SØRLANDSKE

SØRLANDSKE

Opprinnelig navn Sørlandske Krigsforsikring A/S Stiftet 30.10.1915
Navneendring Sørlandske Forsikringsselskab A/S Dato 23.08.1916
Status Avviklet i henhold til tidligere beslutning Dato 31.01.1930
1914 Fordi dette selskapet var det første private krigsforsikringsselskapet som ble stiftet under 1. verdenskrig, er det i denne selskapshistorien både innledningsvis under året 1914 og senere i teksten valgt å ta med litt generell informasjon om krigens virkninger for norsk forsikring i tillegg til det omhandler selskapet.  

Allerede 21.8 – da de første forlis pga. minelegging i den engelske kanal var et faktum – opprettet Staten selskapet Krigsforsikringen for norske Skib, som var en obligatorisk gjensidig forsikringsordning for alle registreringspliktige norske skip. Med statlig bistand ble så 9.9. etablert Norsk Varekrigsforsikring A/S som på frivillig basis skulle overta forsikring på varer til og fra Norge samt på frakter og interesser knyttet til norske skip. Disse to institusjoner skapte den nødvendige trygghet for at skipsfarten kunne fortsette – både til og fra og Norge og mellom havner på de store hav. Men de kunne ikke forhindre at både verdiene av skipene som seilte, forsikringssummene og ratene steg til uante høyder etter hvert som etterspørselen etter fraktkapasitet økte i takt med forlisene.

 

I løpet av krigsårene forliste 801 norske skip, derav 622 dampskip (24,1 % av antallet og 47,1 % av tonnasjen). De øvrige tap var gamle seilskip som fortsatt var i bruk, men som naturligvis var spesielt sårbare. Seilskipene var i stor grad engasjert i trelastfrakt, bl.a. fra Arkhangelsk. Tapene var forholdsvis moderate til og med august 1916, men deretter eskalerte de kraftig. Halvparten av de totale forlis (401) skjedde i 1917 og litt over 1/4 i 1918. I alt omkom 1162 norske sjømenn.

 

Denne utviklingen ga grunnlag for en omfattende spekulativ og til tider kynisk virksomhet blant redere, meglere, forsikringsselskaper og agenter mellom hvilke det ofte eksisterte et betydelig eier- og forretningsmessig samrøre. Særlig de to siste krigsårene var det mange som ville være med i ”lotteriet” hvor gevinstmulighetene var store under den uinnskrenkede tyske ubåtkrig, Risikovillig kapital var det tydeligvis nok av. Noen aktører tok store sjanser og ble rike, mens andre gikk på betydelige smeller hvis de hadde gamblet med reassuransen.

Antall stiftede skadeforsikringsaksjeselskap – de aller fleste sjø- og krigsforsikringsselskap – forteller litt om omfanget av denne aktiviteten: 1 selskap i 1914 (Norsk Varekrig), 11 selskap i 1915, 12 selskap i 1916, 27 selskap i 1917 og 40 selskap i 1918, i alt 91 selskap. Ikke mange av disse selskapene eksisterte i 1925.  

1915 Utviklingen til sjøs begynte å få en alvorlig karakter fra sommeren 1915 med torpedering og beskytning uten varsel, Tross de statlige initiativ ble det stadig større behov for sjøforsikring og ikke minst reassuranse av vareforsikring for Norsk Varekrig og krigsforsikring, særlig da kaskointeresseforsikringer. Disse hadde vært inkludert i de ordinære kaskokontraktene, men reassurandørene ønsket nå å trekke seg. For å løse problemet bestemte ledelsen i Arendals Søforsikringsselskab (se Arendal) seg for å opprette et spesialselskap, som hvis det skulle gå galt i en så risikofylt bransje, ikke ville påføre det tradisjonsrike Arendal-selskapet noen økonomisk skade. Innbydelse ble derfor underhånden sendt til mulige aksjonærer, og interessen var så stor at tegningen ble fullført i løpet av en formiddag.  

