ARENDALS

 

ARENDALS

Opprinnelig navn Arendals Søforsikringsselskab Stiftet 14.02.1860
Navneendring Arendals Forsikringsselskab A/S Dato xx.xx.1918
Navneendring Arendal Forsikringsselskab A/S Dato xx.xx.1970
Kjøpt av Storebrand Dato xx.xx.1975
Navneendring Storebrand-Arendal A/S Dato xx.xx.1987
Nasvneendring Storebrand Sør A/S Dato 01.06.1988
Fusjonert med Storebrand Forsikring A/S Dato 01.01.1990
Status Opphørt som følge av fusjonen    
1860 Arendal var på den tiden Norges største sjøfartsby med over 400 registrerte skip og derfor naturligvis også en av de rikeste byene i landet. Byen hadde i likhet med flere andre sjøfartsbyer allerede fått sin egen gjensidige skipsassuranseforening med navnet Arendals Skibs-Assuranseforening (stiftet 1837). Den var dermed den daværende nest eldste foreningen i Norge etter Langesundsfjordens Skibs-Assuranceforening (senere omdøpt til Den Første Norske Assuranceforening), som var stiftet tidligere samme år og sikkert var et klart forbilde for den nye foreningen i Arendal. Aksjeselskapsformen ble ikke lenge etter også tatt i bruk – først i Bergen med Det Bergenske Søassuranceselskab (stiftet 1838) og deretter Christiania Søassuranceselskab (stiftet 1847) i hovedstaden etterfulgt av tilsvarende selskaper i Trondhjem og Porsgrund. Det var derfor ikke uventet at rederne i Arendal også så et marked for et aksjeselskap som supplement til den eksisterende foreningen. Innbydelse til stiftelse av Arendals Søforsikringsselskab ble høsten 1859 sendt ut av rederne Chr. Stephansen og W. Foss, konsulene Peter L. Lund og E. Kallevig samt brukseier Nicolai B. Herlofson på Strømsbu gård. Disse var alle medlemmer av direksjonen i Skibs-Assuranceforeningen i Arendal – populært kalt Skibsen. Aksjekapitalen ble fastsatt til 125.000 Spd. (tilsvarende 500.000 kr.) med 25 % innbetalt. Tegningen gikk godt, og selskapet ble konstituert 30.11., hvor innbyderne ble valgt til selskapets første direksjon med Stephansen som formann. Forslag til vedtekter ble utlagt i samme møte og vedtatt på den første ordinære generalforsamling 14.2. året etter. Denne dato regnes derfor pussig nok som selskapets stiftelsesdag.

 

Det ble opprettet felles kontor med den lokale foreningen som holdt til i Kirkebakken i huset til dennes første kasserer og forretningsfører, cand. jur. Johan Hanssen, som i likhet med direksjonen også fikk samme stilling i aksjeselskapet. Fra første stund var det altså et intimt forhold mellom de to selskapene i Arendal.

 

Premieinntekten det første året (1860) var 26.500 Spd. (105.600 kr.), og utbytte ble betalt  allerede fra første stund.

