NKP

NKP

Opprinnelig navn Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S Stiftet 11.05.1938
Fusjonert med Livsforsikringsselskapet Hygea Dato 16.10.1989
Navneendring Vital Forsikring A/S Dato 01.01.1990
Navneendring Vital Forsikring ASA Dato 01.01.1996
Fusjonert med Gjensidige NOR Spareforsikring AS Dato 09.03.2004
Virksomheten overført til Vital Forsikring ASA Dato 09.03.2004
Navneendring DNB Livsforsikring ASA Dato 11.11.2011
Status Aktivt datterselskap av DNB ASA    
1932 På landsmøtet til Norske Bankfunksjonærers Forbund tok forbundsformannen Chr. E. Andreassen, som var hovedkasserer i Drammens Sparebank, opp bankfunksjonærenes pensjonssak og styret fikk fullmakt til å arbeide videre med saken. Adm. direktør Johs. Thv. Thommessen i Forsikringsselskapet Norge AS i Drammen ga initiativet sin fulle støtte og fikk også sitt eget styre med. Ved bistand av direktør Andor Hoel i Statens Pensjonskasse ble direktør Vilhelm Nome i Bergen kommunale pensjonskasse trukket inn i arbeidet med å løse bankfunksjonærenes pensjonsproblemer.

 

Tre alternative løsninger fremsto, hvorav en felles pensjonskasse for samtlige funksjonær-grupper pekte seg ut sett fra Andreassens synspunkt. Imidlertid trakk Thomassen seg fra sin stilling på grunn av sykdom, og dermed mistet også Norge interessen og henviste til Norsk Forsikringsselskap Æolus AS (se dette) i Bergen for videre arbeid med finansieringen av et nytt selskap. Dermed kom dette selskapets adm. direktør Leif Liby med i arbeidet, og initiativet var nå flyttet fra Drammen til Bergen.

1937 Det tok tid før direktør Leif Liby engasjerte seg skikkelig i saken. Først på et nærmest improvisert møte 18.9. i Oslo la han fram et forslag til stiftelse av Norske Funksjonærers Pensjonskasse A/S med en aksjekapital på 300.000 kr., hvorav Æolus skulle tegne 290.000 kr. og resten være fordelt på fem forbund og Andor Nome. Forslaget ble vedtatt og dermed var stiftelsen et faktum, hvoretter konsesjonssøknad til å drive livsforsikringsvirksomhet

( kollektiv pensjonsforsikring) ble sendt 27.9. til Forsikringsrådet. Svaret kom ganske raskt: Rådet kunne ikke anbefale en lavere aksjekapital enn 700.000 kr. og heller ikke den tredelte institusjon med kontorer i Bergen, Oslo og Trondheim.

1938 Konsekvensen av dette svaret ble at selskapet ble oppløst på sin generalforsamling 3.5. Men Leif Liby hadde benyttet tiden etter Rådets avslag til å bearbeide forbindelser og venner og kunne innkalle til konstituerende generalforsamling 11.5. for et nytt selskap med navn Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S og hovedkontor i Bergen. Leif Liby ble valgt til selskapets første styreformann. Aksjekapitalen var 700.000 kr. med Æolus med 30 % som største eier, Bergens Brandforsikringsselskab 23 % (se dette), Norske Alliance 21 % (se dette), direksjonsmedlem i Æolus skipsreder Georg von Erpencom 18 %, J. Ludw. Mowinckels Rederi 4 % og resten fordelt på forskjellige funksjonærforbund og enkeltpersoner.  

Konsesjon for Norsk Kollektiv Pensjonskasse AS (heretter kalt NKP) ble innvilget 19.8. I denne ble nedfelt at selskapet ”skal søkes omdannet til et gjensidig selskap så snart det fond, som i henhold til disse vedtekter avsettes i sådant øyemed er blitt stort nok til innløsning av aksjekapitalen…” Etter at denne forutsetningen for innløsning ble nådd, måtte selskapet hvert år søke Forsikringsrådet om dispensasjon fra bestemmelsen. Slik dispensasjon var ønskelig av flere grunner, blant annet som følge av ugunstige skatteregler for gjensidige selskap. En videre forutsetning var at 1/3 av representantskapets medlemmer skulle representere forsikringstakerne og 1/3 de forsikrede. Også i selskapets styre skulle disse to grupperinger være representert med et nærmere bestemt antall. Aksjonærenes representasjon ble dermed også der bare 1/3, Dette misforholdet mellom eierskap og innflytelse ble ganske tidlig en kilde til stridigheter og ble satt på spissen i årene etter Bergens-fusjonen i 1962.  

