KREDITT-ATLAS

KREDITT-ATLAS

Opprinnelig navn Forsikrings-Aktieselskapet Norske Atlas Stiftet 19.01.1915
Navneendring Forsikrings-Aksjeselskapet Norske Kreditt-Atlas Dato 24.06.1938
Navneendring Forsikrings-Aksjeselskapet Kreditt-Atlas Dato xx.xx.1947
Fusjonert med Det norske Garantiselskab, Aksjeselskap Dato xx.xx.1987
Navneendring Storebrand Kredittforsikring A/S Dato 01.01.1988
Navneendring UNI Storebrand Kredittforsikring A/S Dato xx.xx.1991
Fusjonert med Norsk Kausjon Forsikringsaksjeselskap Dato 01.01.1995
Solgt til Gerling Nordic Kredittforsikring A/S Dato xx.02.1996
Status Opphørt som følge av salget    
1915 Assuransemeglerfirmaet Harald Stange & Co. var etablert i 1908 som reassuransemegler og hadde nær reassuransekontakt med det den gang største forsikringsselskapet i Norge målt i premiekroner, nemlig A/S Norske Lloyd. Dette var et av de mange selskapene som Alf L. Whist sto bak (se Andvake og Norske Alliance) og som gikk over ende i kjølvannet av nedgangstidene etter 1. verdenskrig. Stange var blant annet norsk representant for de russiske selskapene Jakor i brann- og sjøforsikring og Wolga i sjøforsikring og dessuten et tysk og et fransk selskap i brannforsikring. Han var også generalagent for A/S Danske Genforsikring, som senere gikk fallitt og i var medvirkende til Norske Lloyds konkurs. Han hadde etter hvert også opparbeidet seg en del direkte forretning fra norske redere, blant andre Wilh. Wilhelmsen. 

I det første krigsåret 1914 hadde rederne et klart økende behov for krigsforsikring, som Stange først plasserte i London, men som han snart så som et godt grunnlag for et nytt norsk forsikringsselskap. Han innbød derfor representanter for norske rederier, bankforbindelser og Alf L. Whist til stiftelsen av Norske Atlas. Konstituerende generalforsamling fant sted 19.1.1915. Selskapets formål var direkte krigsforsikring i de skandinaviske land, men for sikkerhets skyld omfattet vedtektene tegning av all direkte og indirekte forsikring, bortsett fra liv. Aksjekapitalen ble satt til 500.000 kr. fordelt på 1000 aksjer á 500 kr., hvorav halvparten innbetalt. Stange tegnet seg personlig for 45,6 % og skipsreder Thor Dahl for 25 % mens resten ble fordelt på en rekke mindre poster. Ikke uventet ble Stange valgt til formann i direksjonen og adm. direktør. Fra begynnelsen ble Stanges kontorlokaler i Prinsensgt. 23 benyttet mot en avtalt godtgjørelse.

 

Premieinntekten utviklet seg raskt, og det ble behov for høyere aksjekapital. Både 27.9. og 8.11. ble på ekstraordinære generalforsamlinger vedtatt utvidelser med 500.000 kr., slik at aksjekapitalen ved årets utløp var oppe i 1,5 mill. kr., hvorav halvparten var innbetalt. Den første utvidelsen skjedde dog ved tilskrivning fra selskapets overskudd til aksjonærene.

 

I løpet av det første året var det tegnet en rekke reassuransekontrakter i krigsforsikring og en beskjeden portefølje av ren sjøforsikring. Norske Atlas ble allerede i sitt første år det ledende selskap i Krigsinteresseconcernet, som besto av 20 norske sjøforsikringsselskaper som samarbeidet om avdekning av sin forretning så lenge krigen varte.

 

Samlet brutto premieinntekt var 6,2 mill. kr. og 1,8 mill. kr. for egen regning og et netto overskudd på 581.000 kr.

