SAMVIRKE LIV

SAMVIRKE  LIV

Opprinnelig navn Livsforsikringsaktieselskapet Samvirke Stiftet 09.12.1929
Navneendring Samvirke Livsforsikring AS Dato 01.01.1980
Navneendring Vår Livsforsikring AS Dato 01.04.1998
Fusjonert med Sparebank 1 Livsforsikring A/S Dato 10.11.2000
Navneendring Sparebank 1 Livsforsikring AS Dato 15.11.2000
Status Eksisterer fortsatt som selskap i Sparebank 1 Gruppen    
1929 Samvirkebevegelsen stiftet i 1921 Forsikringsaktieselskapet Samvirke (se Samvirke Skade), som var et skadeforsikringsselskap, og nå var tiden moden til også å etablere et livsforsikringsselskap. Konstituerende generalforsamling for Livsforsikringsselskapet Samvirke ble avholdt 9.12, og i stiftelsesmøtet deltok representanter for NKL og 66 kooperative foreninger (samvirkelag) samt noen personlige aksjonærer. Aksjekapitalen på 400.000 kr. ble tegnet i møtet. Generalforsamlingen vedtok at virksomheten skulle omfatte alminnelig livs- og livrenteforsikring på ett og to liv, herunder også invalide- og overlevelsesrenteforsikring, dessuten folkeforsikring med ukes- og månedspremier og gruppeforsikring, kollektiv livsforsikring og kollektiv pensjonsforsikring. 
1930 Selskapet fikk konsesjon i statsråd 7.2., ble registrert 28.2. og startet virksomheten 1.3. i NKL`s hovedkontor i Kirkegt. 4. Det forelå på forhånd 1.388 ansøkninger om livsforsikring, men det var vanskelige tider og ikke alt materialiserte seg. Ved utgangen av 1. driftsår hadde selskapet tegnet 1.133 poliser. Styreformannen Andreas Juell, som også var NKL`s formann, fungerte også som daglig leder, men det løpende arbeidet ble styrt av ansvarlig aktuar og kontorsjef, Ingvar Moe.
1931 De vanskelige tidene for selskapets kunder kan illustreres av at i 1931 tegnet selskapet bare tre livrenteforsikringer, men en som hadde tegnet i 1930 ombestemte seg, slik at nettotilveksten ble to forsikringer.
1932 Ved siden av å skaffe kapital til utbygging av kooperasjonen var det også et formål ved opprettelse av livselskapet å hjelpe til med å løse pensjonsproblemene i kooperasjonen. I 1932 tegnet selskapet sine første kollektive pensjonspoliser. Fra før var det bare Norske Folk og Norske Forenede som tegnet slik forsikring direkte i Norge.
1936 Ansvarlig aktuar og kontorsjef Ingvar Moe ble utnevnt til adm. direktør.
1940 Forsikringsbestanden vokste jevnt og trutt og var i 1940 kommet opp i 40.000 poliser.
1958 Peder Søiland var adm. direktør fra 1958 til 1961, da han gikk av for å bli formann i NKL.
1961 Kontorsjef Egil Vedø var konstituert adm. direktør fra 1961-1962.  Selskapet flyttet til Tollbugt. 20 i mars 1961.
1962 Hullkort ble tatt i bruk fra nyttår.  

Fra 1.6. ble det innført felles administrasjon for livselskapet, skadeselskapet og Nye Norske (se dette). Skadeselskapets direktør Carl Oscar Hovind ble adm. direktør også i de andre selskapene. Det var også felles driftsdirektør og salgsdirektør.

1964 Det ble i desember inngått en samarbeidsavtale mellom LO og NKL, som bl.a. medførte at LO kom inn i Samvirke Liv som likeverdig eier med NKL med 45 % av aksjene. Nytt representantskap ble valgt på ekstraordinær generalforsamling 15.12. De ansatte fikk for første gang representasjon med et medlem i representantskapet (på LO`s ”kvote”). Ved siden av LO og NKL var også Norges Fiskarlag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norske Boligbyggelags Landsforbund representert i representantskapet. I samsvar med inngått samarbeidsavtale vekslet LO og NKL på å ha representantskapets styreformann og ledelsen i årene fremover.
1966 Fra 1. 1. fikk liv- og skadeselskapet felles salgskorps.  

Carl Oscar Hovind gikk av som adm. direktør og ble erstattet av Kjell Holler.

