SKOGBRAND

SKOGBRAND

Opprinnelig navn  Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskap Stiftet 20.02.1912
Navneendring Skogbrand Forsikring Gjensidig Dato xx.xx.1990
Status Aktivt selvstendig gjensidig selskap Dato  
1912

 

En del skogeiere på Østlandet henvendte seg i juni 1911 til eier og adm. direktør Anthon B. Nilsen i firmaet Anth. B. Nilsen & Co. Ltd. A/S og ba dette se på mulighetene for å opprette et særskilt skogforsikringsselskap. Nilsen hadde nettopp flyttet med firmaet fra Moss, men det var stiftet som en trelastbedrift i Fredrikstad 1879 og flyttet til Moss i 1900. Siden starten hadde Nilsen utvidet virksomheten til å omfatte industri, import og eksport og agentur- og assuransevirksomhet. Blant annet representerte firmaet da to utenlandske forsikringsselskap: Det svenske Gauthiod Sjøforsikringsaktieselskap og det britiske London & Lancashire Fire Insurance Company, Ltd. Sistnevntes spesialitet var trelastforsikring, men agenturet opphørte noen år senere.  Inn kom i stedet det britiske The Motor Union Insurance Company, Ltd.  

 

Anthon B. Nilsen (1855-1936) var en særegen profil med skogen og trelast- og papirproduksjon som sitt viktigste interessefelt. Han var selv stor skogeier og produserte både trelast og papir i sine bedrifter var dessuten en driftig forretningsmann med et stort virkefelt, blant annet forsikring. Han var også kjent som forfatter under pseudonymet Elias Kræmmer og skrev en lang rekke bøker – også noen under eget navn – som ble populær folkelesning. Han representerte også Fredrikstad på Stortinget i en periode og var titulær konsul. Begge hans sønner Reidar og Gunnar gikk inn farens virksomheter og drev disse videre. Firmaet er i dag delvis eid av en familiestiftelse og driver i hovedsak med eiendom og utdanning. Det eier i dag en lange rekke kjente private utdannelsesinstitusjoner, som for eksempel NKI, Bjørknes og Treider. Samlet har alle lærestedene ca. 40.000 hel- og deltidsstudenter årlig.

 

Som svar på henvendelsen sendte han i august sønnen, Reidar Holst, på rundtur i Sverige Danmark og Tyskland for å studere skogbrannforsikring der. Hans rapport ble i september forelagt en forberedende komité av representanter fra skogeierorganisasjoner på Østlandet. Komiteen, som gikk over til å være en arbeidskomité, fikk med seg skogeierrepresentanter også fra andre landsdeler, og 16.11. gikk det ut tegningsinnbydelse til et gjensidig forsikringsselskap.

 

For å konstituere selskapet ble det forutsatt en forhåndstegning tilsvarende forsikringssum på minst 30 mill. kr. fordelt på minst 100 forsikringer. 20.2.1912 ble så Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskap stiftet i Kristiania, og selskapets første polise ble utstedt 4.5. Anthon B. Nilsen ble selskapets første adm. direktør med sønnen som kontorsjef. For å gjøre administrasjonen så enkel og billig som mulig forutsattes kontorfellesskap med Anth. B. Nilsen & Co’s øvrige virksomheter i den første perioden.

 

Ved utgangen av 1912 var forsikringssum kommet opp i 45 mill. kr. og premie 58.619 kr.

1913 Det ble de første årene lagt ned mye arbeide i å samle inn statistikkgrunnlag, og det ble innhentet skogstatistikk for hvert herred. Dette var også viktig for å finne frem til nye forsikringstakere. Fra 1915 bygde ble også bygget opp et bibliotek. En viktig oppgave var også å kartlegge utbredelsen av skogbrannregler. Allerede i 1910 hadde 46 % av kommunene dette, og i 1911 var det vokst til 61 %.

 

Utgangspunktet for Skogbrands forsikringer var skade på selve jordbunnen og ung, ennå ikke hoggbar skog. Større hogstmoden skog kunne ofte også selges med fortjeneste selv etter en brann. Forsikringssummen fastsatte skogeierne selv. En skogeier fikk uansett ikke utbetalt mer enn takst.

1916

 

Anthon B. Nilsen valgte å gå av som adm. direktør i Skogbrand i 1916 og omtrent samtidig også i hovedselskapet Anth. B. Nilsen & Co. Ltd. A/S for å ofre seg først og fremst for sitt eget forfatterskap. Han fortsatte dog som formann i representantskapet i Skogbrand i noen år til og hadde også andre verv av lignende art i konsernets mange selskaper.