1916 På generalforsamling 5.7. ble det vedtatt at 250.000 kr. av fjorårets overskudd ble bevilget som utbytte ved fondsemisjon hvor aksjonærene fikk en friaksje for to gamle. I tillegg ble aksjekapitalen vedtatt øket til 3 mill. kr., fremdeles til pari kurs og 50 % innbetaling.Usolgte aksjer kunne tilbys allmennheten til overkurs fastsatt av direksjonen.

 

Første hele driftsår ble avsluttet med brutto premieinntekt 36,2 mill. kr. og med 7,8 mill. kr. for egen regning.

1917 Etter den kraftige utviklingen av porteføljen ble på generalforsamlingen 17.7. vedtatt å øke aksjekapitalen ytterligere til 4 mill. kr. til kurs 110 %. Samtidig ble det vedtatt å innkalle hele den tidligere ikke-innbetalte kapital som var sikret med grunnfondsforskrivelser. Det ble gitt 15 % kontantutbytte. Det ble også vedtatt å ha et pålitelig reassuranseselskap å støtte seg til. For dette formål ble opprettet Forsikrings-Aktieselskapet Norske Triton (se dette) som søsterselskap med samme direksjon. Stange ble adm. direktør også der, mens P. A. Iversen ble ansatt som sousdirektør i begge selskap. Stange vare også fødselshjelper for flere andre selskaper innen sjø- og krigsforsikring og støttet disse med reassuransekontrakter.

 

Den uinnskrenkede ubåtkrigen ble innledet, og premiesatsene økte kraftig. Samtidig rammet tapene stadig hardere, og markedet for krigsforsikring ble således sterkt beskåret. Mange selskaper reduserte derfor sine porteføljer, men Norske Atlas regnet med at de økende premiene ville kompensere for dårlig forløp, så selskapet fortsatte stort sett som før og begynte også, etter sterkt press fra sin agenter, å tegne kapringsrisiko – særlig for Englands oppbringelse av nøytrale skip.

1918 Generalforsamlingen 28.6. vedtok nok en gang utvidelse av aksjekapitalen – denne gang til 6 mill. kr. til en kurs av 130 %. Samtidig begynte selskapet tegning av brann- og spesialforretning, og det ble opprettet agenturer flere steder i utlandet etter at Stange som adm. direktør fikk vide fullmakter til å gjøre så å si hva han ville. Han tok blant annet initiativet til og ble selv formann for en organisasjon av i alt 10 skandinaviske selskaper for tegning av internasjonal sjøforsikring, nemlig Northern Union Underwriting Association. Stange fikk fullmakt til å åpne agenturer for denne og overta reassuranse hvor som helst i verden og i navn av det selskap han selv valgte, dvs. stort sett Norske Atlas som det ledende i konsortiet. Dette kom til å medføre en del omkostninger og mange vanskeligheter under den senere avvikling av porteføljen.

 

Bruttopremien i sjøporteføljen i Norske Atlas ble redusert til 28,9 mill. kr. (mens det bare var tegnet for 0,7 mill. kr. i brann) på grunn av fallende krigspremie etter krigens slutt, de alliertes rekvisisjon av norske skip og etter hvert nedgang i internasjonal varetransport under ubåtkrigens siste år. Nettopremien ble 8,2 mill. kr. og nettoverskuddet 665.000 kr. Selskapet håpet at premienedgangen ville bli kompensert ved tegning av utenlandsk forretning.

