SIGYN

SIGYN

Opprinnelig navn Ulykkesforsikringsselskabet Sigyn Stiftet 14.04.1885
Navneendring Forsikringsselskabet Sigyn Dato xx.xx.1910
Navneendring Forsikringsselskapet Sigyn A/S Dato xx.xx.1924
Navneendring A/S Storebrand-Norden International   Dato 11.12.1984
Navneendring Storebrand International A/S               Dato 05.05.1986
Navneendring UNI Storebrand International Insurance Dato 01.01.1991
Navneendring Oslo Reinsurance Company ASA Dato 08.05.1995
Kjøpt av Storebrand Skadeforsikring A/S Dato 29.04.1999
Fusjonert med Storebrand Forsikring AS Dato 01.01.2010
Status Opphørt som følge av fusjonen    
1884

 

 

 

 

Det var forsikringsagenten Theodor Hansen som tok initiativet til å stifte Sigyn. Allerede høsten 1884 fikk han med seg fem fremtredende herrer i Christiania om å argumentere for ønskeligheten av å innby til ”Dannelse af et Aktieselskab for Forsikring mod Ulykkes-tilfælde”. Hansen selv representerte tre forskjellige utenlandske skadeforsikringsselskap og et livsforsikringsselskap, men ivret likevel for at Norge burde få et norsk selskap til å dekke det etter hans mening voksende behovet for ulykkesforsikring. Blant de fem støttespillerne var Storebrands tidligere adm. direktør Otto J. Aubert og bryggerieier Ellef Ringnes. For å få en bredere oppslutning ble skaffet ytterligere ti herrer – hovedsakelig blant større arbeidsgivere, så det var tydelig hvor man så for seg markedet for ulykkesforsikring. En av de ti var forøvrig hoffjegermester Otto Gjerdrum, som var en yngre bror av Storebrands første direktør Jørgen Gjerdrum og en eldre bror av Nordens første ditto, nemlig kammerherre Carl F. Gjerdrum. Selv var han adm. direktør for tekstilbedriften Nydalens Compagnie.
1885 Herrene ble enige om å fremskaffe 500.000 kr. i aksjekapital, hvorav 20 % skulle innbetales i rater i løpet av 9 måneder. Tegningen viste seg å gå tregere enn antatt, så det var først i mars at minimumskapitalen på 250.000 kr. var tegnet og selskapet kunne bli en realitet. Senere ble også resten tegnet, men bare med 20 % innbetalt.

 

Konstituerende generalforsamling ble avholdt 14.4, og lover (vedtekter) ble vedtatt og representantskap valgt. På dettes første møte 20.4 ble den tidligere nevnte Otto Gjerdrum valgt til ordfører (formann), og Hansen ble selvfølgelig valgt til adm. direktør. Dessuten ble valgt fire direktører til direksjonen (styret). Allerede tre dager senere holdtes det første direksjonsmøte hvor Aubert ble valgt til formann. Etter nødvendig forarbeid var Sigyn så klar til å starte det første norske ulykkesforsikringsselskapet 20.7. Det ble da utstedt hele 78 poliser til en samlet sum av 1.338.000 kr.! 

 

Selskapets navn var som de fleste andre nye selskapene fra den tiden hentet fra den norrøne mytologiske verden. Sigyn var Lokes hustru, og som straff for Lokes onde gjerninger bandt gudene ham med tarmene av sønnene deres og hengte en dryppende eiterorm over ansiktet hans. Den snille mor trådte til og holdt en skål over ham for å hindre at eiteren traff ham i ansiktet. Men når skålen blir full må den tømmes slik at Loke en kort stund får eiter i ansiktet. Han vrir seg da så voldsomt av smerte at hele jorden skjelver. Dette er den norrøne forklaringen på jordskjelv, som det dog må antas at det ikke var mange av i Norge!  

