STOREBRAND

 

STOREBRAND

Opprinnelig navn Christiania Almindelige Brandforsikrings-Selskap for Varer og Effekter Stiftet 04.05.1847
Navneendring Christiania Almindelige Brandforsikrings-Selskab Dato xx.xx.18xx
Navneendring Christiania Almindelige Forsikrings-Aksjeselskap Storebrand Dato xx.xx.1915
Navneendring Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand Dato xx.05.1971
Navneendring Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand-Konsernet Dato xx.xx.1975
Navneendring Aksjeselskapet Storebrand-Konsernet Dato 01.01.1977
Fusjonert med Aksjeselskapet Storebrand-gruppen Dato 22.05.1978
Fusjonert med Nordengruppen A.S. Dato 04.11.1982
Navneendring Storebrand A/S Dato xx.05.1986
Fusjonert med UNI Forsikring A.S. Dato 18.12.1990
Navneendring Christiania Almindelige Forsikrings-Aksjeselskap Storebrand Dato xx.xx.1915
Navneendring UNI Storebrand A.S. Dato 18.12.1990
Navneendring UNI Storebrand under offentlig administrasjon Dato 25.08.1992
Aktiva overført til UNI Storebrand Nye A.S. Dato xx.xx.1992
Fusjonert med UNI Storebrand A.S. (det fristilte UNI Storebrand u.o.a.) Dato 15.11.1993
Navneendring UNI Storebrand ASA Dato xx.xx.1995
1847  I 1847 besto den norske forsikringsverdenen først og fremst av Den almindelige Brandforsikrings-Indretning for Bygninger (se Brannkassen), som var etterfølgeren til Den almindelige Brand-Forsikrings-Anstalt (etablert 1767 i København). Den hadde etter løsrivelsen fra Danmark i 1814 fått sitt nye navn samtidig som forsikringsvirksomheten etter en lovendring i 1845 gjeldende fra 1.1.1847 ble delt i en landavdeling og en byavdeling med ulik premiesats og atskilt regnskap. Tidligere hadde det vært obligatorisk å forsikre bygninger i kjøpstedene i Brandforsikrings-Indretningen, men denne tvangen ble opphevet i den ovennevnte lovendringen. I tillegg denne offentlige ordningen kom noen få lokale gjensidige bygdebrannkasser (se Samtrygd og Akershus Brannkasse), som også bare forsikret bygninger. Dessuten fantes en håndfull gjensidige skipsassuranseforeninger, som hovedsakelig dekket last og brann, men ikke kasko, så denne dekningen måtte man til utlandet for å få. Det første norske sjøforsikringsaksjeselskapet Christiania Søforsikrings-selskab (se dette) ble imidlertid stiftet 24.2.1847, og er derfor – bortsett fra Brannkassen – det eldste selskap som tidligere har gått inn Storebrand-konsernet.Det første brannforsikringsaksjeselskapet i Norge var Det norske Brandassurance-Selskabet paa Varer og Effecter, som ble stiftet i Bergen i 1838. Det ble senere kjent som Gamle Bergen og fusjonerte med Vesta i 1900 (se Vesta). Selskapets navn sier klart hva som var formålet: Forsikring av varelagre, innbo, løsøre, klær osv., og etter hvert kom flere andre dekningstyper. Tidligere hadde det bare vært mulig å forsikre slike risikoer hos et fåtall agenter for utenlandske selskaper.

 

Initiativet til stiftelsen av Christiania Almindelige Brandforsikrings-Selskap paa Varer og Effecter (ved stiftelsen endret til for Varer og Effekter) kom gjennom en artikkel i Morgenbladet 17.3. hvor forfatteren, den unge prokurator og senere høyesterettsadvokat Daniel Kildal, utfordret medborgere eller et sluttet selskap til å stille seg i spissen for en aksjeinnbydelse. Samme Kildal var for øvrig medvirkende til stiftelsen av Christiania Bank & Kreditkasse året etter. Allerede 8.4. kom den bebudede aksjeinnbydelse, som var undertegnet av to av byens største handelshus Ths. Joh. Heftye & Søn og A. Grüning & Co. og flere fremtredende menn, blant andre Gamle Bergens agent i Christiania Jacob Dybwad, Morgenbladets redaktør Adolf B. Stabell og selvsagt av Kildal selv. For å spre aksjekapitalen på 300.000 Spd. (fordelt på aksjer á 100 Spd., hvorav halvparten innbetalt) utover landet til og med Trondhjem, fikk engasjerte kommisjonærer tildelt en bestem kvote, som de fleste steder ble oppfylt på kort tid. At Gamle Bergen det foregående år hadde utbetalt 18 % utbytte, var nok en viktig stimulans for aksjetegning i dette nye forsikringsselskapet.

 

”Dette begjær som viste sig for aksjerne” ble også foranledningen til at Handelens Venner – forløperen til Christiania Handelsstands Forening og initiativtager til stiftelsen av Christiania Sø tidligere samme år – stilte seg i spissen for å tegne aksjer i det konkurrerende selskap Brandforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt. Dessuten var det en viktig grunn til dette initiativet at Handelens Venner ikke var blitt rådspurt på forhånd av Kildal og hans gruppe før tegningen i Christiania almindelige begynte. Allerede 3.5. ble avholdt konstituerende generalforsamling – en dag før Christiania almindelige. Men begge selskap begynte å tegne poliser 6.5. i midlertidige kontorer. De to selskapenes formål og vedtekter var stort sett sammenfallende med tilsvarende for Gamle Bergen.

 

De to selskapenes navn var til forveksling like for folk flest, men fordi Christiania almindelige etter hvert viste seg å bli det ledende av de to Christiania-selskapene – særlig fordi konkurrenten i motsetning til Christiania almindelige begrenset sin virksomhet til Christiania og Akershus (fra 1857 ble denne utvidet til å omfatte byene i Christiania Stift) – fikk dette kallenavnet Storebrand og det andre Lillebrand. Denne forskjellen ble bekreftet av at Storebrands premie i 1858 var fire ganger så stor som Lillebrands. Disse enkle navnene brukes heretter i denne monografien, selv om Storebrand-navnet formelt først ble en del av selskapsnavnet i 1915.

 

Juristen Jørgen Gjerdrum ble på generalforsamlingen valgt til ”Casserer og Bogholder”. Han var Kildals svoger og hadde samtalt med ham og brukseier Adam Hjort om behovet for et skadeforsikringsselskap i forkant av Kildals artikkel i Morgenbladet. Selv om Gjerdrums stilling bare besto av noen få timer hver dag, fikk han en assistent året etter. I fire byer med over 50 aksjonærer ble forretningene styrt av to ”Administratorer”. Gjerdrum var skeptisk til provisjonslønnede agenter, og i denne sammenheng var hans valgspråk ”Grei Ekspedition og høflig Imødekommenhet”. Hans forretningsmessige motto var ”Det vigtigste Middel mot at forfalde er at vedblive at voxe”.

 

Etter engelsk mønster etablerte både Storebrand og Lillebrand egne brannkorps med bærestoler, redningssekker og to håndsprøyter. Storebrands brannkorps var på 20 mann i Christiania, og i byer ellers ble opprettet redningskorps med 6-8 mann. De rykket ut til enhver brann og bisto de kommunale brannvesen i sluknings- og redningsarbeidet.

1854 Storebrand begynte en forsiktig, planmessig reassuranseavdekning for å redusere egen risiko.
1856 Storebrand opptok skogbrannforsikring, brannforsikring av skip i opplag og forsikring av bygninger under oppførelse som egne bransjer. Etter hvert begynte selskapet også å forsikre industrivirksomhet og da inklusive selve bygningene, men det var sterke restriksjoner på forsikring av enkelte risikoer, for eksempel sagbruk, som var særlig utsatt for brann.
1858 Deler av det sentrale Christiania ble herjet av en stor bybrann og 37 bygårder – de fleste trehus – brant ned til grunnen. Storebrand hadde 79 erstatningssaker. Samme år var det en stor brann i Moss. Både Storebrand og Lillebrand klarte sine forpliktelser dette året på grunn av reassuranse og avsatte midler gjennom flere års heldig brannskadeutvikling – da i motsetning til Brannkassen, som måtte ty til etterutligning. Likevel valgte Lillebrands aksjonærer å oppløse selskapet i 1861. Etter dragkamp med Brandforsikrings-Selskabet Norge i Drammen (se dette) om å overta porteføljen måtte Storebrand gi tapt – noe som i mange år ble en kilde til dårlig forhold mellom de to konkurrerende selskapene.
1861  Det norske Livsforsikringsselskab Idun (se dette) ble stiftet etter initiativ av Storebrands direksjon og ble drevet som søsterselskap med felles ledelse og kontor. Av aksjekapitalen på 100.000 Spd. ble 72,7 % tegnet av Storebrands aksjonærer. Opprinnelig var tanken å opprette livsforsikring som en egen bransje i Storebrand, men dette strandet på motstand fra Tilsynskomiteen. Det var særlig komiteens leder dr. Ole Jacob Broch – som også var drivkraften bak stiftelsen i 1847 av Christiania almindelige gjensidige Forsørgelsesanstalt (se Gjensidige Liv) – som argumenterte for at liv- og skadeforsikring måtte drives i adskilte selskaper på grunn av den grunnleggende ulikhet: Livsforsikring som et sosialt og filantropisk tiltak og skadeforsikring som et profittbetont forretningsforetagende. Iduns første to poliser – tegnet av Gjerdrum selv – ble utstedt 16.9., og denne dato regnes derfor som Iduns stiftelsesdag.Storebrand trykket de fullstendige alminnelige forsikringsvilkår i sine poliser.

 

Storebrand øket den innbetalte aksjekapital til 225.000 Spd. ved overførsel fra fonds etter å ha foretatt en nødvendig endring av selskapets lover (vedtekter). Grunnen var at selskapet i følge sine gjeldende lover fra 1847 ikke kunne ta imot forsikringer for i alt mer enn 20 ganger den opprinnelige aksjekapitalen på 600.000 Spd. Til sammenligning ble Nordens aksjekapital fra stiftelsen i 1867 fastsatt til 1 mill. Spd.

