SAMVIRKE SKADE

SAMVIRKE SKADE

Opprinnelig navn Forsikringsaktieselskapet Samvirke Stiftet 29.06.1921
Navneendring Samvirke Skadeforsikring A/S Dato 01.01.1980
Navneendring Vår Skadeforsikring AS Dato 01.04.1998
Fusjonert med Sparebank 1 Skadeforsikring AS Dato 10.11.2000
Navneendring Sparebank 1 Skadeforsikring AS Dato 15.11.2000
Status Eksisterer fortsatt som selskap i Sparebank 1 Gruppen    
1916 NKL`s kongress og fagkongressen (LO) besluttet allerede i 1916 å opprette et gjensidig skadeforsikringsselskap. Vedtakene førte imidlertid i første omgang ikke til praktisk handling.
1921 Endelig 2.11.1920 besluttet styret i NKL å starte et brannforsikringsselskap alene. NKL`s representantskap besluttet så 5.6. å opprette Forsikringsaktieselskapet Samvirke – et skadeforsikringsselskap med 250.000 kr. i aksjekapital. NKL`s styre fulgte opp med 21.6. å tegne andeler for 180.000 kr. NKLs kongress fattet så det endelige vedtak 29.6. om å realisere planene. Konstituerende generalforsamling ble holdt samme dag med deltagelse av NKL og 88 foreninger (samvirkelag) og selskapet ble dermed stiftet (reg. 24.10.).

90 foreninger hadde på forhånd gitt tilsagn om å tegne andeler.

 

Det ble besluttet å starte opp med brann- og sjøforsikring, og selskapet ble tatt opp i Brann-Tarifforeningen i september. Reassuransen ble plassert i 10 anerkjente norske selskaper. Det første året ble det tegnet 805 forsikringer. Styrets formann, som var NKL`s formann Andreas Juel, fungerte også som daglig leder, mens Olav Finholt ble ansatt som kontorsjef. Foreningene ble anmodet om å rekruttere agenter.

1922 Selskapet tegnet fra starten bare brannforsikring for egen regning, men var agent for andre selskaper i sjø-, tyveri-, og ansvarsforsikring.  Det ble ikke avlagt eget regnskap for 1921, men regnskapet for 1921/22 viste en premieinntekt på 82.344 kr. og et overskudd på 8.712 kr. Antall forsikringer ved årets utløp var vokst til 2.951 med en samlet forsikringssum på 26 157 490 kr. LO ble invitert med og gikk inn som aksjonær med en eierandel på 2 %.
1923 Selskapet startet også å tegne auto, innbrudd, glass og ulykkesforsikring. Selskapet ble godkjent som forsikringsselskap for boliger pantsatt i Hypotek- og boligbanken. Erik Eriksen ble ansatt som ny kontorsjef.
1924 NKL og Norsk Bonde- og Småbrukarlag inngikk samarbeidsavtale med Samvirke, som også fikk positive virkninger for Samvirke. De første ulykkesforsikringer ble tegnet.
1925 Selskapet opptok også bransjene garanti-, kausjon- og kredittforsikring.
1927 Det gjensidige skadeforsikringsselskapet Nye Norske (se dette), som var stiftet i 1923 av personer tilknyttet fagbevegelsen, fikk økonomiske problemer. På selskapets styremøte 10.12. ble det godkjent en avtale fra 2.11. om at Samvirke skulle stå for avvikling av selskapet og porteføljen overføres til et nytt aksjeselskap, Nye Norske Forsikringsaktieselskap, som ble stiftet 5.11. Avviklingen ble garantert av NKL og LO. og ble først endelig fullført i 1934.

 

Selskapet betalte utbytte for første gang med 4 %.

