SAMTRYGD

SAMTRYGD

Opprinnelig navn Samtrygd, Norsk Gjensidig Forsikringsforening Stiftet 17.10.1922
Navneendring Samtrygd-NBG, Norsk Skadeforsikring Gjensidig Dato 01.01.1974
Navneendring Gjensidige Norsk Skadeforsikring Dato 01.01.1976
Navneendring Gjensidige Skadeforsikring Dato 26.04.1991
Navneendring Gjensidige Forsikring Dato 24.04.1999
Navneendring Gjensidige NOR Forsikring Dato 28.04.2001
Navneendring Gjensidige Forsikring Dato 23.04.2005
Navneendring Gjensidige Forsikring BA Dato 30.10.2007
Navneendring Gjensidige Forsikring ASA Dato 28.06.2010
Status Eksisterer som et stort og aktivt forsikrings- og finanskonsern    
1922

Den første brannkassen i Norge, bortsett fra et spedt forsøk så tidlig som rundt 1700 i Nes på Romerike, ble opprettet i Lands prestegjeld i 1818. Den ble avviklet etter relativt få år, men i årene som fulgte ble det stiftet en rekke lokale gjensidige brannforsikringsforeninger eller bygdebrannkasser som de også ble kalt. Ved århundreskiftet var det omtrent 250 av dem. De fleste av disse sto uten tilstrekkelig forsikringsmessig ryggdekning ved større branner. Bare de færreste hadde sikret nødvendig reassuranse. Dette bekymret bondeorganisasjonene og deres finansinstitusjon Landkreditt. En eneste stor brann kunne jo tappe en kasse for mange års premier, og muligheten for å påta seg risikoer over en viss størrelse var i realiteten svært uansvarlig uten reassuranse. I 1920 ble det derfor nedsatt en komité og et arbeidsutvalg som skulle forberede stiftelsen av et sentralorgan med gjenforsikring som spesialområde. Leder for arbeidsutvalget var statsråd Rasmus Mortensen, og han ble da også senere valgt til styreformann i det nye selskapet som ble stiftet som et resultat av utvalgets innstilling.

Arbeidsutvalgets sekretær, en dynamisk, ung mann, Hjalmar Steenstrup, ledet mye av forhandlingene og preget dem med sin entusiasme. Steenstrup var da kontorsjef i Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskap (se Skogbrand). 17.10. ble så Samtrygd, Norsk Gjensidig Forsikringsforening, stiftet i Håndverkerens festsal i Oslo. Og som Harald Hårfagre hadde samlet Norge til ett rike, hadde det nystiftede selskap samlet "brannkasse-Norge" til ett forsikringsmessig rike. Haraldstøtten på Karmøy ble derfor valgt som logo og firmasymbol. Oppslutningen om Samtrygd var imidlertid preget av bred skepsis blant kassene til denne nyskapningen, i det bare 23 av landets 260 brannkasser hadde tilsagt sin deltakelse fra starten av, noen hadde meldt positiv interesse og 21 hadde sagt blankt nei. De 23 kassene hadde en samlet forsikringssum på 260 mill. kr., hvorav 60 mill. ble gjenforsikret i Samtrygd. Steenstrup sluttet i Skogbrand for å bli adm. direktør, og Mortensen ble styreleder.

Det var også sterk skepsis til å samle ulikeartet risiko under en hatt, og et par måneder etter stiftelsen ble foreningen delt i tre ved at det i tillegg til Gjenforsikringsavdelingen ble opprettet en Landavdeling og en Byavdeling som tegnet forsikringer direkte der det ikke var brannkasser. Avdelingene hadde helt adskilte regnskaper, slik det tidligere også hadde vært i Norges Brannkasse inntil disse ble erstattet av en Bygningsavdeling og en Løsøreavdeling.

Etableringen møtte dessuten naturligvis også stor motstand og skepsis fra den etablerte forsikringsnæringen. Det var dårlige tider, og en rekke forsikringsselskaper gikk konkurs i første halvdel av 1920-årene.