1919 Etter krigsslutningen viste det seg at selskapet måtte tåle store tap på sine reassurandører. De største tapene skyldtes konkursen i Danske Genforsikring og konfiskeringen av de russiske selskapenes aktiva i Russland etter revolusjonen. I alt måtte avskrives over 8 mill. kr. fram til og med 1933. Dette beløp tilsvarte omtrent hele fortjenesten fra krigsårene.
1920 Selskapet flyttet sammen med Norske Triton og Stanges virksomheter til St. Olavsgt. 29.
1921 Det ble drøftet om Norske Atlas skulle nedlegges, men man valgte å fortsette. Bruttopremien var 24,6 mill. kr., derav 15,7 mill kr. i sjø og 8,4 mill. kr. i brann. Samlet nettopremie var 6,8 mill. kr. Det ble et underskudd på 405.000 kr. og intet utbytte.
1922 Selskapet innskrenket sitt personale fra 59 til 45 og avviklet en stor del av sin utenlandske forretning. Aksjekapitalen ble derfor ansett å være for stor for den framtidige virksomheten, og på generalforsamlingen 26.7. ble den vedtatt nedskrevet med 50 % til 3 mill. kr. ved kontant tilbakebetaling til aksjonærene forutsatt at upåregnelige tap skulle fratrekkes, slik at restkapitalen på 3 mill. kr. og reservefondet ble uberørt. Det viste seg å være et gunstig forbehold siden den sviktende betalingsevnen hos en del reassurandører og ytterligere forsikringsmessige tap førte til at avsetningene ved årets slutt måtte økes med 670.000 kr. til forsikringsfondet og 273.000 kr. til delkrederefondet. Beløpene ble belastet aksjonærenes tilgodehavende.   
1923 Søsterselskapene flyttet til kontorer i Rådhusgt. 20 – innkjøpt i 1916 for 400.000 kr.
1924 En ekstraordinær generalforsamling 10.12. vedtok et tilbud om salg av den resterende portefølje i U.S.A. til et nyopprettet selskap i New York, North Star Ins. Co., med betaling delvis kontant og delvis i aksjer som så skulle selges i det åpne marked så snart selskapet var registrert. Etter noe senere å ha fått ytterligere opplysninger ble tilbudet avslått, og det ble bestemt at Norske Atlas selv skulle foreta avviklingen av den amerikanske forretningen. Premieinntekten sank ytterligere netto 2,1 mill. kr. og i likhet med året før verken overskudd eller utbytte
1925 Selskapet bokførte et betydelig valutatap siden den overveiende del av dets midler på grunn av den amerikanske portefølje var plassert i fallende dollar.
1926 Ytterligere 10 funksjonærer ble oppsagt. Den amerikanske porteføljen ble solgt til American Equitable Ins. Co. Ltd. i New York. Aksjekapitalen ble ytterligere redusert til 2,040 mill. kr. på generalforsamlingen 7.7. Premieinntekten falt fortsatt.
1927 Norske Triton ble sammensluttet med Bergens Sjøforsikringsselskab A/S, som også i sin tid ble stiftet etter initiativ av Stange. Det sammensluttede selskapet fikk det kombinerte navnet  Bergens Sjøforsikringsselskab og Norske Triton A/S og opptrådte som et selskap med kontor i Bergen og Oslo. Selskapet trådte i avvikling i 1933, men denne ble innstilt i 1939. Deretter lå selskapet stort sett nede til det livnet til igjen i 1947.  

I tillegg til å lede Oslo-kontoret overtok P. A. Iversen etter Stange som adm. direktør i Norske Atlas, mens Stange ble direksjonsformann.

1928 London-agenturene ble overtatt til videre avvikling av Cornhill Ins. Co. Ltd. Premien for egen regning var svakt oppadgående fra 862.000 kr. i 1927 til 1,064 mill. i dette året.
1930 For å styrke sin sjøforretning kjøpte Christiania Almindelige Forsikrings-Aktieselskap, som var Storebrands formelt korrekte navn, aksjemajoriteten i tre selskap. Det var de to etablerte Forsikrings-Aktieselskapet Poseidon (stiftet 1871) og Christiania Søforsikringsselskab (stiftet 1847) (se disse), som begge fikk fortsette som selvstendige selskap under Storebrand-paraplyen i mange år og Norske Atlas. Aksjene ble kjøpt til pari kurs – noe som var til glede for aksjeselgerne, siden den siste tids omsetning hadde vært til underkurs. Det ble inngått avtale om overføring av selskapets brann- og spesialportefølje til Storebrand, mens sjøporteføljen i alt vesentlig skulle avvikles.  

Eiendommen Rådhusgt. 20 ble lagt ut for salg etter anmodning fra Storebrand. Netto premieinntekt dette året økte sterkt til 1,818 mill. kr.