1887 Antagelig var Hansens egentlige hensikt med å starte Sigyn å skaffe seg erfaring fra drift av et forsikringsselskap, fordi hans hovedmål var å etablere et nytt norsk livsforsikringsselskap i tillegg de eksisterende dødsrisiko- og livrenteselskapene Det norske Livsforsikrings-selskabet Idun (stiftet 1861) og det nystiftede Livsforsikringsselskabet Hygea (stiftet 1883), samt også det eldre Livsforsikringselskabet Gjensidige (1847). I alle fall klarte Hansen i løpet av våren 1887 å få nok støtte til å stifte Livsforsikringsselskabet Brage (se dette), og aksjetegningen kunne begynne. Sigyn og Brage hadde helt fra starten av et nært samarbeid med felles ansatte og kontor, og så lenge Hansen levde var han adm. direktør for begge to.
1888 Sigyn opprettet et generalagentur i København som fikk en jevn tilvekst.
1890 6 % aksjeutbytte ble utbetalt i 1886, 1888 og 1890.
1892 Det viste seg etter hvert at det ikke var særlig penger å tjene på ulykkesforsikring, hvilket medførte at det svenske selskapet Fylgja, som hadde beredt grunnen for denne bransjen i Norge, trakk seg ut i 1892 og litt senere likeledes to andre svenske selskap, men fortsatt var det flere andre utenlandske selskap som i 1895 solgte ulykkesforsikring.
1895 Ved utgangen av 1894 hadde Sigyn i kraft 5.316 enkeltpoliser med samlet forsikringssum 52,5 mill. kr. Dessuten var det tegnet kollektivforsikring for ca. 10.000 industriarbeidere, men disse forsikringene falt bort da ordningen med ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere, administrert av den nyopprettede Rigsforsikringsanstalten, trådte i kraft fra 1895. Det ble også solgt reiseforsikring og jernbanepassasjerforsikring.

 

Dette året hadde selskapet seks kontoransatte og to inspektører samt adm. direktør. Dessuten fantes det hele 317 agenter i Norges byer og landdistrikter. Premieinntekten var 227.278 kr.

1897 Etter en omflakkende tilværelse flyttet Sigyn inn i Prinsensgt. 22 sammen med Brage.
1906 Sigyn opptok ansvarsforsikring – også som det første norske selskap.
1907 Overføring fra fonds 50.000 kr. ble omgjort til aksjekapital, og det ikke innbetalte beløp ble avskrevet. Aksjekapitalen var dermed redusert til 150.000 kr., men fullt innbetalt.

 

Maskinforsikring ble opptatt som første norske selskap.

1910 Sykeforsikring ble ny bransje. Dermed var tiden også inne til å kvitte seg med inntrykket i selskapsnavnet av å selge bare ulykkesforsikring. Det nye navnet ble dermed ganske enkelt Forsikringsselskabet Sigyn. Senere ble navnet modernisert for å markere at det var et aksjeselskap.

 

Aksjekapitalen ble fordoblet til 300.000 kr. gjennom en emisjon med kontant innbetaling. I 25-årsjubileumsåret ble premieinntekten 243.085 kr. brutto og overskudd 25.547 kr.

1914 Innbruddsforsikring ble opptatt som ny bransje. Deretter kom garantiforsikring (1917), bil-kaskoforsikring (1919), brannforsikring (1925), glassforsikring (1934) og vannlednings-skadeforsikring (1935). Da dekket Sigyn alle bransjer unntatt sjø og husdyr.
1916 Theodor Hansen døde på sin 63-årsdag 24.2. etter lengre tids sykdom. I hans fravær var cand. jur. Chr. M. Ringnes konstituert som adm. direktør inntil Fritz Zachariassen ble ansatt i løpet av året. Han kom fra Norske Alliances Trondhjems-kontor, men fratrådte etter kort tid for å bli adm. direktør i Forsikrings-Aksjeselskapet Skandinaviske Lloyd. Ringnes ble så ansatt igjen i fast stilling.
1918 Dette året var premien for egen regning på 580.000. kr. –   mer enn doblet i forhold til året før. Overskuddet var 155.000 kr. og utbyttet ble 7 % i likhet med de to foregående og de  neste  årene. Aksjekapitalen ble øket til 1 mill. kr. fullt innbetalt i 1917.
1929 Innbetalt aksjekapital ble ytterligere øket til 1,5 mill. kr. ved tilskrivning fra fonds, samtidig som aksjeutbyttet for fremtiden ble begrenset til gjennomsnittlig 8 % over en periode.
1933 Brutto premieinntekt var nå etter flere magre år under inntrykk av de harde trettiårene sunket til litt over 2,4 mill. kr., derav ca. 2/3 for egen regning. Overskuddet ble likevel omtrent som det pleide å være – ca. 235.000 kr. Men fortsatt var Sigyn klart Norges største selskap i ulykkesforsikring, som også fortsatt var selskapets største bransje
1948 Ass. direktør i selskapet Dagfinn Dahl overtok etter Ringnes som adm. direktør.