1928 Samvirke gikk 11.2. inn i det nye Nye Norske med 49.000 kr. av en samlet aksjekapital på 50.000 kr. Det kom i drift i begynnelsen av 1928 og gikk inn som et ordinært datterselskap av Samvirke.
1929 Livsforsikringsaktieselskapet Samvirke (se Samvirke Liv) ble stiftet 9.12. som søsterselskap.
1930 Selskapet begynte å tegne ansvarsforsikring.
1931 Selskapets generalforsamling besluttet å overta reassuranse fra andre selskap i alle bransjer.
1932 Selskapet fikk tillatelse til å tegne garantiforsikring for eiendomsmeglere og ble godkjent som forsikringsselskap for bobestyrere.
1935 Selskapet begynte med direkte og indirekte forretning i bransjene sjø-, transport- og krigsrisikoforsikring.
1936 Selskapet flyttet inn i nye lokaler i 1. etasje i Kirkegt. 4. i Oslo. Selskapet anskaffet bokholderimaskin, som var en stor investering. Styreformann Juel overlot formelt den daglige ledelsen til kontorsjefen siden 1923, Erik Eriksen, som ble forfremmet til adm. direktør. Juel fortsatte som styreformann i noen år til.
1937 Selskapet startet tegning av vannledningsskadeforsikring.
1940 Selskapet var i vekst på siste halvdel av 1930-tallet, og antall brannforsikringer var ved årsskiftet 1939/40 kommet opp i ca. 45.000, mens selskapet hadde 4.000 poliser på andre områder. Premieinntekt for egen regning var 133.000 kr. i 1939 og 191.000 kr. i 1940.
1943 Det ble besluttet å tegne sykkelforsikring – her som i andre selskap for å kompensere for reduserte premieinntekter i andre bransjer under krigen, blant annet bilforsikring.
1949 Peder Søiland ble styreformann og Carl Oscar Hovind adm. direktør.
1950 Selskapet startet med kollektiv ulykkesforsikring og fikk en stor avtale med Årdal og

Sunndal verk i 1951 i sterk konkurranse med andre selskaper, siden Samvirke ikke var medlem av tarifforeningen for ulykke og dermed sto fritt til å tilby lavere premie enn denne.

 

Aksjekapitalen ble utvidet fra 250.000 kr. til 1 mill. kr. LO økte eierandelen i selskapet til 7,5  %. Det ble søkt konsesjon om å drive reassuranse i livsforsikring.

1957 Selskapet gikk ut av tarifforeningene og lanserte kombinerte forsikringer. En rekke nye  produkter ble lansert de påfølgende årene.
1960 Kollektiv hjem-forsikring ble lansert overfor fagbevegelsen, men strandet da det ikke lot seg gjøre å få tegnet reassuranse. Selskapet innførte enhetspremier for brannforsikring (avviklet 700 brannsoner) og nyverdivilkår for hus- og hjemforsikring.
1961 Selskapet flyttet til Tollbugt. 20 i mars.
1962 Hullkort ble tatt i bruk fra nyttår.

 

Fra 1.6. ble det innført felles administrasjon for livselskapet, skadeselskapet og Nye Norske. Skadeselskapets direktør Hovind ble adm. direktør også i de andre selskapene. Det var også felles driftsdirektør og salgsdirektør.

1963 Den første avtalen med et forbund om kollektiv hjem-forsikrings ble inngått med Norsk Treindustriarbeiderforbund. Flere andre fagforbund med i alt ca. 200.000 medlemmer hadde i prinsippet sluttet seg til en slik avtale. LO-sekretariatet ville imidlertid ikke godkjenne avtalen uten at LO ble representert i Samvirkes styrende og kontrollerende organer.
1964 Aksjekapitalen ble utvidet til 4 mill. kr. fra 1.9.

 

I desember ble det inngått en samarbeidsavtale mellom LO og NKL, som blant annet førte til at LO kom inn i Samvirke som likeverdig eier med NKL med 45 % av aksjene. Nytt representantskap ble valgt på ekstraordinær generalforsamling 15.12. De ansatte fikk for første gang representasjon med et medlem i representantskapet (på LO`s ”kvote”). Ved siden av LO og NKL var også Norges Fiskarlag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norske Boligbyggelags Landsforbund representert i representantskapet. I samsvar med inngått samarbeidsavtale vekslet LO og NKL på å ha styreformannen og ledelsen i representantskapet i årene fremover.

1965 Det ble inngått avtale med Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund om innføring av kollektiv hjem-forsikring. Den ble stadfestet gjennom landsmøtevedtak 20.-25.9. og trådte i kraft fra

1. 1.1967.

1966 Fra 1.1 fikk liv- og skadeselskapet felles salgskorps. Hovind gikk av som adm. direktør og ble erstattet av Kjell Holler.
1967 Kollektiv hjem-forsikringen skapte strid innad i fagbevegelsen og medførte en bred samfunnsdebatt. Etter sak reist av noen arbeidere ved Falconbridge i Kristiansand avgjorde Høyesterett i november 1967 i deres favør at fagforeningsmedlemmer hadde reservasjonsrett ved opprettelse av kollektive hjemforsikring.  