1861 Peter L. Lund rykket opp som direksjonsformann etter Stephansen. Det ble opprettet agenturer i Danmark, Sverige og England. Senere ble det også opprettet fellesagenturer sammen med andre norske selskaper. Et ”storslaaet og lovende” agentur ble åpnet i London i 1889, men nedlagt året etter. I det hele tatt gikk agenturene dårlig, og avviklingen viste ikke ubetydelige tap for selskapet.
1867 Utviklingen hadde vært god, og premieinntekten nådde en foreløpig topp på 343 000 kr., derav 86 % for egen regning, men den falt deretter kraftig.
1874 Det ble ny topp i premieinntekten med 419.000 kr., men den falt deretter dramatisk til 127.000 kr. i 1879 på grunn av konkurranse fra to nye innenbys selskaper, nemlig Det Søndenfjeldske Søforsikringsselskab og Arendals Fragt-Assuranceselskab. Disse to selskapene opptrådte også utenfor Arendal, men måtte gå til likvidasjon i hhv. 1897 og 1892. De to opprinnelige selskapene i Arendal klarte seg imidlertid, men det tok lang tid å ta igjen det tapte.
1875 Skipsreder og konsul Samuel Eyde overtok som direksjonsformann.
1878 Peter L. Lund overtok igjen som direksjonsformann
1886 Krisen som følge av overgangen fra seil til damp førte til det store krakket i Arendal, da en betydelig del av byens reder- og handelsstand gikk fallitt, og ingen av byens banker overlevde.  Arendals Søforsikringsselskabs forsiktige økonomiske politikk begrenset tapet til 50.000 kr., men styrereferatene i 1887 inneholder en rekke akkordforslag til behandling.
1888 Det ble uttrykkelig vedtatt at selskapet skulle ledes av en ”kontorchef”, og Jacob Hanssen, forretningsføreren fra selskapets start, ble derfor utstyrt med denne tittel og samtidig valgt til selskapets direksjonsformann.
1890 Etter Hanssens død i 1889 ble o.r.sakfører S. M. Kløcker ny direksjonsformann og kasserer Magnus Fosterud ny kontorsjef. Kontoret flyttet til Kirkegt 204a, og kontorfellesskapet med Skibsen opphørte, likeledes administrasjonsfellesskapet, idet Skibsen fikk sin egen leder og direksjon.
1895 Samuel Eyde overtok igjen som direksjonsformann.
1902 O.r.sakfører Kintzell Frøstrup ble direksjonsformann etter Eydes død.
1903 Ved overførsel fra reservefondet ble innbetalt aksjekapital øket til 50 %, dvs. 250.000 kr., og aksjenes pålydende var 400 kr., tilsvarende hva de var ved starten av selskapet (100 Spd.) Konsul Morten Kallevig overtok som direksjonsformann.

 

Årets bruttopremie ble 552.000 kr. med 40 % for egen regning.

1911 O.r.sakfører Nicolai B. Herlofson (1876-1945, sønnesønn til mannen med samme navn fra stiftelsesåret) overtok som direksjonsformann. Det ble samtidig vedtatt å forandre selskapets ledertittel til adm. direktør. Den tidligere kontorsjefen Fosterud sluttet på dagen etter en uoverensstemmelse og ble midlertidig erstattet av Herlofson som adm. direktør inntil Kristian Lindqvist ble ansatt senere på året. Han hadde tidligere erfaring fra Sev. Dahls Assurance-forretning i Kristiania. Samme år meldte selskapet seg inn i Cefor, som var den populære kortformen for den nystiftede Sjøassurandørenes Centralforening.

 

Selskapets selvstendighet sto plutselig på spill da det sterkt voksende A/S Norske Lloyd (stiftet 1905) under Alf. L. Whists ledelse forsøkte å overta Arendals, men fikk bare kjøpt 50 %. Posten ble imidlertid tilbakekjøpt i 19515. Under 1. verdenskrig ble Norske Lloyd en kort periode Norges største forsikringsselskap, men klarte ikke overgangen fra krigskonjunkturene til den derpå følgende nedgangen og gikk dundrende konkurs i 1922. Whist ble tiltalt og dømt for svik, men unnslapp til Frankrike og kom senere tilbake for å spille en betydelig rolle i den nazistiske regjering under 2. verdenskrig. Se mer om ham under Andvake, Forenede Liv og Norske Alliance.

