2022,4 mill. kr. 2154,7 mill. kr. NKP 124,2* 799,8* 859,7 Idun 49,3 1417,6 601,7 Gjensidige 42,3 1259,3 526,0 Brage-Fram 63,7 1974,4 518,2 Hygea 63,1 1219,0 484,6 * NKP’s tall inkluderer overtatt gjenforsikring 47,4 mill. kr. (premie) og 370,4 mill. kr. (bestand) fra KLP. |
||||
| 1967 | Folketrygden ble innført fra nyttår. Tilpasninger til denne medførte kortvarig fall og stagnasjon i premier og bestand i kollektiv pensjonsforsikring.
Selskapet flyttet fra Grensen 17 og en rekke andre kontorer til nytt kontor- og forretningsbygg i Ruseløkkv. 26. Tomten var festet av Oslo Kommune for 99 år, og arkitekt var R. S. Platou. Bygget var den gang Norges største kontorbygg og inneholdt også flere forretninger. Olav Bø fratrådte ved nådd pensjonsalder 1.7. og ble etterfulgt av sin viseadm. direktør Gunnar Trier. |
||||
| 1970 | Norske Folk og flere andre livsforsikringsselskap innførte G-regulering av forsikringssummene. | ||||
| 1973 | Selskapet sluttet å holde for egen regning en del av den mottatte reassuransen og reassurerte denne delen videre til samme premie som selskapet hadde mottatt. | ||||
| 1975 | Norske Folk innførte bedriftsforsamling. | ||||
| 1976 | Trier fratrådte 1.7. ved nådd pensjonsalder og ble etterfulgt av Ragnar Gaarder. | ||||
| 1977 | Premien i kollektiv pensjonsforsikring var 621 mill. kr. og bestanden passerte 3,6 md. kr. Tilsvarende tall for gruppeliv var nesten 30 mill. kr. og 5,6 md. kr. For individuell kapitalforsikring var tallene hhv. nesten 65 mill kr. og 3,35 md. kr. og for individuell rente- og pensjonsforsikring hhv. nesten 29 mill. kr. og 142 mill. kr. Selskapets forvaltningskapital var nesten 8 md. kr. | ||||
| 1979 | Etter flere års press mot eierselskapene fra Forsikringsrådet, politikere og media for å løse Norske Folk fra sine eiere, ble den annen Norman-komité nedsatt i 1977 og etterfulgt av den tredje i 1978. Innstillingen fra den siste ble fulgt og eierforholdet oppløst på ekstraordinær generalforsamling 9.1. Virksomheten ble så overført til et nytt gjensidig selskap, som ble stiftet 29.3. med navnet Norske Folk gjensidig livsforsikringsselskap. Der ble det nye styret valgt av de tilstedeværende forsikringstakerne, og konsesjon ble gitt 15.6. Den avsluttende generalforsamling i aksjeselskapet ble holdt 3.7. og selskapet oppløst. De sju eierne fikk tilbakebetalt sine aksjeinnskudd, og for øvrig fortsatte alt som før i Norske Folk. | ||||
| 1980 | Ny adm. direktør etter Ragnar Gaarder, som trakk seg ved årsskiftet, ble sjefsaktuaren Thorleif Borge.
Da Ulven-lageret sto ferdig etter nesten fem års byggetid, valgte selskapet å selge sin andel på 75 % til den andre eieren Den norske Creditbank og led et bokført tap på ca. 100 mill. kr. |
||||
| 1982 | Norges Brannkasse var i ferd med å inngå en avtale om samarbeid med Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S (NKP) i Bergen, fordi selskapet også ønsket seg en stor livpartner slik de andre store skadeselskapene hadde. Siden 1976 hadde selskapet måtte nøye seg med lille Andvake. Også Gjensidige hadde vært med i innledende forhandlinger, men trakk seg blant annet på grunn av Vestas aksjemajoritet i NKP. En samtale på flyet hjem til Oslo ble snappet opp, og Norske Folk så en mulighet til å skaffe seg en stor skadepartner hvis avtalen mellom NKP og Brannkassen kunne forpurres. Et advokatkontor utarbeidet i all hast en betenkning om at et sentralt punkt i gjensidiggjøringsavtalen fra 1979 – nemlig at Norske Folk ikke kunne inngå avtale om konkurransevridende samarbeid eller fusjon med andre selskap – nå ikke kunne gjelde lengre fordi Norden og Storebrand tidligere samme år hadde fusjonert. Dette hadde også ført til at SKAFOR ble oppløst. Med dette juridiske grunnlaget fikk Borge sitt styres fullmakt til å kontakte Norges Brannkasse. 18.10. ringte han til Brannkassens adm. direktør Ole Hope, som aksepterte samarbeidsforslaget og fikk aksept for det i styremøtet en uke senere. Dette var det møtet hvor Brannkassens styre egentlig skulle vedta avtalen med NKP! 15.11. var samarbeidsavtalen mellom Norske Folk og Norges Brannkasse en realitet.