 

Porteføljen for spesialbransjer i Nye Norske ble i hovedsak overført til skadeselskapet. Brannforsikringene var overført allerede i 1962.

1970 Selskapet løste ut de private aksjonærene i Nye Norske og overførte porteføljen – vesentlig sjø- og transportforretning – til skadeselskapet med virkning fra 1.1.1971.

 

Kontorsjef Ulrich Bjurstrøm gikk av etter å ha vært i selskapets tjeneste siden starten i 1921.

1971 FSK – fagbevegelsens stønadskasse – ble erstattet av en kollektiv ulykkes- og gruppelivsforsikring i Samvirke-selskapene. Samvirke Liv ble da med et slag landets største gruppelivsforsikringsselskap.

 

De ansatte fikk styrerepresentasjon – antakelig som det første forsikringsselskap i landet.

1973 Selskapet flyttet inn i nybygd kontorlandskapsbygg i Henrik Ibsens gt. 9.

 

Selskapet gikk inn i en nyopprettet oljeforsikringspool av norske selskaper for å forsikre virksomheten på norsk kontinentalsokkel.

 

Det ble opprettet skadeutvalg i Årdal og i fire andre fagforeninger for å regulere enkle kollektiv hjem-skader. På det meste var det over 100 slike skadeutvalg i sving, som behandlet vel 20 % av kollektiv hjem-skadene.

1974 Det ble ført forhandlinger mellom skadeforsikringsselskapene Samvirke og Norges

Brannkasse om sammenslåing. Fusjonen strandet da det manglet en stemme på to tredjedels flertall for fusjonen i Norges Brannkasses representantskap våren 1975.  Opprinnelig var det de to selskapene Samtrygd, Norsk Skadeforsikring Gjensidig og Norges Brannkasse (se disse) som ønsket å gå sammen, men da Arbeiderpartiet og kommunalministeren signaliserte at også Samvirke burde være med i et offentlig styrt storselskap, trakk Samtrygd seg. Samvirke tok resultatet til etterretning.

1976 Samvirke innførte naturskadedekning som en del av brannforsikringsvilkårene for bygning tilknyttet kollektiv hjem. Dette var en forløper for den obligatoriske Naturskadepoolen fra 1980.
1977 Sammen med Folksam og finske Kansa startet selskapet reassuranseselskap i England.

 

Nytt terminalbasert og kundeorientert forsikringssystem ble satt i drift.

1979 Selskapet vedtok å modernisere navnet til Samvirke Skadeforsikring A/S med virkning fra 1.1.1980.

 

Aksjekapitalen ble utvidet fra 4 til 12 mill. kr. ved fondsemisjon.

 

1.10. ble selskapets kredittforsikringsvirksomhet overført til datterselskapet Samvirke Kredittforsikring AS. Dette var det ”hvilende” Nye Norske som skiftet navn 29.8.

 

Sammen med svenske Folksam ble det startet reassuranseselskap i USA: Folksamerica.

1980 Adm. direktør Kjell Holler ble generaldirektør i Televerket, og hovedkassereren i LO, Thor Andreassen, som var styreformann i selskapet, ble ny adm. direktør. I en kort mellomperiode var viseadm. direktør Magne Bølviken konstituert som adm. direktør.
1982 Samvirke Skadeforsikring inkluderte yrkessykdomsdekning i kollektiv ulykkesforsikring. Dette ble en obligatorisk del av yrkesskadeforsikringen fra 1990.
1984 Samvirke Skadeforsikring lanserte Trygghetsforsikring sammen med Storebrand. Produktet var en forløper til den lovregulerte yrkesskadeforsikringen fra 1990. 

 

Sporty Skadeservice A/S, som drev med skadesanering og skadebegrensning, ble kjøpt opp for å bygge opp denne type tjenester også på privatmarkedet.