Konstituerende generalforsamling i Sørlandske Krigsforsikrings A/S ble avholdt 30.10. med samtlige 33 aksjonærer enten tilstede eller representert ved fullmektig. Aksjekapitalen 250.000 kr. var fordelt på 50 aksjer med 50 % innbetalt. For det ikke-innbetalte beløp ble utstedt grunnfondsforskrivelser som sikkerhet. Styre og administrasjon ble identisk med Arendals Søs med o.r.sakfører Nicolai B. Herlofson som styreformann og Kristian Lindqvist som adm. direktør. Daglig leder med selskapets prokura ble kontorsjef N. Volmert. Forøvrig fikk selskapet samme funksjonærer og lokaler som Arendals Sø og skulle som leie betale 10 % av sitt overskudd. På dette punkt var utleieren utvilsomt forut for sin tid!

 

Selskapets formål var direkte og indirekte krigsforsikring, og det skulle kun dekke forsikringer som Arendals Sø selv ikke kunne dekke og reassuranse som dette selskap hadde vanskelig for å plassere. Selskapet skulle oppløses når krigshandlingene i Europa opphørte. Mens etableringen gikk sin gang, ble det ordnet med reassuranse gjennom obligatoriske excedentdekninger i to danske og et hollandsk selskap.

1916 På ekstraordinær generalforsamling 23.8. ble selskapets navn endret til Sørlandske Forsikringsselskab A/S som følge av at formålet ble utvidet til å tegne “direkte og indirekte forsikring av enhver art i samarbeide med Arendals Søforsikringsselskab”. Sørlandske kunne dermed stille sine obligatoriske reassuransekontrakter til disposisjon for Arendals Sø samtidig som selskapet kunne tilføres en del kontraktsforretning som nå ble plassert i det åpne marked. En vedtektsendring åpnet også for at selskapet med virkning fra 1917 også kunne tegne vanlig sjøforsikring.  

Selskapets premier i de ulike farvann ble gjennomgående femdoblet fra september 1916 til januar 1917. Dette reflekterte den sterkt økende risiko høsten 1916. Hele tiden lå man likevel på etterskudd med premiejusteringene.

 

En kanskje ikke helt typisk historie belyser situasjonen høsten 1916: En trelastmann ringer en lørdagsnatt for å tegne krigsforsikring på en propslast som umiddelbart skulle gå fra havn på Sørlandet til engelsk østkysthavn. Man ble enige om dekningen og premien og at polisen skulle sendes på mandag. Søndag formiddag ringer forsikringstageren og meddelte at skipet var senket utenfor Kristiansand. Han var ulykkelig over ikke å ha noen polise, men ble beroliget med at alt var i orden likevel – han skulle få både polisen og erstatningen på mandag! Men også skipet var noen dager i forveien blitt forsikret i Sørlandske, men premien var ikke innkrevd fordi rederen normalt hadde en måneds betalingsfrist. Mandag morgen straks etter åpningstid tropper han likevel opp på kontoret og ber om å få betale premien kontant. Etter en del mas får han sin kvittering, og i det han tydelig lettet forlater kontoret snur han seg og sier: ”Det er sant – jeg glemte nok helt å fortelle at skipet er torpedert!”

 

Selskapets første regnskap (perioden november 1915-31.12.1916) viste et meget godt resultat, fordi det hadde vært relativt få havarier i første del av selskapets drift. Brutto premieinntekt var på hele 3,4 mill. kr. og 32 % for egen regning. Betalte skader beløp seg til 2,5 mill. kr., hvorav reassurandørene dekket 2,0 mill kr. Dette gode resultat la grunnlag for betydelige avsetninger og hele 20 % kontantutbytte av den innbetalte kapital til aksjonærene.