1971 FSK – fagbevegelsens stønadskasse – ble erstattet av en kollektiv ulykkes- og gruppelivsforsikring i Samvirke-selskapene. Det medførte at Samvirke Liv ble landets største gruppelivsselskap med en nytegning å¨3,284 mill. kr. og en bestand på 3,784 mill. kr. Men Samvirke Liv var likevel det tredje minste livselskapet målt etter forvaltningskapital med 383 mill. kr. foran Andvake (134 mill. kr.) og Norsk Spare-Selskap (129 mill. kr.), mens   Norske Folk var størst (4.250 mill. kr.) og  for eksempel Gjensidige (1,110 mill. kr.) og også  Norske Liv (511 mill. kr.) lå klart foran. 

De ansatte i Samvirke Liv og Skade fikk styrerepresentasjon, antakelig som de første i noe forsikringsselskap i landet.

1973 Selskapet flyttet inn i nybygd kontorlandskapsbygg i Henrik Ibsens gt. 9.
1974 Det ble ført forhandlinger mellom skadeforsikringsselskapene Samvirke og Norges Brannkasse (se dette) om sammenslåing. Fusjonen strandet da det manglet en stemme på 2/3 flertall for fusjonen i Norges Brannkasses representantskap våren 1975. Det var opprinnelig det gjensidige selskap Samtrygd (se dette) og Norges Brannkasse som ønsket å gå sammen, men da Arbeiderpartiet og kommunalministeren signaliserte at også Samvirke burde være med i et offentlig styrt storselskap, trakk Samtrygd seg. Samvirke Liv var i utgangspunktet ikke berørt av fusjonsdrøftelsene, selv om det var underforstått at også dette selskapet skulle inn under samme styringsregime. Det hadde vært sterk politisk strid og mye presseoppslag om saken, som endte med at Samvirke våren 1975 tok saken til etterretning, men ikke uten et sårt vedtak om de ”usmakelige og ondsinnede angrep” selskapet var blitt utsatt for.
1979 Selskapet vedtok å modernisere navnet til Samvirke Livsforsikring AS fra 1.1.1980.
1980 Adm. direktør Kjell Holler ble generaldirektør i Televerket fra 1.2., og styreformannen, hovedkasserer i LO Thor Andreassen, ble ny adm. direktør i Samvirke-selskapene. I en kort mellomperiode var viseadm. direktør Magne Bølviken konstituert som adm. direktør.
1984 Samvirke Liv lanserte gjeldsforsikring for bankkunder.
1986 Samvirke Liv lanserte Toppensjon, en forenklet pensjonsforsikring basert på engangsbetalte forsikringsbevis, som blant annet ble solgt gjennom Posten.
1989 Samvirke-selskapene ble omstrukturert ved at det ble opprettet et nytt holdingselskap, Samvirkegruppen AS, som eide 100 % av aksjene i Samvirke Liv, Samvirke Skade og Samvirke Kredittforsikring A/S (se Nye Norske). Aksjekapitalen i livselskapet ble utvidet fra 400.000 til 1.400.000 kr. ved emisjon mot morselskapet. For å dekke opp krav til egenkapital, som følge av ny lovgivning, ble 49 361 000 kr. fra sikkerhetsfondet konvertert til egenkapital, og samtidig ble tatt opp 50 mill. kr. i ansvarlig lånekapital. Det forbrukereide Samvirke Liv og gjensidige selskaper fikk anledning til å løse opp sikkerhetsfondet uten skattebelastning, mens øvrige aksjeselskaper måtte betale skatt. 

Det svenske gjensidige forsikringsselskapet Folksam gikk inn med 25 % av aksjekapitalen i Samvirkegruppen, og også to svenske kooperative grupperinger gikk inn med betydelige andeler.  Konturene av en ny nordisk forsikringsallianse var ikke vanskelig å se. De nye kapitalkravene for livsforsikring var en ikke uvesentlig årsak til Folksam ble invitert inn som aksjonær på dette tidspunktet. Tilførselen av ny kapital ble imidlertid noe mindre enn forventet, da både LO og NKL samtidig ønsket å frigjøre noe kapital til egne investeringer og solgte en del aksjer.

1990 Thor Andreassen gikk av som adm. direktør og ble styreformann. Ny adm. direktør ble tidligere viseadm. direktør Kjetil A. Stene, med en fortid i Norges Brannkasse, Norden og Storebrand.
1991 Det ble etablert krysseierskap mellom Folksam, Samvirkegruppen og danske ALKA. Livselskapets aksjekapital ble økt fra 1,4 til 11,4 mill. kr. ved rettet emisjon mot Samvirkegruppen AS. 