 

Dette året ble det eneste året i selskapets historie med underskudd. Tross nesten 5,7 mill. kr. i bruttopremie ble bokført underskudd ca. 52.000 kr. Grunnen var ekstraskatten etter krigen.

1956 Haakon Petersson overtok som adm. direktør etter Dahl.
1960 Sivilingeniør Thorbjørn Conradi overtok 17.2. som adm. direktør etter Petersson.

 

Bruttopremie ble over 15 mill. kr., derav omtrent halvparten for egen regning. Netto overskudd ble ca. 400.000 kr., og aksjonærene fikk 8 % utbytte.

1961 Sammen med Forsikrings-Aktieselskabet Norden og A/S Norske Alliance (se disse) etablerte Sigyn A/S Elektronisk Databehandling (A/S EDB). Hver av de tre selskapene hadde 10 % av aksjekapitalen på beskjedne 30.000 kr. Bakgrunnen for etableringen var at Sigyns og Norske Alliances adm. direktører var blitt invitert til lunsj av IBM for å få informasjon om den nye 1401-maskinen. Begge ble overbevist om at dette var fremtiden, og fikk også Norden så interessert at dette selskapet konverterte sin bestilling av nytt hullkortanlegg til en 1401-maskin.
1962 De samme tre selskapene stiftet Finansformidling A/S sammen med Arendals Forsikringsselskab og Realbanken. Norden hadde 50 % av aksjekapitalen, og resten var fordelt på de andre stifterne. Det ble i det hele tatt utviklet et nært og godt samarbeid mellom de tre landsdekkende selskapene med base i Oslo.
1963 Fra årsskiftet overtok EDB A/S behandlingen av selskapenes automobilpoliser og andre oppgaver, og de fleste andre bransjene ble konvertert i løpet året.

 

Leasingselskapet ELCON (Equipment Leasing Company of Norway) ble stiftet sammen med forsikringsselskapspartnerne i Finansformidling A/S og initiativtageren Hambros Bank. ELCON ble i 1987 heleid av Gjensidige Forsikring, og ble så via en periode som DNB-eiet  solgt av denne banken til spanske Banco Santander i 2004. I sin tid var ELCON landets største finansieringsselskap.

1964 Sigyn sendte ut følere til Norske Alliance med sikte på et nærmere samarbeid uten at det i første omgang kom noe ut av det, men året etter ble det igangsatt en diskret undersøkelse for å avklare hvilket av alternativene holdingsselskap eller fusjon som var det beste.
1966 Aksjekapitalen ble på generalforsamlingen besluttet forhøyet til 2,5 mill. kr. For første gang ble aksjeutbyttet utbetalt via A/S EDB basert på nødvendige opplysninger på magnetbånd. Dette selskapet hadde nå fått nye IBM 360/40 datamaskiner og kunne ta på seg mer avanserte oppgaver.
1967 Med virkning fra 1.12. overtok Sigyn Hansa-konsernets norske portefølje på ca. 5 mill.kr.
1968

 

Et tilbud til aksjonærene i Norske Alliance fra Vesta-gruppen A/S om integrasjon ble avslått. Derimot var tilbudet fra Norden om samarbeid mellom dette og Norske Alliance og Sigyn enten ved fusjon eller holdingselskap nok mer interessant. Imidlertid foretrakk Sigyn å avvente konklusjonen fra en ekspertkomité som var nedsatt for å utrede hvilken form samarbeidet mellom de tre selskapene skulle ha.

 

På generalforsamlingen ble aksjekapitalen vedtatt øket til 3,2 mill. kr. for å komme på samme nivå som Norske Alliance, som uansett Nordens  deltagelse syntes å være en aktuell samarbeidspartner.

 

Brutto premieinntekt økte dette året fra 36,6 mill. kr. til over 44 mill. kr. på grunn av Hansa-porteføljen, men fortsatt var egenregningspremien omtrent halvparten. Likevel sank overskuddet fra 330.000 kr. til 315.000 kr., men tok seg litt opp igjen de neste årene.

