VEGA

VEGA

Opprinnelig navn A/S Wikborgs Assuranceselskab Stiftet 11.10.1911
Kjøpt av British & Foreign Marine Ins. Co. Ltd. Dato xx.xx.1926
Navneendring Forsikrings-Aksjeselskapet Vega Dato 20.08.1937
Kjøpt av Nordengruppen A/S Dato 31.10.1978
Overført til Storebrand – Norden Skadeforsikring A/S Dato xx.xx.1982
Fusjonert med Storebrand Øst A/S Dato 30.06.1988
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato  
1911 Dispasjør Ole Wikborg (1854-1940) stiftet selskapet A/S Wikborg Assuranceselskab som et personlig eid selskap. Wikborg var en ekte gründer som gikk til sjøs som 16-åring og gikk i land som kaptein 14 år senere i Arendal. Han fulgte sitt valgspråk ”Man kan hvad man vil” og arbeidet blant annet som forretningsfører for Arendals Gjensidige Skibsassuranceforening (stiftet 1837). I 1894 ble han så ansatt i tilsvarende stilling i Drammens Gjensidige Skibsassuranceforening (stiftet 1840) og tok samme år initiativet til stiftelsen av Dampskibssassuranceforeningen Vidar, som etter hvert ble landets største selskap innen sjøforsikring. I 1914 hadde det over dobbelt så stort premievolum som det nest største. Etableringen skjedde på et tidspunkt da overgangen fra seil til damp og fra tre til jern var i gang for alvor i norsk sjøfart, og det var problematisk å dekke så ulike risikoer i samme selskap. I en periode fremover ledet han begge selskapene i Drammen, men fratrådte så i det førstnevnte og ledet det andre til 1918. Bakgrunnen for etableringen av sitt eget selskap var at han ved ikrafttreden av den nye Lov om Forsikring i 1911 så de mulighetene som åpnet seg for et norsk aksjeselskap til å opparbeide en portefølje i samspill med de lokale gjensidige assuranseforeningene som han ledet. Grunnen til denne optimisme var at han trodde at mange av de utenlandske selskapene ville trekke seg ut av Norge (20 av 26 medlemmer i det nystartede Cefor i 1911 var utenlandske), fordi loven krevet et depositum på 100.000 kr. for å drive sin virksomhet i Norge, Han fikk med seg Drammens-rederne Bruusgaard, Klaveness, Jacobsen og Schultz, men i den konstituerende generalforsamlingen 11.10. tegnet han selv 92 % av aksjekapitalen på 200.000 kr. (50 % innbetalt), mens resten gikk til sønnene Thorolf og Tord og andre interessenter. Selskapets formål var generell skadeforsikring med spesiell vekt på sjø og transport. Ole Wikborg var selv enestyre og adm. direktør i sitt eget selskap til 1926.
1912 Selskapet startet driften 1.1. og tegnet allerede første driftsår 406.000 kr. i premie i sjøforsikring. Resultatet ble godt, og 6 % utbytte ble utbetalt.
1915 I en ekstraordinær generalforsamling gjorde Wikborg et varp: Aksjekapitalen ble innløst, og de gamle aksjonærene fikk i tillegg utbetalt alt opparbeidet overskudd, det avsatte reservefond på 23.000 kr., en kontantgodtgjørelse på 60.000 kr. og eventuell gevinst etter avvikling av skadereserven. i den etterfølgende ekstraordinære generalforsamling ble det vedtatt å utstede nye aksjer for fullt innbetalt 300.000 kr. fordelt med 40 % til Wikborg og 10 % hver til rederne Bruusgaard, Jacobsen, Kiær, Klaveness og H. og W. Wilhelmsen. Rederne tok altså tatt kontroll over selskapet, mens Wikborg sikret seg gevinsten etter de første årenes drift. I 1915 økte forøvrig premieinntekten sterkt fra 1,3 mill. kr. i 1914 til 3,5 mill. kr. – alt i sjøforsikring.
