EKSPLOSIONSSKADE

EKSPLOSIONSSKADE  

Opprinnelig navn Det gjensidige Forsikringsselskap Eksplosionsskade Stiftet xx.xx.1925
Status Endelig avviklet Dato
1925 Dette selskapet ble startet som et egenforsikringsselskap eller captive, som det heter i dag, for bedriften Norsk Sprængstofindustri. I de første årene ble bedriften bare forsikret mot følgeskader ved utilsiktede   eksplosjoner. Senere fikk Eksplosionsskade konsesjon for de fleste bransjer i industriforsikring.Selskapet ble etablert i løpet av høsten 1925 og registrert selveste julekvelden 24.12. Det første styret besto av Norsk Sprængstofindustris adm. direktør Carl Rustad (formann), direktør J. H. Støre (ukjent bedrift) og advokat Bjarne Eriksen i Norsk Hydro, hvor han blant annet var adm. direktør i dette selskapets eget captive Industriforsikring A/S (etablert 1920) og ble senere generaldirektør. Norsk Hydro var allerede på dette tidspunkt stor eier i Norsk Sprængstofindustri og ble senere etterfølgeren Dyno Industriers største eier. Eriksen var en viktig ressurs ved oppstart og drift av et captive. Pussig nok ble Eksplosionsskade et gjensidig selskap i motsetning til Norsk Hydros aksjeselskapsløsning.

Selskapet leide lokaler i Horn-gården ved Egertorvet der hovedkontoret til morselskapet sannsynligvis lå, ettersom Eksplosionsskade organisasjonsmessig ble lagt under dettes finansavdeling og derfor ikke hadde noen særskilte ansatte. Selskapet opererte fra starten med tre bransjer: Eksplosjon, ansvar og brann. De tilhørte alle kategorien brannforsikring, men bare eksplosjon og ansvar er registrert med premie fra starten. Brannavdelingen ble faktisk aldri realisert. Fram til ca. 1960 ble det ført eget regnskap for hver av de to   avdelingene eksplosjon og ansvar.

