NKP

NKP

Tre alternative løsninger fremsto, hvorav en felles pensjonskasse for samtlige funksjonær-grupper pekte seg ut sett fra Andreassens synspunkt. Imidlertid trakk Thomassen seg fra sin stilling på grunn av sykdom, og dermed mistet også Norge interessen og henviste til Norsk Forsikringsselskap Æolus AS (se dette) i Bergen for videre arbeid med finansieringen av et nytt selskap. Dermed kom dette selskapets adm. direktør Leif Liby med i arbeidet, og initiativet var nå flyttet fra Drammen til Bergen.

( kollektiv pensjonsforsikring) ble sendt 27.9. til Forsikringsrådet. Svaret kom ganske raskt: Rådet kunne ikke anbefale en lavere aksjekapital enn 700.000 kr. og heller ikke den tredelte institusjon med kontorer i Bergen, Oslo og Trondheim.

Konsesjon for Norsk Kollektiv Pensjonskasse AS (heretter kalt NKP) ble innvilget 19.8. I denne ble nedfelt at selskapet ”skal søkes omdannet til et gjensidig selskap så snart det fond, som i henhold til disse vedtekter avsettes i sådant øyemed er blitt stort nok til innløsning av aksjekapitalen…” Etter at denne forutsetningen for innløsning ble nådd, måtte selskapet hvert år søke Forsikringsrådet om dispensasjon fra bestemmelsen. Slik dispensasjon var ønskelig av flere grunner, blant annet som følge av ugunstige skatteregler for gjensidige selskap. En videre forutsetning var at 1/3 av representantskapets medlemmer skulle representere forsikringstakerne og 1/3 de forsikrede. Også i selskapets styre skulle disse to grupperinger være representert med et nærmere bestemt antall. Aksjonærenes representasjon ble dermed også der bare 1/3, Dette misforholdet mellom eierskap og innflytelse ble ganske tidlig en kilde til stridigheter og ble satt på spissen i årene etter Bergens-fusjonen i 1962.  

Aktuar Erling Wærenskjold ble ansatt som første administrerende direktør i NKP på styremøtet 30.8. I samme møte ble det vedtatt å leie kontorlokaler i Torgallmenning 5.

Allerede 9.11. kunne Wærenskjold meddele styret at det var tegnet to avtaler: Moss Glasverk A/S og tranfirmaet Isdahl & Co. i Bergen.

Den første maskinparken for hullkort ble innkjøpt fra IBM, og samme år ble hullkortteknikk innført på bred basis. Selve teknikken var tatt i bruk alt i 1945.

Oversikten over premier for egen regning dette året viste at Norske Folk nå var suveren i teten på alle områder, men at også NKP hadde høyere premieinntekt enn selskaper uten kollektiv pensjonsforsikring og var større enn Hygea. Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var (Brage-Frams tall er summen av de to fusjonerte selskapers tall dette året ):  

Norske Folk           181,8 mill. kr.                2.022,4 mill. kr.                 2.154,7 mill. kr.

NKP*                        76,8                                439,4                                  859,7    

Idun                          49,3                             1.417,6                                  601,7 

Gjensidige                42,3                             1.259,3                                  526,0

Brage-Fram              63,7                             1.974,4                                  518,2

Hygea                       63,1                             1.219,0                                  484,6  

*NKP’s premietall inkluderer ikke overtatt gjenforsikringspremie 47,4 mill. kr., hovedsakelig fra KLP.

Adm. direktør Olav Erichsen fratrådte med pensjon, og Chr. Tønseth ble dermed administrerende direktør alene.

9.5. ble det vedtatt at bedriftsforsamlingen skulle ha ni representanter fra de ansatte.

NKP flyttet fra ”Murhjørnet” til Lars Hillesgt. 22 i løpet av juni.  KLP’s Bergens-kontor fulgte ikke med dit, og hovedkontoret til KLP ble lagt til i Haakon VII’s gt. 9 i Oslo.

29.11. ble aktuar Jo Aabakken ansatt som sideordnet administrerende direktør med Tønseth, som fratrådte med pensjon året etter.

Kollektivforsikringsselskapene – og spesielt KLP – hadde fortsatt en kraftig vekst. Også Storebrand-Norden Livsforsikring A/S hevdet seg bra, som det største av selskapene uten sin basis i kollektiv pensjonsforsikring. Dette selskapet som var resultatet av fusjonen mellom Idun og Norden Livsforsikring (se Idun og Brage), som formelt skjedde i1983, men reelt i 1982. Storebrand-Nordens tall nedenfor er derfor de to fusjonerende selskapenes sammenlagte tall for 1982. De største selskapenes tall for premie, bestand og forvaltnings-kapital dette året var:

    Norske Folk                    1,180 mrd. kr.               27,0 mrd. kr.                       14,2 mrd. kr.

