EUROPEISKE

EUROPEISKE  

Opprinnelig navn Europeiske Vare- og Reisegodsforsikrings-Aktieselskap Stiftet 18.10.1921
Navneendring Europeiske Vare- og Reiseforsikrings-Aktieselskap Dato 09.01.1963
Navneendring Europeiske Reiseforsikring A/S Dato 06.02.1986
Fusjonert med Storebrand Skadeforsikring AS Dato xx.xx.2001
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato  
1907 Europeiske ble opprinnelig stiftet i Budapest i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn 9.5.1907 av den ungarske baron Max von Engel som så behovet for bagasjeforsikring. Selskapets formelle navn var Die Europãische   Reisegepäck-Versicherungs-A.G. med en aksjekapital på 300.000 ungarske kroner. Münchener Rückversicherings-Gesellschaft gikk inn med 1/6 av aksjekapitalen, og fra 1912 etter en kapitalutvidelse til 1 mill. ungarske kr. eide dette selskapet hele 90 %. Etter hvert ble det etablert tilsvarende selskap i flere europeiske land. Svenske interesser fikk rettighetene i Skandinavia og opprettet et Europeiske-selskap i Sverige i 1920 og året etter kom Danmark, Finland og Norge med egne selskap. I alle europeiske land var opplegget å selge forsikringer til de reisende på jernbarnestasjonene og i reisebyråene.
1921 Europeiske i Norge var antagelig først drevet som et svensk generalagentur, men ble etablert som et eget norsk eid selskap høsten 1921 med 100.000 kr. i aksjekapital fordelt på 200 aksjer. Aksjonærene tegnet   seg altså egentlig for 500 kr. pr. aksje, men betalte inn bare 125 kr. og utstedte en grunnfondsforskrivelse for resten. Som styreformann ble på det første styremøtet 18.10. (denne dato regnes som stiftelsesdagen) valgt adm. direktør i Norske Folk H. Sundt Monrad, og som adm. direktør ble ansatt vernepliktig artillerikaptein – senere oberst –  Oswald Nordlie. Han fikk en gasje på den gang meget solide 12.000 kr. i året. Han hadde tidligere vært organisasjonssjef i Det Norske Folkeforsikringsselskab Fram og deretter adm.  direktør i det danske selskapet Danebrog. Begge herrer var aksjonærer, likeledes nestformannen Francis Bennett, som drev Norges eldste reisebyrå Bennett’s Resiseburea A/S (etablert 1850). I tillegg til Nordlie utgjorde en kontordame hele bemanningen i en årrekke.

Det første produktet var reisegodsforsikring, som først ble klassifisert under bransjen transportforsikring, men dette ble etter kort tid endret til reisegodsforsikring, som dermed ble godtatt som en selvstendig forsikringsbransje. Kundene kunne velge mellom en ”Allrisks” for Europa eller for verden, men kunne også kjøpe en såkalt Verdenspolise. Mot et premietillegg på hhv. 25 % og 50 % kunne dessuten overtas smykkeforsikring og forsikring av pelsvarer, kniplinger o. l., så det var tydelig vel bemidlede reisende man antok ville bli kunder.

Den første agentkontrakten ble underskrevet med reisebyrået Bennett’s allerede 31.10. Provisjonen til agenten var på hele 25 %. Selskapet startet så sin virksomhet fra 1.11.

1922 I februar ble etter lange forhandlinger inngått en felles agentkontrakt med Hovedstyret for Norges Statsbaner og Norsk Hoved-Jernbane. Kontrakten var uoppsigelig i 10 år og ga 10 % provisjon til jernbaneselskapene. Denne skulle fordeles ”mellom de med forsikringene beskjeftigede jernbane-tjenestemenn”, men dog kunne halvparten benyttes til formål til beste for disse. Lignende kontrakter ble   inngått med de private selskapene Valdresbanen og Urskog-Hølandsbanen.
1923 Det ble innført en egen ”Allrisks” særskilt for reiser i Norge, Sverige og Danmark.

Selskapets ansvar ble også utvidet til å omfatte simpelt tyveri av helt kollo.

1924 Bruttopremien var naturligvis økende de første årene og nådde dette året ca. 44.000 kr., men hele 35.000 kr. av dette ble reassurert. Selskapet fortsatte med en svært høy reassuransegrad i de neste 10 årene.