Fortsatt tilhørte ikke Samvirke Liv gruppen av store livselskap, men med sin forvaltningkapital på 4.559 mill. kr. pustet selskapet nå Norske Liv (4.620 mill. kr.) i nakken målt i forvaltningskapital og var større enn Alfa (3.912 mill. kr.). Minst var lille David (906 mill. kr.) Klart størst var UNI Storebrand Liv (69.455 mill. kr.) foran KLP (36.229 mill. kr.) og Vital Forsikring (33.682 mill. kr.)

1992 Kjetil Stene sluttet i selskapet og ny adm. direktør fra 1.7. ble Ole Grøterud, som kom fra stilling som adm. direktør i det Drammens-baserte selskapet Forenede Norge Forsikring A/S (se Norge) i Forenedegruppen.  Selskapets aksjekapital ble økt fra 11,4 millioner til 31,4 mill. kr. ved rettet emisjon mot Samvirkegruppen AS.  

Kredittforetaket Eiendomslån AS, som i hovedsak ga lån til borettslag, ble innfusjonert.

1994 En rekke produkter rettet mot fagbevegelens medlemmer ble samlet under paraplyen ”LO-favør”.
1996 Selskapets aksjekapital ble økt med 50 mill. kr. til 81,4 mill. kr. ved rettet emisjon mot Samvirkegruppen AS.
1997 Selskapet ble en del av et integrert finanskonsern idet Samvirkegruppen og Landsbanken fusjonerte.
1998 Samvirkegruppen skiftet 1.4. navn til Vår Gruppen ASA, og de øvrige selskaper i gruppen skiftet også navn på tilsvarende måte, slik at livselskapet ble omdøpt til Vår Livsforsikring AS. I logoene ble Vår skrevet med store bokstaver: VÅR. 

Selskapets aksjekapital ble økt fra 81,4 mill. kr. til 121,4 mill. kr. ved rettet emisjon mot Samvirkegruppen AS. Overkurs på 60 mill. kroner ble overført til disposisjonsfond.

2000 På ekstraordinær generalforsamling 10.8. ble fusjonen mellom Sparebank 1 Gruppen og Vår Gruppen vedtatt. Selv om førstnevnte var kjøper (kjøpesum kr 3,3 mdr.), var det i henhold til avtalen Vår Livsforsikring som etter en praktisk/økonomisk vurdering formelt var overtakende selskap da dette ble fusjonert (10.11.) med Sparebank 1 Livsforsikring, som var en videreføring av det i 1985 stiftede David Livsforsikring AS. Davids korte, men interessante historie er kort oppsummert nedenfor fordi selskapet ikke har en egen monografi på grunn av sin alder. Navnet til det fusjonerte livselskap ble så umiddelbart endret til Sparebank 1 Livsforsikring. Tilsvarende skjedde også med de øvrige selskapsnavn – Vår-navnet fikk altså bare leve i litt over to år. Aksjekapitalen i livsforsikringsselskapet ble i forbindelse med fusjonen økt med 69 mill. kr. til 190,4 mill. kr. 

 

David var det første nye livsforsikringsselskapet som ble stiftet på mange år. Navnet indikerer at man så for seg en kamp mot de store og etablerte og med lav pris og salg gjennom direkte markedsføring som profilering. Stiftelsesmøte ble holdt 29.11.1985 etter at konsesjon var gitt et par måneder tidligere. Av aksjekapitalen på kr 30 mill. ble halvparten tegnet på møtet og resten lagt ut til offentlig tegning. Som adm. direktør ble ansatt Svein Libak. Ganske snart ble salgspolicyen lagt om til slag gjnnom andre kanaler som meglere, banker etc. Storebrand gjorde et fremstøt for å kjøpe selskapet, men lyktes ikke. Derimot kjøpte Sparebanken Vestfold og Sparebanken Rogaland seg opp til 21 % hver i David. Året etter – i 1987 – ble det lansert en kapitalutvidelse på kr 13 mill., hvorav halvparten ble tegnet ved en rettet emisjon mot en rekke større sparebanker. Også samarbeid med Skandia ble innledet gjennom en direkte emisjon på kr 22,6 mill. i 1988. Dette året distribuerte David forsikring gjennom 17 banker mot opprinnelig 2.

 

Oslo Børs tok i april 1988 opp manglende likviditet og store kurssvingninger i David-aksjen. Styret besluttet derfor å gå av børs dersom man kunne finne en løsning for de 8600 småaksjonærene som satt på 28 % av aksjene. Den videre utvikling ble at Sparebanken NOR kjøpte seg opp til 40 % og signaliserte at den ønsket å fusjonere David med sitt eget nykjøpte Alfa Livsforsikring (se Spareselskapet). På grunn av sterk motstand mot dette solgte Sparebanken NOR sine aksjer til Irish Life, som økte sin eierandel til 57 %, men ikke fikk konsesjon av norske myndigheter og valgte å gi utløsningstilbud til de øvrige aksjonærer og gå av børs.

