JERNBANEBRANNKASSA

JERNBANEBRANNKASSA

Opprinnelig navn Norges Jernbanefunksjonærers Gjensidige Brandkasse Stiftet 01.08.1895
Navneendring Norges Jernbanefunksjonærers Gjensidige Brannkasse Dato 1954

 

Navneendring Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig Dato xx.xx.1995

 

Status Eksisterer med dette navn Dato  
1895

 

 

I denne monografien er valgt konsekvent å benytte betegnelsen Jernbanebrannkassa som kortnavn for å unngå forveksling med den egentlige Brannkassa (se Norges Brannkasse), selv om også Jernbanekassa til daglig ble omtalt som Brannkassa.

 

Ideen om en brannkasse for jernbanefolk ble først lansert av stasjonsmester Peter J.W. Pettersen på Ås. Det var mye diskusjon om saken i de ansattes fagforeninger, men det kom først fart i arbeidet etter at Landsforbundet, dvs. De norske Jernbaneforeningers Forbund, ble stiftet i 1892, og et planutkast ble vedtatt på et forbundsstyremøte i 1893. Utkastet ble vedtatt uten forandringer på forbundets ekstraordinære generalforsamling i mars 1893. Det innebar at den nye brannkassa skulle være et rent underbruk av forbundet med de samme tillitsvalgte. Formann var da ovennevnte Pettersen, mens sekretær var stasjonsmester Carl Andersen fra Hen.

 

Brannkassesaken var oppe igjen på landsmøtet i 1894, og på et styremøte 25.11.1894 ble det besluttet å søke kongelig approbasjon på den vedtatte planen. Det var innbo og løsøre som skulle forsikres, for bygninger var Norges Brannkasses sitt domene. Det ble sendt ut melding om å tegne seg, og planen var å komme i gang fra nyttår 1895, men forutsetningen var at det ble tegnet for en minimumssum på 1 mill. kr. Men det gikk ikke så fort, og starten ble derfor utsatt til1.7. På styremøte 29.7. kunne konstateres at det var tegnet for 1 131 820 kr., og det ble vedtatt å sette Jernbanebrannkassa i kraft fra 1.8.1895. Sekretæren i foreningen Carl Andersen påtok seg kasserervervet, og han ble således den første forretningsføreren i denne nye brannkassa.

 

På forbundets første årsmøte etter oppstarten i september kunne formannen opplyse at det var utstedt 550 poliser til et samlet beløp på 770.000 kroner og det forelå ytterligere 182 anmeldelser på i alt 550.000 kr. som skulle tre i kraft senere.

1899

 

I mai 1899 hadde Jernbanebrannkassa 2034 medlemmer med i alt 2.317 poliser som hadde en samlet forsikringssum på 3 517 950 kr. Tilslutningen økte jevnt og pent og økonomien var bra.
1900

 

 

I 1899 ble selskapet rammet av en stor brann på Mjøndalen stasjon, og året ga over 2.200 kr. i tap for brannkassa. Da årsmøtet ble holdt sommeren 1900, var den oppsparte kapitalen skrumpet inn til 1.955 kr. Kontingenten ble da vedtatt forhøyet fra 1 til 2 kroner pr. 1.000 i forsikringssum. Det fortsatte med store branner i 1900, og det ble derfor foretatt etter-utligning av premie. Det ble også tatt opp et lån på 4.000 kr. i Ringerike Sparebank med personlig kausjon fra alle styremedlemmer. Nye lån måtte tas opp også i 1901. I en del tilfelle måtte folk vente på erstatninger inntil man hadde penger i kassa.
1902

 

Selskapet kunne ikke lenger fortsette med like premiesatser, og i 1902 ble det vedtatt graderte premiesatser fra 1 til 4 promille.
1903

 

Jernbanebrannkassa fikk tillatelse til å trekke brannkontingenten på lønningslistene i NSB, og det gjorde administrasjonen adskillig enklere og mer effektiv.
1904

 

Dette ble et godt år med over 4 mill. kr. i forsikringssum, og ved årets slutt var formuen på vel 10.000 kr. Det ble nå også etablert kontrollkomité.
1906

 

 

Etter 10 års drift var nå utstedt 5.142 poliser og bygd opp en formue på 17.333 kr. Det ble imidlertid et økonomisk tilbakeslag i 1906 med en stor brann på Lillestrøm selve St. Hans- dagen. 17 jernbanefunksjonærer fikk til sammen en erstatning på 10.549 kr. Men selskapet hadde reserver og nå også gode inntekter i løpende drift, så det ble bare et underskudd på 1.200 kr. for hele året. Men forretningsføreren måtte utsette kjøp av skrivemaskin ett år!