1862 På grunn av problemer med å skaffe regelmessig reassuranse, reiste Gjerdrum til England og fikk en avtale med selskapet Phoenix om en obligatorisk reassuransekontrakt for sivile (ikke industri) risikoer som svarte til Storebrands eget fastlagte maksimum. I løpet av dette første året avlastet dette selskapet Storebrand for byrisikoer – også trebyer – på til sammen 1,6 mill. Spd.Storebrands premieinntekter var dette året 63.000 Spd. mot 6.400 Spd. i oppstartsåret 1847. I tillegg kom renteinntekter av den innbetalte aksjekapitalen med 17.600 Spd. dette året og 1.800 Spd. i oppstartsåret. Storebrand hadde nå ca. 16.000 forsikringer.
1864 Selskapet opptok forsikring av ordinære bestående bygninger, men advarte mot å forsikre bygninger i Christiania på bakgrunn av erfaringene fra 1858.
1866 Drammen ble rammet av en stor brann som for Brannkassen ble verre enn Christiania-brannen i 1858. Storebrand klarte seg med 1/3 mindre skadeutbetalinger enn i 1858, men i tillegg måtte Phoenix nok en gang bære en stor del av erstatningene som reassurandør. Kort etter denne brannen sammenkalte Storebrand de andre selskapene og utarbeidet i fellesskap en omforenet ny tariff for byene. Den fikk bare leve et par måneder, da det viste seg at de andre selskapene ikke holdt løftet som var avgitt om å følge den nye tariffen. I stedet fortsatte den etter Gjerdrums mening uheldige premiekrigen, som blant annet innebar at det ble gitt ”Moderation for de Byer hvor Omstændighetederne gjør det nødvendig”. Aksjekapitalen på 300.000 Spd. ble nå fullt innbetalt ved ytterligere overføring av 75.000 Spd. fra fonds.
1867   Brandforsikrings-Selskabet Norden (se dette) ble stiftet 4.7. med Gjerdrums yngre bror kammerherre og jurist Carl F. Gjerdrum som leder med tittel adm. direktør. Han hadde tidligere vært Skandias adm. direktør i Norge. Dette var det første selskap som innførte alminnelige forsikringsvilkår som også inkluderte bygninger. Selskapet ble fra første stund Storebrands viktigste konkurrent – særlig innen industri. Norden fusjonerte med Storebrand i 1982.
1868 Gjerdrum ble valgt inn i direksjonen, og året etter fikk han endelig tittelen adm. direktør etter lenge å ha vært det i gavnet.
1869 Storebrand tok opp brannforsikring av husleie, dvs. erstatning for bortfall av gårdeiers utleieinntekt pga. av brann. Langt senere kom en annen type husleieforsikring, nemlig erstatning for tapte leieinntekter ved utleieledighet.
1870 De første direkte hovedagenter for Storebrand ble ansatt i Stockholm, Gøteborg og Malmø i 1868, året etter i København og de tyske byene Flensburg, Hamburg og Berlin og endelig i Finland i 1870. Ved utgangen av året hadde Storebrand siden etableringen av disse agenturene hentet inn 36.500 Spd. i premie – derav omtrent halvparten fra Sverige – og hadde betalt rundt 6.000 Spd. i skadeerstatninger. Et års tid senere kom også agenturer i Belgia, Nederland. Bortsett fra satsningen i Sverige og Finland, som hovedsakelig omfattet industri, ble de direkte agenturene ingen suksess, og ble nedlagt i løpet av 1870-årene i likhet med et engelsk agentur for tegning av reassuranseforretning.
1871 Kildal trakk seg som direksjonsformann for å innta plassen som stortingspresident de neste tre årene, men kom tilbake i 1874 og satt til 1880. I mellomtiden overtok konsul Thomas Joh. Heftye posisjonen som direksjonsformann.Ny økning av aksjekapitalen med 30.000 Spd. til 330.000 Spd.. ble gjennomført ved overføring fra fonds. Dette tilsvarte 1,320 mill. kr. etter at Norge i 1875 sluttet seg til den nordiske myntunion og gikk som Sverige og Danmark over til å bruke kroner. I Spd. ble verdt 4 kr.
1872 Reassuranseforbindelsen ble utvidet til to andre engelske selskaper og to i Østerrike. De sistnevnte gikk konkurs ikke lenge etter og påførte Storebrand et tap på 12.000 Spd.Gjerdrum skrev en fyldig 25-årsberetning som ble utgitt tidlig i 1872 uten at den på forhånd var forelagt de øvrige medlemmer i direksjonen. Den inneholdt en rekke betraktninger som kunne oppfattes som kritikk av disse og kanskje særlig av Heftye. Stemningen i direksjonen ble vanskelig, og Gjerdrum truet med å trekke seg, men i så fall krevde han at Storebrand og Idun måtte finne seg andre lokaler enn der selskapene nå holdt til, nemlig i hans egen gård i Prindsensgt. 5. Det endte med at Gjerdrum fratrådte sin stilling sommeren 1874. Han reiste da til Amerika, men ble syk ble overfarten tilbake året etter og døde en tid etter hjemkomsten – bare 56 år gammel.
1874 Byråsjef i Indredepartementet Otto B. A. Aubert ble Gjerdrums etterfølger.
1875 Selskapet kjøpte hjørnegården Kirkegt. 21 og flyttet dit sammen med Idun to år senere etter til dels omfattende ombygging.
1876 Kildal foreslo i april 1874 at Storebrand skulle ”søge tilveiebragt et Konsortium af de norske Brandforsikringsselskaber” og fikk forslaget vedtatt i sin direksjon og representantskap. Hensikten var å få til et samarbeid om premier og tariffer for å unngå den etter manges mening ødeleggende konkurranse mellom selskapene. Prinsippet ble tiltrådt av de andre selskapene, og det ble nedsatt en ”Tarifkomité”. I juli 1875 ble det så holdt et 5-dagers møte på Børsen i Christiania hvor selskapene (inkl. de utenlandske i Norge) med unntak av Bergens-selskapene kom overens både om korttidspremiene og om en rekke premietariffer. Etter at disse vanskelige spørsmål var ryddet av vegen, ble Den norske Brandtarif-Forening stiftet og den reviderte overenskomsten med felles premietariffer for Norge trådte i kraft fra 15.4.1876. Foreningen fikk stor betydning for reguleringen av konkurransen mellom selskapene. Gjennom etterfølgerne Felles-Tarifforeningen i Skadeforsikring (1958) og Skadeforsikringsselskapenes Forening (SKAFOR) (1966) eksisterte den helt til 1982.
1877 Dette året inntraff den 24. bybrannen siden Storebrands stiftelse. Disse hadde kostet de private brannforsikringsselskapene 18-20 mill. kr. og Brannkassen 30 mill. kr.
1878 I et polisedokument benyttes det folkelige navnet Storebrand for første gang offisielt, dog i kombinasjon med det formelt korrekte navnet, som flere år tidligere var forenklet til Christiania Almindelige Brandforsikrings-Selskab. Under dette navnet ble nemlig trykket med små bokstaver: ”Dette Selskab benævnes ogsaa ofte ”Storebrand””. Aubert sluttet for å tiltre som amtmann i Nordland, og stillingen som hans etterfølger ble tilbudt høyesterettsadvokat Michael S. Hansson. Han hadde ledet arbeidet i Tarifkomiteen i egenskap av ansettelse i et advokatfirma som i flere år hadde hatt generalagenturet for et britisk brannforsikringsselskap.
1880 Kildal ble etterfulgt som direksjonsformann av rittmester Jørgen H. Heftye, som satt til 1899.Sammen med Norge og Bergens Brand åpnet Storebrand et reassuransekontor i London, men allerede i det tredje året ble kontoret lukket for godt etter et direkte tap på 92.000 kr.

 

Dette året var 43 % av Storebrands portefølje i Norge gjenforsikret.

1886 Også den direkte forretningen i Sverige gikk nå med tap og uten utsikt til bedring. Storebrand tok derfor imot et tilbud fra Skandia om å bytte sin svenske forretning mot Skandias norske.
1897 Ved sitt 50-årsjubileum hadde Storebrand 34 ansatte ved hovedkontoret mot 10 i 1872.På dette tidskpunktet var det i Norge 8 norske brannforsikringsaksjeselskaper og 20 utenlandske som alle konkurrerte om det samme markedet, og i tillegg kom Brannkassen og 167 gjensidige foreninger som var enerådende i bygningsforsikring. Av aksjeselskapenes samlede portefølje på totalt 466 mill. kr. utgjorde Storebrands andel 153 mill. kr., mens porteføljen i Brannkassens kjøpstadsavdeling alene utgjorde 630 mill. kr. For Storebrand var dette nesten en tredobling fra 56 mill. kr. i 1872, mens premieinntekten i samme periode bare steg fra 276.000 kr. til litt over det dobbelte. Storebrands gjennomsnittlige skadeprosent de siste 25 årene var nær 55 % mot 50 % den foregående 25-årsperioden.
1899 Statsråd B. Kildal overtok etter Heftye som direksjonsformann.
1900 M. S. Hansson ble valgt til den første formann i Den norske Forsikringsforening og ble gjenvalgt hvert år inntil han frasa seg dette verv i 1916. Da ble sønnen Christian valgt!
1901 Storebrand og Vesta inngikk en avtale om felles reassuransevirksomhet i Sverige og Danmark og opprettet fra 1902 det som etter flere navneskifter ble kalt Christiania Almindelige og Vesta, Fælleskontor for udenlandsk Brandforsikring eller kort C & V. Dette kontoret ble administrert av Vesta. Avtalen ble oppsagt av Storebrand fra 1918 i forkant av selskapets egen satsing videre alene – først og fremst i USA.
1907 Stadshauptmann Richard Andvord overtok etter Kildal som direksjonsformann.
1909 Idun ble formell eier av 50 % av Kirkegt. 21. Samtidig kjøpte Storebrand og Idun Prinsensgt. 13 og 15 nedenfor Kirkegt. 24, som lå på hjørnet vis á vis Kirkegt. 21.
1911 Ny Lov om aksjeselskaper trådte i kraft og året etter Lov om forsikringsselskaper.Storebrand tok opp sin første spesialbransje tyveriforsikring, dvs. innbruddsforsikring.
1912 Storebrand og Vesta inngikk avtaler med Christiania Søforsikringsselskab og Norsk Forsikringsselskab Æolus i Bergen (se disse) om å tegne sjøforsikring for dem mot at de til gjengjeld tegnet brannforsikring for Storebrand og Vesta. Det ble bare halvhjertet satset på denne form for tegning av sjøforsikring, og selskapene deltok ikke i det opphetede sjø- og krigsforsikringsmarkedet under 1. verdenskrig noen år senere.Etter betydelig premievekst i årene fra 1891 til 1906 flatet veksten ut, og bruttopremien lå i 1911 bare 50.000 kr. høyere enn i 1906. Dette var antagelig hovedårsaken til at høyesterettsadvokat Christian Hansson (M. S. Hanssons sønn) ble sendt til USA for å undersøke mulighetene for forsikringsvirksomhet der. Han fremla en rapport i 1912 som i første omgang førte til at Storebrand overtok en reassuransekontrakt for en del av svenske Sveas direkte amerikanske forretning.

 

Nordens brutto premieinntekt i brannforsikring oversteg for første gang Storebrands – først og fremst grunnet større industriportefølje. Men Storebrand tok snart tilbake tetposisjonen.

1913 Høyesterettsadvokat Helge Ingstad overtok etter Andvord som direksjonsformann.
1914 Denne våren averterte Storebrand etter en subdirektør som skulle avlaste og erstatte den da 74 år gamle M. S. Hansson i Storebrand og Idun. Valget falt på ovennevnte Chr. Hansson, som i tillegg til sin forsikringsbakgrunn fra USA-reisen hadde bred kunnskap om eiendomsforhold og pantelånsmarkedet i hovedstaden. Ansettelsen ble iverksatt allerede 13.8. – to uker etter utbruddet av 1. verdenskrig.
I915 I den nye Lov om Norges Brandkasse av 1912 ble blant annet Kjøpstadsavdelingen slått sammen med Byavdelingen og fra 1915 erstattet av en Bygningsavdeling og en Løsøreavdeling. At Brannkassen på denne måten utfordret aksjeselskapene i deres markedssegment, førte naturligvis til at de måtte ta opp konkurransen med Brannkassen og etablerte egne bygningsavdelinger. Det relativt gode forhold mellom aksjeselskapene og Brannkassen opphørte, og i kjølvannet av endringen oppsto det stridigheter i tilknytning til spørsmålet om panthavers rettigheter og Brannkassens krav til forhåndstaksering ved forhøyelser av forsikringer.Storebrands egne lover undergikk betydelige endringer – delvis på grunn av lovendringene fra 1911 og 1912 – og ble heretter kalt vedtekter. Selskapsnavnet ble i denne forbindelse modernisert og betegnelsen Storebrand ble da en del av det formelle navnet. Samtidig ble aksjekapitalen øket til 4 mill. kr., derav halvparten i form av grunnfondsbevis, slik at innbetalt aksjekapital ble 2 mill. kr. Et stort fond var bygget opp for nedskrivning av grunnfondsbevis, men først fra 1918 ble dette benyttet til automatisk nedskrivning av disse.
1916 Den store bybrannen i Bergen og den mindre i Molde kostet Storebrand 1,750 mill. kr. brutto, men netto bare 0,372 mill. kr. Brannkassens tap i Bergen var til sammenligning 16 mill. kr., hovedsakelig bygningsskader, som ble dekket av oppsparte fonds.Ansvarsforsikring og autoansvarsforsikring kom som nye bransjer og året etter autokasko, som i 1921 ble slått sammen med autoansvar til en bransje – automobilforsikring.

 

Storebrand deltok med tegning av aksjer i selskapet Scandinavian American, som var dannet av norske og danske selskaper for å drive sjøforsikring i USA.

1917 Chr. Hansson lyktes å inngå kontrakter med et par russiske selskaper som avløsning av disses tyske forbindelser da 1. verdenskrig brøt ut, men de falt bort etter revolusjonen i 1917.
1918 Chr. Hansson overtok etter sin far som adm. direktør fra nyttår.Etter at Chr. Hansson hadde vært på en ny reise til USA i 1917 besluttet Storebrand å opprette et avdelingskontor i New York for å tegne reassuranseforretning i det store amerikanske marked. Kontoret åpnet 1.1. 1918. Det var USAs inntreden i 1. verdenskrig og dermed annullering av alle fiendtlige lands reassuransekontrakter som åpnet mulighetene for et nøytralt land som Norge. I forkant av denne satsningen hadde styret på bakgrunn av tidligere års erfaring med tapsbringende direkte forretning i utlandet for sikkerhets skyld fattet et styrevedtak om at Storebrand heretter bare skulle akseptere inngående reassuranse i utlandet. Avdelingskontoret i New York førte til et gjennombrudd for Storebrands utvikling som betydelig internasjonal reassurandør. Bruttopremien opptjent i utlandet økte fra 2,304 mill. kr. i 1916 til 41,404 mill. kr. i 1921. Den norske forretningen økte tilsvarende fra 2,437 mill. kr. til 8,025 mill. kr. For egen regning ble totalt holdt 1,812 mill. kr. i 1916 og hele 18,446 mill. kr. i 1921. Det ble også på ny opprettet et avdelingskontor i London i 1918 i tillegg til det i USA.Da avtalen fra 1912 om gjensidig tegning av brann- og sjøforsikring viste seg å ikke utvikle seg som forventet, valgte Storebrand å si opp avtalen for så å satse i egen regi og opprettet fra 1.1. en egen sjøavdeling. Etter hvert som denne vokste ble det en viktig strategi å støtte redernes kjøp og nybygg av skip med lån for derved å skaffe seg forretning. Det første året var premieinntekten 690.000 kr., men var i 1922 over 2 mill. kr.