 

Sønnen Reidar Holst overtok da ledelsen av firmaet og dets ulike aktiviteter delvis i samarbeid med sin bror. Han ble dermed også adm. direktør i Skogbrand. Ny kontorsjef etter Holst ble sekretæren Hjalmar Steenstrup, som senere (1922) ble leder av det nye gjensidige forsikringsselskapet Samtrygd (se dette). På kontoret var det ytterligere fire ansatte, og allerede i 1912 hadde selskapet ansatt en skoginspektør på deltid, Julius Nygård, som skulle sette sterke spor etter seg i skognæringen. Han sto også for utgivelse av en skogalmanakk og redigerte og drev et eget blad som het ”Skogbrukeren”.

 

Ved utgangen av 1916 var premieinntekten i Skogbrand 147.000 kr., og forsikringssummen var kommet opp i 123 mill. kr. Selskapets reserver var nå blitt så store at styret kunne tenke på å gi premierabatt, så dette året ble innført 20 % rabatt på alle forsikringer som var tegnet i 1912. Dermed knesatte man et viktig prinsipp, nemlig at enhver fremtidig premienedsettelse skulle komme de eldste forsikringstakerne til gode.

1917 Sønnen bygde etter hvert opp assuransedelen av firmaet videre til en betydelig virksomhet. Denne ble i 1917 skilt ut som eget selskap med navnet Anth. B. Nilsen & Co.´s Assurancebureau A/S og med Holst som adm. direktør. Dette firmaet overtok forsikringsagenturene og administrasjonen av Skogbrand og det i 1916 stiftede Nordkap, Norsk Forsikringsaktieselskap (se dette). Assuransefirmaet eksisterer nå ikke lengere.
1919

 

Det hadde ikke lyktes å finne en tilfredsstillende reassuranseløsning innenlands. Dette året  ble reassuransen ordnet slik:

              0 –   25.000 kr.:   Egenregning

    25.000 –  250.000 kr.:   The Excess (engelsk selskap)

  250.000 –   500.000 kr.:   Nordkap

  500.000 -1.000.000 kr.:   Nordkaps reassurandører

Med en samlet forsikringssum på 238 mill. kr. kostet reassuransen 40.200 kr.

1920 For å bøte på reassuransesituasjonen dannet Anthon B. Nilsen-konsernet et eget reassuranseselskap, men det ble avviklet igjen i 1929.  Dette selskapet het intet mindre enn Anth. B. Nilsen & Co.´s Reassurancegruppe, Norsk Forsikringsaktieselskap.

 

Det ble gjennomført et nytt nedslag i Skogbrands premier.

1922

 

Skogbrand overtok 85 % av aksjene i det i 1919 stiftede Skog og Jord (se dette), som også var et selskap eid av skog- og sagbrukseiere og ble administrert av Assurancebureauet og med Reidar Holst som adm. direktør. Medlem av ”Den forberedende komiteen” A. Bredesen Opset var samtidig ordfører i begge selskapers representantskap. Tanken var at bønder og skogeiere da kunne få dekket hele sitt forsikringsbehov et sted, dvs. hos skogeiernes egne selskaper. Dette ble imidlertid ingen suksess, og i 1928 overtok Anth. B. Nilsen & Co. hele Skog og Jord. I 1964 ble det solgt til Trondhjems Forsikringsselskap A/S.

 

For øvrig er det to navn som går igjen i direksjonene til både Skogbrand og Skog og Jord og i representantskapet i Nordkap, nemlig skogeier Kr. Halmrast og godseier J. Wankel. Dette viser at de tre selskapene ble drevet i nær sammenheng med hverandre.

1923 Det ble gjort et viktig fremstøt innen skogforsikring, idet selskapet innførte noe nytt som ble kalt ”Allfremtidsforsikring”. Premien for all fremtid kunne nå betales i en omgang. Selskapet hadde mange små forsikringer, og dette var følgelig også et viktig rasjonaliseringstiltak.

 

I 1923 hadde selskapet 9.600 poliser fordelt på 8.000 forsikringstakere. For 58 % av disse var årlig premie under 10 kr.

1926 Virksomheten gikk bra, og i dette året hadde selskapet opparbeidet et reservefond på 1 mill. kr. og ytterligere fonds på nærmere 1,2 mill. kr., til sammen 2,2 mill. kroner.
1927

 

På representantskapsmøtet 25.2. ble det enstemmig bestemt at når det ved årsoppgjøret ble klart at de tre store fondene Reservefondet, Katastrofefondet og Fondet til Skogbrukets Fremme hadde nådd de beløp som Representantskapet hadde vedtatt 4.11.1919, nemlig hhv. 1 mill. kr., 500.000 kr. og 200.000 kr., skulle kommende års overskudd overføres til et nytt reguleringsfond for gratisforsikringer. Når gratisfondet hadde nådd tilstrekkelig størrelse gikk årgangen automatisk over til gratisforsikring, men først etter minst 25 års forsikringstid. Dette premierte altså de trofaste forsikringstakerne. Også for allfremtidsforsikring ble det etablert et fond av samme type.
1930 Reidar Holst var en pådriver for stifting av Nordisk Skogbrandforbund i 1930 og ble forbundets første formann. Selskapet hadde medlemsselskaper i alle nordiske land.