Aktuar Erling Wærenskjold ble ansatt som første administrerende direktør i NKP på styremøtet 30.8. I samme møte ble det vedtatt å leie kontorlokaler i Torgallmenning 5.

Allerede 9.11. kunne Wærenskjold meddele styret at det var tegnet to avtaler: Moss Glasverk A/S og tranfirmaet Isdahl & Co. i Bergen.

1941 Strandgaten 25/Strandkaien 22 (”Murhjørnet”) ble overtatt av selskapet 1.3., og selskapets åtte funksjonærer flyttet dit i november.
1942 Avdelingskontor ble opprettet i Oslo.
1945 Antall pensjonsordninger var kommet opp i 413 med 5 100 personer forsikret. Brutto premieinntekt var 5,9 mill. kr., forsikringsfond beroende hos selskapet 36,9 mill. kr. og forvaltningskapital var 38,1 mill. kr.
1949 Kommunal Landspensjonskasse (se KLP) ble etablert i samarbeid med NKP. Mellom partene ble nødvendige kontrakter etablert, blant annet gjenforsikrings- og forvaltningsavtale. Ved denne etableringen fikk man ordnede pensjonsforhold for store grupper kommuneansatte. Først fra 1.1.1974 oppnådde KLP egen konsesjon som gjensidig forsikringsselskap.

 

Den første maskinparken for hullkort ble innkjøpt fra IBM, og samme år ble hullkortteknikk innført på bred basis. Selve teknikken var tatt i bruk alt i 1945.

1950 Pensjonsordningen for underordnede sykehusleger ble etablert i KLP for fylkeskommunale og kommunale sykehus og i NKP for private sykehus.
1953 KLP etablerte egne pensjonskasser for Legeforeningen (LP) og Tannlegeforeningen (TP) med gjenforsikrings- og forvaltningsavtaler med NKP. Virksomheten trådte i kraft fra 31.12.
1954 Frilørdag annenhver uke for de ansatte ble innført.
1958 Norges første kommersielle datamaskin (EMMA) ble tatt i bruk av NKP og tre andre aktører.
1961 22.9. fikk selskapet konsesjon for individuell livsforsikring samt utvidet konsesjon for gruppelivsforsikring, slik at selskapet dermed nå kunne selge alle former for livs- og pensjonsforsikring.
1962 Som et resultat av den vedtatte fusjonen mellom de tre Bergens-selskapene Vesta, Æolus og Bergens Brand på generalforsamlingene i disse selskapene 5.11., ble det fusjonerte selskap, som etter en tid valgte å beholde Vestas navn, majoritetseier med godt over 50 % av aksjekapitalen. Den i vedtektene fra 1938 fastsatte fordelingen av medlemmer i styre og representantskap medførte at Vesta ikke alene kunne benytte sin majoritetsposisjon. Nye krav fra Forsikringsrådet i 1969 vanskeliggjorde dette ytterligere.
1963 Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger ble etablert i KLP dette året, og det ble inngått gjenforsikringsavtaler for pensjonsdelen med NKP. Legeforeningens Pensjonskasse (LP) ble etter dette oppløst og de forsikrede fikk tilbud om fortsettelsesforsikring i NKP.

 

Oversikten over premier for egen regning dette året viste at Norske Folk nå var suveren i teten på alle områder, men at også NKP hadde høyere premieinntekt enn selskaper uten kollektiv pensjonsforsikring og var større enn Hygea. Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var (Brage-Frams tall er summen av de to fusjonerte selskapers tall dette året ):  

Norske Folk           181,8 mill. kr.                2.022,4 mill. kr.                 2.154,7 mill. kr.

NKP*                        76,8                                439,4                                  859,7    

Idun                          49,3                             1.417,6                                  601,7 

Gjensidige                42,3                             1.259,3                                  526,0

Brage-Fram              63,7                             1.974,4                                  518,2

Hygea                       63,1                             1.219,0                                  484,6  

*NKP’s premietall inkluderer ikke overtatt gjenforsikringspremie 47,4 mill. kr., hovedsakelig fra KLP.