1916 Selskapet flyttet fra Drammen til Sjøfartsbygningen (Kirkegt. 7) i Oslo.  Premieinntekten økte kraftig til 9,2 mill. kr., derav bare 2,8 mill. kr. for egen regning.
1917 I generalforsamlingen 22.5. fikk styret fullmakt til å øke aksjekapitalen til 400.000 kr. eller 500.000 kr. etter eget valg. Pga. høykonjunkturen under særlig siste del 1. verdenskrig ble aksjen nå omsatt til 50 % overkurs, og denne skulle eventuelt tillegges reservefondet. Datterselskapet Assuranceselskapet Trio A/S ble stiftet – et av over 25 selskap som ble stiftet dette året – de fleste med sikte på å nyte godt av krigskonjunkturene. Selskapet ble som mange andre av disse nedlagt etter noen få år – Trio i 1921.
1918 Det siste krigsåret ga rekordhøy premieinntekt – størstedelen vareforretning – på 12,5 mill. kr. (3,1 mill. kr. for egen regning). Selskapet var da blitt det sjette største av de norske forsikringsselskapene. Det tok over 40 år å nå opp til dette premienivået igjen!
1919 Den tidligere vedtatte kapitalutvidelse ble gjennomført ved at 150.000 kr. fra disposisjons-fondet ble overført til aksjekapitalen. De nye aksjene ble fordelt forholdsmessig på alle de gamle aksjonærene. Premieinntekten var 11,8 mill. kr., og det ble utdelt 20 % utbytte.Kystassuransekontoret ble knyttet til selskapet. Samarbeidet varte til inn i 1980-årene.
1921 Ole Wikborgs nest eldste sønn Tord, som hadde vært kontorsjef siden starten, ble utnevnt til meddirektør på linje med faren, som samtidig fortsatte som styreformann. Det ble samtidig vedtektsfestet at stillingen som adm. direktør og styreformann skulle besettes av samme person.
1922 For å få flere ben å stå på etter det kraftige fallet i sjøforsikringspremie (brutto premie dette året var redusert til 3,6 mill. kr.) begynte selskapet nå å tegne brann- og innbruddsforsikring.
1924 Nye bransjer ble opptatt: Motorvogn-, ansvars-, ulykkes-, glass- og vannledningsforsikring.. Senere kom maskinforsikring og andre. Dessuten ble porteføljen til det nylig opphørte Kristiansunds Reassuranceselskap A/S overtatt.
1925 I ekstraordinær generalforsamling 30.12. fratrådte Ole Wikborg som adm. direktør og ble etterfulgt av sin meddirektørsønn Tord fra 1.1.1926. Samtidig ble det opprettet et ordinært styre – derav eldste sønn Thorolf, som hadde vært adm. direktør i Vidar siden 1918. En reversering av vedtektsendringen i 1921 ble gjort for at Wikborg selv kunne fortsette som styreformann!
1926 Etter en periode med fallende premier og underskudd gikk selskapets engelske hoved-reassurandør British & Foreign Marine Insurance Co. Ltd. inn og utløste alle norske aksjonærer med unntak av 5 av de 90 aksjene á 5000 kr. som måtte beholdes på norske hender av hensyn til lovgivningen. Wikborg var forøvrig også det engelske selskapets agent i Norge gjennom sitt eget agenturfirma A/S Wikborg Sons.
1929 Porteføljen til Søndenfjeldske Assuranceselskap A/S i Kristiansand ble overtatt. New York-krakket skapte krise i mange år fremover med blant annet sterkt pressede premier innen sjøforsikring og dårlige resultater.  

