SAMVIRKE SKADE

SAMVIRKE SKADE

90 foreninger hadde på forhånd gitt tilsagn om å tegne andeler.

Det ble besluttet å starte opp med brann- og sjøforsikring, og selskapet ble tatt opp i Brann-Tarifforeningen i september. Reassuransen ble plassert i 10 anerkjente norske selskaper. Det første året ble det tegnet 805 forsikringer. Styrets formann, som var NKL`s formann Andreas Juel, fungerte også som daglig leder, mens Olav Finholt ble ansatt som kontorsjef. Foreningene ble anmodet om å rekruttere agenter.

Selskapet betalte utbytte for første gang med 4 %.

Sunndal verk i 1951 i sterk konkurranse med andre selskaper, siden Samvirke ikke var medlem av tarifforeningen for ulykke og dermed sto fritt til å tilby lavere premie enn denne.

Aksjekapitalen ble utvidet fra 250.000 kr. til 1 mill. kr. LO økte eierandelen i selskapet til 7,5  %. Det ble søkt konsesjon om å drive reassuranse i livsforsikring.

Fra 1.6. ble det innført felles administrasjon for livselskapet, skadeselskapet og Nye Norske. Skadeselskapets direktør Hovind ble adm. direktør også i de andre selskapene. Det var også felles driftsdirektør og salgsdirektør.

I desember ble det inngått en samarbeidsavtale mellom LO og NKL, som blant annet førte til at LO kom inn i Samvirke som likeverdig eier med NKL med 45 % av aksjene. Nytt representantskap ble valgt på ekstraordinær generalforsamling 15.12. De ansatte fikk for første gang representasjon med et medlem i representantskapet (på LO`s ”kvote”). Ved siden av LO og NKL var også Norges Fiskarlag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norske Boligbyggelags Landsforbund representert i representantskapet. I samsvar med inngått samarbeidsavtale vekslet LO og NKL på å ha styreformannen og ledelsen i representantskapet i årene fremover.

1. 1.1967.

Porteføljen for spesialbransjer i Nye Norske ble i hovedsak overført til skadeselskapet. Brannforsikringene var overført allerede i 1962.

Kontorsjef Ulrich Bjurstrøm gikk av etter å ha vært i selskapets tjeneste siden starten i 1921.

De ansatte fikk styrerepresentasjon – antakelig som det første forsikringsselskap i landet.

Selskapet gikk inn i en nyopprettet oljeforsikringspool av norske selskaper for å forsikre virksomheten på norsk kontinentalsokkel.

Det ble opprettet skadeutvalg i Årdal og i fire andre fagforeninger for å regulere enkle kollektiv hjem-skader. På det meste var det over 100 slike skadeutvalg i sving, som behandlet vel 20 % av kollektiv hjem-skadene.

Brannkasse om sammenslåing. Fusjonen strandet da det manglet en stemme på to tredjedels flertall for fusjonen i Norges Brannkasses representantskap våren 1975.  Opprinnelig var det de to selskapene Samtrygd, Norsk Skadeforsikring Gjensidig og Norges Brannkasse (se disse) som ønsket å gå sammen, men da Arbeiderpartiet og kommunalministeren signaliserte at også Samvirke burde være med i et offentlig styrt storselskap, trakk Samtrygd seg. Samvirke tok resultatet til etterretning.

Nytt terminalbasert og kundeorientert forsikringssystem ble satt i drift.

Aksjekapitalen ble utvidet fra 4 til 12 mill. kr. ved fondsemisjon.

1.10. ble selskapets kredittforsikringsvirksomhet overført til datterselskapet Samvirke Kredittforsikring AS. Dette var det ”hvilende” Nye Norske som skiftet navn 29.8.

Sammen med svenske Folksam ble det startet reassuranseselskap i USA: Folksamerica.

Sporty Skadeservice A/S, som drev med skadesanering og skadebegrensning, ble kjøpt opp for å bygge opp denne type tjenester også på privatmarkedet.

Samvirke Skadeforsikring sluttet å tegne mottatt kontraktsreassuranse etter store tap.

Aksjekapitalen ble utvidet til 70 mill. kr. ved emisjon mot morselskapet. Datterselskapet Samvirke Kredittforsikring (tidl. Nye Norske) ble innfusjonert fra 1.7. og kredittforsikringsvirksomheten avviklet.

Selskapet kjøpte svenske Salus Ansvars norske skadeforsikringsportefølje med ca. 50.000 kunder og en premieinntekt på 315 mill. kr. og videreførte denne som en del av Vår Skadeforsikring, men under merkenavnet Varde (se Varde) fra 1.10.

Reassuranseselskapet Folksamerica ble solgt med en betydelig gevinst. Samtidig ble 85 % av datterselskapet Sporty Skadeservice solgt.

Avtale ble underskrevet 22.12. om salg av Vår Gruppen til Sparebank 1 Gruppen for 3,3 mrd. kr. med sikte på gjennomføring i løpet av 2000.

Adm. direktør i det nye Sparebank 1 Skadeforsikring ble Erik Gjellestad, som hadde vært adm. direktør i det opprinnelige Sparebank 1 Skadeforsikring siden starten av dette 12.2.1997. Han hadde i sin tid vært delaktig i etableringen av skadeforsikringsselskapet Aktiv Forsikring A/S (se Land og By) i 1986. Hensikten med etableringen av Sparebank 1 Skadeforsikring hadde vært å utvikle Sparebank 1 Gruppen (tidl. Sparebankgruppen – stiftet 30.11.1995) til et finanskonsern som også ville ha et tilbud av forsikring til sine kunder. Det nye skadeselskapet var operativt fra 1.2.1998, og salget startet etter hvert som distribusjonsavtaler ble inngått med medlemsbankene og opplæringen gjennomført. Det ble altså bevisst bygd opp fra grunnen som et rendyrket bankassuranseselskap. En tre års kvotekontrakt på bil ble inngått med virkning fra 1999. Den ble året etter utvidet til også å omfatte Vår Skadeforsikring, men det skjedde før fusjonen ble gjennomført.

Det fusjonerte skadeselskapet og de andre selskapene i Sparebank 1 Gruppen bortsett fra Odin og Frist Securities flyttet allerede 1.11. inn i Vårs nybygg i Henrik Ibsens gt. 12 (fra 2006 med endret adresse til Hammersborggt. 2).

Vår Skadeforsikrings distribusjonsapparat og portefølje ble fordelt på de forskjellige bankene i Sparebank 1 Gruppen, slik at det fusjonerte skadeselskapet ble et rent bankassuranseselskap, nettopp slik strategien hadde vært da Sparebank 1 Gruppen startet med skadeforsikring i 1997.

Skadekontorene i Bergen, Trondheim og Hamar ble avviklet.

Det ble besluttet å starte et skadeforsikringsselskap i Sverige i samarbeid med Trygg Hansa for å selge forsikring gjennom FöreningsSparbankens distribusjonsnett. Det nye selskapet Tre Kronor Försäkring AB fikk konsesjon 9.1.2006.

12.01.2006