1926 Norske Gjensidige Brannkassers Landsforening ble stiftet (avviklet 1963). Ved slutten av året var 129 kasser med i Samtrygd med en total samlet forsikringssum på vel 1.200 mill. kr. Av dette var over 200 mill. gjenforsikret i Samtrygd.
1927

Representantskapet vedtok å gå inn for en etterutligning av kontingent/(premie) på 500.000 kr. over 10 år, slik at garantifondet kunne løses ut og at det isteden kunne etableres et Grunn-fond og et Bonusfond.

Noen brannkasser i Østfold foreslo å starte med bilforsikring, men det ble ikke realisert.

1928 Det ble etter forhandlinger etablert et kontorfellesskap i Engensgt. 7 i Vika med den nystiftede Norsk Bilforsikringsforening, Gjensidig (se NBG), og Steenstrup ble adm. direktør også i dette samtidig som han fortsatt ledet Samtrygd. NBG inngikk imidlertid etter en tid en samarbeidsavtale med Norges Automobilforbund (NAF) og orienterte seg etter hvert mer mot NAF.
1930

Premieinntekten var 362.000 kr. Regnskapet viste 5.000 kr. i overskudd.

Samtrygd var delaktig i stiftelsen av Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap (se Trygd) med en aksjekapital på 150.000 kr. fullt innbetalt. Steenstrup ble adm. direktør også i dette selskapet, som fikk kontor sammen med Samtrygd i Engensgt. 7. Først i 1940 gikk Samtrygd inn som aksjonær i Trygd.

1931 På samme måte som ved stiftelsen av NBG, var Samtrygd også sterkt delaktig i stiftelsen av Drosjeforsikringen, gjensidig (se dette), og det nye selskapet fikk også sitt kontor sammen de tre andre ”Steenstrup-selskapene” i Engensgt. 7 i Vika. Imidlertid var det ikke Steenstrup selv som ble adm. direktør, men hans kontorsjef Olav Hernæs. Drosjeforsikringen forlot fellesskapet allerede i 1935 da selskapet flyttet til Tollbodgt. 40 og i 1938 til sin nye base i Trondheimsv. 100 med Nils A. Nilsen som adm. direktør etter Hernæs.
1934 Landavdelingen og Byavdelingen ble nå slått sammen til Brannavdelingen. Premien for den direkte forretningen hadde hittil vært beskjeden – til sammen bare ca. 66.000 kr. i 1933.
1935 Statsråd Mortensen døde i 1934, og i 1935 overtok Johan Mellbye, bondelagets formann, styreformannsvervet. Mellbye hadde også vært statsråd en periode og ordfører i representant-skapet i Forsikringsaktieselskapet Dovre.
1936 Selskapet holdt ved starten til på et lite kontor i Stortingsgt. 8, men flyttet et par år senere til Engens gt. 7, som senere skulle bli sanert i forbindelse med utbyggingen av Vest-Vika. I 1936 fikk selskapet mer permanente kontorer i egen gård i Karl Johans gt. 45, hvor selskapet holdt til inntil flytting til Pilestredet 35 i 1971. Trygd fulgte med til Karl Johansgt. 45.
1938 Kontorfellesskapet med NBG opphørte da dette selskapet flyttet til Kirkegt. 14/18 hvor også NAF holdt til. Samtidig sluttet Steenstrup som adm. direktør i NBG for å konsentrere seg om Samtrygd og overlot derfor NBG-ledelsen til Olav Hernæs.
1940

Premieinntekten var nå 505.000 kr. Av dette representerte 81.000 kr. direkte forsikring gjennom Brannavdelingen. Denne viste underskudd, mens gjenforsikringsvirksomheten fra kassene gikk med overskudd. Selskapets grunnfond var nå øket til 110.000 kr.

De engelske reassurandørene sa opp reassuransekontraktene allerede 9. april. Svenske gjensidige selskaper stilte imidlertid opp og sikret fortsatt reassuranse.