 

Samarbeidskandidaten Norske Alliance var litt større med bruttopremie ca. 54 mill.kr., hvorav ca. halvparten for egen regning. Overskuddet i dette selskapet var ca. 400.000 kr.

1969 Utredningen tok tid, og Nordens engasjement ble nok oppfattet noe halvhjertet, slik at Sigyn og Norske Alliance valgte å gå videre uten Norden og i stedet å gjennomføre selskapsmodellen med to sideordnede selskap under et holdingselskap. 15.8. ble det utsendt tegningsinnbydelse på 12,8 mill. kr. i det nye felles eierselskapet Sirius A/S i en rettet emisjon mot de daværende aksjonærene i de to selskapene. Disse kunne få byttet sine aksjer i selskapene i Sirius-aksjer og tegne nye à 100 kr. for samme beløp. Forslag til vedtekter for Sirius ble lagt fram for styret 23.9. etter tegningens avslutning, og 8.10. ble det holdt felles styremøte i Norske Alliance og Sigyn for å forberede stiftelsen. 17.10. ble det så avholdt konstituerende generalforsamling i Sirius.

 

I de neste to årene ble styremøtene i de to selskapene og Sirius avholdt som fellesmøter. Det ble også utgitt felles årsberetning og regnskap for Sirius og dets to datterselskaper. Sirius utbetalte 10 % utbytte for 1969 til de aksjonærene som hadde byttet om aksjer i 1969 og samme utbytte for 1970.

1970 Arbeidet med å koordinere og effektivisere virksomheten begynte for alvor. Samtidig kom Norden etter invitasjon tilbake og innledet forhandlinger med Sirius om sammenslutning med sikte på felles eierforhold og ledelse av de tre selskap. Løsningen var enkel: Sirius A/S skulle skifte navn til Nordengruppen A/S og eie alle aksjene i de tre selskapene.
1971 12.2. ble skattefritak for Nordens bytte av aksjer med aksjer i Nordengruppen meddelt av Finansdepartementet, og dermed var det grønt lys for den nye konstellasjonen, som ble endelig vedtatt i ekstraordinær generalforsamling 23.3. Fortsatt skulle altså Sigyn eksistere med Conradi som adm. direktør og medlem av den nyetablerte konserndireksjonen. Gunnar Aasberg fra Norden ble konsernets nye adm. direktør og leder for konsernets direksjon. Han hadde overtatt etter sin forgjenger Erik Ø. Poulsson. Nordens tidligere styreformann Amund Ringnes ble styreformann i den nye Nordengruppen og i enkeltselskapene.
1972 De ansatte i Sigyn og i de andre selskapene i gruppen ble etter hvert overført til Nordengruppen, unntatt de ansatte i A/S EDB og Finansformidling A/S.
1973 Brage-Fram Livs- og Pensjonsforsikring A/S kom med i Nordengruppen fra nyttår og ble omdøpt til Norden Livsforsikring AS fra 1.1.1974.
1974 Sigyn og Norske Alliance sluttet å tegne direkte forsikring, og hele porteføljen ble overført til Norden Skadeforsikring. Deretter tegnet Sigyn og Norske Alliance bare indirekte forretning fra Norden Skadeforsikring (tidl. Norden) og holdt alt for egen regning. Da Norske Alliance opphørte i 1977, videreførte Sigyn denne funksjonen som internt reassuranseselskap.
1975 I løpet av august samlet Nordengruppen sine ansatte i den omorganiserte hovedkontor-organisasjonen i det nye kontorbygget på Østerås, som inneholdt store, åpne kontorlandskaper – ganske nytt i Norge på den tiden. Bygget ble populært kalt Akvariet. Direksjonen beholdt sine kontorer i datterselskapet Brage-Frams bygg, som lå i Ruseløkkveien 14 på den andre siden av Konserthusplassen i forhold til Storebrand.
1976 Christian Ringnes ble ny styreformann i Nordengruppen og dermed også i Sigyn, mens Conradi fortatt formelt var adm. direktør inntil sin pensjonering et års tid senere. Aasberg overtok da  rollen som adm. direktør også i Sigyn.
1982 Nordengruppen A/S fusjonerte med A/S Storebrand-gruppen til A/S Storebrand-Norden-gruppen. Sigyn fulgte med og beholdt inntil videre sin plass og funksjon direkte under hovedselskapet og med konsernsjefen Jannik Lindbæk som ny adm. direktør.
1984 I realiteten hadde nå Sigyn etter nesten 100 års eksistens for lengst endret karakter fra opprinnelig å være et ulykkesforsikringsselskap til hovedsakelig å bli et vanlig forsikrings-selskap med de fleste skadebransjer og endt opp som et internt reassuranseselskap. Etter fusjonen mellom Storebrand og Norden hadde også denne funksjon utspilt sin rolle. Likevel fikk Sigyn ”et liv etter døden” som er kort omtalt nedenfor, selv om det egentlig er en del av Storebrands nyere historie.
1985 I stedet for å bli oppløst ble nemlig Storebrand-Norden International A/S stiftet 11.12. 1984 som en direkte fortsettelse av Sigyn – dvs. Sigyns konsesjon ble benyttet. Aksjekapitalen var 225 mill. kr. og etter et par år øket til 300 mill. kr. Styreformann ble gruppens styreformann Gunnar Aasberg. Hensikten med det nye selskapet var å etablere et holdingselskap for det sammensluttede konsernets virksomhet innen reassuranse. Det fikk fra starten lagt under seg det eksisterende reassuranseselskapet Storebrand-Norden Reinsurance Company Ltd. A/S (se Norske Fortuna) og en rekke andre hovedsakelig selskaper utenfor Norge, og i 1985 fulgte også Storebrand-Norden-gruppens sjøforsikringsselskaper Storebrand Sjøforsikring A/S, Norden Sjøforsikring A/S og Sjøforsikrings-Aktieselskapet Alpha (se disse) etter som datterselskaper. Senere kom også det lille A/S Sjøforsikringsselskapet Edda også inn på linje med de tre sistnevnte.