Ved utgangen av 1982 var det mest markante utviklingen i forskjellen mellom selskapene at KLP nå var vokst kraftig og ikke bare hadde passert NKP, men lå nå nesten på høyde med Norske Folk i total premieinntekt. I realiteten hadde KLP passert Norske Folk i bransjen rente- og pensjonsforsikring, fordi Norske Folks premieinntekt inkluderte nesten 200.000 kr. i direkte overtatte individuelle kapitalforsikringer. Den lave bestanden til KLP skyldtes at selskapet på dette tidspunkt nettopp hadde startet med gruppeliv, som utgjorde en vesentlig del av de andre selskapenes bestand. Rekkefølgen blant de største selskapene fremgår av tallene nedenfor for premie, bestand for egn regning og forvaltningskapital. Norske Folk 1,180 mrd. kr. 27,0 mrd. kr. 14,2 mrd. kr. KLP 1,107 6,0 8,5 Storebrand-Norden 0,767 26,2 6,4 NKP 0,537 15,6 6,1 Forenede Liv 0,453 26,2* 2,8 Hygea 0,365 12,0 2,7 Gjensidige 0,322 12,6 2,9 Samvirke 0,229 24,1* 1,1 *Derav ca. 20 md. kr. i gruppeliv. |
||||
| 1983 | Norske Folk innførte som første selskap livsforsikringer med to, tre eller fem utbetalinger. | ||||
| 1984 | Fra nyttår framsto de to selskapene som en fusjonert enhet under navnet UNI Forsikring. Dette var imidlertid bare et markedsføringsnavn, for de to selskapene eksisterte fortsatt formelt som selvstendige juridiske enheter, selv om det fra 1.7. ble organisert felles daglig ledelse med Borge som adm. direktør i begge selskap og Hope som styreformann også i begge. Det ble bygget opp en integrert markedsorientert organisasjon med seks viseadm. direktører.
De to selskapene overtok 50 % av Lefac etter ønske fra eieren Kreditkassen. Samtidig overtok de to 50 % av K-Fond som forvaltet K-Vekst og K-Avkastning.
Norske Folk fikk i likhet med de andre livselskapene konsesjon for etterlattepensjon for kvinnelige arbeidstakere. |
||||
| 1985 | Det ble vedtatt en felles regionrådsordning for de to selskapene med i alt 14 råd. | ||||
| 1986 | Navneskifte ble foretatt fra Norske Folk til UNI – gjensidig livsforsikringsselskap og tilsvarende for Norges Brannkasse til UNI – gjensidig skadeforsikringsselskap.
UNI strittet imot utviklingen med lånefinansierte engangsbetalte forsikringer som først og fremst ble markedsført av Idun, men ga etter for presset fra kunder og assurandører. Myndighetene grep til slutt inn og innførte beskatning av avkastningen på slike forsikringer.
Påbyggingen av hovedkontoret i Ruseløkkv. 26 ble påbegynt dette året og innviet to år senere.
Livsforsikringsselskapet PLUS A/S ble stiftet som datterselskap med 20 mill. kr. i aksjekapital. Hensikten var å selge livsforsikring utenom de eksisterende distribusjonskanaler, dvs. først og fremst gjennom direct mail og andre nyere salgskanaler Selskapet ble aldri noen suksess og ble endelig nedlagt i 1993 etter flere år uten aktiv virksomhet. Selskapets første adm. direktør var Ørnulf Brendeford, som senere ble etterfulgt av ansvarshavende aktuar i PLUS A/S Johan Lindtvedt.
Premien i kollektiv pensjonsforsikring var nå nesten 2 md. kr. og bestanden passerte 11 md. kr. Tilsvarende tall for gruppeliv var 100 mill. kr. og 36,5 md. kr. For individuell kapitalforsikring var tallene hhv. 371,5 mill kr. og 10,4 md. kr. og for individuell rente- og pensjonsforsikring hhv. 219 mill. kr. og 619 mill. kr. |
||||
| 1987 | Styreformannen Hope døde uventet, og Sverre Pettersen overtok som fungerende styreformann inntil Kåre Moe ble valgt. Borge var fortsatt formelt adm. direktør for begge selskap, men med tittel av konsernsjef for den integrerte UNI-organisasjonen. | ||||
| 1989 | Livselskapet innførte en ny produkttype – UNI Livkonto. Senere kom UNI Pensjonskonto.
