|
BERGENS BRAND |
|||||
| Opprinnelig navn | Bergens Brandforsikringsselskab | Stiftet | 28.04.1866 | ||
| Fusjonert med | Forsikringsaktieselskapet Vesta | Dato | 05.11.1962 | ||
| Status | Opphørt som følge av fusjonen | Dato | 25.05.1966 | ||
| 1838 | Bergens og Norges eldste brannforsikringsaksjeselskap ble stiftet dette året. På dette tidspunkt fantes ellers bare et par gjensidige bygdebrannkasser og Den almindelige Brandforsikrings-Indretning for Bygninger, som senere ble til Norges Brannkasse. Denne tegnet kun bygningsforsikring først og fremst i kjøpstedene og var en administrativ ordning styrt av et departement – ikke et forsikringsselskap. Det nye aksjeselskapet tok navnet Det norske Brandassurance-Selskab paa Varer og Effecter og skulle således ikke konkurrere med den offentlige innretning. I ettertid ble selskapet på folkemunne kalt Gamle Bergen for å adskille det fra nystiftelser. Selskapet opphørte i 1900 etter at det ble overtatt av Forsikringsselskabet Vesta (se dette). | ||||
| 1855 | En konkurrent av Gamle Bergen med navnet Det Bergenske Brandforsikrings-Selskab Phønix ble stiftet 20.8. Initiativtagerne var direksjonen i sjøforsikringsselskapet Neptun. Det unge selskapet gikk inn allerede i 1865 etter en stor bybrann i Stavanger i 1860. Også Neptun kastet inn håndkleet, men navnet ble brukt av minst to selskaper på 19-hundretallet | ||||
| 1866 | Som ny konkurrent til Gamle Bergen ble stiftet Bergens Brandforsikringselskab. Norsk brannforsikring på denne tiden var dominert av utenlandske selskaper, som hadde fått godt fotfeste i Norge og hvert år trakk betydelige beløp ut av landet. Av norske selskaper fantes i tillegg til Gamle Bergen bare Christiania almindelige Brandforsikrings-Selskab paa Varer og Effecter (stiftet 1847), som allerede på dette tidspunkt ble omtalt som Storebrand, samt Brandforsikrings-selskabet Norge i Drammen (stiftet 1857) og Trondhjems Brand-forsikringsselskab (stiftet 1863). Disse selskapene tegnet forsikring på innbo, varelager og lignende på landsbasis. Men allerede i 1867 fikk Storebrand en konkurrent i Christiania, nemlig Forsikrings-Aktieselskabet Norden.
Initiativtaker til etableringen av selskapet var Johan Geelmuyden. Han var utdannet innen handelsvirksomhet og etablerte seg i Bergen og fikk borgerskap i 1854. Til tross for navnet var selskapet fra starten av planlagt som et landsomfattende selskap i likhet med de andre fire nevnte aksjeselskapene. Ved aksjeinnbydelsen, som gikk ut 7.3., var aksjekapitalen delt opp i kvoter som ble fordelt og lagt ut til tegning i alle større byer i landet. Kapitalen ble raskt fulltegnet. Aksjekapitalen, eller grunnfondet som det het den gang, var på 500.000 Spd. (2 mill. kr.), hvorav 100.000 Spd. (400.000 kr.) skulle innbetales kontant. Som sikkerhet for de øvrig 80 % måtte aksjonærene deponere såkalte grunnfondsforskrivelser.
Ved stiftelsen ble det valgt et representantskap på 15 personer, som innen sin midte valgte herrene Johan Geelmuyden, M.A. Rosendahl og Berendt C. Vedeler til direktører, dvs. medlemmer i direksjonen og med den førstnevnte som tilsynshavende for den daglige drift. P. Michael Blytt ble bokholder og kasserer eller med en mer moderne betegnelse forretningsfører. Året etter fikk han en tilsvarende stilling i det nystiftede bergenske Søforsikringsselskabet Æolus (se dette). Han fratrådte i disse stillingene i 1875 for så å inneha flere andre stillinger før han i 1891 ble adm. direktør i Gamle Bergen.