1986 Samvirke Finans A/S ble etablert i et 50/50 % eie med livselskapet.
1987 Samvirke Skadeforsikring lanserte sitt helkundekonsept 1.9. og oppnådde i løpet av 1988 vel 100.000 registrerte helkunder.
1988 Det ble inngått avtale med LO om en fritids ulykkesforsikring for de medlemmer i privat sektor som hadde vært medlem av den tidligere tariffestede sykelønnsordningen. Ordningen ble finansiert av avkastningen av sykelønnsordningens gjenværende fonds.
1989 Samvirke-selskapene ble omstrukturert ved at det ble opprettet et nytt holdingselskap, Samvirkegruppen AS, som eide 100 % av aksjene i blant annet skadeselskapet og Samvirke Liv. Det svenske gjensidige forsikringsselskapet Folksam gikk inn med 25 % i tillegg til at svenske grupperinger fra kooperasjonen (KF og KP) også gikk inn med betydelige andeler i Samvirksgruppen.. Konturene av en ny nordisk forsikringsallianse var ikke vanskelig å se. Aksjekapitalen i skadeselskapet ble samtidig utvidet fra 12 til 43 mill. kr. ved fondsemisjon.
1990 Thor Andreassen gikk av som adm. direktør og ble styreformann. Ny adm. direktør ble tidligere viseadm. direktør Kjetil A. Stene (fra 1985), med en fortid i Norges Brannkasse, Norden og Storebrand.

 

Samvirke Skadeforsikring sluttet å tegne mottatt kontraktsreassuranse etter store tap.

1991 Det ble etablert krysseierskap mellom Folksam, Samvirkegruppen og danske ALKA.
1992 Kjetil Stene sluttet i selskapet, og ny adm. direktør fra 1.7. ble Ole Grøterud, som kom fra stilling som adm. direktør i Drammens-selskapet Forenede Norge Forsikrng A/S og som var eid av Forenede-gruppen i Trondheim.

 

Aksjekapitalen ble utvidet til 70 mill. kr. ved emisjon mot morselskapet. Datterselskapet Samvirke Kredittforsikring (tidl. Nye Norske) ble innfusjonert fra 1.7. og kredittforsikringsvirksomheten avviklet.

1993 Skadeselskapet sluttet å tegne olje- og energiforsikring.
1994 En rekke produkter rettet mot fagbevegelens medlemmer ble samlet under paraplyen ”LO-favør”.
1996 Reassuranseselskapet Folksamerica overtok Storebrand Internationals amerikanske datterselskap. Kjøpet ble finansiert ved opptak av en ny aksjonær, Fund American, slik at Samvirkes eierandel ble redusert fra 9 % til 4,5 %.
1997 Selskapet ble en del av et integrert finanskonsern, idet Samvirkegruppen og Landsbanken fusjonerte.
1998 Samvirkegruppen skiftet 1.4. navn til Vår Gruppen ASA, og de øvrige selskaper i gruppen skiftet også navn på tilsvarende måte, dvs. at skadeselskapet ble omdøpt til Vår Skadeforsikring AS. I logoene ble Vår skrevet med store bokstaver: VÅR.

 

Selskapet kjøpte svenske Salus Ansvars norske skadeforsikringsportefølje med ca. 50.000 kunder og en premieinntekt på 315 mill. kr. og videreførte denne som en del av Vår Skadeforsikring, men under merkenavnet Varde (se Varde) fra 1.10.

 

Reassuranseselskapet Folksamerica ble solgt med en betydelig gevinst. Samtidig ble 85 % av datterselskapet Sporty Skadeservice solgt.

1999 Selskapet solgte seg ut av reassuranseselskapet Folksam UK med en akseptabel gevinst.

 

Avtale ble underskrevet 22.12. om salg av Vår Gruppen til Sparebank 1 Gruppen for 3,3 mrd. kr. med sikte på gjennomføring i løpet av 2000.

2000 Vår Gruppen innledet fusjonsdrøftelser med Sparebank 1 Gruppen, og partene ble 8.8. enige om en fusjonsplan, og 10.8. ble fusjonen vedtatt i ekstraordinær generalforsamling. Det var Sparebank 1 Gruppen som kjøpte Vår Gruppen for 3,3 mrd. kr., men i henhold til fusjonsavtalen var det Vår Skadeforsikring som etter en praktisk/økonomisk vurdering formelt ble det overtakende selskap da fusjonen med Sparebank 1 Skadeforsikring ble gjennomført 10.11. Sparebank 1 Skadeforsikring ble deretter oppløst. Men navnet til det fusjonerte skadeselskapet ble så allerede i ekstraordinær generalforsamling i det fusjonerte selskap 15.11. endret til Sparebank 1 Skadeforsikring. Det overtakende selskap overtok altså navnet til det overtatte. Tilsvarende skjedde også med de øvrige selskapsnavn. Vår-navnet fikk altså bare leve i litt over to år. Aksjekapitalen i skadeforsikringsselskapet ble ved fusjonen økt fra 70 mill. kr. til 79 mill. kr.