Thorolf Wikborg rykket inn som meddirektør ved siden av broren Tord.

1930 Vidar og Wikborgs Assurance opprettet Havarikontoret som en felles besiktigelses- og oppgjørsavdeling med Thorolf Wikborg som leder. Samarbeidet varte til krigsutbruddet i 1940.
1931 Thorolf Wikborg overtok som styreformann etter sin far fra 1.1. Den utrettelige Ole Wikborg selv fortsatte som dispasjør i selskapet til sin død i 1940 – 86 år gammel! Fortsatt var det ingen bedring i premier eller resultater og intet utbytte.
1933 Endelig kom et godt år som ga grunnlag for 6 % utbytte, men deretter tre nye dårlige år.
1936 Selskapet meldte seg endelig inn i Cefor. Fra starten i 1911 ble det nemlig vedtektsfestet at selskapet ikke skulle delta i noe tariffsamarbeid. Det ble fremsatt forslag om å dele selskapet i to – et for sjø og et for brann m.m., men forslaget ble nedstemt på generalforsamlingen 25.9.
1937 Generalforsamlingen 30.8 vedtok at aksjene med virkning fra 1.1.1938 skulle splittes fra pålydende 5000 kr. til 1000 kr. samt at aksjekapitalen skulle forhøyes med 600.000 kr. til 1 050 000 kr. til kurs 130. Den nye aksjekapitalen kom fra Royal Insurance Co., som lenge hadde vært eier av British & Foreign. Aksjekapitalen ble nå fordelt med hhv. 57,6 % og
40,5 % på de to engelske selskapene og de resterende 1,9 % på de lovbestemte norske eiere. På samme generalforsamling ble vedtatt nytt navn på selskapet: Vega. Det var inspirert av øya Vega utenfor stifteren Ole Wikborgs fødested på Helgelandskysten, polarforskeren Nordenskiölds skip og stjernen Vega. Selskapets logo ble naturligvis en stjerne.
1938 Konsul og skipsreder Einar Bruusgaard – tidligere aksjonær – overtok som styreformann etter Thorolf Wikborg, som fortsatte som meddirektør, og ledet styret i 20 år inntil sin død.
1939 Siste fredsår viste ingen bedring i sjøforretningen, og det ble fremdeles ikke utbetalt utbytte. Bruttopremie var 4,7 mill. kr., derav 200. 000 kr. i brann og 300.000 kr. i motorvogn.
1941 Som ett av to norske forsikringsselskap med utenlandsk hovedaksjonær ble innsatt en tysk kommissær til overvåking av driften. Han besøkte selskapet bare en gang – men fikk tilsendt regnskapene.
1942 Premieinntekten nådde et historisk lavmål til 1, 7 mill. kr., hvorav 65 % var sjøforretning.
1946 Selskapet flyttet endelig inn i Solplassen 1 (omdøpt i 1955 til Kronprinsesse Märthas plass), men fikk mindre plass enn opprinnelig planlagt. Vegas egne lokaler der var nemlig klar til innflytting i 1940, men ble rekvirert av tyskerne. I 1942 ble Vega kastet ut også av Sjøfartsbygningen, men fikk på kort varsel innsmett i tre rom hos Wilh. Wilhelmsens rederi. 
1950 Som takk frat de engelske eierne for at selskapet ”overlevde” krigen, ble det med virkning fra 1.1. opprettet en egen pensjonskasse for de ansatte med en startkapital på 500.000 kr.
1957 Kombinerte forsikringer ble innført. Ved Tord Wikborgs død overtok hans nevø Ole Christian Wikborg (Thorolf sønn) som adm. direktør. Han hadde da vært ansatt i selskapet siden 1948. 

Endelig overgikk premieinntekten (12,4 mill. kr.) det tidligere toppnivået fra 1919.