 

Brutto premier bestående av dels årsforsikringer og dels allfremtidsforsikringer utgjorde nesten 460.000 kr., hvorav bare 23.700 kr. ble benyttet til reassuransepremier og 10.000 kr. til erstatninger. Dette var jo utmerkede resultater, og bare siden 1927 var det bygget opp reguleringsfond for gratisforsikringer på 442.000 kr. og allfremtidsfond på 556.000 kr. i tillegg til at de tre hovedfondene altså var fulle.

1940

 

Etter Holsts død i dette året overtok J. Bull Berg som adm. direktør. Han hadde vært kontorsjef i Skogbrand siden 1922 da Steenstrup sluttet.
1942 Landbruksdepartementet blandet seg lite inn i selskapets virksomhet. Skogbrand holdt likevel en viss ”høflighetskontakt”, blant annet ved å invitere landbruksministeren (nå innsatt av Quisling) til de årlige generalforsamlingene og lunsjen på Grand etterpå. Men som det heter i en innbydelse fra 1942: ”Rasjoneringskort og tobakk til eget bruk bes velvilligst medtatt”.
1945

 

Berg døde allerede sommeren 1945, og som ny adm. direktør ble ansatt Hjalmar Steenstrup med virkning fra 1.1.1946. Steenstrup, som tidligere hadde vært kontorsjef i Skogbrand, hadde vært leder for Samtrygd siden 1922 og samtidig adm. direktør i Norsk Bilforsikring Gjensidig i 10 år fra 1928. Han var under krigen en av de ledende krefter i Hjemmefronten og fungerte som Hjemmefrontens ”økonomisjef”. Han ble arrestert i 1941 og satt fengslet i Møllergt. 19, deretter på Grini og ble på slutten av 1943 sendt til Sachsenhausen hvor han satt til krigens slutt. Før han rakk å tiltre stillingen 1.1.1946, omkom han i en flyulykke på Voksenkollen 18.12. Han var da på veg hjem i et britisk militærfly fra Nürnberg, hvor han hadde vitnet for krigsforbryterdomstolen som representant for den norske Hjemmefronten.
1946

 

 

Som direktør ble nå ansatt Peder Marcussen. Han hadde tidligere vært ansatt i A/S Polaris Assuranceselskap (se dette) før han kom til Skogbrand.

 

I 1944 fikk Skogbrand beskjed fra Forsikringsrådet om at premiereserven var for liten til å dekke fremtidige forpliktelser, og i 1946 kom en ny advarsel. I første omgang ble det da foretatt overføringer fra frie fonds til å dekke lovbefalt premie, men som langsiktig løsning valgte aktuar Henning Hellemann og selskapet å øke premiesatsene. Hellemann beregnet en ny engangs allfremtidspremie basert på skadestatistikk og tidens rentenivå. Ny premie ble på 18 % av forsikringssummen, men den kunne fordeles over 22 år. Disse premiesatsene ble stående til 1972. Hellemann fortsatte som aktuar en årrekke, men ble på 1980-tallet erstattet av Lars Austin fra Gjensidige.

1955

 

Landbruksdepartementet besluttet at premien for allfremtidsforsikring kunne betales med innestående investeringsavgift, hvis dette ikke skjedde til fortrengsel for viktigere tiltak.
1959 Det ble nå gitt anledning til å bruke herredsskogmestrene som agenter.
1961

 

 

Skogbrands virke har i alle år falt i to forskjellige sektorer – forsikringsvirksomheten og forebyggende tiltak. Allerede fra starten i 1912 hadde Skogbrand arbeidet for å få modernisert og gjennomført skogbrannreglene etter loven av 1898. Etter 2. verdenskrig har Skogbrand gitt tilskudd til innkjøp av brannvernutstyr og til opplæring i bruk av dette. Etter at vi fikk ny skogbrannlov i 1961 økte slike bevilgninger kraftig.

 

Både bruk av investeringsavgift og det nye agentleddet bidro til sterk økning i Skogbrands forretning, og i 1961 nådde medlemstallet 24.300. Dermed hadde Skogbrand igjen kommet opp på et sikkert økonomisk fundament.  Mens selskapet tidligere hadde vært dominert av de store skogeierne fikk det nå etter hvert et bredere grunnlag, noe som gradvis også ga seg utslag i sammensetningen av selskapsorganene.