Saksbehandlingen ved skadesaker ble holdt innen forbundsstyret. Fra starten av hadde selskapet hatt lokale tilsynsmenn, og alle skadesaker ble meldt til den lokale tilsynsmannen med oversikt over alt som var skadet og tap, men også det som ble reddet. Alt ble sjekket mot den listen som var levert ved tegning av forsikring. Etter tilsynsmannens kontroll ble kravet sendt til forretningsføreren, som i 1902 ble forflyttet fra Hen til Gjøvik. Forslaget til forretningsføreren til erstatning ble sendt til formannen i Jernbaneforbundet sammen med papirene. Formannen gjorde sine merknader og sendte papirene i sirkulasjon til alle Forbundsstyrets medlemmer. Når alle hadde gitt sitt skriftlige votum, gikk saken tilbake til formannen, som sendte forretningsføreren ordre om utbetaling. Denne omstendelige prosedyren tok likevel ikke mer enn en måneds tid.

1911

 

 

Medlemstallet var nå blitt 3.047 og det ble for mye arbeid med den gamle administrasjons-ordningen. I 1911 ble derfor advokat Gustav Heiberg ansatt som forretningsfører både i Jernbaneforbundet og i Jernbanebrannkassa med en årslønn på 1.400 kr., hvorav 1.000 ble belastet forsikringsselskapet. Han fikk også tilsagn om sakkyndig hjelp ved utskrivelse av brannkontingenten. Styret besluttet også å kjøpe jernskap til forretningsføreren.
1913 Etter forsikringsloven av 1911 måtte Jernbanekassa skilles fra forbundet, og det ble derfor i 1913 vedtatt nye vedtekter. Formelt var skilsmissen grei, men i praksis ble den ikke tatt så alvorlig. Helt til 1921 ble Jernbanekassas generalforsamling holdt under Forbundets landsmøte, og de samme personer ble valgt til begge styrer.
1914 I 1914 var forbundet blitt såpass mektig at forretningsfører i full stilling kunne ansettes. Det ble forbundsformannen Johan C. Hansen. Fra kontoret i 4. etasje i Telegrafverkets gård i Kongensgt. 19 styrte han forbundet, bladet Jernbanemanden og forsikringsselskapet.
1920 Premieinntekten var 53.525 kr., nesten alt for egen regning.
1922 Nå fikk Jernbaneforbundet en egen fastlønnet formann, og Hansen gikk derfor over som forretningsfører i Jernbanebrannkassa på heltid. Imidlertid ble forbundsformannen helt frem til 1930 fortsatt også valgt til Jernbanekassas styreformann.
1925 Jernbanebrannkassa tegnet jo bare innbo- og løsøreforsikringer, men allerede i 1919 kom det opp forslag på årsmøtet om å begynne med husforsikring. Dette ble først vedtatt i 1922, men på grunn av mye diskusjon og uenighet med Departementet kunne vedtaket først iverksettes i 1925. Samlet forsikringssum i Jernbanekassa var nå kommet opp i 60 mill. kr.
1930 Selskapets premieinntekt var 154.506 kr.
1931 Forretningsføreren hadde hittil bare hatt litt ekstrahjelp i de travleste periodene, men i november dette året ble det ansatt fast kontordame.
1939 Det skjedde en viss nedjustering av premier flere ganger på 1930-tallet, men i 1939 ble det gjennomført en allmenn premienedsettelse over hele landet. Det førte til en reduksjon i premieinntekten på 22.000 kr.. Selskapets formue var nå kommet opp i 2,3 mill. kr.
1940 Selskapets reservefond oversteg nå 1,5 % av siste års forsikringssum. Etter vedtektene kunne da overskytende anvendes til velferdstiltak innen jernbaneetaten. Styret foreslo isteden et års premiefrihet på generalforsamlingen i 1940, og dette ble vedtatt.

 

Forsikringssummen var nå kommet opp i 125 mill. kr.

1945 Selskapet vedtok å innføre fullverdiforsikring av hus basert på gjenoppføringsverdi og med årlig indeksregulering av forsikringssummer.
1950 Johan C. Hansen, som nå var blitt 74 år, søkte avskjed som forretningsfører, og som ny disponent ble ansatt Lorentz D. Klüwer.
1955 Ved 60-årsjubileet i 1955 hadde Jernbanekassa 6 ansatte.
1958 Det ble inngått et samarbeid med Norges Brannkasse, slik at man kjøpte tjenester og tilleggsprodukter for medlemmene derfra inntil 1964, da selskapet selv fikk konsesjon.
1959 I hele 5-årsperioden 1959-1963 lå premieinntekten nesten konstant på ca. 1 mill. kr. og egne fonds økte med nesten 2 mill. kr. til over 8,4 mill. kr.
1962 Igjen ble det gitt et premiefritt år på brannforsikringene. Det gjentok seg både i 1968 og 1974.
1964 Selskapet innførte kombinerte forsikringer.
1965 Etter å ha holdt til forskjellige steder i byen ble det kjøpt egen gård i Storgt. 5 sammen med Forsikringsaktieselskapet Samtrygd (se dette). De to øverste etasjene, som egentlig var lager, ble bygd om til kontorer for Jernbanebrannkassa.
1969 Allerede i 1940 kom det forslag på generalforsamlingen om å utrede ansvarsforsikring for biler, men selskapet begynte først å tegne motorvognforsikring i 1969 og da med full produktbredde. Antall forsikrede kjøretøyer kom opp i 5.000 allerede ved årsskiftet 1969-1970.