En egen avdeling for spesialbransjer ble opprettet – Storebrand Spesial – og de tidligere opprettede bransjene tyveri-, ansvars- og autokaskoforsikring ble overført dit fra brannavdelingen. Også husdyrsforsikring ble startet dette året, men Storebrand lyktes ikke i konkurransen med de veletablerte gjensidige husdyrforsikringsselskapene Odin og Tyr (se disse). Bransjen ble derfor nedlagt i 1933 og endelig avviklet i 1938.

1919 Storebrand foretok et makeskifte med Den norske Creditbank som holdt til i Kirkegt. 24 vis á vis Storebrand og Iduns gård og dessuten i Prinsensgt. 11 – nabogården til Kirkegt. 24 – hvor selskapene for øvrig hadde leiet lokaler to ganger tidligere. Banken overtok således Kirkegt. 21 for å rive denne og bygge nytt hovedkontor i store deler av kvartalet, mens Storebrand overtok bankens to bygninger. Etter flere år med ombygning og midlertidige plasseringer, flyttet Storebrand og Idun inn i Prinsensgt. 11 på sin 75-årsdag 4.5.1922 og inn i Kirkegt. 24 sommeren 1927. Her holdt selskapene hus til 1963.
1920 Den nominelle aksjekapitalen ble øket til 5 mill. kr., derav 3,5 mill. kr innbetalt. De neste fem årene ble innbetalt beløp gradvis øket ved fondsoverføringer.
1921 Storebrand kjøpte sjøforsikringsselskapet Fearnleys Assuranceselskab A/S (stiftet 1918), og i generalforsamlingsmøte 30.9 ble navnet endret til Forsikringsselskapet Uno A/S. Det var eid av Fearnley & Egers Assuranceforretning – Norges eldste sådanne – som igjen var eid av rederiet Fearnley og Eger. Samtidig overtok Storebrand meglerfirmaet og døpte det om til Assurance-Mæglerforretningen Duo A/S. Det mest interessante for Storebrand var nok her den store industriporteføljen som var dekket inn via generalagenturet for A/S Omnia, blant annet Union Co. A/S. Uno opphørte i 1933 etter en avviklingsperiode på to år, mens Duo ble solgt og tilbakekjøpt og ble opprettholdt innen Storebrand helt til 1993, da det ble solgt til Rolling, Hudig, Hall (det senere Aon Grieg A/S) og fusjonert inn i dette.Storebrand kjøpte det amerikanske forsikringsselskapet Hudson Insurance Company, som ble overtatt av svenske Svea i 1922.Dette og det følgende året ble tatt opp ulykkes-, glass- reisegods-, verdipost-, luftfart- og garantiforsikring (underslag), og dessuten forsikring mot følgene av opptøyer.

 

For femårsperioden 1917-1921 fikk Storebrand et tap på forsikringsvirksomheten på over 0,6 mill. kr., mens avkastningen på selskapets opparbeidede kapital utgjorde nesten 5,4 mill. kr.

1922 Storebrand hadde ved årets utløp 173 funksjonærer, derav 13 ved avdelingskontoret i Bergen og 6 ved avdelingskontoret i Trondhjem. I disse byene hadde Storebrand og Idun noen år tidligere kjøpt egne bygårder til sin virksomhet der, og i 1926 ble også en bygård anskaffet i Kristiansand. Disse kontorene ble etter hvert ledet av avdelingsdirektører.
1924 Storebrand overtok Kristiania Assuranceselskap A/S (stiftet 1923), som så endret navn til Oslo Assuranceselskap A/S ved det generelle navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hensikten med kjøpet var å sikre seg muligheten til å operere med to sett agenter i tilfelle Brandtarif-Foreningen skulle vedta betydelige restriksjoner på hvor mange agenter et selskap kunne ha. Det skjedde ikke, og i likhet med de andre selskapene som av samme grunn hadde skaffet seg et ekstra selskap, ble dette selskapet benyttet mere til interne forhold enn til et aktivt selskap i markedet. Det eksisterte faktisk helt til 1968.
Allerede i 1920 hadde Storebrand sikret seg aksjemajoriteten i Idun i en transaksjon foranlediget av nedsettelse av Iduns aksjekapital fra 1,8 mill. kr. til 300.000 kr. Nå fulgte ytterligere oppkjøp, mens de få aksjene som fortsatt satt igjen på eksterne hender ble med et par unntak overtatt i løpet av 1970-årene.Ny spesialbransje dette året var autokredittforsikring, og året etter kom maskinforsikring.
1926 Før 1911 bevilget representantskapet pensjoner til ansatte og enker, men i 1911 ble en pensjonskasse med forsikringsmessig dekning stiftet. Den ble så fra 1926 erstattet av en ny og utvidet Storebrands Pensjonskasse med approberte vedtekter. Aldersgrensen var 65 år for menn og 60 år for kvinner og full pensjon (60 % av sluttlønnen) etter 25 års tjenestetid.H.r.advokat H. M. Helliesen ble ny styreformann etter Ingstad.

 

Storebrand gikk sammen med et fransk selskap om kjøp av livsforsikringsselskapet Saarland og brannforsikringsselskapet Saarländische, som begge ble avviklet i 1931. Omtrent samtidig ble aksjemajoriteten i det østerrikske selskapet Fortuna overtatt, men det gikk så dårlig at ble avviklet allerede i 1928.

1927 Flere nye bransjer: Kreditt-, kausjon- og hypotekforsikring.
1929 Smykkeforsikring ble tatt opp som ny bransje.
1930 For å styrke sin sjøforretning kjøpte Storebrand Christiania Søforsikringsselskab og Forsikrings-Aktieselskapet Poseidon (se disse). Begge ble drevet videre som egne selskaper parallelt med Storebrands egen sjøavdeling. De ble gradvis integrert i morselskapet og fusjonert med hverandre i 1964.
Også sjøforsikringsselskapet Forsikrings-Aktieselskapet Norske Atlas (stiftet 1915, se Kreditt-Atlas) ble kjøpt av Storebrand. I løpet av 1941 ble forretningen overført til Storebrand, Christiania Sø og Poseidon og selskapet etter en tid omgjort til Storebrands spesialselskap i kredittforsikring under navnet Forsikrings-Aktieselskapet Norske Kreditt-Atlas – i 1947 endret til Forsikringsaksjeselskapet Kreditt-Atlas.All inn- og utgående reassuranse ble samlet i en egen Utenlandsavdeling.
1931 Vannledningsskadeforsikring ble ny spesialbransje fulgt av nedbørsforsikring i 1934.
1933 Bankdirektør og tidligere varaformann S. Thorkildsen ble ny styreformann etter Helliesen.Selskapet begynte en forsiktig plassering av sine midler i norske aksjer etter å ha startet i beskjeden målestokk i USA med midler opptjent ved avdelingskontoret i New York.
1935 Storebrand kjøpte idrettsklubben Readys tennisbaner og klubbhus på Vestre Holmen – et område på ca. 10 mål og utbedret dette til flott fritidsanlegg for de ansatte. Senere ble også laget svømmebasseng og bygget et par boliger for ansatte. Anlegget ble benyttet helt til ca. 2000 da anlegget ble solgt og bebygget i sin helhet.
1936 Storebrand kjøpte Europeiske Vare- og Reisegodsforsikrings-Aktieselskap (se dette) fra de svenske eierne. Dette var da det ledende reiseforsikringsselskapet i Norge. Storebrands egen reisegodsforsikringsvirksomhet ble overført dit og navnet beholdt, fordi dette var så sterkt innarbeidet med Europeiske-selskaper i mange andre land.Chr. Hansson opprettet med en større personlig gave et hjelpefond som skulle være til hjelp for ansatte som var kommet i økonomiske vanskeligheter. Selskapet ga også sitt bidrag.
1938 Fra 1934 til og med 1938 ble aksjekapitalen trinnvis øket fra 5 mill. kr. til 9 mill. kr. – hver gang ved overføring fra fonds.
1940 Chr. Hansson fylte 70 år 8.4. og fratrådte samme dag etter med privat forestilling på Chat Noir for hele personalet etterfulgt av fest i Rosekjelleren. Neste dag skulle hans sønn Per M. Hansson overta som hans etterfølger. Han hadde vært ass. direktør og sjef for Utenlands-avdelingen siden 1937.Som forberedelse på alle eventualiteter var det allerede etter krigsutbruddet i 1939 satt i gang en omfattende mikrofotografering av selskapets viktigste dokumenter – i alt over en million dokumenter ble fotografert. Disse ble lagret i spesiallagede blikkbokser som rommet 15-20 kg. med mikrofotografisk materiale og ble i god tid før okkupasjonen sendt til oppbevaring i Norges Banks hvelv på Lillehammer. Norges Bank ”sladret” imidlertid til tyskerne, og hele forsendelsen ble returnert til Oslo, der skuffede tyskere ble vitne til at kilometervis med dokumenter uten interesse for dem ble rullet ut på fremviserapparatet. En annen foranstaltning var innredningen av tilfluktsrom for hele personalet i hovedkontorets kjeller med gass- og splintsikre dører, gassmasker, diverse graveredskaper, lykter og ikke minst førstehjelpsutstyr.

 

Den umiddelbare virkning av krigsutbruddet for Storebrand var at hele den store forretning i England gikk tapt, og det planlagte reassuranseselskap for vesteuropeisk forretning i London lot seg ikke etablere. Derimot Storebrand ble ett av de ledende selskaper i De norske brannforsikringsselskapers konsortium I av 1940, som ble etablert allerede 11.4. i den hensikt å omplassere den forretning som før krigsutbruddet hadde gått gjennom selskaper i tysk-fiendtlige land. Etter krigens slutt ble denne porteføljen tilbakeført til ”eierne”.

 

Sykkelforsikring (inkl. sykkelansvar) ble introdusert og ble snart en populær bransje da den gryende privatbilismen stoppet opp på grunn av mangel på bensin eller kjøreforbud i resten av krigen. Dette var den tolvte spesialbransjen Storebrand ble tegnet på dette tidspunkt.