UNI-selskapene gikk for alvor inn for å omdannes til aksjeselskaper under et holdingselskap – først og fremst for å skaffe tilgang til kapital etter at myndighetene innførte forsterkede kapitalkrav, men også for gi bedre muligheter for å gi inn i større enheter. Forberedelser ble igangsatt til å stifte UNI Forsikring A/S, UNI Skadeforsikring A/S og UNI Livsforsikring A/S. De to siste skulle overta porteføljen til de to UNI-selskapene og legges under UNI Forsikring A/S. Søknad om endring til aksjeselskaper ble sendt inn etter vedtak i generalforsamlingene 24.4., men myndighetene godtok ikke den omsøkte konsesjonssøknaden fullt ut og ønsket mer tid til å behandle den. I mellomtiden skulle det vise seg at tingene utviklet seg meget overraskende. |
||||
| 1990 | Etter krevende forhandlinger ble det i løpet av våren avtalt å fusjonere UNI-selskapene og holdingselskapet Storebrand A/S. En intensjonsavtale om dette ble offentliggjort 6.6. Forutsetningen var at de ovennevnte UNI-selskapene (tidligere Norske Folk og Norges Brannkasse) fullførte omdanningsprosessen til aksjeselskaper underlagt det planlagte holdingselskapet og dessuten at myndighetene ga godkjenning for en fusjon. Samtidig ble det i en egen Eierselskapskomité arbeidet videre med en revidert løsning for hvordan forsikringstagerne i UNI-selskapene skulle sikres sine verdier i de to gjensidige selskapene ved omdannelsen til aksjeselskaper, slik myndighetene nå krevde.
Holdingselskapet UNI Forsikring A/S og liv- og skadeaksjeselskapene ble stiftet 30.10. da det ble klart at konsesjonen for den selskapsrettslige omdannelsen ville komme, hvilket den gjorde i desember. Dermed var også det formelle grunnlaget klart for den allerede vedtatte fusjonen mellom holdingselskapene UNI Forsikring A/S og Storebrand A/S og de tilsvarende fusjoner mellom disses skade- og livselskaper. Formelt ble fusjonene gjennomført 27.12, og UNI Forsikring A/S opphørte da samtidig etter bare to måneders eksistens.
I Storebrands ekstraordinære generalforsamling 18.12. ble blant annet valgt nytt representantskap for det nye fusjonerte holdingselskapet, og dette valgte samtidig nytt styre. Styreformann ble Thorolf Borge fra UNI og konsernsjef Jan Erik Langangen fra Storebrand. |
||||
| 1991 | 25.1. ble det gitt konsesjon for sammenslutningen av de to konsernenes livselskaper med regnskapsmessig virkning fra 1.1.1991. Den innebar at det nye UNI Livsforsikring A/S (som altså opprinnelig var Norske Folk) og det gamle Storebrand Livsforsikring A/S (som var dannet etter fusjonen mellom Norden Livsforsikring og Idun i 1983) kunne gå sammen 22.3. til det nye UNI Storebrand Livsforsikring A/S. Formelt var UNI Livsforsikring A/S det overtagende selskap, mens det på skadesiden var omvendt. Thorstein Øverland fra UNI ble adm. direktør. Tilsvarende ble Bjørn Kristoffersen fra Storebrand adm. direktør i skadeselskapet
For UNI’s forsikringstagere i de opprinnelige gjensidige selskapene ble den endelige løsning etter fusjonen at livsforsikringstagerne skulle få i alt 12 % av aksjene i det fusjonerte morselskap UNI-Storebrand A/S og skadeforsikringstagerne 28 % gjennom Stiftelsen UNI. I stedet for aksjer kunne livsforsikringstagerne velge kontanter, men de fleste – ca. 118.000 – valgte aksjer. |
||||
| 1992 | Etter oppkjøp høsten 1991 av 28 % av aksjene i det svenske Skandia-konsernet med lånte penger, fikk morselskapet UNI Storebrand store likviditetsproblemer etter at den planlagte overtagelse av Skandia ikke lot seg gjennomføre, blant annet pga. stemmerettsbegrensninger i Skandia. Resultatet ble et kraftig fall i kursen på Skandia-aksjene, som var sikkerhet for lånene. Konsernsjefen og styreformannen gikk av før konsernet 25.8. ble satt under offentlig administrasjon for å unngå konkurs. Kort tid etter fratrådte også de mest sentrale lederne som hadde deltatt i ”Skandia-raidet”, deriblant Øverland, som ble erstattet av Svein R. Hagen.