1964 Forvaltningskapitalen passerte dette året 1 mrd. kr. og premieinntekten var 169 mill. kr.
1967 Forsikringsrådet anmodet selskapets styre om å utarbeide forslag til fremgangsmåte for omdanning av NKP til et gjensidig selskap. Styret argumenterte fortsatt mot en slik løsning.
1969 Forsikringsrådet ga til slutt tillatelse til å ta ut av vedtektene bestemmelsen om omdanning til gjensidig selskap mot at vedtektene innførte gradert stemmerett med synkende innflytelse ved stigende antall aksjer. På grunn av denne bestemmelse fikk Vesta likevel fortsatt ikke en tilsvarende innflytelse som selskapets aksjemajoritet skulle tilsi og kunne bli nedstemt av minoritetseierne. Dette skapte senere en rekke vanskelige situasjoner, blant annet i spørsmålet om strukturendringer i forholdet mellom NKP og Livsforsikringsselskapet Hygea og særlig da i spørsmålet om eventuell fusjon mellom disse to Bergens-selskapene. Hygeaa var nemlig blitt tilnærmet heleiet av sitt tidligere søsterselskap Vesta allerede før Bergens-fusjonen etter oppkjøp av aksjene i Hygea.
1970 Adm. direktør siden stiftelsen i 1938, Erling Wærenskjold, avgikk ved døden 26.10.  Advokat Olav Erichsen og aktuar Christian Tønseth ble ansatt som nye sideordnede administrerende direktører.
1972 Fleksibel arbeidstid ble innført i NKP som første forsikringsselskap i Norge og som første bedrift i Bergen.
1974 Fra nyttår skilte KLP og NKP lag etter at KLP’s konsesjon som livsforsikringsselskap trådte i kraft.  Samarbeidet fortsatte likevel, særlig hva angikk elektronisk databehandling. KLP fikk en sterk utvikling videre, hovedsakelig grunnet den kraftige veksten i kommunalt ansatte og deres lønninger.

 

Adm. direktør Olav Erichsen fratrådte med pensjon, og Chr. Tønseth ble dermed administrerende direktør alene.

 

9.5. ble det vedtatt at bedriftsforsamlingen skulle ha ni representanter fra de ansatte.

 

NKP flyttet fra ”Murhjørnet” til Lars Hillesgt. 22 i løpet av juni.  KLP’s Bergens-kontor fulgte ikke med dit, og hovedkontoret til KLP ble lagt til i Haakon VII’s gt. 9 i Oslo.

1976 Ansatte ble representert i styret.
1977 Forsikringsrådet ga uttrykk for at spørsmålet om gjensidig selskapsform burde tas opp igjen fordi den nye aksjeloven fra 1976 virket negativt på selskapets frie stilling, idet loven krevde 2/3 stemme- og kapitalflertall for endringer i vedtektene. Slike endringer ble derfor i praksis vanskelig å få til på grunn av Vesta-gruppens dominerende aksjebesittelse. At dette var mulig viste seg to år senere da Norske Folk A/S (se dette) ble omgjort til et gjensidig selskap etter ønske fra mange hold om at det skulle bli uavhengig av sine tidligere eierselskaper.
1981 Datterselskapet Pekon AS ble stiftet for å håndtere pensjonsberegninger for selskapets kunder og for andre, samt forsikringsteknisk forvaltning.
1982 Utover høsten etter oppløsningen av Skadeforsikringsselskapenes Forening (Skafor) var NKP i tett dialog med Norges Brannkasse for å få til en samarbeidsavtale – først og fremst om gjensidig å representere hverandre på salgssiden. De fleste livsforsikringsselskapene hadde på dette tidspunkt en skadepartner, men ikke NKP. Riktignok hadde noen av Haugesund Sjøs agenter hatt agenturer for NKP og omvendt, men dette betydde lite for NKP. Imidlertid kom Norske Folk inn i tolvte time sent på høsten og inngikk en samarbeids-avtale med Norges Brannkasse, slik at NKP fortsatt måtte nøye seg med Haugesund Sjø. Denne avtalen dannet grunnlaget for den nære integrasjonen under UNI-paraplyen som markedsføringsnavn og endrede selskapsnavn (se Norske Folk og Norges Brannkasse).