 

Antall ansatte i Norges Statsbaner kulminerte i 1953 da det var 28.000 ansatte. Likevel hadde Jernbanebrannkassa vekst i medlemsmassen frem til 1969 da de hadde 27.276 medlemmer, dvs. en meget høy andel av de ansatte var forsikret der.

1977 Jernbanekassa hadde siden starten hatt representantskap som valgte styre og en generalforsamling hvor samtlige medlemmer hadde møterett. I 1977 ble vedtektene endret slik at representantskapet falt vekk og delegater til generalforsamlingen ble valgt på valgmøter i distriktene. Samtidig ble noen representanter valgt direkte av fagforbundene i Jernbanen, samt at de ansatte og tilsynsmennene også ble representert i generalforsamlingen. De ansatte fikk også en fullverdig representant i styret etter at de hadde hatt en representant med tale- og forslagsrett siden 1974.

 

Det var fin vekst i bestanden av bilforsikringer med over 11.000 i 1975, men som i andre forsikringsselskap var det idisse årene problemer med lønnsomheten. I 1977 måtte derfor premien økes med hele 60 %.

1980 Premieinntekten var ca. 22 mill. kr. – som vanlig det aller meste for egen regning.
1984

 

 

Harald Aarbogh overtok som adm. direktør etter Huse i februar. Han hadde vært forsikringssjef i det kriserammede Forsikrings aktieselskapet Dovre (se dette) og senere vært ansatt i SKAFOR som også ble avviklet. Etter at Aarbogh overtok ble det et nærmere samarbeid mellom Jernbanebrannkassa og Samvirke. Fagbevegelsen sto bak begge selskaper, og det hadde lenge vært et ønske fra styret om en tilnærming til Samvirke, men Huse hadde holdt igjen. Det ble etter hvert inngått en samarbeidsavtale hvor Samvirke forsynte Jernbanekassa med supplerende produkter og sto for aktuararbeid og avdekking av reassuranse. Jernbanebrannkassa brukte dessuten Samvirkes tariffavtale med de ansatte.

 

Samme år begynte selskapet å tegne lystbåtforsikring.. 

1990 Premieinntekten i selskapet nådde dette året ca. 81 mill. kr.
1995 Etter 100 år skiftet selskapet navn til Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig, og Øyvind Gaarder, som var kontorsjef i selskapet, ble ansatt som adm. direktør etter Harald Aarbogh.
2000 Premieinntekten var ca. 203 mill. kr., som innebar mer enn en fordobling på 10 år.
2001

 

 

Jernbaneansattes interessekontor måtte omdannes til sparebank, som fikk navnet Jernbanepersonalets Sparebank. Det ble da foretrukket samtidig å opprette en form for ”finanskonsern” hvor både banken og forsikringsselskapet inngikk. Disse to ble nå søsterselskap med identiske styrer. Gaarder ble ”konsernsjef” og daglig leder i begge de operative selskapene. De to selskapene har også noen stabsfunksjoner felles eller kjøper tjenester av hverandre.
2003 Samarbeidsavtalen med SpareBank 1, som hadde overtatt Samvirke Forsikring, ble oppsagt. SpareBank 1 Skadeforsikrings aktuar fortsatte imidlertid også som aktuar for Jernbanekassa. Etter at banken var ”slått sammen” med forsikringsdelen ble det nemlig et mer direkte konkurranseforhold med SpareBank 1. Dessuten hadde Jernbanebrannkassa selv fått konsesjon for gruppelivsforsikring, som tidligere hadde været avdekket i Samvirkes livsforsikringsselskap.
2007 Etter 42 år i kontorene i Storgata 5 flyttet selskapet til Oslo Spektrum.
2009 Synkende antall ansatte i jernbanen og jernbanerelaterte selskaper har ført til at kretsen som kan tegne forsikringer i selskapet har vært utvidet flere ganger for å opprettholde antall medlemmer. Fra 2009 ble derfor også åpnet for at barnebarn av medlemmer kunne tegne forsikringer i selskapet!
2010 Premieinntekten var hele 564 mill. kr., og 32.902 medlemmer hadde sine forsikringer i selskapet. I tillegg var ca. 26.000 barn og barnebarn av medlemmer forsikret i selskapet. Antall ansatte var 85 fordelt på hovedkontoret i Oslo og salgs- og servicekontorer i syv andre jernbanebyer over hele landet.
Tekst utarbeidet av Thore S. Jordet Dato 01.09.2011
Gjennomgått av Dag Wold Dato 23.01.2012

 Kilder:
Tore Sjølie: Norges Jernbanefunksjonærers Gjensidige Brannkasse 1895-1985(1985)
Forsikringstidende nr. 8/1990
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)