Virksomheten i de operative selskapene – herunder livselskapet – fortsatte imidlertid som før under det nyopprettede UNI Storebrand Nye A/S, som i praksis var et driftsselskap under det offentlige administrerte morselskapet. UNI Storebrand Livsforsikring A/S kunne fremlegge et overskudd på 1,9 mrd. kr. for 1992 mot 1,1 mrd. året før. |
||||
| 1993 | 13. 7. ble konsernet fristilt og fusjonert med driftsselskapet, dvs. administrasjonsperioden var over. Per Terje Vold, som hadde ledet driftsselskapet, ble ny konsernsjef. Livselskapet fortsatte sin ordinære virksomhet med Hagen som fortsatt leder. | ||||
| 1994 | Styreleder Åge Korsvold ble ansatt som ny konsernsjef etter Vold og overtok også som adm. direktør i livselskapet etter Hagen året etter. | ||||
| 1995 | Selskapet hadde siden fusjonen vært det største i Norge og hadde i 1995 en premieinntekt på 5,271 mrd. kr. som tilsvarte en markedsandel på 27,7 %, finansinntekter på 5,922 mrd. kr. og forvaltningskapital på 80,390 mrd. kr. KLP, Vital og Gjensidige var de tre nærmeste med markedsandeler på hhv. 21,0 %, 18,5 % og 18,1 %, mens de øvrige seks selskapene hadde 14,7 % til sammen. | ||||
| 1996 | En tilsvarende navneendringsprosess som 10 år tidligere da Storebrand og Norden fusjonerte ble gjennomført. Det innebar at UNI-delen av selskapsnavnene falt bort, og livselskapets nye navn ble således atter A/S Storebrand Livsforsikring.
De ansatte ved hovedkontoret ble stort sett samlet i et nybygget kontorkompleks på Filipstad brygge i Oslo. |
||||
| 1997 | Konsernsjefen overlot ledelsen av livselskapet til Paul Høiness før han igjen selv tok over i 1999. | ||||
| 1999 | Storebrand og Skandia offentliggjorde planene om å etablere et nordisk skadeforsikrings-selskap og fikk også finske Pohjola med på laget (se mere utfyllende om dette i monografien for Storebrand). Selskapet fikk senere navnet If Skadeförsäkring AB og fikk konsesjon av Finansdepartementet i desember. Storebrand Skades eierandel var 33 %. Virksomheten i Norge ble regnet som en norsk filial av utenlandsk foretak (NUF). Fra 1.1.2000 var selskapet på banen. Fra 1.1.2002 år gikk finske Sampo OY også inn i If. I løpet av 2002 solgte Storebrand Skade sin da reduserte andel (22,47 %) til morselskapet Storebrand A/S for å kunne rendyrke sitt skadeselskap som et run-off selskap. 11.2.2004 ble avtalt salg av denne andelen til Sampo OY for 5,2 mrd. kr. Dermed var det slutt på den tradisjonelle og betydelige skadeforsikrings-virksomheten i Storebrand-konsernet. Livsforsikring, kapitalforvaltning og bank skulle heretter være konsernets hovedområder. Likevel ble skadeforsikring høsten 2006 besluttet gjenopptatt og drevet i et beskjedent omfang videre. | ||||
| 2000 | Storebrand søkte i 1999 irske myndigheter om etablering av et livselskap i Dublin. I juli 2000 fikk Storebrand konsesjon av Finansdepartementet til å etablere Euroben Life & Pension Ltd. på 50:50 basis sammen med svenske SPP Liv. Den offisielle åpningen av Euroben foregikk i januar 2001. Hensikten med selskapet var å tilby pensjonsløsninger for bedrifter med virksomheter i flere land. Allerede i 2003 ble Storebrands andel solgt til svenske Handels-banken, som var eier av SPP.
I løpet av høsten ble Korsvold av styret anmodet om å trekke seg, og Idar Kreutzer ble etter en kort konstitusjonsperiode ansatt som ny konsernsjef helt på slutten av året. Espen Klitzing overtok samme år som adm. direktør for livselskapet. Også styreformannen Jon R. Gundersen trakk seg og ble erstattet av Leif L. Nergaard. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) utpekte Storebrand Liv som livbransjens beste selskap på verdijustert avkastning gjennom 1990-årene. |
||||
| 2001 | En pensjonslovskommisjon ble oppnevnt med mandat å se på muligheter for å hindre ukontrollert vekst i Statens pensjonsutgifter.