 

29.11. ble aktuar Jo Aabakken ansatt som sideordnet administrerende direktør med Tønseth, som fratrådte med pensjon året etter.

 

Kollektivforsikringsselskapene – og spesielt KLP – hadde fortsatt en kraftig vekst. Også Storebrand-Norden Livsforsikring A/S hevdet seg bra, som det største av selskapene uten sin basis i kollektiv pensjonsforsikring. Dette selskapet som var resultatet av fusjonen mellom Idun og Norden Livsforsikring (se Idun og Brage), som formelt skjedde i1983, men reelt i 1982. Storebrand-Nordens tall nedenfor er derfor de to fusjonerende selskapenes sammenlagte tall for 1982. De største selskapenes tall for premie, bestand og forvaltnings-kapital dette året var:

    Norske Folk                    1,180 mrd. kr.               27,0 mrd. kr.                       14,2 mrd. kr.

    KLP                                 1,106                              8,4                                       8,5

    Storebrand-Norden         0,767                            26,2                                      6,4

    NKP                                0,537                            15,6                                      6,1

    Forenede Liv                   0,453                           26,2 *                                   2,8

    Hygea                              0,365                           12,0                                      2,7

    Gjensidige                       0,322                           12,6                                      2,9

    Samvirke                         0,229                           24,1 *                                   1,1

* Derav ca. 20 mrd. kr. i gruppeliv. Også de øvrige selskapene unntatt KLP hadde en betydelig bestand i gruppeliv.

1985 Etter bruddet med Norges Brannkasse innledet NKP samtaler med Storebrand-Norden-gruppen. Dette kan jo virke merkelig all den stund NKP’s største eier Vesta-gruppen var en av Storebrand-Nordens betydeligste konkurrenter både på liv- og skadesiden. Det sier da også litt om forholdet mellom NKP og den største eieren på denne tiden.

 

I løpet av våren ble det inngått en hovedsamarbeidsavtale og en markedsføringsavtale mellom de to selskapene. Imidlertid fungerte avtalen dårlig, og forholdet til Haugesund Sjø, som samme år ble overtatt av Storebrand, gjorde avtalen vanskelig å praktisere. Samtidig var også agentene i Storebrand-Norden Liv lite fornøyd med konkurransen fra NKP’s agenter. Misnøyen var påtagelig fra begge sider. Det endte med at avtalene ble sagt opp av Storebrand med virkning fra 1.1.1989.

 

Hensikten med avtalen fra Storebrands side hadde nok vært muligheten for å få adgang til skadeforsikringene hos NKP’s bedriftskunder og å forhindre at NKP valgte å samarbeide med en av Storebrands konkurrenter. For NKP gjaldt det å markere selvstendighet i forholdet til sin største eier Vesta-gruppen og dessuten å skaffe sine agenter en tilleggsinntekt av provisjon for skadeforsikring for et stort og landsdekkende selskap.

 

NKP’s forvaltningskapital var nå kommet opp i over 10 mrd. kr. Aksjekapitalen var fortsatt bare 700.000 kr. som den hadde vært siden starten av selskapet. Dette var på linje med de 680.000 kr. i aksjekapital/grunnfond som Hygea hadde hatt siden 1915 og også det samme som Norske Folk hadde hatt i sin tilværelse som aksjeselskap inntil 1979.

1987 Vesta-gruppens investeringsselskap Investa, finansieringsselskapet Nevi og eiendoms-selskapet Realia fikk økonomiske problemer og måtte justere sin virksomhet betydelig under presset av den tiltagende finanskrisen.

 

Konkrete samtaler fant sted på styreplan mellom NKP og Hygea om en mulig fusjon, men partene sto for langt fra hverandre på sentrale områder til at en løsning var mulig. Vesta-gruppens dominerende eierposisjon i begge selskaper, men uten reell innflytelse i NKP, var det sentrale problem som hindret en fusjon. NKP ønsket selv å bli et gjensidig selskap framfor en fusjon med Hygea på Vestas premisser. Men det bør nok presiseres at på alle andre plan var samarbeidet mellom NKP og Hygea utmerket.