1912 Brannforretning ble tatt opp som ny bransje ved siden av sjø- og transportforretning.
1915 I styremøte 26.10. ble det referert at Sørlandske Krigsforsikring A/S (se Sørlandske) skulle etableres, og en forespørsel om eventuelt samarbeid ble positivt mottatt. I realiteten var Sørlandske stiftet etter initiativ fra Arendals ledelse for å bistå Arendals med tegning av direkte og indirekte krigsforsikring i det etter hvert opphetede forsikringsmarkede under 1.verdenskrig. Sørlandske skulle fra starten kun dekke forsikringer som Arendals selv ikke kunne dekke og reassuranse som Arendals selv hadde vanskelig for å plassere. Selskapet ble ledet av Lindqvist, administrert av Arendals og lokalisert sammen med dette. Det endret navn til Sørlandske Forsikringsselskab A/S i 1916 med utvidet formål til å tegne all slags skadeforsikring i samarbeid med Arendals. Sørlandske ble besluttet avviklet i 1924, men først i 1930 skjedde den endelige avviklingen..
1916 Nominell aksjekapital ble forhøyet til 1 mill. kr., og 50 % av økningen ble innbetalt til kurs 175 %. Det sier litt om interessen for denne type aksjer under 1.verdenskrig.
1918 Bransjene auto-, innbrudds- og ansvarsforsikring ble tatt opp i tillegg til brannforsikring, men selv om sjøforsikring fortsatt var den dominerende bransje, ble selskapsnavnet endret til Arendals Forsikringsselskab A/S for å markere den utvidede bredde i bransjespekteret.
1920 Avdelingskontor ble opprettet i Rådhusgt. 17 i Kristiania.
1923 Ytterligere 25 % av aksjekapitalen ble innbetalt og i de tre følgende årene ble de resterende 25 % fylt opp ved overførsler fra reguleringsfondet inntil samlet innbetalt kapital nådde 1 mill. kr. Premieinntekten var nå steget til 3,4 mill. kr. med 65 % for egen regning
1924 Pensjonsordning for funksjonærene ble innført med pensjonsalder 65 år for menn og 60 år for kvinner.
1928 Rådhusgt. 17, hvor avdelingskontoret i Oslo holdt til, ble kjøpt av selskapet.
1933 Selskapet kjøpte 1089 aksjer pålydende 100 kr. i det svenske sjøforsikringsselskapet Gauthiod.
1934 Selskapet kjøpte 110 aksjer pålydende 100 kr. til kurs 85 % i det danske reassuranseselskapet Salamandra.  Det ble vedtatt å tegne glass- og vannskadeforsikring, men styret hadde liten tro på gevinstmulighetene og reassurerte derfor 100 % i to spesialselskaper i Oslo.
1935 Det ble vedtatt en økning av innbetalt aksjekapital på 500.000 kr. til i alt 1,5 mill. kr. ved en forhøyelse av aksjenes pålydende fra 400 kr. til 600 kr. I anledning av 75-årsjubieleet ble det også utbetalt dobbelt utbytte til aksjonærene og bonus til funksjonærene. Årsregnskapet ble meget godt med et samlet overskudd på 760.000 kr., men premieinntekten hadde ikke øket i særlig grad og lå på 3,9 mill. kr. – omtrent som 10 år tidligere.
1936 Selskapet kjøpte aksjemajoriteten i det danske reassuranseselskapet Rossia sammen med Nye Danske af 1864 og Salamandra. Arendals andel var 910.000 kr.
1937 Selskapet tilbød kjøp av 100 % av aksjene til kurs 200 i A/S Polaris Assuranceselskap (se dette) med datterselskapet A/S Stella Assuranceselskap (se dette) og fikk tilslutning fra 98,2 % av aksjonærene i Polaris.