1917 Årets første seks måneder ble de tyngste siden krigens begynnelse med stor ubåtaktivitet og et stort antall havarier. Nervøsiteten spredte seg og atskillige forsikringsaksjer skiftet hender, men Sørlandskes eiere beholdt stort sett sine aksjer. Et annet problem var de økende vanskeligheter med å finne obligatorisk reassuranse. Premiene steg voldsomt, i enkelte tilfeller helt opp til 50 % av forsikringssummen for seilskip. Sørlandske begrenset derfor sin tegning av krigsforsikringer til utenfor krigssonene.  Utpå sommeren så situasjonen imidlertid lysere ut, idet effekten av USAs krigsinntreden (6.4.) begynte å merkes samtidig som England etter hvert klarte å svekke den tyske ubåttrussel, blant annet gjennom en utstrakt bruk av konvoiering, som dog ikke omfattet seilskip – naturlig nok. Men ved utgangen av 1917 var situasjonen den at stadig flere forsikringsselskap konkurrerte om å dekke den stadig minskende tonnasje, som fortsatt var meget sterkt utsatt pga. tyske ubåter og stadig større minelagte områder. Premiene ble derfor i mange tilfeller satt for lavt, og mange selskap brente seg på sin iver etter forretning. Sørlandske klarte ved sin nøkternhet å unngå denne fellen. Selskapet tok heller ikke del i den omfattende kampen om det nye amerikanske marked, hvor mange selskap gikk på store tap, blant annet pga. skattekrav både fra USA og Norge. 
1918 Selv om brutto premieinntekt i 1917 hadde sunket til 2 mill. kr., ble det likevel et betydelig overskudd, og på vårens generalforsamling ble det besluttet 12 % kontantutbytte av den innbetalte kapital.  

Krigen sluttet med våpenstillstand 11.11., men for Sørlandske var krigsforsikring allerede blitt en liten del av forretningen – bare litt over 10 %.

 

Bruttopremien sank ytterligere til 1,5 mill. kr., men overskuddet var fortsatt betydelig. Aksjonærene fikk derfor også for dette året 12 % kontantutbytte, men i tillegg ble aksjene oppskrevet med 500 kr. pr. aksje (20 %) mot en tilsvarende avskrivning av grunnfondsforskrivelsene.

1919 Etter krigsavslutningen ble det stor konkurranse om den norske sjøforretningen blant de mange nye selskap som knapt var kommet i gang ved krigens avslutning, og premiene sank sterkt samtidig som reparasjonsomkostningene steg med 25 %. Dette rammet naturlig nok reassurandørene sterkt og deres premier gikk opp. Sørlandske inngikk derfor en avtale med sine norske reassurandører om å frita dem for deres forpliktelser og reassurerte i stedet sin norske kaskoforretning i det engelske marked hvor reassuransepremiene var lavere.  

Bruttopremien var 1,4 mill. kr. og brutto skader 1,9 mill. kr., men likevel ble resultatet for egen egenregning ca. 270.000 kr. i pluss – takket være reassurandørene. Utbyttet ble det samme som foregående år: 12 % kontantutbytte samt 500 kr. som oppskrivning.

1920 Situasjonen på det norske sjøforsikringsmarked var fortsatt dyster, og enkelte av de nye, uerfarne ”forretningskåte” forsikringsselskapene gikk konkurs. Cefors initiativ for felles tariffer for å sikre et fornuftig premienivå fikk ingen respons. Sørlandske manøvrerte klokt og kompenserte for redusert tegning i norsk kasko med utenlandsk forretning, særlig ved andeler fra Arendals Forsikringsselskab (Arendals Sø hadde skiftet navn i 1918).  

Brutto premieinntekt var 1,2 mill. kr., og også dette året ble egenregningsresultatet positivt takket være reassuransen. Utbytte og oppskrivning av aksjene ble fastsatt som foregående år. Innbetalt aksjekapital var dermed kommet opp i totalt 200.000 kr.

1921 Frykten for sammenbrudd i reassuransemarkedet var tiltagende, og flere konkurser inntraff både i Danmark, Norge (blant annet Norske Lloyd), Sverige og England.  I denne vanskelige situasjonen forberedte Sørlandske seg på å innstille virksomheten – også fordi jo hensikten med selskapet nå var opphørt. I første omgang ble det vedtatt å slutte med direkte forsikringsvirksomhet fra 1.1.1922. 

Brutto premieinntekt var nå redusert til 700.000 kr., og for fjerde år på rad ble utbetalt kontantutbytte på 12%, men det bli ikke rom for noen ytterligere oppskrivning av aksjene dette året.