1988 Nevi fikk så store problemer at det måtte overdras til Bergen Bank. Også Vesta-gruppens skadeforsikringsselskap fikk betydelige tap, slik at dette, på toppen av Investas og Nevis problemer, gjorde situasjonen for Vesta-gruppen prekær. Det ble så ført forhandlinger med svenske Skandia, som hadde fått forhåndstillatelse av Kredittilsynet til overtagelse av Vesta-gruppen under forutsetning av at aksjene i både Hygea og NKP ble solgt. En interessert norsk aktør – det tidligere Norges Brannkasse som nå het UNI Forsikring – gjensidig skadeforsikringsselskap – fikk ikke konsesjon til å overta Vestas skadeforsikringsvirksomheten, fordi dette ville redusere konkurransen i det norske markedet.  Skandia fikk dermed overta denne delen av Vesta-gruppen fra 1990.
1989 Sett i lys av Vesta-gruppens nye situasjon og Kredittilsynets forutsetning fortonte det seg nå som fornuftig at Bergens to livsforsikringsaksjeselskaper slo seg sammen, Det ble derfor innledet fusjonsforhandlinger, men nå uten at den største eieren Vesta var direkte involvert. Etter en grundig prosess med så vel interne som tverrselskapelige utvalg og deltagelse av eksterne konsulenter, gikk denne gang de bestemmende organer i begge selskap inn for fusjon. I ekstraordinær generalforsamling 16.10. i de to selskapene ble sammenslutningen vedtatt, og samme dag ble det opprettet et felles styre. Arbeidet med å samordne aktivitetene i det nye selskapet fra nyttår var da allerede godt i gang.

 

Aksjekapitalen i det overtagende selskap NKP ble forhøyet til 392,7 mill. kr. fordelt på 15,708 mill. aksjer à 25 kr. De største aksjonærene ble Norges Hypotekinstitutt og Bergen Bank med 10 % hver. For øvrig var det et hovedpoeng at bedriftskunder i de to selskapene fikk tilbud om å kjøpe aksjer, samt at de ansatte i de to selskapene skulle kunne kjøpe aksjer.  Forvaltningskapitalen i NKP før fusjonen var ca. 17 mrd.

 

Hovedkontoret ble flyttet fra Lars Hillesgt. 22 til Nevis tidligere hovedkontor i Folke Bernadottesvei 50 i Fyllingsdalen der Vesta-gruppen – og dermed også Hygea – hadde sitt hovedkontor i nabobygget.

1990 Fra nyttår var det sammensluttede selskap en realitet med det nye navnet Vital Forsikring A/S (nedenfor kun omtalt som Vital).  Det ble landets største livsforsikringsselskap med en forvaltningskapital fra fusjonstidspunktet på ca. 28 mrd. kr.  Hygea opphørte fra samme tidspunkt etter over 100 års virksomhet. Som administrerende direktør ble Bjørn Elvestad ansatt.  Han kom fra stillingen som finansdirektør i Gjensidige Norsk Skadeforsikring (se Samtrygd).

 

Gjennom en aksjeemisjon ble aksjekapitalen utvidet med 100,5 mill. kr., slik at samlet ny aksjekapital ble 493,2 mill. kr.

 

For å sikre effektiv og rasjonell drift og systemutvikling ble teknologiområdet i Vital høsten 1990 organisert i et eget datterselskap under navnet Vital Data A/S.

 

Vital videreførte NKPs samarbeid med det internasjonale konsernet Swiss Life . Dette ga mulighet for å gi flernasjonale selskaper tilbud om livs – og pensjonsforsikringer tilpasset forholdene i det enkelte land.

 

Vital inngikk også samarbeid med Den norske Bank (nedenfor omtalt som DnB) og syv andre forretnings- og sparebanker om salg av enkle livsforsikringsprodukter gjennom bankens filialnett.

 

Allerede 15.10. etablerte Vesta-gruppen et nytt livsforsikringsselskap Vesta Liv A/S. Der fikk en rekke tidligere Hygea-ansatte som opprinnelig hadde fulgt med inn i Vital ansettelse, blant andre den tidligere adm. direktør i Hygea Aksel Irgens, som nå ble adm. direktør i Vesta Liv (se Norske Liv).