Selskapet begynte virksomheten 14.6. beskjedent i et lokale i kjøpmann Rudolf Hasselmanns hus i Smaastrandgt. 6, men flyttet allerede på høsten til Torvalmenning 6, dvs. Ferd. Storjohanns sønners eiendom, hvor Æolus også etablerte seg etter stiftelsen. |
||||
| 1867 | Geelmuyden og mange av de øvrige stifterne av selskapet var året etter med på å stifte Søforsikringsselskabet Æolus. Disse to selskapene hadde frem til 1903 felles kontorlokaler og felles ledelse, men etter Blytts fratreden som bokholder og kasserer i de to selskapene i 1875, ble denne stillingen deretter delt på to personer – en i hvert selskap.
Allerede første året hadde selskapet fått etablert 18 agenturer fordelt utover landet, og ved utgangen av 1867 var det vokst til 53. Bergens Brand var dessuten det første norske selskapet som overtok brannforsikring i utlandet. Allerede dette året hadde selskapet agenturer i Stockholm, Gøteborg og Malmø og senere også i Danmark. |
||||
| 1876 | Selskapet gikk inn det den nystiftede Brand-Tarifforeningen. Formålet med denne var å få kontroll med den for bransjen uheldige premiekonkurransen, som førte til at premiene lå på et for lavt nivå. Både norske og utenlandske selskap var medlemmer. Foreningen kan sies å være forløperen til SKAFOR, som i realiteten var et priskartell i skadebransjene som eksisterte helt til det sprakk i 1982 og ble oppløst. | ||||
| 1884 | Geelmuyden var hele tiden blitt gjenvalgt i direksjonen, men fikk nå tittel adm. direktør. | ||||
| 1886 | Aksjekapitalen ble øket til 2,5 mill. kr., hvorav som tidligere 1/5 innbetalt, dvs. det ble innbetalt ytterligere 100.000 kr som ny kapital, til sammen 500.000 kr. innbetalt. | ||||
| 1890 | Brutto premieinntekt var 285.000 kr. | ||||
| 1892 | Det ble leid nytt kontor i 1. etasje i direktør Geelmuydens våningshus i Valkendorfs gt. 5. | ||||
| 1903 | Geelmuyden døde under et besøk i Kristiania, og som adm. direktør ble valgt Fridtjof Rosendahl, som hadde vært ansatt i selskapet siden 1880. I Æolus gikk derimot stillingen til Albert Vedeler. | ||||
| 1907 | Eget hus ble kjøpt med adresse Olav Kyrres gt. 10. | ||||
| 1911 | Virksomheten ble utvidet til å omfatte innbrudd og mottatt reassuranse. | ||||
| 1915 | Skibsreder Aksel Irgens kom inn i direksjonen ved siden av adm. direktør. I tillegg satt allerede bakermester D. Ant. Brynildsen som suppleant.
Brutto premieinntekt var nå på 538.000 kr. |
||||
| 1916 | Bergens-brannen i januar ble ikke bare en hard påkjenning for byen Bergen, men rammet også brannforsikringsselskapene og deres fonds hardt. 343 hus brant ned og 2.700 mennesker ble husville. Bergens Brand alene utbetalte erstatninger på vel 2,5 mill. kr., herav 0,6 mill. for egen regning. Nå dekket selskapet også bygningsforsikring ettersom de fleste brannforsikringsselskapene hadde begynt å konkurrere med Norges Brannkasse om dette markedet hvor denne tidligere hadde hatt monopol. Selskapets økonomiske stilling var likevel så god at det var i stand til å betale utbytte.
Bergens Brand ble selv rammet av brannen, i det tomten til Olav Kyrresgt. 10 ble ekspropriert og innlemmet i det areal som ble nytt posthus i Bergen. Selskapet flyttet derfor til midlertidige lokaler i Vestre Torvgt. 1. Midlertidigheten viste seg å bli langvarig. |
||||
| 1919 | Også ansvars-, automobil- glass- vannlednings- og husdyrforsikring ble tatt opp. | ||||
| 1925 | Selskapet hadde i 1925 en brutto premieinntekt på 1,2 mill. kr. og premie for egen regning var 404.000 kr. Nettooverskuddet var særlig lavt dette året med bare 50.000 kr., men likevel ble betalt det sedvanlige utbytte på 10 %. | ||||
| 1926
|
Selskapet tegnet nå også husleie- og avbruddsforsikring. I 1926 overtok Bergens Brand porteføljen til Indbo-Forsikringsforeningen i Bergen (stiftet 1886), et aksjeselskap som hadde holdt det gående i 40 år bare ved å tegne innboforsikring i Bergen. Men egenregningspremien hadde helt siden århundreskiftet ligget så lavt som rundt 27.000 kr.