    KLP                                 1,106                              8,4                                       8,5

    Storebrand-Norden         0,767                            26,2                                      6,4

    NKP                                0,537                            15,6                                      6,1

    Forenede Liv                   0,453                           26,2 *                                   2,8

    Hygea                              0,365                           12,0                                      2,7

    Gjensidige                       0,322                           12,6                                      2,9

    Samvirke                         0,229                           24,1 *                                   1,1

* Derav ca. 20 mrd. kr. i gruppeliv. Også de øvrige selskapene unntatt KLP hadde en betydelig bestand i gruppeliv.

I løpet av våren ble det inngått en hovedsamarbeidsavtale og en markedsføringsavtale mellom de to selskapene. Imidlertid fungerte avtalen dårlig, og forholdet til Haugesund Sjø, som samme år ble overtatt av Storebrand, gjorde avtalen vanskelig å praktisere. Samtidig var også agentene i Storebrand-Norden Liv lite fornøyd med konkurransen fra NKP’s agenter. Misnøyen var påtagelig fra begge sider. Det endte med at avtalene ble sagt opp av Storebrand med virkning fra 1.1.1989.

Hensikten med avtalen fra Storebrands side hadde nok vært muligheten for å få adgang til skadeforsikringene hos NKP’s bedriftskunder og å forhindre at NKP valgte å samarbeide med en av Storebrands konkurrenter. For NKP gjaldt det å markere selvstendighet i forholdet til sin største eier Vesta-gruppen og dessuten å skaffe sine agenter en tilleggsinntekt av provisjon for skadeforsikring for et stort og landsdekkende selskap.

NKP’s forvaltningskapital var nå kommet opp i over 10 mrd. kr. Aksjekapitalen var fortsatt bare 700.000 kr. som den hadde vært siden starten av selskapet. Dette var på linje med de 680.000 kr. i aksjekapital/grunnfond som Hygea hadde hatt siden 1915 og også det samme som Norske Folk hadde hatt i sin tilværelse som aksjeselskap inntil 1979.

Konkrete samtaler fant sted på styreplan mellom NKP og Hygea om en mulig fusjon, men partene sto for langt fra hverandre på sentrale områder til at en løsning var mulig. Vesta-gruppens dominerende eierposisjon i begge selskaper, men uten reell innflytelse i NKP, var det sentrale problem som hindret en fusjon. NKP ønsket selv å bli et gjensidig selskap framfor en fusjon med Hygea på Vestas premisser. Men det bør nok presiseres at på alle andre plan var samarbeidet mellom NKP og Hygea utmerket.

Aksjekapitalen i det overtagende selskap NKP ble forhøyet til 392,7 mill. kr. fordelt på 15,708 mill. aksjer à 25 kr. De største aksjonærene ble Norges Hypotekinstitutt og Bergen Bank med 10 % hver. For øvrig var det et hovedpoeng at bedriftskunder i de to selskapene fikk tilbud om å kjøpe aksjer, samt at de ansatte i de to selskapene skulle kunne kjøpe aksjer.  Forvaltningskapitalen i NKP før fusjonen var ca. 17 mrd.

Hovedkontoret ble flyttet fra Lars Hillesgt. 22 til Nevis tidligere hovedkontor i Folke Bernadottesvei 50 i Fyllingsdalen der Vesta-gruppen – og dermed også Hygea – hadde sitt hovedkontor i nabobygget.

Gjennom en aksjeemisjon ble aksjekapitalen utvidet med 100,5 mill. kr., slik at samlet ny aksjekapital ble 493,2 mill. kr.

For å sikre effektiv og rasjonell drift og systemutvikling ble teknologiområdet i Vital høsten 1990 organisert i et eget datterselskap under navnet Vital Data A/S.

Vital videreførte NKPs samarbeid med det internasjonale konsernet Swiss Life . Dette ga mulighet for å gi flernasjonale selskaper tilbud om livs – og pensjonsforsikringer tilpasset forholdene i det enkelte land.

Vital inngikk også samarbeid med Den norske Bank (nedenfor omtalt som DnB) og syv andre forretnings- og sparebanker om salg av enkle livsforsikringsprodukter gjennom bankens filialnett.

Allerede 15.10. etablerte Vesta-gruppen et nytt livsforsikringsselskap Vesta Liv A/S. Der fikk en rekke tidligere Hygea-ansatte som opprinnelig hadde fulgt med inn i Vital ansettelse, blant andre den tidligere adm. direktør i Hygea Aksel Irgens, som nå ble adm. direktør i Vesta Liv (se Norske Liv).