1938 Oslo-kontoret flyttet til Akersgt. 5 etter at Rådhusgt. 17 ble solgt for 250.000 kr.
1941 Det ble utbetalt 10 % krisetillegg til funksjonærene, og hver av selskapets 25-årsjubilanter fikk en av selskapets aksjer i gave.
1942 Adm. direktør ble utskrevet til vedhogst i tre måneder.
1943 Det ble referert i styret at ass. direktør Bjarne Holst ”må formodes å ha forlatt landet”. Det var ganske riktig – han befant seg i London som leder av assuranseavdelingen i Nortraship!
1944 Aksjekapitalen økte til 1 625 000 kr. ved ny oppskrivning av aksjenes pålydende til 650 kr.  2.etasje i selskapets hovedkontor i Kirkegt. 204 i Arendal ble ekspropriert av den nazifiserte fylkesmannen i Aust-Agder og hans administrasjon.
1945 2500 av Polaris-aksjene pålydende i alt 625 000 kr. ble tilbudt Arendals aksjonærer til pari kurs, slik at 1 aksje i Arendals ga rett til å kjøpe én aksje i Polaris. Lindqvist døde etter 34 år som adm. direktør og ble etterfulgt av den etter krigens slutt hjemvendte Holst. Også den mangeårige styreformann Herlofson døde samme år, og grosserer Peter Fløystad overtok.
1946 Det var aksjeutvidelse i Salamandra, og Arendals beholdt sin forholdsvise andel på 9 % mot at Salamandra kjøpte Arendals aksjer i Rossia til kurs 200.
1948 Selskapet begynte å tegne livreasssuranse.
1949 O.r.sakfører Tore Herlofson, sønn av den i 1945 avdøde styreformannen, ble ny styreformann.
1954 Sammen med Polaris ble alle aksjene i gårdsselskapet Stortingsgt. 18 i Oslo kjøpt for 2,2 mill. kr. fordelt med halvparten på hvert av selskapene. Arendals flyttet selv dit i 1968.
1958 Holst falt for aldersgrensen på 65 år, men aksepterte styrets anmodning om å fortsette i stillingen som adm. direktør.
1961 Selskapet gikk sammen med Norden, Norske Alliance, Sigyn og Folkebanken-Realbanken om stiftelsen av Finansformidling A/S med aksjekapital på 1,5 mill. kr.
1963 Den innbetalte aksjekapitalen ble forhøyet til 4 062 200 kr. til pari kurs ved utstedelse av 1250 aksjer á 650 kr. forbeholdt Polaris til kurs 120 og resten til offentlig tegning. Premieinntekten var 26,2 mill. kr. brutto, herav 14,2 mill. kr. i inngående reassuranse.
1965 Polaris (unntatt datterselskapet Stella) ble solgt til Forsikringsselskapet Norske Sjø (se Polaris-Norske Sjø) med bytteforhold 1 aksje i Norske Sjø for 1 aksje i Polaris, og Polaris ble fusjonert inn i Norske Sjø, som endret navn til Forsikringsaksjeselskapet Polaris-Norske Sjø. Arendals byttet også som alle andre sine Polaris-aksjer i det fusjonerte selskap og kjøpte i tillegg et tilsvarende antall nye aksjer til pari kurs i en samtidig kapitalutvidelse. Polaris´ aksjer i Stella (1000 aksjer á 500 kr.) ble overdratt til Arendals til kurs 200, og aksjeposten i Stortingsgt. 18 ble samtidig overtatt av Arendals til bokført verdi. De aksjene som Polaris kjøpte året før da Arendals utvidet sin aksjekapital ble gjenkjøpt, og 850 av dem gikk til Stella.  Holst trakk seg nå tilbake 72 år gammel, og Tore Herlofson ble daglig leder som arbeidende styreformann og fikk året etter formelt tittel som adm. direktør.