Attentatet mot World Trade Center 11.9. og det påfølgende dramatiske fall i verdens finansmarkeder svekker Storebrand Livs resultater – direkte ved et kraftig verdifall på verdipapirer og indirekte gjennom sviktende salg av langsiktige spareprodukter.
26 kommuner forlot i løpet av 2001 KLP til fordel for private forsikringsselskaper. Seks av disse flyttet sine pensjonsforsikring til Storebrand Liv med en premiereserve på 858 mill. kr. Denne ”privatiseringen” førte til anklager mot disse kommunene om brudd på tariffavtalen og endte med at en ny lov ble vedtatt for å sikre like konkurransevilkår med livselskapene. |
||||
| 2004 | I tillegg til stillingen som konsernsjef tok Idar Kreutzer over som adm. direktør i livselskapet i tre år. | ||||
| 2007 | Storebrand offentliggjorde 3.9. at det var inngått avtale med den svenske Handelsbanken om å kjøpe deres datterselskap pensjons- og livsforsikringsselskapet SPP. Oppkjøpet ble formelt gjennomført 21.12. av Storebrand Livs nyetablerte svenske datterselskap Storebrand Holding AB til en pris av 13,8 mrd. kr. (SEK 16,4 mrd. kr.). For å finansiere dette utstedte Storebrand fondsobligasjoner for 1,5 mrd. kr. i tillegg til å foreta en fortrinnsrettet aksjekapitalutvidelse på 1 mrd. kr. (200 mill. aksjer á 5 kr.), slik at ny total aksjekapital ble 2,25 mrd. kr. Disse nye aksjene ble solgt til en kurs av 45 kr., som dermed ga 8 mrd. kr. mer til disposisjon. Desidert største aksjonær i Storebrand etter de islandske bankenes kollaps ble Gjensidige med hele 24,5 % etter en periode med kraftig kursdrivende oppkjøp. Aksjekapitalen i livselskapet på 3,430 mill. kr. eies i sin helhet av morselskapet.
Lars Aa. Løddesøl ble ny leder for den samlede livs- og pensjonforsikringsvirksomheten i Norge og Sverige samtidig som han fortsatte som adm. direktør i livselskapet etter Kreutzer. |
||||
| 2008 | Ny Lov om forsikring påvirket produktenes opptjening og anvendelse av overskuddet.
Sarah McPhee overtok som adm. direktør i SPP i desember etter den tidligere lederen. |
||||
| 2009 | Storebrand Liv tilbød som første selskap i Norge kjøp av uføreforsikring på internett.
Selskapet flyttet sammen med det øvrige konserns norske virksomheter til sitt nye energieffektive hovedkontor på Lysaker. |
||||
| 2010 | Pensjonslovkomiteen av 2001 leverte sin omfattende og til dels kompliserte innstilling, som endte i en proposisjon om endringer i Lov om folkepensjon, Lov om innskuddspensjon, Lov om obligatorisk tjenestepensjon og Lov om individuelle tjenestepensjoner. Innstillingen ble deretter debattert og vedtatt i Stortinget medio desember. Nytt regelverk med nødvendige tilpasninger til ny folketrygd og fleksibel pensjonsalder gjaldt fra årsskiftet. Banklovkommisjonen fikk i oppdrag å arbeide videre med tilpasning av produktene i livsforsikring til de øvrige to hovedpilarene i ny folketrygd – alleårsopptjening og levealdersjustering.
Netto premieinntekt (f.e.r.) for livs- og pensjonsforsikring i Norge var 15,5 mrd. kr. og i Sverige (SPP) 7,2 mrd. kr.. Livsforsikringskundenes fonds i Norge var 191,2 mrd. kr. |
||||
| 2012 | Kreutzer fratrådte for å bli adm. direktør i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Han ble etterfulgt av Odd Arild Grefstad, som tidligere var konserndirektør. Løddesøl fortsatte som adm. direktør i Storebrand Liv. | ||||
| Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 22.11.2011 | ||
| Rettet opp av | Dag Wold | Dato | 12.11.2012 | ||
| Gjennomgått av | Arne Aamodt | Dato | 12.01.2013 | ||
Kilder:
Styre- og generalforsamlingsreferater 1917-1991 (Storebrands historiske arkiv).
Årsberetninger 1917-2011 (do.)
A. Horn Rasmussen (red.): Norske Folk gjennom femti år (1967)
Eigil Moen: Norske Folk fra 1967 til 1977 (1977)
Adm. utgave: Norske Folk fra 1977 til 1987 (1987)
Egil Mørk: Milepæler. UNI Storebrand 1867-1992/93 (1993)
Forsikring nr. 5/6, 1996
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)