Overskuddet ble 3.335 kr., og det ble utdelt 1.250 kr. av dette som utbytte til aksjonærene. Tilsvarende utbytte fikk aksjonærene til og med for året 1931 – deretter ble det ikke utbetalt noe utbytte før for året 1938.

1928 Kronen styrket seg, og lønningene ble besluttet nedsatt med 10 %.
1931 Europeiske utvidet virksomheten til å omfatte godsforsikring etter overenskomst med NSB.
1936 Etter flere år med fallende premieinntekt i de vanskelige økonomiske tidene og heller ingen vilje til å innbetale mer av aksjekapitalen, ble aksje nr.1 -166 (unntatt nr. 1 og nr. 48) godkjent overdratt til Christiania Almindelige Forsikrings-Aktieselskap (Storebrand). Bjarne Ødegaard i dette selskap ble ansatt   som selskapets adm. direktør, mens Nordlie ble valgt til styreformann. Alt tyder på at dette var en redningsaksjon fra Storebrands side, men selskapet ønsket kanskje også å ha Europeiske i beredskap i tilfelle markedet snudde.
1938 Selskapets første sviksak: Politiet anmodes om å foreta etterforskning av en kunde som hadde tegnet forsikring i fire selskaper og anmeldt lignende skade til tre av disse.
1942 Direktør Per M. Hansson ble valgt til ny styreformann etter Nordlie, som fortsatte i styret.

Det ble sendt protestbrev mot påtenkt inngripen i selskapets administrasjon til det da nazifiserte Norske   Forsikringsselskapers Forbund. Dette var et ledd i en samordnet aksjon fra norske forsikringsselskap.

1943 Provisjonen til Norges Statsbaner ble forhøyet til 15 %, derav 10 % til den tjenestemann som hadde direkte med tegningen å gjøre. Overskuddet på ca. 31.000 kr var det beste før 1956. En vesentlig årsak til dette var forsikring av tyske soldaters forsendelser til Tyskland.
1948 Det ble underskudd på hele 60.000 kr. grunnet en tilsvarende høy engangsskatt i etterkant av krigen til alle næringsdrivende som kunne ha tjent på virksomhet under krigen.
1949 Lån ble bevilget til Norsk Jernbaneidrettsforbund til bygging av motorbåt som skulle loddes ut til inntekt for dette forbundet. Dette viser hvor viktig det var for Europeiske å pleie relasjonene til Norges Statsbaner.
1953 Sekretær Gustav Aarestrup rykket inn i styret etter Nordlie som døde året før. Det ble besluttet å søke konsesjon til å selge reiseulykkesforsikring, og i den anledning ble aksjekapitalen fordoblet fra 250.000 kr. til 500.000 kr. Tidligere hadde aksjekapitalen blitt utvidet fra 100.000 kr. til 250.000 kr.
1957 Hjalmar Fugelli overtok som adm. direktør fra 15.4. Han var viseadm. direktør i Storebrand.
1958 Europeiske fikk konsesjon til å drive indirekte skadeforsikringsvirksomhet. Det ble besluttet å oppta smykkeforsikring som ny bransje. Tidligere var også luftfart tatt opp som bransje.
1959 Selskapet fikk konsesjon for å tilby nedbørforsikring, og porteføljen i den noe spesielle bransje ferieværforsikring ble overtatt fra Storebrand.

Det enkle ”Reisebrev” – beregnet på ansatte og agenter – kom med sitt første nummer i desember.

1961 Ansvarsforsikring i tilknytning til reiselivet ble opptatt som ny bransje. Ove Edskerud ble ansatt som kontorsjef og daglig leder. De adm. direktører hadde heller ikke tidligere hatt noe særlig med den daglige   driften å gjøre.
1962 Forsikring av transport av særskilt kostbart innbo ble tatt opp som egen bransje.
1963 På ekstraordinær generalforsamling 9.1. ble selskapets navn vedtatt forenklet til Europeiske Vare- og Reiseforsikrings-Aktieselskap. Dette var et tydelig signal om at godstiden var over.
1964 Som ny adm. direktør etter Fugelli som fratrådte med pensjon 10.6., ble ansatt Gustav Aarestrup. Fugelli fortsatte som styremedlem to år til. Per M. Hansson og Aarestrup fortsatte i styret i flere år etter det.
1969 Aksjekapitalen på 500.000 kr. var etter 1953 allerede blitt fordoblet en gang til 1 mill. kr. og ble nå tredoblet til 3 mill. kr. ved innbetaling fra morselskapet.
1971 Storebrands akkvisisjonsdirektør Kristian Ødegård ble ansatt som adm. direktør etter Aarestrup.