1991 Generalforsamlingen vedtok en ny forhøyelse av selskapets aksjekapital og åpnet for utenlandsk eierskap gjennom deling i en bunden og en fri aksjeklasse. Gjennom egenkapitalemisjon ble selskapet tilført 431 mill. kr. fra norske og utenlandske investorer. Av dette var 173,5 mill. kr. ny aksjekapital, mens resten ble tilført disposisjonsfondet. Vital ble deretter tatt opp til notering på hovedlisten på Oslo Børs.
1992 Vital hadde da fått en samlet aksjekapital på 666 756 475 kr., hvorav 25,3 % var på utenlandske hender.
1993 Teknologiområdet i selskapet ble omstrukturert gjennom salg av Vital Data A/S til Policy Management Systems Corporation (PMSC ) og samtidig inngåelse av avtale med dette selskapet om EDB-drift og levering av nye systemer.
1994 Vitals styre og administrasjon arbeidet for å sikre selskapet en sterkere eiermessig forankring.  I den forbindelse ble det ført samtaler med så vel DnB som med noen utvalgte internasjonale forsikringsgrupper, nemlig Codan fra Danmark og Aegon Group fra Nederland.  Disse samtalene førte i første omgang ikke frem.
1995 I forståelse med Vitals ledelse fremsatte Aegon Group 2.5. et tilbud om fremtidig samarbeid.  Dagen etter kunngjorde Vital at Aegon hadde til hensikt å overta alle aksjene i Vital for 103 kr. pr. aksje, samt utbytte. Det ble i denne forbindelse inngått en avtale mellom partene om premissene for en eventuell overtagelse.

 

DnB kunngjorde så 15.5. at banken ville fremsette et bud på alle aksjene i Vital på 110 kr. pr. aksje.  Styret i Vital mente dette var en god pris, men hadde innvendinger mot den organisasjonsmessige tilpasningen som var skissert mellom DnB og Vital. Styret i Vital anbefalte derfor aksjonærene å ikke akseptere budet fra banken. DnB fremsatte da 24.5. et nytt tilbud til aksjonærene i Vital og fikk tilslutning fra eiere av 87,9 % av aksjene. Tilbudet ble gjentatt 15.8. og oppnådde da en tilslutning fra 99,3 % av Vitals aksjer.

 

Som en følge av det forventede eierskiftet fratrådte Bjørn Elvestad 15.8.som adm. direktør i Vital.  Finansdirektør Karin Joys Vabø påtok seg å lede selskapet frem til spørsmålet om konsesjons var avklart.

1996 Fra nyttår ble Vital omdannet til allmennaksjeselskap under navnet Vital Forsikring ASA.

 

Så vel Aegon Group som DnB hadde søkt myndighetene om konsesjon for overtagelse av Vital før budgivningen, men fordi ingen av dem trakk søknaden før konsesjonsbehandlingen, fikk begge konsesjon av Finansdepartementet 23.1. for overtagelse av alle aksjer i Vital. Men fordi Aegon ikke framsatte noe nytt bud, ble DnB´s aksepterte bud fra året før stående og førte til at banken 29.1. ble eier av 99,3 % at Vitals aksjer.

 

Gunn Wærsted ble 1.2. tilsatt som administrerende direktør i Vital.

1997 Vital opprettet datterselskapet Vital Eiendomsforvaltning A/S for å administrere Vitals og deler av DnBs eiendomsmasse på i alt ca. 600.000 kvm.

 

I forbindelse med innlemmelsen i DnB-konsernet ble det foretatt en strategisk gjennomgang av Vitals utlånsvirksomhet.  Utlån er en plasseringsform for Vital, men et strategisk satsningsområde for DnB.  På denne bakgrunn ble Vitals operative utlånsportefølje på 9.879 mill. kr. solgt til markedsverdi til DnB, som opprettet datterselskapet Vital Kapitalforvaltning A/S for å ta seg av kapitalforvaltningen i Vital, men ble etter hvert et forvaltningsmiljø for kundemidler i hele konsernet. Selskapet ble derfor senere omdøpt til DnB Kapitalforvaltning A/S.