DnB kunngjorde så 15.5. at banken ville fremsette et bud på alle aksjene i Vital på 110 kr. pr. aksje.  Styret i Vital mente dette var en god pris, men hadde innvendinger mot den organisasjonsmessige tilpasningen som var skissert mellom DnB og Vital. Styret i Vital anbefalte derfor aksjonærene å ikke akseptere budet fra banken. DnB fremsatte da 24.5. et nytt tilbud til aksjonærene i Vital og fikk tilslutning fra eiere av 87,9 % av aksjene. Tilbudet ble gjentatt 15.8. og oppnådde da en tilslutning fra 99,3 % av Vitals aksjer.

Som en følge av det forventede eierskiftet fratrådte Bjørn Elvestad 15.8.som adm. direktør i Vital.  Finansdirektør Karin Joys Vabø påtok seg å lede selskapet frem til spørsmålet om konsesjons var avklart.

Så vel Aegon Group som DnB hadde søkt myndighetene om konsesjon for overtagelse av Vital før budgivningen, men fordi ingen av dem trakk søknaden før konsesjonsbehandlingen, fikk begge konsesjon av Finansdepartementet 23.1. for overtagelse av alle aksjer i Vital. Men fordi Aegon ikke framsatte noe nytt bud, ble DnB´s aksepterte bud fra året før stående og førte til at banken 29.1. ble eier av 99,3 % at Vitals aksjer.

Gunn Wærsted ble 1.2. tilsatt som administrerende direktør i Vital.

I forbindelse med innlemmelsen i DnB-konsernet ble det foretatt en strategisk gjennomgang av Vitals utlånsvirksomhet.  Utlån er en plasseringsform for Vital, men et strategisk satsningsområde for DnB.  På denne bakgrunn ble Vitals operative utlånsportefølje på 9.879 mill. kr. solgt til markedsverdi til DnB, som opprettet datterselskapet Vital Kapitalforvaltning A/S for å ta seg av kapitalforvaltningen i Vital, men ble etter hvert et forvaltningsmiljø for kundemidler i hele konsernet. Selskapet ble derfor senere omdøpt til DnB Kapitalforvaltning A/S.

Acta Fondsforsikring A/S ble kjøpt fra Skandia for salg av unit linked-produkter. Det fikk navnet Vital Fondsforsikring A/S og senere Vital Link A/S. Dette selskapet må ikke forveksles med Acta Norge A/S, som har forårsaket mye støy, blant annet en stor innsidesak og misvisende informasjon om spareprodukter.

DnB gjennomførte en organisasjonsendring som medførte at Vital med datterselskapene Vital Fondsforsikring og Vital Eiendomsforvaltning inngikk sammen med DnBs datterselskaper DnB Investor og DnB Kapitalforvaltning (tidligere Vital Kapitalforvaltning) i konsernets spareområde. Dit ble senere også DnB Skadeforsikring lagt.

Finansdepartementet satte som vilkår for godkjennelse av DnBs konsernstruktur etter overtagelsen av Vital at DnB-konsernet skulle omdannes til et nytt holdingselskap som skulle stå som eier av blant annet Vital og DnB.  En slik endring ble godkjent i ekstraordinær generalforsamling i DnB 20.12. Navnet til det nye holdingselskapet ble DnB Holding ASA. Også aksjene i agenturet Vital Skadeforsikring ble overdratt til det nye holdingselskapet.

Vital Link A/S (tidligere Vital Fondsforsikring) fusjonerte med Acta Fondsforsikring A/S.  Dette styrket DnBs – og dermed Vitals – posisjon som ledende og størst i Norge på livsforsikring med investeringsvalg.

Den store veksten i selskapets i avtaler om pensjonsforsikring med landets kommuner førte til at det ble opprette et eget forretningsområde for disse kundene.

Vital Eiendomsforvaltning skiftet navn, først til Vital Eiendom AS og så til DNB Eiendom.

Gjensidige NOR Spareforsikring var en sammenslutning i 1999 av tidligere Gjensidige Liv (inkl. Glitne fra 1968 og Forenede Liv fra 1995) og NOR Forsikring A/S (før 1996 Alfa Livsforsikring A/S – en fusjon fra 1990 mellom Liv-Nor A/S og Livstrygdelaget Andvake L/L). Fordi Gjensidige NOR Spareforsikring var eid av Sparebanken NOR, hadde det vært nødvendig å omdanne det opprinnelig gjensidige selskapet Gjensidige Liv til et aksjeselskap der kundene og grunnfondsbeviseierne i det tidligere gjensidige selskapet fikk aksjer.

Ved årsskiftet forvaltet selskapet kundemidler på 97,2 mrd. kr. for 22 250 bedrifter.

Vital Forsikring startet med salg av forsikring i Baltikum, først i Latvia og siden i Litauen.

Selskapets aksjekapital var 1 620 682 200 kr. Største eier er Statens Bankinvesteringsfond med 47,3 % av aksjene.

Anders Skjævestad ble ansatt som ny adm. direktør etter ham i DNB Livsforsikring. Han var tidligere viseadm. direktør i Vital.