 

I forbindelse med stiftelsen av Storebrand-Norden International og omorganiseringen for øvrig ble adm. direktør i Storebrand-Norden Re, Tore Melgård, rykket opp til å bli viseadm.direktør i konsernet forut for pensjonering, og den i Storebrand-Norden Re relativt nyansatte Jan Erik Langangen ble ansatt både som adm. direktør i det nye holdingselskapet og som Melgårds etterfølger i Storebrand-Norden Re. Da Lindbæk senere på året trakk seg som konsernsjef etter uenighet med styret, ble Langangen hentet opp som ny konsernsjef. Langangens etterfølger i Storebrand-Norden  International og Storebrand-Norden Re ble den eksterne Bjørn Kristoffersen.

 

I 1986 ble Norden-delen av selskapsnavnene slettet.

1988 Fra 1.1. ble sjøforsikringsselskapene innfusjonert i Storebrand Re, som samtidig endret navn til Storebrand International Insurance A/S (SII) og fortsatte som datterselskap av Storebrand International (SI) ved siden av virksomhetene i USA, Panama og London. Da Kristoffersen omtrent samtidig ble flyttet over til Storebrand Forsikring A/S (skadeforsikringsselskapet) etter den fratrådte Svein Aaser, ble amerikaneren Lloyd Briggs hentet til å lede SI etter ham. Tidligere adm. direktør i Storebrand Sjø Oddvar Kvan overtok etter ham som adm. direktør i SII. Langangen ble fortsatt styreformann i SI og Briggs ble ny styreformann i SII.

 

Tidene var krevende i internasjonal reassuranse og sjøforsikring, men det konsoliderte regnskapet for SI og datterselskapene ga takket være finansinntekter på mellom 300 mill. kr. og 400 mill.kr. likevel beskjedne overskudd etter årsoppgjørsdisposisjoner for årene 1986, 1987 og 1988 med hhv. 95,9 mill. kr., 41,9 mill. kr. og 50,1 mill. kr. Heller ikke 1989 ga noen bedring  med nok en gang kun 41,9 mill. kr. Årsresultatet i SII for disse årene var også så vidt på plussiden.

1990 De svake resultatene førte til at Storebrand International Insurance (SII) fra 1.1.1991 ble fusjonert inn i Storebrand International (SI), men med regnskapsmessig virkning fra 1.1.1990. Dette ga da et underskudd på 11,543 mill. kr.    
1991 Etter at fusjonen mellom konsernspissene Storebrand A/S og UNI Forsikring A/S formelt var gjennomført i 1991, ble så Storebrand International omdøpt til UNI Storebrand International Insurance A/S (USII), og det UNI-eide Polaris Assurance A/S (se Polaris-Norske Sjø) ble fusjonert inn med virksning fra 1.1.1991. Ved inkludering av dette i Storebrand International Insurance sitt regnskap for 1990, ville årsresultatet blitt forverret fra minus 11,543 mill. kr. til 187,703 mill. kr.

