Eksplosionsskade

EKSPLOSIONSSKADE  

Opprinnelig navn Det gjensidige Forsikringsselskap Eksplosionsskade Stiftet xx.xx.1925
Status Antagelig fortsatt under avvikling Dato  
1925 Dette selskapet ble startet som et egenforsikringsselskap eller captive som det heter i dag, for bedriften Norsk Sprængstofindustri. I   de første årene ble bedriften bare forsikret mot følgeskader ved utilsiktede eksplosjoner. Senere fikk Eksplosionsskade konsesjon for de fleste bransjer i industriforsikring.

Selskapet ble etablert i løpet av høsten 1925 og registrert selveste julekvelden 24.12. Det første styret besto av Norsk   Sprængstofindustris adm. direktør Carl Rustad (formann), direktør J. H. Støre (ukjent bedrift) og advokat Bjarne Eriksen i Norsk Hydro, Eriksen var blant annet var adm. direktør i dette selskapets eget captive Industriforsikring A/S (etablert 1920) og ble senere generaldirektør. Norsk Hydro var antagelig allerede på dette tidspunkt stor eier i Norsk Sprængstofindustri og ble senere etterfølgeren Dyno Industriers største eier. Eriksen var en viktig ressurs ved oppstart og drift av et captive. Pussig nok ble Eksplosionsskade et gjensidig selskap i motsetning til Norsk Hydros aksjeselskapsløsning.

Selskapet leide lokaler i Horn-gården ved Egertorvet der sannsynligvis hovedkontoret til morselskapet lå, ettersom Eksplosionsskade organisasjonsmessig ble lagt under dettes finansavdeling og derfor ikke hadde noen særskilte ansatte. Selskapet opererte fra starten med tre bransjer: Eksplosjon, ansvar og brann. De tilhørte alle kategorien brannforsikring, men bare eksplosjon og ansvar er registrert med premie fra starten. Brannavdelingen ble faktisk aldri realisert. Fram til ca. 1960 ble det ført eget regnskap for hver av de to   avdelingene eksplosjon og ansvar.

1933 Brutto premieinntekt i Eksplosjonsavdelingen var 64.127 kr og i Ansvarsavdelingen bare 3.150 kr. Dermed var dette selskapet i   begynnelsen et av de virkelig små med hensyn til premieinntekt. Derimot hadde selskapet hittil tydeligvis vært spart for skadeutbetalinger av noen størrelse, så katastrofefondet hadde allerede nådd 971.535 kr. og samlede fonds var 1,1 mill. kr.
1945 Rustad og Støre satt fortsatt i styret, men som tredjemann var kommet inn kontorsjef C. Mølbach-Thellefsen istedenfor Eriksen. Fortsatt hadde ikke selskapet en egen adm. direktør.

Brutto premie i Eksplosjonsavdelingen var sunket til 32.867 kr  og i Ansvarsavdelingen 3.002 kr. Faktisk var 36.269 kr rente-inntekter av lån, obligasjoner og bankinnskudd høyere enn premieinnbetalingen. Dette hadde nok sammenheng med krigstidens begrensninger i produksjon av sprengstoff. Katastrofefondet alene hadde nå nådd 1,1 mill. kr., og samlede fonds var 1,4 mill. kr.

1953 Det var ingen endringer i ledelsen siden 1945.   Ekplosjonspremien var 74.748 kr. og ansvarspremien uendret 3002 kr. Fondene hadde   øket til 1,9 mill. kr.
1963 E. Hvoslef Eide hadde nå trådt inn som adm. direktør og enestyre. Selskapet hadde flyttet ut av Horn-gården og inn i lokaler i   Tollbodgt. 22.

Årene 1959-1963 var helt uten skader, og egne fonds økte derfor fra 4,0 mill. kr. til 5,8 mill. kr. Fondsoppbygningen fortsatte å øke   sterkt i resten av 1960-årene. Forsikringsselskapet var blitt en virkelig sparebøsse for eieren.

1970 Morselskapets internasjonalisering startet med etablering av en limfabrikk i Singapore.
1971 Den andre gjenværende sprengstoffprodusenten i Norge – Grubernes Sprængstoffabriker – fusjonerte til Norsk Sprængstofindustri til Dyno Industrier AS. Dyno hadde produksjon flere steder, blant andre Hurum, Nittedal, Lier og Ski og produserte både sivilt og militært sprengstoff i tillegg til kjemi- og plastprodukter.

Anton Merckoll var blitt enestyre og adm. direktør.

Fra 1970 til 1971 steg premieinntekten fra 889.000. kr. brutto (704.000 kr. f.e.r.) til 2,069 mill. kr. (1,885 mill. kr. f.e.r.). Denne   sterke premieveksten må tilskrives fusjonen. I 1970 og 1971 var det heller ingen utbetaling til erstatninger og kun 6.000 kr. i årlige forvaltningsomkostninger. Egne fonds sank likevel fra 14,4 mill. kr. til 12,5 mill. kr. Til tross for dette var selskapet fortsatt en pengebinge for Dyno Industrier.

1975 Internasjonaliseringen begynte å skyte fart med   datterselskap for Dyno Industrier i stadig flere land. Dette kom selvsagt   Eksplosjonsskade til gode. Bruttopremien steg til 2,720 mill. kr. (2,272   mill. kr. f.e.r.). Etter et par år med store egenregningsskader var dette året nå atter tilnærmet skadefritt, og egne fonds jumpet opp til hele 18,6   mill. kr.
1985 Nå var Arild Ingjerd adm. direktør og enestyre, og   selskapet hadde fått konsesjon i alle skadebransjer unntatt kreditt.