1931 På generalforsamlingen 26.3. ble aksjekapitalen nedskrevet med 1,5 mill. kr. til 504.000 kr. etter at det var registrert store avviklingskostnader i U.S.A., særlig i forbindelse med en pågående prosess. Som adm. direktør var Iversen ansvarlig for avviklingen. Ny formann i direksjonen etter Stange ble naturlig nok Storebrands adm. direktør Chr. Hansson.  

De ansatte som ikke hadde fulgt med over til Storebrand – i alt 38 – ble oppsagt pr. 31.10. med tre måneders etterlønn, men det viste seg at det var behov for hjelp under avviklingen, slik at de endelige oppsigelsene ble foretatt over lengre tid.

1932 Avviklingen av porteføljen i Norske Atlas begynte fra årsskiftet for fullt i regi av Storebrand, som hadde sitt hovedkontor i Kirkegt. 24. Fra da av ”førtes ingen forsikringskonti” i bøkene til Kreditt-Atlas og restverdiene selges. Deretter begynte avviklingen av selskapets aktiva av ymse slag, men hovedsakelig aksjer og eiendom.
1934 Iversen fortsatte som adm. direktør i hele avviklingsperioden fram til 1938, men ble samtidig ansatt som adm. direktør i Poseidon etter Peder Carl Hansson, som var Chr. Hanssons bror og tidligere hadde vært adm. direktør i Forsikringsselskapet Uno, som Storebrand kjøpte i 1921 og nå var avviklet etter at porteføljen var blitt overført til Poseidon. Iversen fikk også i oppdrag å skrive historien til Norske Atlas – et arbeid han fullførte på en meget grundig måte i på slutten av 1935.
1938 Storebrands direktør Olav Smedal overtok som styreformann i Norske Atlas i 1937. Etter en tids tenkepause ble det vedtatt å omgjøre selskapet til et spesialselskap for kredittforsikring, som også skulle drive med reassuranse i alle bransjer. Bakgrunnen for dette var at det var  foreslått av myndighetene at kredittforsikring skulle dekkes i egne selskaper, Storebrand ønsket derfor å ha et slikt selskap i beredskap for eventuell overføring av sin egen portefølje, fordi selskapet hadde drevet garanti- og kredittforsikring siden 1927 og bygget opp en betydelig portefølje. Den foreslåtte bestemmelsene i Forsikringsavtaleloven ble imidlertid trukket tilbake, men beslutningen om å etablere et eget kredittforsikringsselskap ble opprettholdt. Selskapets nye vedtekter ble vedtatt på generalforsamlingen 25.6. Av disse fremgikk at navnet nå var endret til Forsikrings-Aksjeselskapet Norske Kreditt-Atlas (reg. 16.5.1939) for å vise selskapets bransje. Dessuten ble aksjekapitalen forhøyet til 2 mill. kr.
1939 Adm. direktør i selskapet ble Per M. Hansson, som var satt på til å overta etter sin far som adm. direktør i selve Storebrand ved dennes pensjonering i april 1940. Daglig leder ble kontorsjef Erling Afseth. Styreformann ble bankdirektør S. Thorkildsen i Den Norske Creditbank og ordfører i representantskapet h.r.justitiarius Paal Berg. Den nye virksomheten kom i gang mot slutten av året og endte med nettopremie 372.000 kr., men intet overskudd. I løpet av krigen økte premieinntektene i meget moderat tempo samtidig som overskuddene kom og ga grunnlag for beskjedne aksjeutbytter.
1947 Selskapsnavnet ble forenklet ved at ordet Norske ble fjernet.
1953 Særlig dette året viste en sterk premievekst til hele 1,808 mill. kr. for egen regning, men likevel ble det verken overskudd eller utbytte. Det var mange år siden forretningen hadde gått i pluss. Reservefondet lå fortsatt fast på 225.000 kr. Styreformannen i Storebrand, h.r.advokat Sven Arntzen, var blitt styreformann i Kreditt-Atlas, og styret for øvrig var også det samme som i morselskapet. Men det var ikke lengre behov for eller nødvendig med et eget representantskap. I realiteten var Kreditt-Atlas en integrert del av Storebrands finansavdeling, og mottok blant annet reassuranse fra dennes egen direkte virksomhet innen kredittforsikring. Denne hadde et betydelig større omfang enn Kreditt-Atlas.
1962 Etter et helt spesielt år i 1961 da bruttopremien (direkte og indirekte) ble hele 3,946 mill. kr. og nettopremien 3,597 mill. kr. uten at det var noen tilsvarende økning i overskuddet, ble aksjekapitalen forhøyet til 5 mill. kr.1.11.62. 