 

Arendals overtok Stellas forretning i sjø- og transportforsikring inklusive avvikling av gammel portefølje, og Stella ble dermed redusert til et heleiet og internt reassuranseselskap.

1966 Adm. direktør Erik L. Flinder i Polaris-Norske Sjø ble valgt inn i Arendals styre, og to medlemmer i dette gikk inn i styret i Polaris-Norske Sjø.
1968  Den innbetalte aksjekapital ble forhøyet med 937.500 kr. ved overførsel fra disposisjonsfond til ny aksjekapital 5 mill. kr. Samtidig ble pålydende redusert til 100 kr. for å øke aksjenes omsettelighet.
1969 Tore Herlofson døde og hans sønn h.r.advokat Nicolai (Lai) B. Herlofson overtok etter ham. Ny styreformann ble direktør Jens Thomassen.
1970 S-en bakerst i selskapsnavnet ble fjernet for å markere at selskapet hadde større ambisjoner enn bare å være et lokalt selskap for arendalitter. Lai Herlofson ble også adm. direktør i P&I selskapet Assuranceforeningen Gard og i det nylig fusjonerte gjensidige selskapet Skipsassuranceforeningene i Arendal og Christiania etter den pensjonerte Einar Fløystad. Dermed var Arendals forsikringsselskaper samlet under en hånd og bekreftet ytterligere de nære båndene mellom dem.

 

Selskapet kjøpte 20 % av aksjene i Pallas Norsk Forsikringsselskab A/S (se dette) i Oslo.