1941 På grunn av krigen ble Storebrands avdelingskontor i New York omdannet til aksjeselskapet Christiania General Insurance Corporation of New York. Den unge advokaten Arne Fougner ble sendt som flyktning over Russland og Asia til U.S.A. for å overta som adm. direktør og kom vel frem. Han fortsatte i mange år etter krigen inntil sin tragiske død.Norske Forsikringsselskapers Forbund var en av de 43 organisasjonene som protesterte overfor rikskommissær Terboven mot rettsløshet, politisk korrupsjon og overgrep fra okkupasjonsmakten. Sammen med Norges Handelsstands Forbund var dette forbundet den eneste næringsorganisasjonen som sluttet seg til protesten. Terboven svarte med å arrestere hovedmennene bak aksjonen og innsette kommissariske ledere – norske NS-folk – i flere av organisasjonene, blant annet i Norske Forsikringsselskapers Forbund. Imidlertid blandet disse seg lite inn i den daglige drift.
1942 Norges Brannkasse lanserte fullverdiforsikring for å løse problemet med verdistigning på bygninger. Tidligere hadde kundene måttet kreve ny takst i Norges Brannkasse eller tegne tilleggsforsikring i annet selskap. De andre selskapene kopierte produktet.Storebrand var en betydelig finansieringsaktør i byggemarkedet både innen forretnings- og industribygg og boligbygg. I årene 1935-1942 finansierte Storebrand 5027 leiligheter i Oslo mot Oslo kommune 5990 leiligheter.
1943 Norges Næringssamband ble av nazistyret opprettet som overbygning over de eksisterende bransjeforbund. Øverste leder var den rundt 1. verdenskrig meget kjente forsikringsmann Alf L. Whist, som var hovedmann i etableringen av en rekke forsikringsselskaper, hvorav det meste kjente var Norske Lloyd A/S. Det gikk dundrende konkurs et par år etter krigens slutt, og Whist ble tiltalt og dømt for økonomiske misligheter (se Andvake). Norske Forsikringsselskapers Forbund ble omgjort til en næringsgruppe innenfor sambandet. De aller fleste forsikringsselskap nektet å være med. For 1944 krevde Næringssambandet kontingent fra alle forsikringsselskapene. De fleste selskapene nektet å innbetale, men ble enige om å deponere beløpet i bank til felles disponering av selskapet og sambandet. Sambandet svarte med utpantning i selskapene.Under krigen gikk Storebrands forretninger stort sett sin vante gang bortsett fra naturlig nok utenlandsforretningen. Ved krigsutbruddet i 1940 var det bare ett kjent nazimedlem blant de ansatte, men det i løpet av krigen ble et ukjent antall motstandsfolk. Grunnet matmangel ble fritidsanlegget på Vestre Holmen oppdyrket og stilt til de ansattes disposisjon. En særlig påkjenning var innkallelse til arbeidstjeneste for et større antall unge kvinnelige ansatte – av alle steder til tyskernes flyplassanlegg ved Banak i Finnmark. Takket være iherdig innsats fra Per M. Hansson lyktes det å få tilbakekalt innkallelsene.
1944 United Reinsurers Ltd. i London ble endelig en realitet etter at opprettelsen i mai 1940 ble stoppet av engelske myndigheter fordi Norge da formelt var fiendeland. Hensikten med selskapet var opprinnelig å overta Storebrands engelske forretning hvis hovedselskapet skulle bli avskåret fra selv å fortsette sine kontrakter – hvilket jo skjedde. United Re fortsatte sin virksomhet etter krigen og bygget opp en ikke ubetydelig internasjonal reassuranse-portefølje, men ble solgt i 1961 etter skuffende resultater.
1945 Barneulykke ble ny spesialbransje.
1946 Sven Arntzen rykket opp til varamann i styret og etterfulgte bankdirektør S. Thorkildsen som styreformann et par år senere.Aksjekapitalen ble øket til 10 mill. kr. Av denne aksjekapitalen hadde aksjonærene selv bare innbetalt 1,4 mill. kr., resten var skjedd ved overføring fra fonds.
1947 Storebrand feiret sitt 100-årsjubileum med store festligheter og utgivelse av boken ”Storebrand gjennom 100 år” av Christian Gierløff.
1948 Storebrand åpnet avdelingskontor for reassuranse i skadeforsikring i Toronto, Canada.
1952 Aksjekapitalen økes til 12,5 mill. kr. Premie for egen regning var 63,3 mill. kr., nettooverskuddet 1,846 mill. kr. og 7,6 % aksjeutbytte.
1953 Med sikte på det voksende marked i Latin-Amerika opprettet Storebrand sammen med meksikanske interesser reassuranseselskapet Patria i Mexico City. På grunn av lokal lovgivning fikk Storebrand bare overta litt under 50 % av aksjene.
1954 Storebrand kjøpte A/S Custos (stiftet 1935), som inntil da hadde vært et familieselskap bestyrt av adm. direktør Per M. Hansson. Custos ble i hovedsak benyttet til finansielle transaksjoner. Selskapet må ikke forveksles med Custos Finans (opprettet 1975).
1955 Aksjekapitalen ble forhøyet til 15 mill. kr. i 1954 og videre kr. til 20 mill. kr. i 1955. Norsk forretning utgjorde 56,8 mill. kr. og utenlandsk forretning 95,7 mill. kr. brutto.
1956 Eget skadekontor for Østfold fylke ble opprettet. Senere ble opprettet flere tilsvarende rundt i landet.

Ved årets slutt var antall ansatte 537.

 

Hjalmar Fugelli og Gustav Aarestrup ble forfremmet fra ass. dir. til viseadm. direktører.

1957 De kombinerte forsikringene Hjemmets forsikring, Huseierforsikring og Villaeierforsikring. Disse produktene gir dekning på en polise for brann, vannledningsskade, innbrudd og ansvar.

Norsk Atomforsikringspool ble opprettet. Den første polise ble tegnet i 1959 på Halden-reaktoren.

1958 Kombinert butikkforsikring ble innført.

Aksjekapitalen øket til 25 mill. kr.

 

Brannforsikringspremiesatsene var gjennom de siste 20 år blitt redusert med 20 % i den største delen av forretningen og forventes å synke ytterligere.

 

Siden 1930 – da all reassuransevirksomhet ble konsentrert i Utenlandsavdelingen – hadde forretningsvolumet øket betydelig, og konsernregnskapet for 1958 viste at avdelingen nå sto for 2/3 av den totale premieinntekten i Storebrand.

1959 Nytt avdelingskontor kontor opprettet i Stavanger i tillegg til regionkontorene i Bergen og Trondheim.
1960 Grunnarbeidene til selskapets nye hovedkontor i Vest-Vika ble påbegynt i januar.Nyverdiforsikring ble lansert i Norge – dvs. erstatning til gjenanskaffelsespris uten reduksjon for slit og elde, dog med gjenanskaffelsesplikt.

 

Salg av nye personbiler ble frigitt fra 1. oktober og ga en kraftig stimulans til nytegningen. Ved årets slutt hadde selskapet ca. 90.000 motorvognpoliser som medførte ca. 10.000 skader.

1961 I Trondheim ble det nye kontorbygget i Kongensgate 16 ferdigstilt.

Det engelske datterselskapet United Reinsurers Ltd. ble solgt, i det man vurderte at det engelske markedet like godt kunne betjenes fra Oslo.

Bruttopremie var 263,0 mill. kr. og for egen regning 140,5 mill. kr. Den utenlandske forretning sto for 63 % av bruttopremien.

1962 Storebrand kjøpte 62,5 % av Universal de Seguros i Portugal. Det ble solgt i 1970.

Storebrand innleder en ny oppkjøps- og fusjonsbølge ved å overta Norrøna i Kristiansand (se dette), som hadde fått økonomiske problemer, og økte selskapets aksjekapital med 2 mill. kr.

 

Aksjekapitalen utvidet fra 25 mill. kr. til 35 mill. kr. for å holde tritt med veksten i forretningen.

1963 Storebrand og Idun flyttet som det første forsikringsselskap inn i eget nybygg i Haakon VII’s gt. 10 i det sanerte Vest-Vika. Det tidligere hovedkontoret i Kirkegt. 24 ble overtatt av Den norske Creditbank. Senere fulgte Brage-Fram og Norske Folk etter i Ruseløkkveien 14 i 1968 og i Ruseløkkveien 26 i 1969.

Anlegg for elektronisk databehandling ble installert i nybygget til erstatning for hullkortanlegget. Omlegningsvanskelighetene viste seg å være større enn forutsatt.

Storebrand overtar Forsikrings-Aktieselskapet Norske Fortuna (se dette).

1964 31.12. fusjoneres de Storebrand-eide selskapene Christiania Sø og Poseidon (se disse) til Forsikrings-Aksjeselskapet Christiania Sø og Poseidon – populært kalt Chripos og porteføljen overføres gradvis til Storebrand (se 1978)).
1965 Per M. Hansson fratrådte som adm. direktør 1.6. og overtok samtidig etter Sven Arntzen som styreformann. Hansson etterfølges av viseadm. direktør Gustav Aarestrup som adm. direktør.

Aksjekapitalen utvides fra 35 mill. kr. til 52,5 mill. kr.

 

Den overveiende del av selskapets ca. 400.000 poliser (ekskl. transport) framstilles og behandles nå maskinelt etter at annen fase i omlegningen var gjennomført – med problemer.

 

Avdelingskontoret i Bergen flyttet inn i nye lokaler i Rådstuplass 2.

1966 ”Tariff-Foreningen i Skadeforsikring” og ”UMA-Forbundet” slås sammen til ”Skadeforsikringsselskapenes Forening” – populært kalt SKAFOR. De fleste aksjeselskapene innen skadeforsikring fulgte med inn i dette kartellet.

Avdelingskontor ble etablert i Kristiansand i Markensgt. 9.

1967 For å få en fot innenfor den internasjonale meglervirksomheten ble reassuransemeglerfirmaet Interbroker i Barcelona kjøpt. Adm. direktør i Patria, som opprinnelig hadde flyktet fra Spania til Mexico under borgerkrigen, flyttet hjem til Spania og overtok ledelsen.

Storebrand overtok praktisk talt alle aksjene i investeringsselskapet A/S Høyanger, hvor selskapet tidligere hadde vært en betydelig eier. Selskapet ble etablert før krigen.

 

Storebrand tok i bruk neste generasjons datamaskin – en IBM 360-30.

1968 Også et avdelingskontor for livreassuranse ble åpnet i Toronto.

Storebrand overtar A/S Forsikringsselskabet Viking (se dette) med datterselskapet A/S Forsikringsselskapet Minerva (se dette). Viking overtar i 1970 Kreditt-Instituttet A/S (stiftet 1937).

 

Aksjekapitalen ble øket til 75 mill. kr. og året etter videre til 90 mill. kr.

1969 Storebrand åpner sin Drive In for besiktigelse av bilskader i garasjen under hovedkontoret.

Nok et år med ny rekord i brannerstatninger medfører premieøkninger, blant annet for å sikre seg reassuranse i utlandet.

1970 Storebrand lanserer ”Familiens plan for sikring” – vanligvis kalt ”Planforsikring” – som en gang årlig skal gi forsikringstageren en samlet oversikt over forsikringene i Storebrand.

Aksjekapitalen ble forhøyet til 120 mill. kr.

 

Avdelingskontor ble opprettet i Stavanger i Kongsgate 35.

 

Storebrands bruttopremie var 556,1 mill. kr. og for egen regning 288,6 mill. kr. Når alle de norske datterselskapene og Christiania General i New York tas med var tallene hhv. 711,0 mill. kr. og 412,9 mill. kr. Disse betydde en økning på hhv. 13% og 5% i forhold til 1969.

1971 Dette var Storebrands 125. forretningsår, men selve 125-årsjubileet ble feiret 4.5.1972.

Storebrand gikk inn i den norske oljealderen ved deltagelse i Saga Petroleum som ble stiftet i mars under navn av Nocoto og i Norwegian Oil Consortium A/S & Co.(Noco).

 

Storebrand formaliserte (reg. 21.7.) endelig det selskapsnavnet som alle benyttet og gikk over til kun Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand uten bruk av Christiania Almindelige.

1972 Utenlandsavdelingen hadde lenge arbeidet som profesjonell reassurandør uten helt å bli anerkjent som dette grunnet sin nære tilknytning til det direkte tegnende selskap Storebrand som en avdeling i dette. Ved å etablere et spesialselskap for den omfattende internasjonale reassuransevirksomheten innenfor konsernet håpet man å styrke sin konkurranseposisjon. Dette ble besluttet i 1971, men gjennomført etappevis. Først ble det 22.3 i generalforsamlingen til datterselskapet Forsikrings-Aktieselskapet Norske Fortuna hvori opptatt Oslo Assuranceselskap A/S (se Norske Fortuna) besluttet å endre dette selskapets navn til Storebrand International Insurance Company Ltd. A/S – senere til daglig kalt Storebrand Re. Navneskiftet ble registret 25.7. Til dette selskapet skulle så av regnskapstekniske grunner Storebrands utenlandsforretning overføres fra 1.1.1973, men det ble utsatt ytterligere et år til 1974. Ved utgangen av dette året utgjorde brutto indirekte premieinntekt 478 mill. kr. Imidlertid ble aksjekapitalen forhøyet fra 2 mill. kr. til 25 mill. kr. i løpet av 1973. Om utenlandsvirksomheten i Storebrand videre, se Norske Fortuna.Storebrand omorganiserte samtidig deler av virksomheten ved at de landbaserte forsikringsbransjene ble samlet i direktorat Innland og salgsvirksomheten i direktorat Akkvisisjon. De øvrige direktorater var Sjø- og Transport, Utland, Finans og Administrasjon. Direktoratene ble ledet av hver sin direktør – hhv. Per W. Klausen, Kristian Ødegård, John L. Ødegaard, Tore Melgård, Hans J. Grundt og Bjørn Bogerud.

 

Storebrand Insurance Company (UK) Ltd. ble opprettet i London under administrasjon av meglerfirmaet Willis Faber.

 

Storebrand utbetalte jubileumsutbytte til sine aksjonærer med 2 kr. pr. aksje i tillegg til det ordinære utbyttet på 8 kr. pr. aksje pålydende 100 kr. 125-årsjubileet ble for øvrig behørig markert 4. mai.

1973 Storebrand og Idun markedsførte seg som Storebrand-Idun-gruppen. Dette ble mulig etter at adm. direktør Kaare Weider i Idun var fratrådt med pensjon og erstattet med Odd Espolin Johnson samtidig som Kristian Ødegård var blitt felles akkvisisjonsdirektør for begge selskapene. I realiteten eide Storebrand nesten alle aksjene i Idun. Som en markering av den nærmere praktiske tilknytningen mellom skade- og livsforsikring ble begge selskapers årsberetninger for 1973 og 1974 gitt et felles preg og sendt til aksjonærene i et felles omslag med påskriften Årsberetninger 1973 – Storebrand-Idun gruppen. Betegnelsen Storebrand-gruppen ble benyttet på morselskapet Storebrand og datterselskapene som drev skadeforsikring. Senere ble Iduns årsberetning med regnskap inkludert i samme trykksak som Storebrands.
1974 Det ble gjennomført en stor aksjon med personlig tilbud til kundene om oppjustering av forsikringssummene for å hindre underforsikring, og indeksregulering ble tilbudt fra 1.1.1975.