 

Adm. direktør i det nye Sparebank 1 Skadeforsikring ble Erik Gjellestad, som hadde vært adm. direktør i det opprinnelige Sparebank 1 Skadeforsikring siden starten av dette 12.2.1997. Han hadde i sin tid vært delaktig i etableringen av skadeforsikringsselskapet Aktiv Forsikring A/S (se Land og By) i 1986. Hensikten med etableringen av Sparebank 1 Skadeforsikring hadde vært å utvikle Sparebank 1 Gruppen (tidl. Sparebankgruppen – stiftet 30.11.1995) til et finanskonsern som også ville ha et tilbud av forsikring til sine kunder. Det nye skadeselskapet var operativt fra 1.2.1998, og salget startet etter hvert som distribusjonsavtaler ble inngått med medlemsbankene og opplæringen gjennomført. Det ble altså bevisst bygd opp fra grunnen som et rendyrket bankassuranseselskap. En tre års kvotekontrakt på bil ble inngått med virkning fra 1999. Den ble året etter utvidet til også å omfatte Vår Skadeforsikring, men det skjedde før fusjonen ble gjennomført.

 

Det fusjonerte skadeselskapet og de andre selskapene i Sparebank 1 Gruppen bortsett fra Odin og Frist Securities flyttet allerede 1.11. inn i Vårs nybygg i Henrik Ibsens gt. 12 (fra 2006 med endret adresse til Hammersborggt. 2).

 

Vår Skadeforsikrings distribusjonsapparat og portefølje ble fordelt på de forskjellige bankene i Sparebank 1 Gruppen, slik at det fusjonerte skadeselskapet ble et rent bankassuranseselskap, nettopp slik strategien hadde vært da Sparebank 1 Gruppen startet med skadeforsikring i 1997.

2001 Produktspekteret ble gjennomgått og sanert ut fra at selskapet skulle være et rent bankassuranseselskap, dvs. bank skulle være eneste distribusjonskanal. Megleravdelingen ble avviklet.
2002 Ved Gjellestads fratreden (gikk til Vesta) ble Bente Kirkenær konstituert som adm. direktør 13.3. Som ny adm. direktør ble fra 1.6. ansatt Ole-Wilhelm Meyer, da Kirkenær fulgte etter Gjellestad. Året etter kjøpte Vesta og Gjellestad ”tilbake” det selskapet han selv hadde vært med å stifte i 1986, nemlig Aktiv. Det hadde da i en lengre periode hadde vært eid av det britiske selskap General Accident Ltd.
2003 Aksjekapitalen ble forhøyet med 50 mill. kr. til 129 mill. kr. ved en rettet emisjon mot morselskapet til kurs 200 pr. aksje pålydende 100 kr. Tore Tenold ble i styremøte 17.3. ansatt som adm. direktør etter Meyer, som overtok ledelsen av Sparebank 1 Livsforsikring.

Skadekontorene i Bergen, Trondheim og Hamar ble avviklet.

2005 En vellykket lansering av produktet ”LO-favør” bil stoppet bestandsnedgangen i bilforsikring. 

 

Det ble besluttet å starte et skadeforsikringsselskap i Sverige i samarbeid med Trygg Hansa for å selge forsikring gjennom FöreningsSparbankens distribusjonsnett. Det nye selskapet Tre Kronor Försäkring AB fikk konsesjon 9.1.2006.

Tekst (opprinnelig egne tekster for Samvirke og etterfølgeren Sparebank 1 Skade) utarbeidet av Thore S. Jordet Dato 19.08.2005/

12.01.2006

Samordnet av Dag Wold Dato 23.06.2007
Publisert på opprinnelig hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato 01.08.2007
Gjennomgått av Thore S. Jordet Dato 21.02.2012

Kilder:
Anne Sofie Rogstad: Med Samvirke gjennom 50 år (1971)
Bjørn Bjørnsen: VÅR Historie (1998)
Årsberetninger 1922-2000, div. styre-, repr.skaps- og gen.forsaml. protokoller (Sparebank 1 Gruppens historiske arkiv)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)

           

Skroll til toppen