1971 Selskapet kjøpte aksjemajoriteten i Det norske Garantiselskab A/S (stiftet1925, se dette) og vant konkurransen med Nordengruppen fordi Arendal tilbød kontant oppgjør. I tillegg til de opprinnelige garantiforsikringer tegnet dette selskapet nå også brannforsikring og spesialbransjer. Aksjekapitalen var på 800.000 kr. (1000 aksjer á 800 kr.), og selskapet hadde en premieinntekt på 5,2 mill. kr. brutto med 1,4 mill. kr. for egen regning. Kjøpesummen var 1 710 000 kr., og kjøpet (94 % av aksjene) ble gjort i navnet til A/S Sartorus, som var Arendals finansieringsselskap.
1972 Aksjene i Pallas ble solgt til Køff-Finans A/S for 4,5 mill. kr. Aksjekapitalen i selskapet ble øket fra 5 mill. kr. til 7,5 mill. kr. ved nytegning til 50 kr. pr. aksje med etterfølgende oppskrivning til 100 kr. ved overførsel fra disposisjonsfondet.
1973 Ny økning av aksjekapitalen, nå til 10 mill. kr. og til pari kurs. Garantiselskabet flyttet inn i Stortingsgt. 18. Skipsreder Rudolf Marcussen ble ny styreleder etter Thomassen.
1974 Bytte av styremedlemmer med Polaris-Norske Sjø opphørte. Aksjekapitalen i Garantiselskabet ble utvidet til 5 mill. kr.
1976 Det var åpenbart at selskapet, som tross alt bare var middels stort, ikke maktet å stå alene fremover etter at konsentrasjonen i forsikringsnæringen med konserndannelser hadde skutt fart. Selskapet aksepterte derfor et bud fra Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand-Konsernet om å selge seg til dette ved å motta tre Storebrand-aksjer for hver Arendal-aksje pålydende 100 kr. som aksjonærene ga fra seg. Arendals datterselskaper fulgte med i handelen. Den inngåtte avtale sa at Arendals fortsatt skulle bestå som et aktivt og selvstendig arbeidende selskap i 10 år og med hovedkontor i Arendal. Styreformennene i de to selskaper gikk inn i hverandres styrer. Regnskapet for dette året viste et underskudd på minus 255.000 kr. mot et overskudd på hele 1 949 000 kr. det foregående året. Likevel fikk aksjonærene 7,5 % utbytte i begge årene.
1977 Regnskapet ble avsluttet med en brutto premieinntekt på 196,3 mill. kr. med 83 mill. kr. for egen regning. Resultatet ble svake 28.000 kr. i pluss og intet utbytte.
1978 Lai Herlofson sluttet i selskapet for å konsentrere seg om Gard og Skibsen og ble etterfulgt av sin viseadm. direktør Bernhard B. Samuelsen. Herlofson døde etter lengre tids sykdom noen et par år senere. Regnskapet ble en tanke bedre med overskudd på 94.000 kr., men intet utbytte.
1979 Regnskapet dette året ble meget godt med 1,8 mill. kr. i overskudd og 10 % utbytte.
1980 Kapital ble tilført Garantiselskabet i form av 5 mill. kr. i lånekapital.
1981 Også Stella trengte kapital og 10-doblet aksjekapitalen fra 500.000 kr. til 5 mill. kr., samtidig som Arendal overførte reassuranseforretning med et forventet volum på 3 á 4 mill. kr.
1982 Premieinntekten steg til 236 mill. kr., men et overskudd på 3 mill. kr. ble oppnådd ved hjelp av konsernbidrag fra datterselskapene på 2,6 mill. kr.  Utenlandsforretningen utgjorde nå 72,2 mill. kr.
1983 Direktør Per Klykken jr. overtok som styreformann etter Marcussen. Aksjene i Polaris-Norske Sjø ble solgt og en mindre post byttet mot de aksjene Polaris-Norske Sjø hadde i Arendals.
1984 Det ble vedtatt å bygge et nytt hovedkontor på Harebakken ved avkjørselen ned til Arendal fra E39. Innflytning skjedde i 1986.
1986 Viseadm. direktør Ove Oland ble adm. direktør etter den pensjonerte Samuelsen. Nye krav til aksjekapital førte til at de 5 mill. kr. i ansvarlig lånekapital som Garantiselskabet ble tilført i 1980 ble omgjort til aksjekapital i tillegg til at aksjekapitalen ble utvidet ytterligere med 5 mill. kr., i alt 15 mill. kr.
1987 Den avtalte 10-årsperioden med selvstendighet siden Storebrands overtagelse av selskapet var nå forbi, og selskapet endret navn til Storebrand Arendal A/S. Det fikk ansvaret for konsernets forretning i Agder, Telemark og Vestfold. Oland fortsatte som leder, men adm. direktør i Storebrand Forsikring A/S Svein Aaser ble på generalforsamlingen i mai valgt til ny styreformann. Han sluttet kort etter i konsernet og ble etterfulgt i sine posisjoner av Bjørn Kristoffersen, som kom fra stillingen som adm. direktør i Storebrand International, hvor han hadde etterfulgt Jan-Erik Langangen ved hans overgang til stillingen som konsernsjef året før.
1988 Fra 1.6. ble selskapets navn endret nok en gang, og nå forsvant den siste rest av Arendal, idet navnet ble Storebrand Sør A/S. Sjø- og utlandsporteføljen ble overført til Storebrand International Insurance A/S i Oslo, mens avviklingen fremdeles lå i Arendal. Også finans-forvaltningen ble heretter administrert fra Oslo. En liten kuriositet: Lokalpatriotismen gjorde et siste fremstøt ved at det da tomme Stella overtok det tidligere selskapsnavnet Arendal Forsikringsselskab A/S. Dette ble imidlertid bare et kort navnecomeback uten substans, og selskapet ble raskt fusjonert inn i Storebrand Sør. Aksjekapitalen ble øket fra 10 mill. kr. til 18 mill. kr.
1990 Med virkning fra 1.1. ble de fire regionale forsikringsselskapene som var underlagt Storebrand Forsikring A/S fusjonert inn i sitt morselskap og deretter oppløst. Arendal ble hovedkontoret for selskapets divisjon Sør og omfattet skadeforsikringsvirksomheten i dette området, som stort sett tilsvarte det tidligere området til Storebrand Arendal og Storebrand Sør.
   
Tekst utarbeidet av Reidar Lundh Dato          2007
Publisert på opprinnelig hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato 13.03.2008
Rettet opp av Dag Wold og Reidar Lundh Dato 13.03.2013

 

           

 

Kilder:   Styre- og Generalforsamlingsprotokoller, årsregnskap 1936-1968 (Storebrands historiske arkiv) O. A. Aalholm og Thor Bryn: ”Arendals Forsikringsselskab A/S 1860-1960” (1960)  Nicolai Vamnes: ”Sørlandske Forsikringsselskab A/S” (1930)  Norsk Forsikrings Årbok (div. år) Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)