Etter en kraftig økning i Syden-reiser fra de nordiske land ble det første danskeide Euro-Centeret i utlandet etablert på Mallorca med hovedoppgave å yte aktiv skadehjelp på stedet..

1976 Hansson ble erstattet av Aarestrup som styreformann, og inn i styret kom dennes etterfølger som adm. direktør i Storebrand Jannik Lindbæk i tillegg at Ødegård fortsatte.
1977 Bjarne Kvinnsland ble på generalforsamlingen 26.5. ansatt som ny adm. direktør etter den pensjonerte Ødegård og gikk samtidig inn i styret. Lindbæk fikk Aarestrups formannsplass.
1982 Etter fusjonen mellom Storebrand og Norden ble Ketil Stene fra sistnevnte selskap valgt inn i styret til Europeiske. Han satt allerede i styret i den danske alarmsentralen SOS som representant for SKAFOR. Denne organisasjonen ble for øvrig oppløst samme høst etter at Vesta brøt ut av kartellet og utfordret de gjenværende medlemmene med priskonkurranse.
1983 Fra nyttår kom nye og forbedrede vilkår med bl.a. aktiv skadehjelp innebygget i produktet. Stene ble valgt til ny styreformann etter Lindbæk, som gikk ut av styret. Reidar Lorentzen erstattet fratrådte Odd Schjerve i styret. Han var blitt ansatt som viseadm. direktør i Livsforsikringsselskapet Gjensidige og ble adm. direktør i Gjensidige Forsikring fra 1.1.1985, men døde etter kort tid.

Premieinntekt dette året var ca. 62 mill. kr. og så å si alt for egen regning. Overskuddet ble nesten 1 mill. kr., og Storebrand tok ut også dette året ut et utbytte på hele 25 % etter å ha ligget på dette nivået i flere år. Endelig var selskapet blitt god butikk!

1984 Etter vanskelige interne drøftelser ble det vedtatt å etablere produktet Helårs reiseforsikring, både i Norden, Europa og Verden, til tross for frykt for hvordan det da ville gå med reisebyråenes og turoperatørenes salg av korttidsforsikringer, som hittil hadde vært Europeiskes hovedprodukt. Helårsforsikring var imidlertid   allerede blitt innført hos fusjonspartneren Norden, men ellers var det stort sett bare i Finland at dette produktet ble markedsført.
1985 Jannik Lindbæk sa opp sin stilling som konsernsjef, og i kjølvannet av hans avgang fulgte flere ledere. Fredrik Evjen og Jan Lenborg gikk inn i styret etter Stene og Lorentzen, og Lenborg ble ny formann.
1986 Da vareforsikring for lengst var erstattet av ordinær transportforsikring hos andre enheter i Storebrand, ble selskapets navn   endret til Europeiske Reiseforsikring A/S.

Som følge av konsernstyrets vedtak om at en adm. direktør ikke kunne være med i styret i et datterselskap, trådte Kvinnsland ut og ble erstattet av Svein Aaser.

Aksjekapitalen ble øket fra 3,0 mill.kr. til 7,9 mill. kr.

1988 Det ble besluttet at selskapet skulle gå inn som likeverdig eier sammen med de tre andre nordiske Europeiske-selskapene og det tyske og nederlandske i det danskeide Euro-Center Holding som igjen eide alle  Euro-Centerne som etter hvert ble etablert. Styret vedtok også at Europeiske i egenskap av datterselskap av Storebrand Forsikring A/S ikke lenger skulle eie aksjer.

Svein Aaser sluttet i konsernet og ble erstattet i styret av Bjørn Kristoffersen, som ble formann året etter.

1989 Saga Tours A/S, som var en betydelig selger av reiseforsikringer for Europeiske, fikk store økonomiske problemer pga. redusert reisevirksomhet under finanskrisen og ble solgt til Vinggruppen. Saga skyldte Europeiske 1,4 mill. kr. i ikke innbetalt premie fra reisende, og kravet ble fremmet ved gjeldsforhandlingene i skifteretten.

Nytt Euro-Center ble åpnet i Bangkok i Thailand.