1922 De vanskelige forhold fortsatte, og deflasjonen slo til på flere området og flere betydelige bankkonkurser inntraff. Disse slapp Sørlandske heldig fra. Usikkerhet om størrelsen på skadeetterslepet var det største problemet i avviklingsprosessen, selv om selskapet hadde gode reserveavsetninger. 

Brutto premieinntekt dette året var så lavt som 286.000 kr., derav det aller meste for egen regning. Det ble utbetalt 16 % utbytte.

1923 Etter forslag fra styret vedtok generalforsamlingen opphør av tegning av ny forretning samtidig som det ble å frigjøre seg fra løpende kontrakter ved å tilby å overføre disse til Arendals med tilbakevirkning fra 1.1.1923. Grunnen til at ikke full avvikling ble besluttet var den usikkerhet dette uberettiget kunne skape i markedet angående Arendals egen situasjon. Tross en forsiktig avvikling, var det likevel plass til 13,7 % utbytte.
1924 På generalforsamling 15.4. ble vedtatt å oppløse selskapet med styret i Arendals som avviklingsstyre. Det lå i kortene at avviklingen ville ta tid for å sikre at alle eventuelle skadeetterslep ble tatt hånd om.  

Avviklingsperioden ble meget profitabel for aksjonærene med 20 % utbytte av opprinnelig innbetalt kapital for 1924, 48 % i 1925 og 1926 og hele 60 % i 1927 og 1928.

1930 På ekstraordinær generalforsamling 3.1. ble vedtatt avviklingsstyrets forslag om at Arendals skulle overta alle fremtidige skadekrav mot en godtgjørelse på 7500 kr. På ny ekstraordinær generalforsamling 11.2. ble avslutningsregnskapet pr. 31.1.og den endelige oppløsning vedtatt. 

Sluttresultatet ble gedigent for aksjonærene: Først fikk de ordinært utbytte på 52,8 %, så ble hele aksjekapitalen på 250.000 kr. med fradrag av de utestående grunnfondsforskrivningene på 50.000 kr. tilbakebetalt og endelig ble reservefondet utbetalt tilsvarende 70,4 % utbytte. Totalt hadde aksjonærene mottatt 13.220 kr. eller 528,9 % av den opprinnelig innbetalte kapital på 2500 kr. pr. aksje og dessuten fått denne tilbake. Det gode resultatet ble utvilsomt oppnådd gjennom dyktig ledelse og den nære tilknytning til Arendals.

 

På opphørstidspunktet var antall aksjonærer redusert fra 33 til 25. Av disse var 6 nye aksjonærer, dvs. at 14 av de opprinnelige eierne hadde solgt sine i alt 19 aksjer i tillegg til at en eiers 4 aksjer var overført til et familiemedlem. Interessant er at det først og fremst var ”insidere” som overtok disse aksjene, f. eks. økte styreformann Herlofson sin beholdning fra 2 til 4 aksjer, direktør Lindqvist fra 1 til 3 aksjer og kontorsjef Volmert fra 1 til 2 aksjer. Dessuten kjøpte Arendals seg inn med hele 6 aksjer. Største aksjonær var doktor Thor Thommesen. Han hadde overtatt 4 aksjer etter sin far (?) Olaf Thommesen, som var største aksjonær ved starten med sine 4 aksjer, og hadde dessuten skaffet seg ytterligere 4 aksjer. Hvilket år de nye aksjeeierne kjøpte seg inn/opp er ikke kjent – heller ikke om prisen i tilstrekkelig grad tok høyde for de verdiene som ble realisert i avviklingsperioden. Antagelig er det grunn til å tro at selgerne angret på at de hadde solgt, selv om situasjonen i den mest pessimistiske perioden rundt 1920 kunne gi investorer med begrensede ressurser kalde føtter.

Utkast utarbeidet av Reidar Lundh Dato  xx.xx.2005   
Bearbeidet av Dag Wold Dato 13.07.2007
Publisert på gammel hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato 01.08.2007
Rettet opp av Dag Wold Dato 28.01.2013

           

Kilder:    N. Volmert: ”Sørlandske Forsikringsselskab A/S. En liten beretning om selskapets virksomhet og forholdene som skapte det” (1930). Norsk Forsikrings Årbok (div. år)