Direktør Gustav Aarestrup var nå kommet inn som prokurist sammen med Afseth.

1963 Dette året var det 46 aksjeselskap som hadde registrert mottatt kredittforsikringspremie i Norge. Det desidert største var Storebrand med tre ganger så høy brutto- og nettopremie som Kreditt-Atlas på neste plass. Deretter fulgte Forsikringsaktieselskapet Vesta, Forsikrings-Aktieselskapet Norvegia, Norsk Forsikringsselskap Æolus, Kreditt-Kausjon Norsk Forsikringsaksjeselskap og Forsikrings-Aktieselskapet Norden. Senere og spesielt på 1980-tallet før finanskrisen slo bena under disse selskapene, opprettet de fleste større skadeforsikringsselskapene egne selskaper for kredittforsikring tilsvarende Kreditt-Atlas. 
1965 Aarestrup overtok som adm. direktør etter Hansson ved dennes overgang til styreformann for Storebrand og Kreditt-Atlas ved fylte 60 år. 

Bruttopremien dette året var 2,117 mill. kr., nettopremien 1,583 mill. kr., overskuddet 318.000 kr. og utbyttet de sedvanlige 5 %.

1976 Jannik Lindbæk overtok som adm. direktør etter Aarestrup ved dennes overgang til styreformann i Storebrand og Kreditt-Atlas ved fylte 60 år og Hanssons fratreden ved 70 år. 

Bruttopremien dette året var 11,146 mill. kr., nettopremien 5,366 mill. kr., overskuddet 879.000 kr. og utbyttet 10 %. Med uforandret aksjekapital 5 mill. kr.

1980 Aksjekapitalen ble femdoblet til 25 mill. kr. Det ble imidlertid ingen vesentlig utvidelse av virksomheten som følge av dette, men utbytteprosenten sank fra 30 % til 15 %.
1982 Storebrand fusjonerte med Nordengruppen A/S og de forskjellige datterselskapene ble etter hvert samordnet. Norden hadde ikke eget kredittforsikringsselskap, men derimot hadde Storebrand etter sin overtagelse av Arendal Forsikringsselskap A/S i 1975 fått med Det norske Garantiselskab A/S på lasset. Hjalte Lyhmann ble nå adm. direktør i Kreditt-Atlas og Nordengruppens tidligere adm. direktør Gunnar Aasberg ble styreformann i det nye konsernet Storebrand-Norden-Gruppen og i Kreditt-Atlas.
1983 Kreditt-Atlas doblet sin direkte premie til 27,029 mill. kr. og tok ikke lengre imot indirekte premie. Nettopremien ble også doblet til 10,067 mill. kr. Dette var forretning som tidligere hadde gått til Storebrand og Norden. Overskuddet ble 4,131 mill. kr.
1985 Bjørn Atle Holter-Hovind ble ny styreformann etter Aasberg.
1988 Storebrand besluttet at de to spesialselskapene for kredittforsikring innen konsernet skulle slås sammen og endre navn til Storebrand Kredittforsikring med virkning fra 1.1.1988. Garantiselskapets portefølje ble så overført til Kreditt-Atlas og selskapet deretter oppløst. Lyhmann fortsatte som adm. direktør. Per Terje Vold ble styreformann etter Leif Landsverk. 