1933 Brutto premieinntekt i Eksplosjonsavdelingen var 64.127 kr. og i Ansvarsavdelingen bare 3.150 kr. Dermed var dette selskapet i begynnelsen et av de virkelig små med hensyn til premieinntekt. Derimot hadde   selskapet hittil tydeligvis vært spart for skadeutbetalinger av noen størrelse, så katastrofefondet hadde allerede nådd 971.535 kr., og samlede fonds var 1,1 mill. kr.
1945 Rustad og Støre satt fortsatt i styret, men som tredjemann var kommet inn kontorsjef C. Mølbach-Thellefsen istedenfor Eriksen. Fortsatt hadde ikke selskapet en egen adm. direktør.Brutto premie i Eksplosjonsavdelingen var sunket til 32.867 kr. og i Ansvarsavdelingen 3.002 kr. Faktisk var de 36.269 kr. i renteinntekter av lån, obligasjoner og bankinnskudd høyere enn premieinnbetalingen. Dette   hadde nok sammenheng med krigstidens begrensninger i produksjon av sprengstoff. Katastrofefondet alene hadde nå nådd 1,1 mill. kr., og samlede fonds var 1,4 mill. kr.
1953 Det var ingen endringer i ledelsen siden 1945. Eksplosjonspremien var 74.748 kr. og ansvarspremien uendret 3002 kr. Fondene hadde øket til 1,9 mill. kr.
1963 E. Hvoslef Eide hadde nå trådt inn som adm. direktør og enestyre. Selskapet hadde flyttet ut av Horn-gården og inn i lokaler i Tollbodgt. 22.Årene 1959-1963 var helt uten skader, og egne fonds økte derfor fra 4,0 mill. kr. til 5,8 mill. kr. Fondsoppbygningen fortsatte å øke sterkt i resten av 1960-årene. Forsikringsselskapet var blitt en virkelig   sparebøsse for eieren.
1970 Morselskapets internasjonalisering startet med etablering av en limfabrikk i Singapore.
1971 Den andre gjenværende sprengstoffprodusenten i Norge – Grubernes   Sprængstoffabriker – fusjonerte med Norsk Sprængstofindustri til Dyno Industrier AS. Dyno hadde produksjon flere steder, blant andre Hurum,   Nittedal, Lier og Ski og produserte både sivilt og militært sprengstoff i tillegg til kjemi- og plastprodukter. Anton Merckoll var blitt enestyre og adm. direktør.Fra 1970 til 1971 steg premieinntekten fra 889.000. kr. brutto (704.000 kr. f.e.r.) til 2,069 mill. kr. (1,885 mill. kr. f.e.r.). Denne sterke premieveksten må tilskrives fusjonen. I 1970 og 1971 var de heller ingen   utbetaling til erstatninger og kun 6.000 kr. i årlige forvaltningsomkostninger. Egne fonds sank likevel fra 14,4 mill. kr. til 12,5 mill. kr. Til tross for dette var selskapet fortsatt en pengebinge for Dyno Industrier.
1975 Internasjonaliseringen begynte å skyte fart med datterselskap for Dyno Industrier i stadig flere land. Dette kom selvsagt Eksplosjonsskade til gode. Bruttopremien steg til 2,720 mill. kr. (2,272   mill. kr. f.e.r.). Etter et par år med store egenregningsskader var dette året nå atter tilnærmet skadefritt, og egne fonds jumpet opp til hele 18,6 mill. kr.
1985 Nå var Arild Ingjerd adm. direktør og enestyre, og selskapet hadde fått konsesjon i alle skadebransjer unntatt kreditt.Bruttopremien øket til 4,123 mill. kr., men hadde ligget over 5,5 mill. kr. i 1982. Skadene (både brutto og egenregning) utgjorde hele 1,804 mill. kr. Etter forutgående tre år med relativt moderate skadeutbetalinger var egne fonds nå redusert til 11,5 mill. kr. Forvaltningen av disse midlene var steget til over 2 mill. kr., som var nesten 1 mill. kr. mer enn bare fem år tidligere enda fondene da var høyere.
1986 Norges Brannkasse (se Brannkassen) med sitt nye navn UNI Forsikring – gjensidig skadeforsikringsselskap, overtok som Dyno Industriers hovedforsikringsselskap etter Storebrand.    Pensjonsforsikringene var allerede tidligere plassert i Norske Folk (se dette), som nå skiftet navn til UNI Forsikring – gjensidig   livsforsikringsselskap.
1989 En bedrift i Sverige og en i USA ble rammet av skader etter flere gode år. Vilkåret for å få Kredittilsynets tillatelse til å forsikre datterselskap i USA var at Dyno Industriers eierandel var mer enn 50 %.
1990 I løpet av de foregående fem årene kjøpte Dyno Industrier ca. 40 bedrifter i 15 land.Adm. direktør for forsikringsselskapet var nå Dag Mejdell, som var leder av Dyno Industriers finansdivisjon. Med seg i styret hadde han   visekonsernsjef Knut Ø. Holli som styreformann og avdelingssjef Anne Kathrine Steen, som arbeidet for forsikringsselskapet.