 

Skogbrand flyttet ut fra kontorfellesskapet med de øvrige Anthon B. Nilsen-virksomhetene i Rådhusgt. 27 hvor de hadde holdt til siden 1914 etter å ha fulgt med disse dit fra Kongensgt. 2. Skogbrand leide seg nå inn i Nordmannsforbundets gård i Rådhusgt. 23B. Dermed var skilsmissen et faktum etter 50 års samliv.

1970 På 1960-tallet var det sonderinger mellom Skogbrand og Samtrygd om et nærmere samarbeid eller sammenslåing, men i 1970 slo Skogbrands styre fast at ”Selskapet skal fremtidig drives som en selvstendig enhet”.
1971 Jon Bjørnstad etterfulgte Peder Marcussen som adm. direktør. Mens de tidligere direktører hadde vært folk med forsikringsbakgrunn, var Bjørnstad forstmann og kom fra stillingen som inspektør i selskapet. Denne faglige bakgrunn sammen med et generasjonsskifte markerte at selskapets utvikling i de følgende årene flyttet over fra ”forsikringsfamilien” til ”skogbruksfamilien”.
1972

 

 

De store stormskadene på skog i 1967 og 1969 viste at det trengtes en revurdering av skogforsikringen, og allerede i 1968 vedtok representantskapet en ny formålsparagraf som utvidet virksomheten til å omfatte brann og annen skade på skog. I 1972 ble det innført en ny allfremtidsskogskadeforsikring som dels skulle dekke skade på ungskog forårsaket av brann og smågnagere og dels skade på eldre skog etter brann og stormfall. Mye av 1970-tallet gikk imidlertid før disse nye forsikringsformene fant sin endelige form, og først i 1982 kom også insektskader med i dekningen.
1975 Dette året ble bruttopremien fordoblet fra året før til 1.323 mill. kr. til 2.652 mill. kr. – alt for egen regning. – mens erstatningene bare ble 244.000 kr. Egne fonds var på 8,1 mill. kr. og premie- og erstatningsreserve for egen regning lød på 33,0 mill. kr.
1979

 

Bjørnstad ble i stillingen som adm. direktør i 8 år og ble etterfulgt av en ny forstkandidat, Per Sindre Aas, med bakgrunn fra treteknologi, U-landsoppdrag og organisasjonsliv.
1981 Bygården der man hittil hadde vært leieboer, Rådhusgt. 23 B, ble kjøpt. I samråd med de antikvariske myndigheter ble det bygd på to etasjer på gården, som opprinnelig var bygd i 1918. De nybygde lokalene sto ferdig i 1986, og Skogbrand flyttet selv inn i de nye etasjene.
1990 Selskapet moderniserte navnet til Skogbrand Forsikring Gjensidig.
2001 Som ny daglig leder ble ansatt John Einar Høsteland.
2005 Inge Såvi Fjalestad ble ansatt som ny daglig leder.

 

Brannforsikring og stormforsikring erstattet nå både den tidligere ungskogforsikringen og tømmerforsikringen. Prinsippet med engangspremie for allfremtidsforsikring ble også forlatt.  Statens Naturskadefond dekket nå ikke lenger stormskader på skog på enkelteiendommer, men gir en katastrofedekning ved større stormskader over et visst nivå. Det gjorde det enklere å reassurere i det private forsikringsmarkedet.

2009 Ordningen med de kommunale skogsjefene som kontaktpersoner hadde overlevd seg selv og ble avviklet. Til å registrere skader i samarbeid med takstsjefen, ble det etablert et korps på seks personer, fordelt på landsdelene.
2010 Skogbrand har nå over 41.000 medlemmer og ca. 80 % av skogen i Øst-Norge er forsikret. Det tegnes nå følgende tre forsikringsarter: Brannforsikring (dekker skader fra skogbrann, smågnagere og avnålingsinsekter), stormforsikring (dekker storm- og snøskader) og juletreforsikring (dekker brannskader i plantefelt med juletreproduksjon).

 

Premieinntekten var 15,2 mill. kr. og egenkapitalen 275 mill. kr. Selskapet hadde sju fast ansatte.

Tekst utarbeidet av Thore S. Jordet Dato 15.12.2011
Gjennomgått av Dag Wold Dato 04.12.2012

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Andreas Vevstad: Skogbrannvern og skogforsikring i Norge (75-års jubileumsbok) (1987)
Forsikringstidende nr.2/1991
Å
rsberetning 2010
Merkantilt Biografisk Leksikon (1938): Artikler om Anthon B. Nilsen og Gunnar og Reidar Holst
Skogbrands nettsider
Proff.no