1990 Europeiske fikk tre av 84 diplomer for sine avisannonser i konkurransen ”Gullblyanten”.

Ny Forsikringsavtalelov stilte strengere krav til   forbrukerinformasjon, så brosjyremateriellet måtte byttes ut.

Dette året ga 20 % økning av salget i forhold til året før, særlig pga. kraftig vekst i salget av avbestillingsforsikring og økt reisevirksomhet etter et dårlig år i 1989.

1991 Etter eierselskapet Storebrands fusjon med UNI gikk Lenborg og Evjen ut av styret, og inn kom Bjørn Formo, Svein R. Hagen og Åsmund Løset. UNI Skadeforsikrings portefølje i reiseforsikring ble besluttet   konvertert til Europeiske.

Nytt Euro-Center åpnet i Sydney i Australia.

1992 Midlertidig Euro-Center ble opprettet i Barcelona under sommer-OL i samarbeid med de nordiske søsterselskapene. Tilsvarende kom på Lillehammer 2 år senere.

Selskapet hadde dette året en markedsandel i reiseforsikring på 65 % i Norge.

Kredittkortselskapet American Express tilbød som det første av kredittkortselskapene  gratis reiseforsikring til sine brukere. Dermed kunne dobbeltforsikring inntreffe.

1993 Euro-Alarm A/S ble navnet på den fellesnordiske redningssentralen i København. Den var tidligere danskeid med navnet SOS International A/S (startet 1986) i København og ble da også benyttet av Europeiske.

Over 2000 nordmenn ventes hjulpet ved sykdom i utlandet i 1993.

Nytt Euro-Center åpnet i Rio de Janeiro.

1994 EØS-avtalen trådte i kraft. Den ga alle nordmenn rett til behandling i land som var medlem av EU og EØS, men Europeiske fikk reduserte refusjoner fra trygdekontorene fordi disse bare betalte hva behandlingen   ville kostet i Norge.
1995 Nytt Euro-Center åpnet i Cape Town i Sør-Afrika.
1996 Pakkereiseloven ga de reisende bedre rettigheter overfor reisebyråer, turoperatører og forsikringsselskap.

Nytt Euro-Center åpnet i St. Gallen i Sveits for å dekke alperegionen.

Adm. direktør Bjarne Kvinnsland døde 8.3. og ble etterfulgt av Ivar Leren fra Storebrand. Han kom opprinnelig fra Norden.

75-årsjubileum ble feiret med Knut Francke som styreformann i jubileumsåret.

En fallskade i Sør-Afrika som medførte 100 % invaliditet ga nesten 1 mill. kr. i erstatning.

1999 Nytt Euro-Center ble  åpnet i Istanbul i Tyrkia.
2000 Selskapets forsikringsportefølje fulgte over til det nystiftede skandinaviske skadeforsikringsselskapet If Skadeförsäkring AB med basis i Stockholm, i likhet med Storebrands øvrige skadeforsikringsportefølje   (unntatt helseforsikring). Dette selskapet var det operative datter-selskapet til If Skadeförsäkring Holding AB. Ifs virksomhet i Norge ble organisert gjennom en filial av det svenske selskapet, og det samme gjaldt den norske reiseforsikringsvirksomheten og -porteføljen, som ble plassert i det nye Europeiske Reise-forsikring NUF. Dette var en norsk filial av If Reseförsäkring  AB, som igjen altså var datterselskap av skadeforsik-ringsselskapet i Stockholm.

Senere opphørte NUF-filialen, og Europeiske Reiseforsikring ble da en enhet i den norske If-organisasjonen (som også er NUF). Men selve navnet Europeiske Reiseforsikring ble fortsatt beholdt i Norge som beskyttet varemerke.

2001 Det opprinnelige Europeiske Reiseforsikring A/S var fortsatt eid av Storebrand, men begrenset sin aktivitet til forvaltning av selskapets finansielle midler, som ikke hadde fulgt med til If. Selskapet ble så i løpet av året innfusjonert i Storebrand Skadeforsikring A/S og opphørte deretter.
Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 18.10.2011
Gjennomgått av Harald Hollerud Dato 06.02.2012

Kilder:
Styreprotokoll 1921- 1962 (Storebrand historisk arkiv)
Senere styrereferater  (do.)
Årsberetninger 1922-2000 (do.)
”Reisebrev” (do.)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)