Storebrands premier og erstatninger sank kraftig fordi tallene for Storebrand Re ble trukket ut og ført på dette selskapet (se Årboken 1975). Storebrand utbetalte 10 % utbytte til aksjonærene for andre år på rad. Samme ble utbetalt også i 1975 før 9 % og 7 % årene etter.

1975 Storebrand vedtok å innføre en holdingselskapsmodell slik Norden hadde gjort noen år tidligere. Datterselskapet Norrøna (se dette) ble omdøpt til Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand (tidl. Norrøna) (reg. 14.10.19 75) som ble morselskap for skadeforsikringsselskapene og Storebrand Re. Parentesen ble satt inn for å markere videreføringen av Norrøna, men ble fjernet etter et års tid.Samtidig ble det tidligere hovedselskapet Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand omgjort til et holdingselskap med funksjon som konsernspiss med navnet Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand-konsernet reg. 14.10.1975).

 

Jannik Lindbæk ble ansatt som viseadm. direktør 1.6. Aksjekapitalen til det omdøpte selskapet ble utvidet til 125 mill. kr.

 

I denne monografien videreføres først og fremst holdingselskapet, mens skadeforsikringsselskapet videreføres i Norrønas monografi og utenlandsvirksomheten i Storebrand International Reinsurance (se Norske Fortuna).

1976 Arendal Forsikringsselskab (se dette) med datterselskapene Stella og Det norske Garantiselskab ble overtatt av Storebrand i konkurranse med Vesta og fikk avtale om å drive videre som eget selskap innenfor Storebrand-konsernet i 10 år. Aksjekapitalen i konsernet ble øket fra 132 mill. kr. til 144 mill. kr. på grunn av denne overtagelsen.

Jannik Lindbæk overtok som adm, direktør etter Gustav Aarestrup i konsernet og de viktigste datterselskapene. Aarestrup ble ny styreformann i holdingselskapet og flere av datterselskapene etter den pensjonerte Per M. Hansson.

 

I årets siste møte ga bedriftsforsamlingen sin prinsipielle tilslutning til styrets forslag om ansatterepresentasjon i selskapets styre. Det ble gjennomført i løpet av 1977.

1977 De i 1975 vedtatte strukturforandringene i konsernet var stort sett gjennomført pr. 1.1.1977. Fra dette tidspunkt ble holdingsselskapet mer tydeliggjort ved at navnet ble endret til Aksjeselskapet Storebrand-konsernet. Fra 22.5. året etter ble det på ny endret ved at det siste leddet i navnet-konsernet ble erstattet med -gruppen. Under dette lå da livsforsikringsvirksomheten i Idun, skadeforsikringsselskapet Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand med datterselskaper – deriblant Storebrand Re, Kreditt-Atlas, Europeiske og Arendal og finansierings- og investeringsselskapene Custos og Custos Finans.

 

Det ble gjennomført en omfattende intern arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte, og svarene ble databehandlet og presentert i rapporter som la grunnlaget for tiltak. Arbeidsmiljøutvalg ble også opprettet i konsernet.

1978 Etter avtale inngått i 1977 ble Assurance-Mæglerforretningen Duo A/S overtatt for 6 mill. kr. i pålydende i Storebrand-aksjer. Storebrands aksjekapital ble derfor utvidet til 150 mill. kr.

Storebrand forlot sin gamle logo – den stiliserte St. Hallvard eller ”mannen med slåbroken” som noen spøkefullt kalte denne logoen – og innførte «lenken» som et lett gjenkjennelig varemerke og en mer moderne skrift for tilhørende selskapsnavn.

 

I løpet av året ble overføringen av forsikringsporteføljen i tidligere nevnte Christiania Sø og Poseidon (se 1964) til Storebrand skadeforsikringsselskap og Storebrand Re fullført, og selskapets formålsparagraf ble som en konsekvens av dette endret til investeringsselskap. Allerede fra årsskiftet 1978 -1979 ble idet imidlertid fusjonert med A/S Custos. Det fusjonerte selskapet tok navnet A/S Poseidon. Dette selskapet hadde betydelige andeler i skip og borerigger.

 

Storebrand bidro økonomisk og praktisk til å bistå med avviklingen av Forsikrings-aktieselskapet Dovre (se dette) av hensyn til Dovres forsikringstagere og bransjens anseelse. Dessuten bidro Storebrand med 1 mill. kr. til løsningen av Norinvest-saken.

1979 Storebrand er representert ved sin adm. direktør i Harlem-utvalget. Dettes mandat var å utrede forsikringsvirksomhetens samfunnsmessige betydning og lovgivningen om forsikringsvirksomheten.

Boligplattformen ”Alexander Kielland” havarerte 27.3. på Ekofisk-feltet og 123 mennesker mistet livet. Den var forsikret for 320 mill. kr. i Norsk Oljeforsikringspool med Storebrand som poliseutsteder og derfor ansvarlig for å administrere havarioppgjøret. I tillegg kom for noen av de omkomne yrkesskadeforsikringer og ulykkesforsikringer i Storebrand og personforsikringer i Idun. Totale erstatningsutbetalinger for egen regning ble for Storebrand og Idun ca. 15 mill. kr. – takket være reassuransedekninger. Dette var den hittil største erstatningsutbetaling i gruppens historie på en enkelt skade.

 

Aksjekapitalen ble forhøyet til 200 mill. kr., og 12 % aksjeutbytte ble utbetalt.

1980 Kreditt-Instituttet A/S (fra Viking) og Sartorus-Finans A/S (fra Arendal) fusjoneres inn i Custos Finans A/S med virkning fra 1.1. etter å ha fått konsesjon etter Lov om finansieringsvirksomhet fra Finansdepartementet.

En ny aksjeutvidelse til 250 mill. kr. ble foretatt og 12 % utbytte utbetalt.

1981 Fondsforvaltningsselskapet NORFOND-Norske Verdipapirfond A/S stiftes av Norske Folk, Storebrand og Den norske Creditbank med en tredjedel hver. Norske Folk trekker seg ut i 1984. Fra 1990 blir selskapet 100 % Storebrand-eid.Det ble også dette året utbetalt 12 % utbytte til aksjonærene i holdingselskapet.
1982 Generalforsamlingene i A/S Storebrand-gruppen og Nordengruppen A.S. besluttet 9.6. å fusjonere gruppene. Begge de tidligere gruppenes styreformenn Gustav Aarestrup og Chr. Ringnes trakk seg fra sine posisjoner. Nordens adm. direktør Gunnar Aasberg ble styreformann og Storebrands adm. direktør Jannik Lindbæk ble adm. direktør i den nye A/S Storebrand-Norden-gruppen. Etter at de viktigste stillingene under adm. direktør var besatt, ble de øvrige lederstillinger besatt etter utlysing og søknad. Det nye selskap A/S Storebrand-Norden-gruppen ble konstituert i ekstraordinær generalforsamling 4.11. Aksjekapitalen ble fastsatt til 516 mill. kr. Fusjonen skulle ha regnskapsmessig virkning fra 1.1.1982. Antall ansatte ved årets utløp var 3388 personer.Arbeidet med å samordne de to gruppenes mange datterselskaper var på tidspunktet for den ekstraordinære generalforsamlingen allerede kommet godt i gang basert på de forutsetninger som fusjonsavtalen inneholdt. Kort oppsummert skjedde dette:

Nordens skadeforsikringsportefølje ble overført til Forsikrings-Aktieselskapet Storebrand, som skiftet navn til A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring (reg. 21.1.1983) og fikk 205 mill. kr. i aksjekapital (se Norrøna). Her ble også Lindbæk adm. direktør under Aasberg som styreformann. Det tomme Norden Skadeforsikring skiftet deretter navn til A/S Storebrand Sjøforsikring (reg. 27.1.1983), som skulle ta seg av den sjøforsikringsvirksomheten som ble drevet fra Oslo, mens Nordens Kristiansand-baserte Forsikringsselskapet Neptun A/S (se dette) skiftet navn til A/S Norden Sjøforsikring (reg. 20.1.1983) og skulle fortsatt bli drevet fra Kristiansand. Oddvar Kvan fra Storebrand ble adm. direktør i det nye sjøselskapet med Lindbæk som styreformann. Storebrand Sjø beholdt aksjekapitalen på 60,0 mill. kr. som Norden hadde hatt.

Internasjonal reassuranse inkl. oljeforsikring ble samlet i Storebrand-Norden Reinsurance Company Ltd. A/S, som var det nye navnet på det tidligere Storebrand Re (se Norske Fortuna) og lagt direkte under holdingselskapet. Også her ble Aasberg styreformann og med Tore Melgård adm. direktør. Dette selskapet ble nå lagt direkte under holdingselskapet. Aksjekapitalen ble uendret 65 mill. kr.

På livsiden ble Storebrands Idun fusjonert med Norden Livsforsikring A/S til A/S Storebrand-Norden Livsforsikring etter en lengre konsesjonsbehandling som varte til langt ut i 1983 (reg. 10.8.), men med virkning fra 1.1.1983 (se videre Brage-Fram). Idun ble deretter oppløst. Iduns adm. direktør Odd Espolin Johnson ble adm. direktør i Storebrand-Norden Liv med Lindbæk som styreformann. Aksjekapitalen ble beskjedne 2,350 mill. kr.

De øvrige selskapene ble etter hvert fusjonert med sin ”partner” fra det motsatte konsern, oppløst eller fikk eksistere videre – enn så lenge. Se monografiene til de øvrige selskapene som tidligere tilhørte Storebrand eller Norden.

På grunn av denne forrykningen i konkurranseforholdene meldte Vesta seg ut av tariffsamarbeidet i SKAFOR (Skadeforsikringsselskapenes Forening) og gjennomførte deretter store premiereduksjoner. SKAFOR vedtok oppløsning. De øvrige selskaper reduserte etter hvert motvillig også sine premier for å styrke seg i konkurransen med Vesta.

Tilskyndet av den nye konkurransesituasjonen ble samarbeidsforhandlingene mellom Norges Brannkasse og Norsk Kollektiv Pensjonskasse (NKP) avbrutt fordi Brannkassen i stedet foretrakk en samarbeidsavtale med det langt større livselskapet Norske Folk, som foreslo en slik avtale i 12. time. Samtidig hadde Brannkassen også ført forhandlinger med Gjensidige (Samtrygds livpartner), men disse ble da avblåst.

Overskuddet i A/S Storebrand-Norden ble 79,719 mill. kr. før skatt – en økning på nesten 14 mill. kr. sammenlignet med summen av fusjonspartnernes overskudd i 1981. Utbytte ble fastsatt til 12 %.

1983 Storebrand-Nordens markedsandeler dette året var 30 % i skadeforsikring og 20 % i livsforsikring.
1984 Storebrand-Norden og Samvirke lanserte i fellesskap Trygghetsforsikring, som ble en forløper for den senere lovpålagte Yrkesskadeforsikring. Samarbeidet opphørte da denne innføres.

Aksjekapitalen ble utvidet fra 516 mill. kr. til 620 mill. kr., og aksjonærene fikk 13 % utbytte.

 

Datautviklingen i konsernet gikk framover. Ved årsskiftet 1984 – 1985 var det over 2000 terminaler på 160 kontorer.

1985 Fra 1.1. ble all internasjonal virksomhet i Storebrand samlet i det nye holdingselskapet Storebrand-Norden International A/S. Datterselskapene ble organisert i 3 grupper: Storebrand-Norden Re med datterselskap, Christiania Holding med datterselskaper i USA og Storebrand UK og Norden UK i England.

Etter uenighet mellom styre og administrasjon om selskapets strategi, fratrådte Jannik Lindbæk 12.6. som adm. direktør i Storebrand-Norden, og Jan Erik Langangen overtok. Han hadde da vært adm. direktør i Storebrand-Norden Re i et års tid. Flere av topplederne fulgte Lindbæk ut av selskapet.
Investeringsselskapet Poseidon ble solgt til en investorgruppe for 110 mill. kr.

 

A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap overtas av Storebrand-Norden.
Storebrand-Norden inngår en kortvarig samarbeidsavtale med Norsk Kollektiv Pensjonskasse (NKP) (se dette), som ønsket en skadepartner.

 

Under konsernspissen hadde Storebrand nå 4 delkonserner (Skadeforsikring, International, Finans og Livsforsikring) i sin desentraliserte organisasjon rettet mot kundene og bruk av aksjeselskap også regionalt. Etter lederflukten ble delkonsernene nå ledet av Svein Aaser, Bjørn Kristoffersen, Leif Landsverk og Odd E. Johnson – de 3 første tiltrådte i 1986.

1986 A/S Storebrand-Norden-gruppen endret navn til det enkle Storebrand A/S etter vedtektsendringer på generalforsamlingen. De øvrige selskapene med dobbeltnavnet fjernet også Norden-suffiksen.