Endelig kunne selskapet flytte fra den provisoriske tilværelse i Vestre Torvgt. 1 og inn i hensiktsmessige kontorlokaler i den nye Telegrafbygningen i Bergen. |
||||
| 1927 | Innbetalt aksjekapital ble økt til 750.000 kr. ved overførsel fra fonds | ||||
| 1930 | Brutto premieinntekt utgjorde 979.000 kr. | ||||
| 1931 | Kommandørkaptein Ivar Evensen overtok som adm. direktør etter Rosendahl og ble i stillingen til 1952. Ingeniør F. B. Holmboe og avd.sjef, senere direktør, Sigurd Rosenlund var nå kommet inn i direksjonen etter Irgens og Brynildsen. | ||||
| 1934 | Selskapet flyttet nå til det nybygde Handelens og Sjøfartens Hus. | ||||
| 1936 | I løpet av 1935 og 1936 ble innbetalt aksjekapital økt til 1 mill. kr., dels som kapitaldividende og dels ved overførsel fra fonds. Nominell kapital var fortsatt 2,5 mill. kr. | ||||
| 1937 | Bergens Brand hadde alt fra 1880 vært representert av firmaet Erik Berg og Oppegaard A/S som generalagenter i Oslo. Forretningen på Østlandet var i sterk vekst, og i 1937 ble det opprettet eget kontor i Oslo i et nybygg i Akersgt. 8. Berg og Oppegaard A/S fortsatte imidlertid som hovedagent for Oslo og omegn. | ||||
| 1938 | Bergens Brand (23 % av aksjekapitalen) deltok sammen med Aktieselskapet Norske Alliance (se dette) og Æolus (30 %) med sin adm. direktør Leif Liby som den drivende kraft i opprettelsen av Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S (se NKP) i Bergen. Dette var et spesialselskap for tegning av kollektiv pensjonsforsikring. Hensikten med selskapet var i første rekke å finne en løsning på bankfunksjonærenes pensjonsproblem, som det hadde vært arbeidet med i flere år. | ||||
| 1940 | Brutto premieinntekt var 2,5 mill. kr. og nettooverskuddet 96.000 kr. Utbyttet ble 6 %. Virksomheten var i løpet av 1930-tallet utvidet til å omfatte de fleste skadebransjer, men husdyrforsikring hadde man sluttet med, da man fant at det passet best i spesialselskaper.
Norske Brannforsikringsselskapers Konsortium I av 1940 ble opprettet for å avhjelpe de vanskelighetene som brudd med utenlandske reassuranseforbindelser ville medføre. Bergen ble imidlertid i flere uker etter 9.4. isolert fra resten av landet. Det ble i denne perioden etablert et innbyrdes samarbeid mellom brannforsikringsselskapene i Bergen for å sørge for best mulige avdekningsløsninger. Disse selskapene fikk overlatt all inkasso og alle skadeoppgjør for Krigsskadetrygdene for bygninger, løsøre og varelagre. Dette medførte et voldsomt arbeidspress, og Bergens Brand måtte opprette en egen avdeling til å stå for dette arbeidet. |
||||
| 1941 | Selskapet hadde nå 47 ansatte, herav fire ved Oslo-kontoret. Dessuten var det 357 agenter spredt over hele landet. Som et kuriosum kan nevnes at en av pådriverne for etablering av Forsikringsaktieselskapet Samvirke (se dette), kooperatøren og maskinmesteren Sverre Løge fra Bryne, da var en av Bergens Brands agenter. | ||||
| 1943 | Ny flytting til kontorer i Småstrandgt. 8. | ||||
| 1944 | Nominell aksjekapital ble nedskrevet til 1,5 mill. kr., samtidig som den innbetalte kapital ble øket til samme beløp. | ||||
| 1950 | Brutto premieinntekt var nå 11,3 mill. kr. og for egen regning 5,9 mill. kr. Overskuddet var på 212.000 kr. Det ble betalt 5,5 % utbytte. | ||||
| 1951 | Aksjekapitalen ble igjen øket til 2,5 mill. kr., men nå fullt innbetalt. | ||||
| 1952 | Juristen Georg Sibbern overtok som adm. direktør etter Evensen. Han hadde arbeidet i Norske Forsikringsselskapers Forbund og i Krigsskadetrygdene for bygninger og løsøre før han begynte som organisasjonssjef i Bergen Brand i 1946. | ||||
| 1953 | A/S Norske Assuranceunion (se dette) i Oslo ble tilknyttet Bergens Brand som samarbeidende selskap. Det drev virksomhet i alle skadebransjer. Folk fra Bergens Brand rykket inn i dette selskapets styre. Året etter ble Sibbern adm. direktør også i Norske Assuranceunion, og Bergens Brands Oslo-kontor i Akersgt. 8 flyttet inn i Norske Assuranceunions kontorer i Akersgt. 18. | ||||
| 1956 | Aksjekapitalen ble økt til 3,5 mill. kr.