 

Acta Fondsforsikring A/S ble kjøpt fra Skandia for salg av unit linked-produkter. Det fikk navnet Vital Fondsforsikring A/S og senere Vital Link A/S. Dette selskapet må ikke forveksles med Acta Norge A/S, som har forårsaket mye støy, blant annet en stor innsidesak og misvisende informasjon om spareprodukter.

1998 Konsernets pensjonsordninger ble samlet i Vital, og pensjonskassenes samlede reserver på 1.421 mill. kr. ble overført til Vital.
1999 For å kunne betjene de kunder i konsernet som også ønsket skadeforsikringer ble Vital Skadeforsikring etablert med virkning fra 1.1. Dette var intet selskap, men et agentur for et utenlandsk selskap. Senere stiftet DnB sitt eget skadeforsikringsselskap og fikk konsesjon for dette. Porteføljen i agenturet ble da overført dit. I april introduserte Vital også helseforsikring i samarbeid med International Health Insurance Danmark.

 

DnB gjennomførte en organisasjonsendring som medførte at Vital med datterselskapene Vital Fondsforsikring og Vital Eiendomsforvaltning inngikk sammen med DnBs datterselskaper DnB Investor og DnB Kapitalforvaltning (tidligere Vital Kapitalforvaltning) i konsernets spareområde. Dit ble senere også DnB Skadeforsikring lagt.

 

Finansdepartementet satte som vilkår for godkjennelse av DnBs konsernstruktur etter overtagelsen av Vital at DnB-konsernet skulle omdannes til et nytt holdingselskap som skulle stå som eier av blant annet Vital og DnB.  En slik endring ble godkjent i ekstraordinær generalforsamling i DnB 20.12. Navnet til det nye holdingselskapet ble DnB Holding ASA. Også aksjene i agenturet Vital Skadeforsikring ble overdratt til det nye holdingselskapet.

2000 Ved tusenårsskiftet hadde Vital en samlet forvaltningskapital på 67,7 mrd. kr., inkludert unit linked-produktene.
2001 Gunn Wærsted gikk av som adm. direktør for å lede Sparebank 1-gruppen. Bjørn Østbø ble konstituert etter henne fra 20.11. og ansatt som adm. direktør fra 1.1.2002. Bjørn Østbø kom fra stillingen som stabsdirektør i selskapet.
2002 DnB inngikk 7.1. avtale med Skandia om kjøp av forvaltningsselskapet Skandia Asset Management for 3,2 mill. sv. kr. og overtok dermed forvaltningen av 239 mrd. kr., herunder fra Skandia Liv 166 mrd. kr. Avtalen ble godkjent av representantskapet i DnB 15.1., og selskapet skiftet navn til DnB Asset Management A/S. Avtalen skapte en del uro i Skandia og blant dette selskapets kunder. Den svenske sjefen Anders Kvist fikk sparken av DnB på slutten av 2003 etter at det ble kjent at han hadde mottatt 6 mill. kr. i bonus som DnB ikke var kjent med.

 

Vital Link A/S (tidligere Vital Fondsforsikring) fusjonerte med Acta Fondsforsikring A/S.  Dette styrket DnBs – og dermed Vitals – posisjon som ledende og størst i Norge på livsforsikring med investeringsvalg.

 

Den store veksten i selskapets i avtaler om pensjonsforsikring med landets kommuner førte til at det ble opprette et eget forretningsområde for disse kundene.

2003 Med tillatelse fra Kredittilsynet kunngjorde DnB fusjon med Gjensidige NOR Bank ASA og Gjensidige NOR Spareforsikring ASA (se Gjensidige Liv) 4.12.  Som en del av denne fusjonen fusjonerte Vital Link AS, Vital Eiendomsforvaltning AS og Vital Pekon AS med tilsvarende virksomhetsområder i Gjensidige NOR, og som en naturlig konsekvens annonserte Gjensidige NOR Spareforsikring A/S og Vital Forsikring ASA fusjonsplaner. Bård Benum ble ansatt som ny adm. direktør i Vital fra samme tidspunkt.  Han var tidligere ansatt i Gjensidige NOR Spareforsikring. Etter krevende forhandlinger valgte den tredje enheten innen Gjensidige NOR-systemet, nemlig Gjensidige NOR Forsikring (se Samtrygd) å leve videre som et selvstandig gjensidig skadeselskap. Det tok tilbake navnet Gjensidige Forsikring og stiftet senere Gjensidige Livsforsikring og Gjensidige Bank A/S som erstatning for de selskapene de hadde ”mistet” under samrøret med Sparebanken NOR.