Holdingselskapets overskudd før årsoppgjørsdisposisjoner var 182,4 mill. kr. (1985: 129, 3 mill. kr.), mens nettooverskudd til disposisjon var 68,2 mill. kr. (1985: 62,0 mill. kr.).

1987 Storebrand søkte 4.5. om bankkonsesjon. Banken var ment å skulle være en videreføring av Storebrand Finans A/S med hovedkontor i Oslo og 20 filialer rundt i landet. Bankplanene ble skrinlagt året etter og søknaden trukket på grunn av de store tapene Storebrand fikk på finanssiden i kjølvannet av «Black Monday» 19.10.1987 på New York-børsen. Også resultatet i 1987 ble påvirket av fallet i aksjemarkedet etter ”Black Monday” og forårsaket et av de dårligste årene i Storebrands historie med underskudd i både Storebrand A/S, Storebrand Forsikring og Storebrand Finans og for konsernet ekskl. livselskapet. Særlig Custos Finans og dettes mange datterselskap fikk store tap – samlet over 1,5 md. kr. i perioden 1987 – 1989. Den sterke veksten idisse selskapene hadde skjedd på bekostning av kredittvurdering og kvalitet i engasjementene. De fleste Custos-selskapene ble avviklet eller solgt og bare en håndfull datterselskap lå igjen under Storebrand Finans ved utløpet av 1989. Det ble likevel utbetalt 10 % utbytte til Storebrands aksjonærer for 1987.

Aksjekapitalen ble forhøyet til 636 mill. kr. i løpet av året. På ekstraordinær generalforsamling samme høst ble aksjene splittet i 5 til pålydende 20 kr. og samtidig som det ble foreslått å utvide aksjekapitalen til 763,2 mill. kr. Denne utvidelsen ble imidlertid ikke gjennomført pga. det sterke fallet i aksjemarkedet.

 

Storebrand Skadeforsikring A/S endret navn til Storebrand Forsikring A/S.

1988 Fra 1.1. ble Storebrand Re, Storebrand Sjø og Norden Sjø slått sammen til Storebrand International Insurance A/S (SII) og lagt direkte under Storebrand International (SI).

Gjennom ”Omstilling 88” ble iverksatt en rekke tiltak for å snu den negative utviklingen. Hovedformålet var å oppnå en betydelig reduksjon i antall årsverk, en forenklet og mer markedsorientert organisasjon med langt færre organisasjonsledd og uten dobbeltfunksjoner og dobbeltarbeid. Arbeidet ga betydelige resultater: 435 færre årsverk uten oppsigelser, halvering av antall operative selskaper og en mer oversiktlig organisasjon i de gjenværende. Først og fremst hadde disse endringene berørt Storebrand Finans. Underskuddet i dette delkonsernet (-853 mill. kr.) var hovedårsaken til et konsernresultat på – 529 mill. kr., og intet utbytte ble utbetalt til Storebrands aksjonærer for 1988. Aksjekapitalen økte til 651 mill. kr.

1989 ”Omstilling 88” ble videreført. Bemanningen ble ytterligere redusert med 377 årsverk fra 3436 til 3059.

Det ble vedtatt å inndele selskapets aksjer i to klasser – Storebrand Bundne og Storebrand Frie, og aksjekapitalen ble forhøyet med 130,2 mill. kr. til 781 mill.kr. Denne emisjonen styrket selskapets egenkapital med ca. 450 mill. kr.

 

Resultatmessig ble dette det beste året i Storebrands historie takket være gode resultater i Storebrand Forsikring, men fortsatt minus i Storebrand Finans. Det var også negativt resultat (- 67 mill. kr.) i Storebrand A/S, men +191 mill. kr. i Storebrand International. Konsernresultatet ble 850 mill. kr. og aksjonærene fikk 12 % utbytte.

1990  De gjensidige UNI-selskapene (tidl. Norges Brannkasse og Norske Folk) og Storebrand startet forhandlinger og bekjentgjorde 6.6. enighet om å fusjonere. Omgjøring av UNI-selskapene til aksjeselskapene UNI Skade A/S og UNI Liv A/S – noe som var en forutsetning for å kunne gjennomføre fusjonen – ble godkjent av myndighetene samme høst etter en justert modell sammenlignet med det opprinnelige forslaget til fusjonsgjennomføringen. UNI etablerte også holdingselskapet UNI Forsikring A/S som en parallell til Storebrand A/S.

 

Fusjonsavtalen ble vedtatt i august av styrene i holdingselskapene. På generalforsamlinger 18.12. ble valgt representantskap, kontrollkomite og revisor i det nye konsernet, og representantskapet valgte deretter styret i UNI Storebrand A/S.
Dette styret la 12.3.1991 fram årsrapportene for begge konsernene over samme lest i et felles dokument, som også inneholdt et uoffisielt regnskap slik dette ville ha vært for UNI Storebrand konsern i perioden 1986 – 1990. Resultatet for Storebrand ble betydelig dårligere enn i 1989 med underskudd – 83 mill. kr. i Storebrand A/S og et konsernresultat på 345 mill. kr. på grunn av den negative utviklingen i verdipapirmarkedene og svake resultater i den internasjonale skadeforsikringsvirksomheten. Det ble likevel utbetalt 12 % utbytte.

1991 Konsesjon til det nye UNI Storebrand AS ble gitt 25.1.1991 etter at UNI i desember 1990 hadde fått konsesjon for sin selskapsrettslige omdanning til aksjeselskap. Fusjonen mellom UNI Forsikring AS og Storebrand A/S skjedde etter bytteforhold 60:40. Aksjekapitalen i UNI Storebrand A/S ble 1.331.333.340 kr. Derav fikk Stiftelsen UNI 28 % og livsforsikringstagerne i UNI 12 % – som samsvarte med bytteforholdet. Den samlede aksjekapital i UNI Storebrand AS ble i løpet av 1991 forhøyet til 1426,8 mill. kr.

Thorleif Borge fra UNI ble ny styreformann og Jan Erik Langangen fra Storebrand ble konsernsjef. Integrasjonen gikk raskt etter grundige forberedelser i løpet av 2. halvår i 1991.

I løpet av høsten kjøpte konsernet opp 20 % av aksjene i det svenske forsikringsselskapet Skandia og inngikk avtale med den svenske storbanken SE-Banken om å kjøpe deres post på i alt 8 % – derav de siste 3 % over nyttår. Dessuten ble det inngått avtale med danske Hafnia, som overtok 14,9 % av aksjene i Skandia. UNI Storebrands samlede aksjeinvestering i Skandia utgjorde ved årets slutt 4,198 md. kr. Målet var å bygge opp et nordisk forsikringskonsern under norsk ledelse sammen Skandia og Hafnia.

Resultatet i det første året for holdingselskapet UNI Storebrand ble 185,5 mill. kr. og 13 % utbytte.

1992  Forhandlingene med Skandia om etablering av et storselskap gir ikke resultater – dels grunnet motstand mot prosjektet og dels grunnet stemmerettsbegrensninger som rammer storaksjonærer. Hafnia trekker seg og likeledes finske Pohjola som har kommet med i prosjektet. Aksjekursene både på Skandia- og Storebrand-aksjene faller sterkt. Arbeidet med nyemisjon for å skaffe ny langsiktig kapital for å kunne sitte med Skandia-aksjene går tregt, og Storebrands kortsiktige lån til aksjekjøpene sies opp av långiverne. Presset mot UNI Storebrand fra flere hold fører til at Langangen trekker seg som konsernsjef 26. juli. Per Terje Vold konstitueres som hans etterfølger. Samtidig stiller styret sine plasser til disposisjon, og styreformann Thorleif Borge trekker seg litt senere. Det planlagte 225-årsjubileet for konsernet 18.8. avlyses på grunn av situasjonen.
Styret beslutter full betalingsstopp 25.8. Selskapet ble så satt under administrasjon av Finansdepartementet. Selskapets passiva ble igjen i det gamle morselskapet som ble ledet av et offentlig oppnevnt administrasjonsstyre med Erik Keiserud som formann og ble derfor betegnet UNI Storebrand A.S. u.o.a. (= under offentlig administrasjon). Et nytt holdingselskap, UNI Storebrand Nye AS, overtok det gamle selskapets aktiva og drev forsikringsvirksomheten videre med Per Terje Vold som konstituert konsernsjef og Øystein Eskeland som styreformann. Flere toppledere gikk i kjølvannet av Langangen, og styret og ble erstattet av nye folk.Underskuddet i UNI Storebrand A.S. u.o.a. ble nesten 3 md. kr. og lånegjelden var 4,608,5 md. kr. Underskuddet i UNI Storebrand Nye AS for perioden 26.8. – 31.12. ble ca. 1,3 md. kr.
1993 Det hersket stor usikkerhet om selskapets framtid. En avtale med ansattes organisasjoner førte til en reduksjon av antall årsverk gjennom frivillig avgang og førtidspensjonering. Boliglånsrenten ble satt ned til 10,9 %!I april lykkes det å etablere et refinansieringsopplegg basert på en innbetaling til selskapet av 6,4 md. kr. i form av salg av nye aksjer, opptak av obligasjonslån og salg av Skandia-aksjene. Disse ble solgt med en gevinst på 213 mill. kr., og 21.6. var UNI Storebrand tilbake på børs og betalte 4,2 md. kr. inkl. renter i administrasjonstiden til kreditorene. Selskapet ble fristilt igjen 13.7, og Per Terje Vold ble da konsernsjef og Jon R. Gundersen styreformann.

Aksjekapitalen ble forhøyet fra 1,427 md. kr. til 1,757 md. kr. Årsresultatet i holdingselskapet ble 198,6 mill. kr. mens konsernresultatet ekskl. liv ble 1.397 mill. kr. mot – 3.382 mill. kr. i 1992 – mye takket være positiv utvikling i finansmarkedene.

1994 Styret erstattet Per Terje Vold med sin viseformann Åge Korsvold med virkning fra 17.6.

 

Ved inngangen til året var aksjekapitalen 1.756,6 mill. kr. og ved utløpet av året 1.882,1 mill. kr. etter noen mindre emisjoner. Årsresultatet i holdingselskapet ble 269 mill.kr. som gikk til fonds og 90 mill. kr til preferanseaksjonærene. Konsernresultatet ekskl. liv ble 522 mill. kr.

1995  Planmessig og kontrollert avvikling av den internasjonale virksomheten i UNI Storebrand International Insurance A/S ble iverksatt i 1994, og med virkning fra 1.1.1995 ble den skilt ut som Oslo Reinsurance Company A/S. Etter spredningssalg av aksjene ble det tatt på børs 9.5 med Storebrand som eier av 10 %. Dette ble slutten på en tradisjonsrik del av Storebrands virksomhet.

Holdingselskapet ble omgjort til et allmennaksjeselskap og skiftet derfor navn til UNI Storebrand ASA.

 

Konsernresultatet ble 1.451 mill. kr., og holdingselskapets årsresultat ble 798, 2 mill. kr. Antall årsverk var sunket til 4.042.

1996 Fra 1.1. ble den mangeårige kredittforsikringsvirksomheten avviklet gjennom salg av spesialselskapet UNI Storebrand Kredittforsikring (en fusjon mellom det tidligere Kreditt-Atlas og Norsk Kausjon) til Gerling Nordic – en del av det store tyske Gerling-konsernet.

UNI Storebrands hjemmeside http://www.storebrand.no ble åpnet 1. juni.

Etter søknad i 1995 fikk selskapet konsesjon til å drive bankvirksomhet gjennom den nyetablerte Storebrand Bank AS. Den åpnet sin virksomhet 26.8. Den skulle være en ren telefon- og PC-bank uten filialer eller bruk av kontanter. Banken skulle også overta betjeningen av fonds- og boliglånskunder som tidligere lå under SPAR A/S og livselskapet. Filial- og kontantløs telefon- og PC-bank. Banken ble tilgjengelig for de ansatte 26.8. for å teste ut systemene før banken ble markedsført for eksterne kunder. Ved årsskiftet hadde banken fått over 7000 innskuddskunder og 475 mill. kr. i forvaltningskapital. Storebrand Finans A/S ble lagt under banken som datterselskap fra 1.1.1997 med inkassovirksomhet. Konsernets nye navn Storebrand ASA ble tatt i bruk 1.10. sammen med ny logo – en tidsmessig justering av logoen fra 1978. De øvrige UNI Storebrand-selskapene kuttet også ut UNI-delen.

 

Konsernresultatet ble 1.254 mill. kr. og holdingselskapets årsresultat ble 1.131 mill. kr. Samme utbytte ble gitt som året før, dvs. 0 til de ordinære aksjonærene og 0,70 kr. til preferanseaksjonærene.