Bruttopremie i det første regnskapsåret for det fusjonerte selskap ble 50,419 mill. kr., hvorav hele 49,004 mill. var direkte premie. Nettopremie var 21,752 mill. kr. og overskuddet ble bare 519.000 kr. Aksjekapitalen var den samme som i Kreditt-Atlas – 25 mill. kr. Likevel var ikke Kreditt-Atlas lenger størst av kredittforsikringsselskapene. Både Forsikringsselskapet Kreditt-Garanti A/S (Vesta), Nord og Syd Kredittforsikring AS (DnB) og Norsk Kausjon Forsikringsselskap (tidl. Kreditt-Kausjon, eid av UNI) hadde nemlig en større bruttopremie enn Kreditt-Atlas og større (Kreditt-Garanti og Nord og Syd) eller omtrent samme (Norsk Kausjon) nettopremie.

1990 Konsernene Storebrand og UNI fusjonerte til UNI Storebrand A/S og datterselskapene ble etter hvert samordnet og/eller fikk nye navn. Storebrand Kredittforsikring ble derfor omdøpt til UNI Storebrand Kredittforsikring. Foreløpig ble det nye konsernets to selskaper i denne bransjen opprettholdt, men flyttet sammen i Haakon VII`s gt. 5. 

Både det foregående, dette og det kommende året var mer eller mindre problemfylte for selskapene i denne bransjen med betydelige tap for seg selv og særlig for reassurandørene. Av de store selskapene var det utvilsomt UNI Storebrand Kreditt som kom heldigst ut av krisen og hadde bare et negativt driftsresultat I, nemlig i 1990 med 20,692 mill. kr., men likevel med positivt årsresultat. Særlig ille ute var DnB Garanti og Kredittforsikring AS (tidl. Nord og Syd) og Norsk Kausjon med samlet tap for de tre årene i Driftsresultat med godt over 100 mill. kr., mens UNI Storebrand Kreditt hadde ca. 10 mill. kr. i samlet overskudd for disse tre årene!

1993 Virksomheten i Norsk Kausjon ble trappet kraftig ned, og Arnfinn Evjen overtok som adm. direktør med sikte på avvikling av selskapet. Lyhmann ble styreformann. UNI Storebrand Kreditt derimot fortsatte med stor aktivitet og oppnådde et årsresultat på 11,172 mill. kr.  Gunnar J. Knudsen hadde nå overtatt som adm. direktør og Bjørn Formo var styreformann.
1995 Den gjenværende porteføljen i Norsk Kausjon ble fusjonert inn i UNI Storebrand Kreditt, som fortsatt hadde stor aktivitet. Bruttopremien for året ble 61,136 mill. kr. og nettopremien 18,425 mill. kr. Driftsresultat I ble 29,674 mill. kr., men grunnet sikkerhetsoppløsninger m.v. ble årsresultatet hele 75,323 mill. kr.
1996 Selskapet ble solgt til tyske Gerling Konzern Allgemeine Versicherungsaktiengesellschaft, som allerede var etablert i Norge med eget norsk datterselskap. Dette forandret navn til Gerling Nordic Kredittforsikring A/S. Knudsen fulgte med som adm. direktør og de ansatte likeledes. Dermed var bransjen kredittforsikring en saga blott i UNI Storebrand, og faktisk hadde også alle andre tidligere aktørene unntatt Gjensidige og Vesta brent seg så kraftig under finanskrisen at de hadde trukket seg ut av markedet.              
Tekst forperioden  før 1939 utarbeidet av Reidar Lundh Dato 20.03.2006
Publisert på opprinnelig hjemmeside Kristian Trosdahl Dato 20.06.2012
Rettet opp av Dag Wold Dato 11.01.2013
Tekst for perioden fra 1939 utarbeidet av Dag Wold Dato 11.01.2013
Gjennomgått av Reidar Lundh Dato 15.01.2013

Kilder:
Div. dokumenter, protokoller og årsberetninger etc. (Storebrand historisk arkiv)
P. A. Iversen: Norske Atlas\ Historie fra starten 19/1.1915 til ult. Desember 1935  (Innb. manus 1935)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)

 

Scroll to Top