 

Vital Eiendomsforvaltning skiftet navn, først til Vital Eiendom AS og så til DNB Eiendom.

2004 9.3. ble det så gitt konsesjon til fusjon mellom Vital og Gjensidige NOR Spareforsikring. Det nye selskapet beholdt navnet Vital Forsikring ASA.

 

Gjensidige NOR Spareforsikring var en sammenslutning i 1999 av tidligere Gjensidige Liv (inkl. Glitne fra 1968 og Forenede Liv fra 1995) og NOR Forsikring A/S (før 1996 Alfa Livsforsikring A/S – en fusjon fra 1990 mellom Liv-Nor A/S og Livstrygdelaget Andvake L/L). Fordi Gjensidige NOR Spareforsikring var eid av Sparebanken NOR, hadde det vært nødvendig å omdanne det opprinnelig gjensidige selskapet Gjensidige Liv til et aksjeselskap der kundene og grunnfondsbeviseierne i det tidligere gjensidige selskapet fikk aksjer.

2005 Etter fusjonen mellom Vital og Gjensidige NOR Spareforsikring hadde selskapet i dette året samlede premier for egen regning på 22,1 mrd. kr. og en forvaltningskapital på 188 mrd..
2006 Denne høsten lanserte Vital personforsikringer til deler av bedriftsmarkedet med ambisjoner om å bli en betydelig fremtidig leverandør. Ved utgangen av tredje kvartal hadde Vital en markedsandel på 44,6 % av markedet for kollektive pensjonsforsikringer i privat sektor

Ved årsskiftet forvaltet selskapet kundemidler på 97,2 mrd. kr. for 22 250 bedrifter.

2007 Bård Benum gikk av som adm. direktør, og Tom Rathke ble ansatt som etterfølger fra 30.4. Han var da finansdirektør i Vital Forsikring og hadde tidligere arbeidet blant annet i fondsselskapet Avanse, If Skadeforsikring og Vesta.

 

Vital Forsikring startet med salg av forsikring i Baltikum, først i Latvia og siden i Litauen.

2008 Vital Forsikring vedtok å legge ned sin virksomhet i Sverige og Baltikum.
2010 Vital Forsikring hadde en premieinntekt på 19,9 mrd. kr. og en forvaltningskapital på 247 mrd. kr.
2011 Fra 11.11. skiftet Vital Forsikring ASA navn til DnB Livsforsikring ASA. Samtidig ble DNB-logoen endret ved at DNB fra nå av ble skrevet med bare store bokstaver.

 

Selskapets aksjekapital var 1 620 682 200 kr. Største eier er Statens Bankinvesteringsfond med 47,3 % av aksjene.

2013 DNB omorganiserte, og Tom Rathke ble leder for Wealth Management-området i DNB.

Anders Skjævestad ble ansatt som ny adm. direktør etter ham i DNB Livsforsikring. Han var tidligere viseadm. direktør i Vital.

Tekst utarbeidet av Arne Johannesen Dato 05.09.2011
Bearbeidet av Thore S. Jordet Dato 08.03.2012
Gjennomgått av Dag Wold Dato 11.12.2012
Oppdatert av Arne Johannessen og Kaare Høy Müller Dato 31.01.2013
Gjennomgått av Dag Wold Dato 20.03.2013
Gjennomgått av Arne Johannessen og Kaare Høy Müller Dato 04.04.2013

Kilder: Styrereferat (div. år). Årsregnskap 1938- 2009
Adm. utgave: Til alders glede. Norsk Kollektiv Pensjonskasse AS 11. mai 1938- 1.mai 1988 (1988)
A. M. Wiesener og Eilif W. Poulson: Norsk Forsikringsselskap Æolus A/S  16. mai 1867- 16. mai 1942 (1942) (s. 61-62)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Proff.no
DNB’s nettsider
St. meld. nr. 22 (2001-2002)
St. meld.. nr.   8 (2002-2003)