1997  1.4. vedtok styrene i Storebrand og Christiania Bank og Kreditkasse å gå inn for en sammenslutning av de to konsernene til selskapet Christiania-konsernet. Beslutningen fikk blandet mottagelse blant noen av de største aksjonærene (bl.a. Orkla og Aker RGI), som hadde preferanseaksjer i vippeposisjon, og sørget for at det ikke ble oppnådd 2/3 flertall (bare 63,38 % ja) for fusjonsforslaget på Storebrands ekstraordinære generalforsamling 26. juni.

Unit-linked produkter lanseres i det nystiftede selskapet Storebrand Fondsforsikring A/S. Selskapet blir etter hvert en ledende aktør på dette området.

 

Konsernresultatet ble 1.012 mill. kr. og årsresultatet for Storebrand ASA 614 mill. kr. Det ble utbetalt 0,50 kr. pr. aksje til preferanseaksjonærene.

1998 Innflytting i det nye hovedkontoret på Filipstad Brygge skjedde i mars. I alt ca. 65.000 kvm, hvorav ca. 40.000 kvm kontorareal, ga plass til ca. 1800 ansatte. Også andre lokaler måtte fortsatt benyttes.
Storebrand ASA’s preferansekapital ble innfridd med 1.160 mill. kr. Ny aksjekapital ble da 1.358,7 mill. kr.Den tidligere geografiske salgsorganisasjonen (regioner/soner) ble opphevet og erstattet av en kundeorientert organisasjon.

Storebrand Helseforsikring AS ble opprettet av Storebrand og Deutsche Krankenversicherung (50 % hver) og startet sin virksomhet 1.10. både i Norge og Sverige.

Storebrand går inn som deleier i det nyetablerte telefonbaserte skadeforsikringsselskapet Fair Forsikring i Danmark gjennom en andel på 5,3 % i hovedeieren Fair Financial Ireland plc. Storebrand økte sin eierandel i Fair Forsikring til 50 prosent i løpet av 2000.

Storebrand Spar (tidligere NORFOND) endrer navn til Storebrand Fondene AS med datterselskap i Luxemburg.

Konsernresultatet ble 953 mill. kr. Årsresultatet i Storebrand ASA ble 326,1 mill. kr. mot 614,0 mill. kr. året før. Det ble ikke gitt utbytte.

1999  Storebrand ga i januar bud på Finansbanken ASA og fikk konsesjon. Senere samme år kjøpte banken 89 prosent av Delphi Forvaltning AS med virkning fra 2000. Senere overtas resten av aksjene.
Styrene i Storebrand og Skandia besluttet 22.2. å slå sammen sine skadeforsikringsaktiviteter for derved å etablere et ledende nordisk skadeforsikringskonsern. Etter at finske Pohjola i juni bekreftet at det også ønsket å delta i det nordiske selskapet, ble Storebrands eierandel 33 % mot Skandias 42 og Pohjolas 25 %, men eierselskapene fikk lik stemmeandel i selskapet. Det svenskbaserte selskapet fikk navnet If Skadeförsäkring AB, og virksomheten i Norge ble organisert som en filial av morselskapet med navnet If Skadeforsikring NUF. Konsesjon for opprettelsen ble gitt på slutten av året, og selskapet var i full drift fra årsskiftet 1999/2000.Et nytt driftsselskap som eies med 50 % hver av If og Storebrand vedtas opprettet for å betjene Storebrand og den norske delen av skadeselskapet. Flere administrative funksjoner, bl.a. regnskap og husdrift, ble overført sammen med de ansatte til det nye Norden Bedriftservice AS. Selskapet etablerte seg senere i leiet bygg på Helsfyr.
Assuranceforeningen Gard og If vurderer å danne et felles managementselskap som skal forestå driften av sjø- og energiforsikringsvirksomheten i Gard og If Forsikring, som har overtatt Storebrands tidligere forretning. Planene gjennomføres fra 2000.
Ny nettbank med utvidet tjenestetilbud ble lansert.
Storebrand kjøpte tilbake aksjene i Oslo Reinsurance Company ut fra industrielle og kapitalmessige begrunnelser.

Ved årtusenskiftet er Storebrand blitt et rendyrket finanskonsern med livsforsikring, fondsprodukter, kapitalforvaltning og bank som sine viktigste forretningsområder. Skadeforsikring drives kun indirekte gjennom eierandelen i If og enkelte andre mindre aktiviteter. Forvaltningskapitalen er 150 md. kroner, egenkapitalen 10 md. kroner og bemanningen 1636 årsverk (ekskl. If og Norden Bedriftservice). Konsernresultatet ble 1.166 mill. kr. og årsresultatet i Storebrand ASA 1.157 mill. kr.

2000  Finansbanken kjøpte den danske privatbanken Den Københavnske Bank AS som ledd i nordisk satsing innenfor «private banking». Den omdøpes senere til Finansbanken AS (Danmark).
Etter anbudskonkurranse inngikk Storebrand og IBM Norge en outsourcingsavtale som innebar at IBM Norge ble en strategisk partner for infrastruktur og drift av Storebrands IT-systemer fra 2001.Konsesjon ble gitt for søknaden året før om etablering av et livsforsikringsselskap i Irland – Euroben Life & Pension Ltd. – sammen med svenske SPP Liv på 50-50 basis. Selskapet tilbyr fra 1.1.2001 pensjonsløsninger for bedrifter med virksomhet i flere land.

Storebrands organisasjon rendyrkes som et holdingsselskap med fire selvstendige AS-er under dette: Storebrand Livsforsikring AS, Storebrand Kapitalforvaltning Holding AS, Storebrand Bank AS og Finansbanken ASA. I tillegg ligger fortsatt flere mindre selskap direkte under Storebrand ASA, deriblant Storebrand Skadeforsikring som eier andelen i If.

Pohjola trakk seg fra If-samarbeidet etter at Skandia solgte sine aksjer i selskapet til Pohjolas konkurrent Sampo OY. Storebrands eierandel i If ble da 44 %, som var den opprinnelige andelen før Pohjola kom inn i bildet.

Konsernsjef Åge Korsvold fratrådte 4.11. etter anmodning fra styret pga. turbulens i kjølvannet av noen av hans disposisjoner. Styreformann Jon Gundersen trakk seg like etterpå. Økonomi- og finansdirektør Idar Kreutzer konstituertes som ny adm. direktør og ble utnevnt i stillingen rett før nyttår. Ny styreformann ble Leiv L. Nergaard i Norsk Hydro.

 

Konsernresultatet ble 523 mill. kr. og årsresultatet i Storebrand ASA ble 1.954,7 mill. kr. Det ble gitt 1,10 kr. i utbytte pr. aksje mot 1,00 kr. året før. Aksjekapitalen var praktisk talt uendret 1.387 mill. kr.

2001  Storebrand suspenderes fra børsen 18.5., og tre dager senere bekjentgjorde Storebrand og det finske finanskonsernet Sampo OY sin intensjon om å slå seg sammen til et nordisk finanskonsern under finsk ledelse. Tilbudet skapte til dels sterke politiske reaksjoner. Den norske Bank meldte også sin interesse og ga bud på Storebrands aksjer, samtidig som banken selv ervervet 10 % og kunne dermed blokkere for overtakelsen. Kredittilsynet valgte 24.8. å ikke tilrå konsesjon. Etter 11.9.- katastrofen i USA falt alle aksjeverdier dramatisk. Sampo valgte da å trekke sitt bud på Storebrand ved budfristens utløp 28.9.
Selv om Storebrand ikke ble direkte berørt av attentatet mot World Trade Center, ble selskapets resultater svekket direkte gjennom verdifall på verdipapirer og indirekte gjennom synkende salg av aksjerelaterte langsiktige spareprodukter.Norden Bedriftservice og ErgoBusiness (datterselskap av Postens adminstrasjonsselskap ErgoGroup AS) inngikk intensjonsavtale om at ErgoBusiness skulle overføre sin virksomhet til Norden Bedriftservice mot at ErgoGroup fikk gå inn på eiersiden. Det sammenslåtte selskapet tok navnet Adviso AS, og Storebrands eierandel ble redusert til 36,5 %.

Storebrand Kapitalforvaltning kjøper Delphi Fondsforvaltning av Finansbanken.

Sampo slår sin skadeforsikringsvirksomhet sammen med If. Storebrands eierandel i If faller dermed til 22,5 prosent. Det utvidede If blir Nordens største skadeforsikringsselskap med en markedsandel i de fire nordiske land på 24 %.

Storebrand Finans – et datterselskap av Storebrand Bank som har arbeidet med inkassooppdrag for konsernet, spesielt de store utestående fordringene fra Custos-tiden på slutten av 1980-tallet – selger sine fordringer til Aktiv Kapital med virkning fra 2002.

 

Konsernresultatet ble – 1.439 mill. kr. – det største underskudd noensinne bortsett fra 1992, men det ble likevel ikke nødvendig å innhente mer kapital. Årsresultatet i Storebrand ASA ble også negativt (– 80 mill. kr.).

2002 En intensjonsavtale om fusjon mellom Storebrand og Den norske Bank ble offentliggjort i mai. Etter en tids forhandlinger trakk banken seg fra avtalen og begrunnet dette med avvik i Storebrands regnskaper i forhold til det som var fremlagt forut for inngåelsen av intensjonsavtalen. Dette ble tilbakevist gjennom en påfølgende gjennomgåelse av et uavhengig revisjonsfirma.
Finansbanken ble vedtatt slått sammen med søsterbanken Storebrand Bank til Storebrand Bank ASA, og konsesjon ble gitt primo 2003. Finansbanken flyttet fra sine kontorer i Stortingsgaten til Storebrands hovedkontor på Filipstad Brygge.Eierandelen i If (22,47 %) ble solgt fra Storebrand Skadeforsikring til Storebrand ASA for å rendyrke skadeselskapet som et run-off selskap.

Storebrand ASA la ut et obligasjonslån på 1,5 md. kr. for refinansiering av et obligasjonslån med forfall i 2003.

Det ble nytt stort underskudd for konsernet – denne gang med – 1.701 mill. kr. Årsresultatet i Storebrand ASA ble også dette året negativt med – 73.7 mill. kr.

2003 Storebrand Livsforsikring innførte strengere samfunnsmessige kriterier for forvaltningen av sine midler i Storebrand Kapitalforvaltning.

Avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) inngås mellom Rikstrygdeverket og Storebrand som en av de første bedrifter utenom LO/NAF-området.

Storebrands og SPP’s eierandel i Euroben selges til svenskeide Handelsbanken.

Storebrand mottar en nyopprettet internasjonal pris for virksomhetens bærekraft- og samfunnsansvarsrapportering for 2002. Storebrand blir også opptatt i Dow Jones Sustainability Index for 2004.

 

Grunnet en kraftig oppgang på børsen snudde konsernresultatet til 894 mill. kr. og årsresultatet i Storebrand ASA til 378,3 mill. kr. For første gang på flere år ble avsatt beløp til aksjeutbytte – nå 222,5 mill. kr. Ved årets utgang var 1263 ansatt i konsernet – en nedgang fra 2002 på 74 årsverk

2004 Storebrand selger seg ut av Adviso. Det skjer ved at Lindorff AS fortsetter å betjene regnskapsfunksjonen i Lindorff Accounting AS, ISS overtar arkivet i ISS Documents AS og ErgoGroups datterselskap Bluegarden AS viderefører lønningsfunksjonen.
Finansbanken AS i København besluttes solgt (skjer i 2005), og bruken av Finansbanken avvikles som navn og merkevare.Storebrand selger sin eierandel i If Skadeforsikring til Sampo OY for ca. 5,2 md. kroner. Gevinsten på 1.900 mill. kr. ble blant annet benyttet til å nedbetale gjeld i holdingselskapet, styrke egenkapitalen i livselskapet og tilbakekjøpe egne aksjer i markedet innenfor en fullmakt gitt av generalforsamlingen tilsvarende inntil 10 % av egenkapitalen. Årets tilbakekjøp ble 5,5 %. Sampo OY kjøpte samtidig også Skandias andel. Dermed var den virksomheten som var fundamentet for de opprinnelige selskapene Norges Brannkasse, Storebrand og Norden helt avviklet.

 

Storebrand var nå etter opphøret av interessene i skadeforsikring tydelig posisjonert i markedet for langsiktig sparing og livsforsikring med de 3 virksomhetsområdene livsforsikring, kapitalforvaltning og bank organisert i egne aksjeselskap under holdingselskapet. Gjennom tilpasning i konsernstyringsmodellen rettes fokus mot økt markeds- og kundeorientering, styrket satsning i privatmarkedet og bedre ressursutnyttelse i konsernet. Konsernsjefen Idar Kreutzer overtar også ledelsen av livselskapet.

 

Konsernets salg og kundepleie mot privatmarkedet ble fra 1.10. flyttet fra banken til livselskapet.