Selskapet holdt fortsatt til hos sitt morselskap i Tollbodgt. 22

1995 Daglig leder var Erik Bratlie, mens Mejdell var blitt styreformann.Brutto premieinntekt var 18,1 mill. kr., derav 12,2 mill. kr. for egen regning. Netto finansinntekter på 30,9 mill. kr. ga et tilsvarende driftsresultat, men årsresultatet ble null. Total forvaltningskapital var 485,8 mill. kr., derav egenkapital 20,0 mill. kr.
1998 Alf O. Lysberg i Dyno Industrier ASA’s finansavdeling ble daglig leder med et styre på tre personer. Han ble året etter ass. direktør for konsernforsikringer, men fortsatte som adm. direktør i Eksplosionsskade.Ved utløpet av året var de forsikringstekniske avsetningene nådd opp i 563,8 mill. kr. pluss en egenkapital på 20 mill. kr.  Det vil si at i selskapets levetid var det i årlig gjennomsnitt opparbeidet ca. 20 mill kr. i reserver! Dette inkluderte selvsagt avkastning på plassering av fonds og reserver i aksjer og obligasjoner i årenes løp. Premieinntekt for egen regning lå på denne tiden rundt 15 mill. kr. i året. Men en hovedårsak til de høye avsetningene kan ha vært de fordelaktige norske avsetningsreglene for forsikringsselskaper og   særlig for de selskaper som tegnet samme type forretning som Eksplosionsskade med teoretisk ubegrenset ansvar.
2000 Dyno ASA (det nye navnet på Dyno Industrier fra 1999) ble solgt til det svenske investeringsselskapet Industri Kapital, som omstrukturerte selskapet. Plastdelen var da allerede solgt ut i 1999. Sprengstoffdelen ble til Dyno Nobel ASA og kjemivirksomheten ble solgt til finske Nordkemi (fra 2001 Dynea). Den tekniske delingen av forretningsområdene ble gjort på en slik måte at det var Dynea som satt igjen med morselskapet Dyno ASA og Eksplosionsskade, som var datterselskap av Dyno ASA. Før oppsplittingen hadde  Dyno en omsetning på ca. 12 mrd. kr. med aktiviteter i 40 land og nesten 9000 ansatte.
2001 Det mest naturlige ved oppsplittingen av Dyno hadde vært om Eksplosionsskade hadde fulgt med sprengstoffdelen til Dyno Nobel, fordi dette selskapet jo fortsatt var sprengstoffrelatert og dessuten gjerne ville ha et captive i fortsettelsen. Da så ikke skjedde, stiftet Dyno Nobel et nytt captive – denne gang et aksjeselskap – Forsikringsselskapet Eksplosionsskade AS med vedtektsdato 10.05. og med samme adresse som Dyno Nobel Holding ASA. Selskapet fikk konsesjon til å drive direkte og indirekte skadeforsikrings-virksomhet i alle bransjer samt gruppeliv for Dyno Nobel ASA og tilknyttede selskap og ansatte samt virksomhet som naturlig hører sammen med forsikringsvirksomheten. Det nye aksjeselskapet fikk også tillatelse til å overta nåværende og ikke avløpte dekninger i det gjensidige selskapet. Hvorvidt denne adgangen ble benyttet i delingsoppgjøret mellom Dynea og Dyno Nobel   vites ikke. Aksjekapitalen ble 33,5 mill. kr., og Lysberg fra det gjensidige selskapet ble daglig leder også i det nye selskapet.Samtidig var det allerede klart at Dynea ønsket å avvikle det opprinnelige Eksplosionsskade, og det ble derfor ikke tegnet ny forretning etter at selskapet ble overført til Dynea. Beslutning om avvikling ble truffet på ekstraordinær generalforsamling 2.12.2002. Det ble deretter søkt Finansdepartementet om tillatelse til å oppløse og avvikle selskapet.  Med hjemmel i Finansvirksomhetslovens pgf. 10.1 (1) ble slik tillatelse gitt 1.12. et år senere. Det ble så etablert et avviklingsstyre og en avviklingsadministrasjon.  Dette oppdraget ble gitt til forsikringsmeglerfirmaet Willis AS (se Protector) i Oslo, som er en del av den globale Willis Group. Direktør Hans Petter Furuly i Willis ble adm. direktør i avviklingsperioden og en representant fra Dynea styreleder.
2009 Selve avviklingen ble som så ofte i forsikring en langdryg affære. Årsaken til dette var at Eksplosionsskade hadde tegnet mye såkalt langhalet forretning (dvs. ansvars- og yrkesskade-forsikring), gjerne som   reassurandør for et frontende forsikringsselskap, og i disse avtalene var det ingen klausuler som begrenset selskapets ansvar hverken i tid eller totalbeløp. Det var spesielt engasjementene innenfor de samme   forsikringsbransjene i USA som det tok lang tid å få avviklet. Ved utløpet av 2009 var egenkapitalen 28,9 mill. kr.
2012 Selskapet ble endelig avviklet ved utgangen av november 2012 og strøket fra Foretaks-registeret.
Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 09.05.2012
Gjennomgått av Thore S. Jordet Dato 27.11.2012
Gjennomgått   (2000-2012) av Hans Petter Furuly Dato 17.04.2013

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Forsikringstidende nr. 9/1990
Internett – div. oppslag
Proff.no

Scroll to Top