1958 Skipsreder A. Fredrik Klaveness ble ny styreformann.
1966 Hullkort ble innført for poliseutstedelse i landbransjene.
1970 Eierselskapet Royal Insurance Co. trådte inn i styret som ledd i sterkere engasjement i ledelsen av sine mange utenlandske datterselskap. Royal Insurance var negativ til garantistillelse og kredittstillelse overfor sine rederkunder – noe som svekket Vegas konkurransesituasjon – og ønsket å vri virksomheten bort fra sjø og over til landbaserte bransjer, særlig motorvogn.
1971 Etter flere års diskusjon ble aksjekapitalen 8.6. vedtatt utvidet med 350.000 kr. til 1,4 mill. kr. ved overførsel fra disposisjonsfondet. Royal Insurance overtok samtidig resten av de norskeide aksjene.
1972 Elektronisk behandling av brannpoliser kom i gang med A/S EDB som operatør.
1973 Banksjef Sven Viig ble ny styreformann.
1977 Ny kapitalutvidelse til 2 mill. kr. ble vedtatt 9.5 – også denne ved fondsoverførsel. Premieinntekten var nå kommet opp i 53,5 mill. kr., derav 56 % sjøforretning.
1978 De ansatte fikk en representant i Vegas styre. Avdelingskontoret i Trondheim ble nedlagt, men Vega hadde fortsatt avdelingskontor i Kristiansand.
1980 Nordengruppen inngikk 31.10. avtale med Royal Insurance om kjøp av Vega for 30 mill. kr. kontant med regnskapsmessig virkning fra 1.1.1980. I avtalen med Royal Insurance ble det fastsatt at Vega skulle fortsette som selvstendig virkende selskap med eget styre, ledelse og organer. Dir. Ketil A. Stene fra Nordengruppen trådte inn i styret.
1982 Vega flyttet til Nordengruppens kontorbygg i Ruseløkkv. 14 (Brage-Fram-gården). Knut Wikborg etterfulgte sin far Ole Chr. som adm. direktør, og hr. adv. Emil Eriksrud ble ny styreformann.Nordengruppen og Storebrand-gruppen fusjonerte og dannet holdingselskapet Storebrand-Norden-gruppen A/S. Vega fortsatte som eget selskap i henhold til selvstendighetsavtalen fra 1980, men ble sammen med de øvrige skade- og sjøforsikringsselskapene lagt under konsernets holdingselskap for skadeforsikring Storebrand-Norden Skadeforsikring A/S (fra 1986 Storebrand Skadeforsikring A/S).
1984 Vega ble betrodd driften av Bergesen-gruppens sjøforsikringsselskap Edda.Vega flyttet videre til det Storebrand-Norden-eide, men opprinnelige Fram-bygget i Bygdø Allé 4.
1985 Aksjekapitalen ble vedtatt forhøyet fra 2 mill. kr. (fra 1977) til 6 mill. kr. innbetalt av morselskapet Storebrand-Norden Skadeforsikring for å styrke driften.
1986 Selskapet feiret sitt 75-årsjubileum med fortsatt Wikborg som adm. direktør og Eriksrud som styreformann.   Som ledd i samordningen av sjø- og utenlandsforretningen i konsernet ble det så bestemt at hele Vegas sjøkasko- og oljeforretning og utgående kontraktsforretning samt Edda-oppdraget skulle overføres til Storebrand Sjø fra fk. årsskifte. Knut Wikborg fratrådte samtidig og overtok ledelsen av Storebrands meglerfirma Duo etter Harald Hartmann (se Alpha).
1987 Storebrands Tor Græsvik (tidligere Nordengruppen) tiltrådte som adm. direktør og skadeforsikringsdirektøren Bjørn Kristoffersen ble ny styreformann. Vegas virksomhet ble nå konsentrert om non-marine bransjer inkl. vare- og transportforsikring. Strategien var salg kun til nye kunder gjennom utvalgte assuranseforretninger. Omleggingen lyktes bare i liten grad, og selskapet gikk med underskudd. Den gjenværende inngående kontraktsforretningen ble også avviklet i løpet av året.
1988 Vegas styre vedtok å nedlegge selskapet som ledd i effektivisering og omstrukturering innen Storebrand-konsernet. Formelt ble det av eieren Storebrand Forsikring A/S solgt til Storebrand Øst A/S et av de seks regionale datterselskapene – for 6 mill.kr. (tilsvarende aksjekapitalen) og så fusjonert med dette pr. 30.6., men med regnskapsmessig virkning fra 1.1.1988. Fusjonsavtalen ble inngått 15.4. og vedtatt i Vegas generalforsamling 9.5. og Vega oppløst (reg.15.9.1989).
Tekst utarbeidet av Dag Wold/Reidar Lundh Dato 2004/2006
Samordnet av Dag Wold Dato 12.06.2007
Publisert på opprinnelig hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato 01.08.2007
Rettet opp av Dag Wold Dato 29.01.2013

Kilder:
K. Færden: Forsikringsvesenets historie i Norge 1814-1914 (1967)
, kap. II 1.
Ole Chr. Wikborg: Forsikrings-Aksjeselskapet Vega 50 år 1911-1961 (1961)
Ole Chr. Wikborg: Forsikrings-Aksjeselskapet Vega 75 år 1911-1986 (1986)  (Nytrykk 1992 med
 etterskrift av Th. Roberg om perioden 1986-1988)
Vega-Nytt 1971-1984, Vegas årsberetninger 1977-1987 (Storebrands historiske arkiv)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)