Bruttopremien øket til 4,123 mill. kr., men hadde ligget over 5,5 mill. kr. i 1982. Skadene (både brutto og egenregning) utgjorde hele   1,804 mill. kr. Etter forutgående tre år med relativt moderate skadeutbetalinger var egne fonds nå redusert til 11,5 mill. kr. Det var en   temmelig dyr forvaltning av disse midlene –  over 2 mill. kr., som var nesten 1 mill. kr. mer enn bare fem år tidligere da fondene var høyere.

1986 Norges Brannkasse (se Brannkassen) med sitt nye navn UNI Forsikring – gjensidig skadeforsikringsselskap, overtok som Dyno Industriers hovedforsikringsselskap etter Storebrand. Pensjonsforsikringene var allerede tidligere plassert i Norske Folk (se dette), som nå skiftet navn til UNI Forsikring – gjensidig livsforsikringsselskap.
1989 En bedrift i Sverige og en i USA ble rammet av skader etter flere gode år. Vilkåret for å få Kredittilsynets tillatelse til å   forsikre datterselskap i USA var at Dyno Industriers eierandel var mer enn 50 %.
1990 I løpet av de foregående fem årene kjøpte Dyno Industrier ca. 40 bedrifter i 15 land.

Adm. direktør for forsikringsselskapet var nå Dag Mejdell, som var leder av Dyno Industriers finansdivisjon. Med seg i styret hadde han   visekonsernsjef Knut Ø. Holli som styreformann og avdelingssjef Anne Kathrine Steen, som arbeidet for forsikringsselskapet.

Selskapet holdt fortsatt til hos sitt morselskap i Tollbodgt. 22

1995 Daglig leder var Erik Bratlie, mens Mejdell var blitt styreformann.

Brutto premieinntekt var 18,1 mill. kr., derav 12,2 mill. kr. for egen regning. Netto finansinntekter på 30,9 mill. kr. ga et tilsvarende   driftsresultat, men årsresultatet ble null. Total forvaltningskapital var 485,8 mill. kr., derav egenkapital 20,0 mill. kr.

1998 Alf O. Lysberg i Dyno Industrier ASA’s finansavdeling ble daglig leder med et styre på tre personer over seg. Han ble året etter ass. direktør for konsernforsikringer, men fortsatte som adm. direktør i Eksplosionsskade.

Ved utløpet av året var de forsikringstekniske avsetningene nådd opp i 563,8 mill. kr. pluss en egenkapital på 20 mill. kr.  Det vil si at i selskapets levetid var det i årlig snitt opparbeidet ca. 20 mill kr. i reserver! Dette inkluderte selvsagt avkastning på plassering av fonds og reserver i aksjer og obligasjoner i årenes løp. Premieinntekt for egen regning lå på denne tiden rundt 15 mill. kr. i året.

2000 Dyno ASA (det nye navnet på Dyno Industrier fra 1999) ble solgt til det svenske investeringsselskapet Industri Kapital, som omstrukturerte selskapet. Sprengstoffdelen ble til Dyno Nobel ASA, og kjemivirksomheten ble solgt til finske Nordkemi (fra 2001 Dynea). Plastdelen var da allerede solgt ut i 1999. Før oppsplittingen hadde Dyno en omsetning på ca. 12 md. kr. med aktiviteter i 40 land og nesten 9000 ansatte.
2001 Parallelt med opprettholdelsen av det gjensidige Eksplosionsskade som ble tilknyttet Dyno Nobel ble også stiftet Forsikringsselskapet   Eksplosionsskade AS med vedtektsdato 10.05. og som i 2012 har samme adresse som Dyno Nobel Holding ASA. Dette fikk tillatelse til å drive direkte og indirekte skadeforsikringsvirksomhet i alle bransjer samt gruppeliv for DynoNobel ASA og tilknyttede selskap og ansatte samt virksomhet som naturlig hører sammen med forsikringsvirksomheten. Det nye aksjeselskapet fikk også tillatelse til å overta nåværende og ikke avløpte dekninger i det gjensidige selskapet. Aksjekapitalen ble 33,5 mill. kr., og Lysberg ble daglig leder også i det nye selskapet. De to forsikringsselskapene levde side om side videre.
2003 Tydeligvis hadde det gjensidige Eksplosionsskade utspilt sin rolle ved strukturendringene, og dette var grunnen til etableringen av aksjeselskapet. Det ble derfor søkt Finansdepartementet om tillatelse til å oppløse og avvikle selskapet.  Med hjemmel i Finans-virksomhetslovens pgf. 10.1 (1) ble slik tillatelse gitt 1.12. Det ble så etablert et avviklingsstyre og en avviklingsadministrasjon.  Dette oppdraget ble sannsynligvis allerede da gitt til forsikringsmeglerfirmaet Willis AS i Oslo, som er en del av den globale Willis Group. Det kan nevnes at allerede i 2000 ervervet Willis Group 50 % av alle aksjene i det tradisjonsrike norske Sev. Dahl’s Assurancekontor AS i Oslo, og resten ble overtatt i 2006 hvoretter Sev. Dahl ble fusjonert inn i Willis AS.

Selve avviklingen ble som så ofte i forsikring en langdryg affære. Så sent som i 2010 var direktør Han Petter Furuly hos Willis AS adm.   direktør i selskapet under avvikling med finske Eero Tapio Sihvonen som styreleder. Samme år var egenkapitalen 28,9 mill. kr. Oppslag i Enhetsregisteret i Brønnøysund i mai 2012 tyder på at selskapet ennå ikke er avviklet.

Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 09.05.2012
Gjennomgått av Thore S. Jordet Dato 27.11.2012

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Forsikringstidende nr. 9/1990
Internett – div. oppslag
Proff.no