 

De største aksjonærene i Storebrand ASA med litt under 10 % hver var Folketrygdfondet, Skandia Life Insurance og Orkla ASA. DnB ASA solgte seg ned i løpet av året fra ca. 10 % til ca. 4 %.

 

2004 ga nytt all-time-high konsernresultat med 2.425 mill. kr., og årsresultatet i Storebrand ASA ble 2.126,5 mill. kr. – det siste hovedsakelig på grunn av salg av If-aksjene. Utbytte til aksjonærene ble avsatt med 1.840, 4 mill. kr. tilsvarende 7 % pr. aksje.

2005 Storebrand Livsforsikring åpner filial i Sverige som skal arbeide mot det svenske pensjonsforsik-ringsmarkedet. Tidligere hadde også Storebrand Kapitalforvaltning åpnet filial i Sverige.

Gjensidige Forsikring valgte med virkning fra 2006 Storebrand som hovedforvalter for sin investeringsportefølje. Mandatet var på 23 milliarder kroner.

50 %-eierandelen i Fair Forsikring i Danmark selges til Gjensidige Forsikring.

 

For andre år på rad mottar Storebrand Grip-prisen for beste rapportering om samfunnsansvar i klassen Store bedrifter. Storebrand ble også på ny kvalifisert for de to anerkjente indeksene for samfunnsansvar FTSE4Good og Dow Jones Sustainability World Index.

 

Aksjekapitalen ble nedsatt etter sletting av egne aksjer fra 1.390,9 mill.kr. til 1.292,6 mill. kr. Største aksjonær var nå Folketrygdfondet med 10,78 %. Konsernresultatet ble 1.441,6 mill. kr. og årsresultatet i Storebrand ASA 1.008,7 mill. kr. Det ble utbetalt 4 % utbytte med i alt 1.010,6 mill kr. 2,5 % av utbyttet ble ansett som ekstraordinært utbytte som følge av den gode kapitalsituasjonen.

2006 Storebrand ble inkludert på listen Global 100 over de 100 mest bærekraftige bedriftene i verden. Selskapet ble også kåret til Norges beste bedrift innenfor etikk og samfunnsansvar av studenter ved norske høyskoler og universiteter. Plassen på Dow Jones-indeksen ble beholdt.Styret i Storebrand ASA besluttet 28.3. å reetablere skadeforsikring igjen – syv år etter at skadeforsikringsvirksomheten ble overført til If – men begrenset til privatmarkedet. Senere ble dette utvidet til også å omfatte standardiserte næringslivsforsikringer. Virksomheten førte til en revitalisering av Storebrand Skadeforsikring AS, som i flere år stort sett hadde vært et tomt selskap som drev avvikling av forretningen i datterselskapet Oslo Reinsurance Company ASA. Den nye aktiviteten var i gang ved årets slutt (se mer om dette selskapet i Norrønas monografi).

Storebrand Fondsforsikring fusjoneres inn i Storebrand Livsforsikring etter at myndighetene har opphevet kravet om at Unit-Link-produkter skal tegnes i et eget selskap.

Etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon innen 2007(Stortingsvedtak i 2005) fikk Storebrand i løpet av året 15.500 nye bedriftskunder med nær 200.000 ansatte som kunder.

Gjensidige med 9,99 % kom inn som største aksjonær foran Folketrygdfondet (8,05 %) i løpet av året, og islandske Kaupting Bank HF ble 10. størst med 1,98 % – begge påståtte finansielle investeringer. Kaupting økte til 9,99 % i løpet av 2007, mens Folketrygdfondet solgte seg ned.

Konsernresultatet ble 1.585 mill. kr., og årsresultatet i Storebrand ASA ble 1.020,2 mill. kr. 441,6 mill. kr. av dette gikk til utbytte til aksjonærene tilsvarende 1,80 kr. pr. aksje.

2007 Storebrand er fortsatt best på bærekraft.Selskapet besluttet å flytte hovedkontoret til nye lokaler på Lysaker når moderniseringen av disse var gjennomført.

Storebrand inngikk 3.9. avtale med den svenske Handelsbanken om å kjøpe deres datterselskap pensjons- og livsforsikringsselskapet SPP med tilhørende datterselskaper for 16,2 md. svenske kr. (13,8 md. norske kr.). Dermed ville Storebrand bli den ledende aktøren innenfor livsforsikring og pensjon i Norden. For delvis å finansiere kjøpet ble foretatt en fortrinnsemisjon på 1 md. kr. slik at ny aksjekapital ble 2.249,5 mill. kr. Kjøpet ble gjennomført innen årets utløp, og den regnskapsmessige implementeringen ble gjennomført basert på egenkapitalen i SPP pr. 31.12, slik at oppkjøpet derfor ikke ga noen effekt på Storebrands resultat i 2007.

Storebrand kjøpte seg inn med 50 % i et selskap i Litauen for å utføre saksbehandlingstjenester der. Året etter skiftet selskapet navn til Storebrand Baltic med samme eierandel – senere øket til 100 % og med et 50 % eid datterselskap.

Antall årsverk ved årets slutt var 2.219 – derav ca. 750 i SPP.

Konsernresultatet ble 2.008,8 mill. kr., og årsresultatet i Storebrand ASA ble 696,2 mill. kr., derav til aksjonærene 533,6 mill. kr. Styret vedtok en ny langsiktig utbyttepolitikk som innebar at utbyttet normalt skulle utgjøre over 35 % av årsresultatet (etter skatt). Det ble utbetalt 1,20 kr. i utbytte pr. aksje basert på aksjekapitalen forut for emisjonen og ervervet av SPP.

2008  Storebrand Liv utstedte fondsobligasjoner for 1,5 md. kr.

For tiende gang kvalifiserte Storebrand seg til Dow Jones Sustainability Index.

 

Storebrand Helseforsikring AS markerte sitt 10-årsjubileum. Det eies fortsatt med 50 % hver av Storebrand ASA og det tyske selskapet Deutsche Krankenversicherung og opererer fortsatt også i Sverige.

 

Finanskrisen i USA spredte seg til de globale finansmarkedene. Oslo Børs falt 54 %. Ved årets utgang forvaltet Storebrand Kapitalforvaltning 229 md. kr. i verdipapirfond, fond i fond og individuelle porteføljer fra ulike typer aktører. Storebrand Skadeforsikring økte fra 16.000 til 28.000 kunder. Litt over halvparten av porteføljen ble tegnet ved nettsalg.

 

Gjensidige kjøpte seg kraftig opp til 24,33 % av aksjekapitalen, mens Folketrygdfondet nå eide bare 4,47 %, og Kaupting var helt ute.

 

Konsernresultatet ble – 1.716 mill. kr., som var 3,7 md. dårligere enn året før etter nedskrivning av immaterielle verdier knyttet til merverdien av forsikringskontraktene med over 2,5 md. kr. Derimot ble årsresultatet i Storebrand ASA bare – 13,6 mill. kr. Aksjekursen pr. 31.12 falt fra 56,70 kr. året før til 16,75 kr. og medførte at selskapets markedsverdi sank med over 2/3 til 7.356 mill. kr. som følge av den finanskrise som preget 2008. Styret besluttet å ikke utbetale utbytte.

2009 SPP ble Storebrands nest største forvaltningskunde etter overføring av verdipapirer til en samlet verdi av 94 md. svenske kr. Senere overfører SPP 37 md. av sine fond fra forvaltning i Handelsbanken til Storebrand.

Birger Magnus ble valgt til ny styreleder etter Nergaard. Han var konserndirektør i Schibsted ASA fra 1996 – 2009 og har senere fått flere tunge styrelederverv, blant annet i Hafslund og NRK.

 

Storebrand lanserer kjøp av uføreforsikring på internett og bloggen Penger og Pensjon. Storebrand Bank lanserer sin nye dagligbank.

 

I desember flyttet Storebrand fra Aker Brygge til sitt nye energieffektive hovedkontor i Lysaker Park med halvering av energiforbruket og en kostnadsreduksjon beregnet til 40 mill. kr. i året. Offisiell åpning ble foretatt over nyttår av Bærums ordfører. Kort etter ble Storebrand tildelt den prestisjefylte City-prisen for sitt nye hovedkontor.

 

Selskapet klarte seg gjennom finanskrisen og integreringen av SPP og fremviste et konsernresultat på 887 mill. kr. (senere justert til 855 mill. kr.) etter amortisering av immaterielle verdier på 300 mill. kr. Årsresultatet i Storebrand ASA ble 568 mill. kr., som i sin helhet gikk til styrking av egenkapitalen for å redusere gjeldsgraden.

2010 Storebrand Bank ASA vant Kundeserviceprisen for beste callcenter innenfor bank. Truls Nergaard ble ny adm. direktør for banken.

 

Storebrand Eiendomsfond Norge lanseres. Det skal investere i ubelånt, ferdigutviklet eiendom med langsiktige leietagere og sentral beliggenhet.

 

Avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA) fra 2002 ble fornyet. Sykefraværet for konsernet ble 3,8 % (mål < 4 %), derav SPP 2,4 %. Antall årsverk i konsernet var 2163 – omtrent som året før.

 

Konsernresultatet ble 1.217 mill. kr. og Storebrand ASAs årsresultat ble 502 mill. kr. Styret vurderte dette som grunnlag for å gi 1,10 kr. i utbytte pr. aksje  à 50 kr.– i alt 491 mill. kr. Aksjekapitalen var uendret 2.250 mill. kr. siden emisjonen i 2007. Gjensidige var fortsatt klart største aksjonær ved årets slutt med 24,33 % fulgt av Fidelity Investments med 9,38 %. Sistnevnte sto ikke på listen et år senere.

2011 Storebrand ble kåret som det mest bærekraftige forsikringsselskap i verden på Global 100-listen og kom på 9. plass alle bransjer sett under ett.

 

Konsernledelsen ble redusert fra 10 til 6 personer samtidig som det ble etablert en Hovedledelse på 30 personer inkl. Konsernledelsen. En grunn til endringen var å styrke samspillet over landegrensene.

 

Storebrand Skadeforsikring AS forkortet navnet til Storebrand Forsikring AS. En tilsvarende navneendring hadde også skjedd i 1987.

 

Storebrand Fondene AS fylte 30 år. Det var det aller første norske forvaltningsfondet – opprinnelig navn Norfond. Selskapet forvalter 40 fond og 2 nye lanseres i anledning jubileet.

 

Fra september var Storebrand på Facebook, Twitter, bloggen ”Penger og Pensjon” og You-Tube.

 

Konsernresultatet ble 885 mill. kr. etter amortisering og nedskrivning av immaterielle verdier, men før skatt. Storebrand ASA’s årsresultat ble 700 mill. kr. Hele dette overskuddet ble anvendt til å styrke egenkapitalen og redusere netto gjeldsgrad.

2012 Storebrand lanserte konsernets nye visjon” Kundene anbefaler oss”, og kjerneverdiene ble redusert til disse 3:” Til å stole på”, ” Enkelt for kunden” og ”Fremtidsrettet”.

 

Idar Kreutzer fratrådte for å bli ny adm. direktør i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Han ble etterfulgt av livsforsikringsselskapets adm. direktør Odd Arild Grefstad – ansatt siden 1994 og medlem av konsernledelsen siden 2002. Den i 2011 gjennomførte reduksjonen på 4 medlemmer i konsernledelsen ble reversert.

 

Et omfattende kostnadsprogram iverksettes for blant annet å forbedre den operasjonelle gjennomføringsevnen.

 

Storebrand Helseforsikring får kunde nr. 100.000.

 

Styret i Storebrand Livsforsikring AS vedtok å avvikle ytelsespensjon mot offentlig sektor i Norge. Beslutningen omfattet forsikrede pensjonsløsninger i både kommuner og offentlige virksomheter.

 

Konsernresultatet ble 1.559 mill. kr. etter amortisering og nedskrivning av immaterielle verdier, men før skatt. Storebrand ASA’s årsresultat ble – 200 mill. kr. Utbytte ble ikke utbetalt.

 

Ved utgangen av 2012 var det 2.250 ansatte i konsernet – derav 51 % kvinner. 1,8 mill. kunder hadde et forhold til Storebrand.

Tekst forfattet av Dag Wold Dato 20.08.2013
Oppdatert av  Dag Wold Dato  20.03.2015
Redaksjonen avsluttet  Kristian Trosdahl Dato  29.05.2015
Publisert  Kristian Trosdahl Dato  09.06.2015

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning til Forsikringsrådet (div. år)
Storebrands årsberetninger (Storebrands historiske arkiv)
Div, dokumenter og protokoller (Storebrands historiske arkiv)
Chr. Gierløff: Profiler fra Storebrands ledelse gjennom 100 år (Oslo 1947)
Chr. Gierløff: Storebrand gjennom 100 år (Oslo 1947)
Egil Mørk: Milepæler. UNI Storebrand 1767-1992/93 (Storebrand 1992/1993)

Skroll til toppen