1941 Adm. direktør Steenstrup var en av de ledende krefter i Hjemmefronten og fungerte som Hjemmefrontens ”økonomisjef”. Han ble arrestert i 1941 og satt fengslet i Møllergaten 19, deretter på Grini og senere i Sachsenhausen til krigens slutt. Etter arrestasjonen ble h.r. advokat Rolf Løchen konstituert som adm. direktør frem til 1944 da kontorsjefen i Samtrygd ble ansatt som adm. direktør i Steenstrups fravær.
1943 Samtrygd sentralt sluttet å tegne direkte forsikring, og ble fra og med dette året et rent gjenforsikringsorgan for brannkassene.
1944 Trygd ble solgt til private, og ny adm. direktør ble ansatt fra 1945. Senere ble selskapet solgt til Norsk Forsikringsselskap Æolus A/S (se dette) i Bergen og ble så i 1951 videresolgt til lokale krefter i Ålesund, som ønsket at byen skulle få et eget skadeforsikringsselskap. I realiteten var det konsesjonen som ble solgt, for virksomheten helt fra starten til flyttingen til Ålesund hadde vært nærmest fraværende. Fra 1980 ble Trygd overtatt av Nordengruppen A/S.
1945 Etter at Steenstrup var kommet tilbake fra fangenskapet i Tyskland om høsten 1945 sa han opp sin stilling i Samtrygd for å gå tilbake til sin første arbeidsgiver Skogbrand, men nå som adm. direktør fra 1.1.1946. Han døde imidlertid i en flyulykke 18.12. i forbindelse med at han hadde vitnet ved Nürnbergdomstolen som representant for den norske Hjemmefronten. I tett tåke over Oslo kom flyet ut av kurs og braste rett inn i skogen ved Voksenkollen, noen få hundre meter fra Steenstrups hjem.
1947 Ved selskapets 25 års jubileum hadde selskapet ni fast ansatte. Premieinntekten hadde passert 1 mill. kr. med over 1 md. i forsikringssum.
1950 Premieinntekten var nå på 2,4 mill. kr. Selskapets grunnfond var kommet opp i 1,15 mill. kr.
1958

Hittil hadde Samtrygd konsentrert seg om reassuranse og brannforsikring, men i juni måned dette året 1958 fikk Samtrygd konsesjon i alle forsikringsbransjer unntatt kredittforsikring. Konsesjonen satt langt inne, men saken ble overprøvd politisk. En ny tid var innledet. Dette bød på store utfordringer både organisatorisk og administrativt. Samarbeidsavtaler med Norges Bondelag og senere fusjoner med husdyrselskapene Tyr og Odin (se disse) gjorde selskapet til den største aktør innen landbruk, og den kommende overtagelsen av den direkte porteføljen til Akershus-Lier Brannkasse (se Akershus Brannkasse) ga starten på en rivende utvikling.

Adm. direktør Andersen ble syk og trådte tilbake. H.r.adv. Rolf Løchen ble, som i 1941, konstituert inntil Jæger Dokk, som hadde arbeidet i Samtrygd fra han var svært ung, blant annet som assistent for Steenstrup, ble ansatt som ny adm. direktør 1.10. Bjørn Fladvad Johansen ble i mai samme år ansatt for å ta ansvar for den direkte forsikringsvirksomheten. Han fikk i 1959 følge av Bjørn Welle Watne med ansvar for den ytre organisasjonen og markedsføring, og i 1961 ble Jan Teiler-Johnsen ansatt som leder for økonomi og administrasjon. Disse fire personene utgjorde ledelsen i selskapet i de neste 20 årene, og de utviklet Samtrygd fra et lite reassuranseselskap til et av de førende skadeselskaper i norsk forsikring.

Privatbilismen hadde sitt gjennombrudd i Norge etter opphevelsen av bilrasjoneringen i 1960, og motorvognforsikring ble bokstavelig talt motoren i Samtrygds vekst i de påfølgende årene, og da særlig etter overtagelsen av Norsk Bilforsikring Gjensidig fra 1974. Fortsatt ble brannforsikring tegnet og dekket av kassene, men med de kombinerte forsikringers inntog måtte de øvrige dekninger overtas av Samtrygd sentralt. Opphevelsen av brannsonene og forenklet tariffering gjorde brannforsikring på bygdene til en meget lukrativ virksomhet gjennom hele 1960-årene, og med solide brannkasser i ryggen kunne Samtrygd satse friskt.