Sammen med Vesta startet Bergens Brand The Trident Insurance Company i London, men solgte seg ut i 1961. |
||||
| 1958 | De tre Bergens-selskapene hadde til dels hatt et ganske nært samarbeid, men etter hvert som de spredte seg til hverandres bransjeområder ble de også konkurrenter. Likevel hadde allerede før 2. verdenskrig spørsmålet om et mer omfattende samarbeid vært drøftet. Saken ble imidlertid først tatt opp på bred basis i 1952. Forhandlinger ble ført mellom selskapene inntil saken stoppet opp i 1958. | ||||
| 1960 | Premieinntekten utgjorde 34,0 mill. kr., derav var omtrent halvparten indirekte forretning. For egen regning ble holdt 16,7 mill. kr. Dette var omtrent halvparten av tallene for Vesta, som igjen lå litt lavere enn Æolus. Storebrand derimot lå skyhøyt over med hhv. bruttopremie totalt på 252,2 mill. kr. og 136,8 mill. kr. for egen regning, hvorav den store utenlandsforretning utgjorde en betydelig del. Bergens Brand hadde et overskudd på 663.000 kr., og det ble betalt 7,5 % utbytte. | ||||
| 1962 | Samarbeidsforhandlingene ble gjenopptatt, og 15.10. gjorde representantskapene i Æolus, Vesta og Bergen Brand alle enstemmig vedtak om sammenslutning. Dette ble bekreftet av generalforsamlinger 5. 11. Av praktiske grunner ble Vesta utpekt til sentralselskap, men Vesta var dessuten på dette tidspunkt også blitt det største selskapet av de tre. Som navn på det sammenslåtte selskapet ble i første omgang benyttet det salomoniske, men tungvinte A/S De sammensluttede forsikringsselskaper Vesta-Æolus-Bergens Brand. Året etter samlet man seg fornuftig nok om å gå tilbake til å benytte Forsikringsaktieselskapet Vesta som det endelige navn. Vesta var jo valgt som sentralselskap i fusjonen, og Vestas adm. direktør Nicolay Aarestrup ble derfor også valgt til adm. direktør i de fleste selskapene som gikk inn i fusjonen. | ||||
| 1963 | Aksjene ble ombyttet i februar 1963, og dermed var sammenslåingen et faktum. Men den praktiske samordningen av selskapene tok tid, slik at disse fortsatt formelt eksisterte. Fra 1.4. ble alle ansatte overført til Vesta, og fra 1.1.1965 ble også Bergens Brands poliser fornyet i Vesta. | ||||
| 1966 | Den endelige tekniske gjennomføring av fusjonen med overdragelse av aktiva og passiva ble formelt vedtatt på generalforsamlinger i de tre hovedselskapene 25.5., og deretter ble Bergens Brand i likhet med Æolus oppløst (reg. 4.7.). Selskapet rakk akkurat i motsetning til Æolus å fylle 100 år før det forsvant ut av forsikringshistorien. | ||||
| Tekst utarbeidet av | Thore S. Jordet | Dato | 07.03.2012 | ||
| Gjennomgått av | Dag Wold | Dato | 26.03.2012 | ||
Kilder:
Fritz W Loy: Vesta i vekst gjennom 100 år – 1880-1980 (1980)
Jubileumsskrift: Bergens Brand 1866-1941 (1941)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)