 

I 1994 kjøpte en gruppe sparebanker selskapet av Irish Life. Jan Petter Borvik ble ansatt som ny adm. direktør etter økonomidirektør Bjørn Berg, som var blitt konstituert i stillingen etter Lindbaks fratreden året før. Det nystiftede holdingselskapet David AS overtok som eiere av livselskapet. Deretter etablerte de fire store regionsparebankene SR, Vest, Midt og Nord-Norge selskapet Sparebankgruppen A/S, som fikk konsesjon til å overta David AS med datter. I 1997 ble David AS fusjonert inn i Sparebankgruppen samtidig som de mindre sparebankene organiserte sitt eierskap via selskapet Samarbeidende Sparebanker AS. Livselskapet David byttet navn til Sparebank 1 Livsforsikring etter at morselskapet hadde skiftet navn til Sparebank 1 Gruppen AS. 

 

Som følge av den ovennevnte fusjonsavtalen mellom de to gruppene i 2000, tok altså Vår Livsforsikring navnet til det overtatte selskapet Sparebank 1 Livsforsikring AS, og det overtatte selskapet (opprinnelig David) ble så oppløst. Vår-navnet fikk dermed leve bare i litt over to år. Adm. direktør ble Bjørn Berg, som hadde ledet David og etterfølgeren Sparebank 1 Livsforsikring siden 1996.

 

Det nye fusjonerte livselskapet flyttet allerede 1.11. inn i Vårs nybygg i Henrik Ibsens gt. 12 (fra 2006 med endret adresse til Hammersborggt. 2). Den nye konsernledelsen og øvrige selskap fulgte etter senere.

 

Ved fusjonen ble Vår Gruppens distribusjonsapparat og portefølje fordelt på de forskjellige bankene i Sparebank 1 Gruppen, slik at det fusjonerte livselskapet ble et rent bankassuranse-selskap slik strategien var i Sparebank 1 Gruppen.

2002 Bjørn Berg fratrådte sin stilling, og Anne Marit Benterud ble konstituert i stillingen som adm. direktør en kortere periode før selskapets styreleder Ole Grøterud overtok som ny adm. direktør i mars, som et ledd i en reorganisering av området Liv og Spar. Grøterud fratrådte i oktober, og adm. direktør i skadeselskapet Ole-Wilhelm Meyer ble konstituert som ny adm. direktør.  

Aksjekapitalen ble utvidet med 8 mill. kr. til 198,4 mill. kr. ved en rettet emisjon mot morselskapet til kurs kr.1.000 per aksje pålydende 200 kroner. Selskapet hadde store verdipapirtap i 2002. Årets resultat før skatt ble et underskudd på 265 mill. kr. etter at tilleggsavsetninger på 343 mill. kr. var anvendt, og kursreservene ble redusert med 152 mill. kr.

2003 Ole-Wilhelm Meyer fratrådte som leder for skadeselskapet etter at en ny leder var ansatt der 17.3 og ble så fast ansatt som adm. direktør i livselskapet.
2004 Konsernets forvaltningsselskap, Aktiv Forvaltning ASA, ble solgt til Alfred Berg Industrifinans, og det ble inngått avtale med ny eier om verdipapirforvaltningen.
2005 Selskapet hadde etter fusjonen slitt med doble og til dels gamle fagsystemer og iverksatte nå et systemutviklingsprosjekt over 36 måneder til en kostnadsramme i størrelsesorden 200 mill. kr. for å skifte ut 8 fagsystemer med et nytt IT-system (Amarta).  Det ble også iverksatt en sterk satsing på tjenestepensjon, særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter, etter at Stortinget hadde besluttet innføring av obligatorisk tjenestepensjon for alle lønnstakere.
Tekst (opprinnelig egne tekster for Samvirke Liv og etterfølgeren Sparebank 1 Liv) utarbeidet av Thore S. Jordet   Dato 19.08.2005/12.9.2005
Samordnet av Dag Wold Dato 25.06.2007
Publisert på opprinnelig hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato 01.08.2007

Kilder:
Bjørn Bjørnsen: VÅR Historie (1998)
Styre-, representantskaps- og generalforsamlingsprotokoller (Sparebank 1 Gruppens historiske arkiv) Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)

 

 

Scroll to Top