1960 Selskapets premieinntekt var nå 10,5 mill. kr.
1962 Kredittforsikringsselskapet Samkreditt ble etablert med flere sparebanker, brannkasser og Samtrygd som eiere. Dette selskapet ble i 1986 fusjonerte med Agder Assuranceselskap A/S ( se Agder). Året før hadde nemlig Samtrygd og noen sparebanker overtatt de nederlandske majoritetseiernes 75 % aksjeandel i Agder. I 1990 overtok Gjensidige Agder som sitt heleide selskap og endret navnet til Gjensidige Kredittforsikring.
1963 Samtrygd innførte sin egen variant av kombinerte forsikringer, nemlig Systemforsikring, der flere dekninger kunne samles i ett og samme formular.
1964 Husdyrforsikringsselskapene Odin og Tyr ble fusjonert inn i Samtrygd fra 1. 1.
1965 Premieinntekten hadde nå passert 50 mill. kr. og forvaltningskapitalen 130 mill. kr.
1966 Samtrygds egen direkte brannforsikringspremie passerte nå for første gang brannkassenes egen premie, som da lå på 32,5 mill. kr. 100.000 poliser ble passert og 18000 poliser med skader ble registrert.
1967 Reassuranseopplegget ble lagt om, i det kassene relativt sett fikk beholde mindre for egen regning samtidig som Samtrygd innførte en overskadeforsiking for denne delen.
1968 Samtrygd inngikk datasamarbeid med Norges Brannkasse.
1969 Akershus-Lier Brannkasse fusjonerte med Samtrygd. De to store brannkassene i Østlands-området hadde selv fusjonert fra 1963, men hadde vært administrativt samordnet med Samtrygd fra 1959.
1970

Selskapets premieinntekt var nå 94 mill. kr.

Antall brannkasser var nå gjennom fusjoner redusert fra 227 i 1960 til 134.

Det hadde på 1960-tallet vært sonderinger mellom Samtrygd og Skogbrand om et nærmere samarbeid, eventuelt sammenslåing, men Skogbrands styre satte nå endelig foten ned og besluttet at Skogbrand fortsatt skulle være et selvstendig selskap.

1971

Samtrygd flyttet inn i sitt nye forretningsbygg ”Holbergia” med adresse Pilestredet 35, Oslo. Ved innflyttingen holdt selskapet til på fire adresser i Oslo. Med jevne mellomrom siden 1938 hadde det vært oppe forslag om å flytte Samtrygd ut av Oslo. Saken ble før byggestart nå grundig utredet, men konklusjonen ble å forbli Oslo.

Selskapet A/S Datadrift ble etablert sammen med andre forsikringsselskaper som ville finansiere EDB-løsninger gjennom samarbeid. Datadrift ble senere et heleid datterselskap og ble integrert i Gjensidiges organisasjon fra 1993.

1973 Samtrygd og Norges Brannkasse hadde siden 1970 ført samtaler om et nærmere samarbeid eller fusjon. Dette ble offentlig kjent, og Forsikringsaktieselskapet Samvirke (se Samvirke Skade) ble også brakt inn i diskusjonen etter et initiativ fra kommunalminister Nordli. Etter at det på denne måten var gått politikk i saken, trakk Samtrygd seg ut av videre samtaler. Gjensidige Liv, som hadde en samarbeidsavtale med Norges Brannkasse, sa også opp denne avtalen og innledet deretter isteden drøftelser med Samtrygd, som på sin side avsluttet sine bestrebelser på å få til en avtale med Forenede Liv som samarbeidspartner i livsforsikring. Siden det manglet en stemme på kvalifisert flertall i Norges Brannkasses representantskap, ble det heller ikke noe av den påtenkte fusjon mellom Norges Brannkasse og Samvirke.
1974