 

Ved utløpet av 1991 sto USII for den klart største dele av utenlandsvirksomheten. Foruten direkte forsikring av skip og borefartøyer m.m., satellittforsikring  og ansvarsforsikring for multinasjonale foretak og reassuranse fra hovedkontoret i Oslo, opererte fortsatt datterselskapene  UNI Storebrand America Inc. og UNI Storebrand  International (UK) Ltd. samt meglerselskapet DUO A/S i Oslo. Selskapene i New York og London har flere datterselskaper, som i hovedsak er videreføring av tidligere etablerte selskaper Christiania General o.a.). I tillegg eksisterte fortsatt USII’s avdelingskontor i Singapore.

 

Som adm. direktør etter Briggs fulgte Agnar Langeland i perioden 1992-1994. Han ble etterfulgt av Ole-Wilhelm Meyer.

1995 Årsresultat i UNI Storebrand International Insurance (USII) viste store underskudd i 1992 og 1993 med hhv. 195.619  mill. kr. og formidable 543.978  mill. kr. Tilsvarende tall for den konsoliderte utenlandsvirksomheten var tilsvarende dystre med underskudd på hhv. 297,0 mill. kr. og 466,0 mill. kr. Denne utviklingen skyldtes hovedsakelig tidligere mangelfull risikostyring kombinert med betydelig vekst. Det ble derfor  besluttet å nedbygge den internasjonale reassuransevirksomheten, og styret vedtok i mars 1994 at all tegning skulle stanses i løpet av året bortsett fra enn så lenge i det amerikanske selskapet. Årsresultatet for 1994 for den konsoliderte virksomheten viste ved årets slutt en liten bedring til minus 256,6 mill. kr. Da var over 1 mrd. kr. tapt  i løpet  av den siste 3-årsperioden.

 

Over nyttår 1995 ble det så besluttet at UNI Storebrand AS skulle refinansiere selskapet på vilkår av offentlig spredning av 90 % av aksjene i selskapet og beholde 10 % på Storebrands hender som en ordinær finansiell investering. Dette innebar at selskapet ble skilt ut fra Storebrand med navnet endret til Oslo Reinsurance Company ASA og ble børsnotert 8.5. med aksjekapital 264 mill. kr., men med regnskapsmessig virkning fra 1.1.1995. Også de engelske og amerikanske datterselskapene fulgte med på lasset.

 

De ansatte i UNI Storebrand International Insurance (USII) ble stort sett med over til Oslo Re. Ole-Wilhelm Meyer ble senere etterfulgt av Jan C. H. Endresen.

1999 Basert på sitt bud 29.4.1999 fikk Storebrand Skadeforsikring AS konsesjon 20.12. til å kjøpe Oslo Re tilbake til Storebrand for 416 mill. kr.. Ved årets utløp viste regnskapet samlet aktiva på 1,851 mrd. kr., og passiva viste forsikringstekniske avsetninger f.e.r  på hele 1,288 mrd. kr. foruten egenkapital, gjeld og lån. Selskapet fortsatte avviklingen av forretningen til det ble fusjonert inn i sitt morselskap fra 1.1.2010. Selv tre år senere var det fortsatt noe ikke-avviklet forretning igjen. Det gjenværende datterselskapet Oslo Reinsurance Co. Ltd. i England ble solgt tidlig i 2011 og Christiania General Inv. Amerika noe tidligere.
Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 13.10.2011
Gjennomgått av Thore S. Jordet Dato 20.01.2012
Gjennomgått av Dag Wold Dato 15.08.2013
Gjennomgått av Bjørn Morten Skordal Dato 25.08.2013
Gjennomgått av Tore Clausen Dato 21.09.2013

Kilder:
Adm. utgivelse: Ulykkesforsikringsselskabet Sigyn April 1885 – April 1895 (1895)
Adm. utgivelse: Sigyn 14. April 1885 – 14. April 1910 (1910)
Sigyn 50 år 1885 – 14. April – 1935 (Sigyns Blad nr. 1 1935)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)

Skroll til toppen