Samtrygd fusjonerte med Norsk Bilforsikring Gjensidig (NBG, se dette), som kom opp i et alvorlig uføre etter å ha tariffert mot markedet. Det fusjonerte selskapet tok navnet Samtrygd-NBG, Norsk Skadeforsikring Gjensidig og ble størst i bilforsikring i Norge. NBG-delen av navnet ble slettet fra 1.1.1976 da selskapsnavnet ble endret til Gjensidige Norsk Skadeforsikring i forlengelse av avtalen mellom NBG og NAF.

Samarbeidsavalen mellom Samtrygd og Gjensidige Liv ble signert 6.3. – nesten et år etter at initiativet var tatt. Dermed var jakten på en akseptabel partner i motsatt bransje kommet til vegs ende for disse to selskapene, mens Norges Brannkasse og Norske Folk av de større selskapene foreløpig sto alene.

En samarbeidsavtale ble inngått mellom NAF og Samtrygd-NBG.

1976 Som felles markedsføringsnavn for Livsforsikringsselskapet Gjensidige og Gjensidige Norsk Skadeforsikring ble nå benyttet Gjensidige Forsikring. Livselskapets gamle logo Vekteren ble valgt som firmasymbol.
1979 Gjensidige-Gruppens Funksjonærlag ble etablert ved en sammenslutning av Norske Bygdekassers funksjonærlag (stiftet 1960) og Gjensidige Skades funksjonærforening (stiftet 1963 under navnet Samtrygds funksjonærforening).
1980 Selskapets premieinntekt var nå 825 mill. kr. Den sterke veksten for Samtrygd på 1960- og 70-tallet ble i stor grad muliggjort av brannkassenes sterke økonomiske stilling. Dessuten hadde flere av de viktigste konkurrentene til dels sterkt intern fokus etter de mange fusjonene i denne perioden.
1982 Administrasjonen i Gjensidige Skade ga klare signaler om at en sammenslutning med Norges Brannkasse ville styrke gjensidig forsikringsvirksomhet. Samtaler ble ført mellom ledelsen i de to selskapene, men så brøt Norges Brannkasse overraskende ut av forhandlingene. Det viste seg at selskapet var i ferd med å inngå en avtale med Norsk Kollektiv Pensjonskasse (se denne). Denne avtalen ble imidlertid like før undertegnelsen oppgitt til fordel for en tilsvarende inngått på slutten av året avtale med det betydelig større kollektiv-forsikringsselskapet Norske Folk, Livs- og Pensjonforsikring (se dette). Dette samarbeidet startet for alvor fra 1984 under fellesbetegnelsen UNI Forsikring.
1984 Jæger Dokk gikk av for aldersgrensen og overlot 1.1. roret til sin nestkommanderende gjennom mange år, Jan Teiler-Johnsen, som skulle fratre med pensjon 1.9. året etter. I forkant av dette ble det nedsatt et utvalg som la fram sin innstilling med forslag om samordning av ledelsen i de to Gjensidige-selskapene. Innstillingen, som ble vedtatt, gikk ut på å etablere en felles konsernledergruppen, som foruten konsernsjef skulle bestå av fire personer. Odd Schjerve fra Storebrand var allerede ansatt som viseadm. i Gjensidige Liv under adm. direktør Olaf Kolstad, men underforstått at han skulle tiltre som konsernsjef og adm. direktør i begge selskapene ved Teiler-Johnsens kommende avgang.
1985

Den felles konsernledergruppen for Gjensidige Skade og Gjensidige Liv ble nå opprettet for å samordne selskapene under felles ledelse. Imidlertid døde Schjerve brått høsten 1985 etter bare 22 dager i stillingen som konsernsjef. Helge Kvamme ble da ”hentet inn” fra UNI Forsikring Skade (tidl. Norges Brannkasse) og med tiltredelse som konsernsjef og adm. direktør fra 1.3.1986. Viseadm. Leif R. Lae fikk ansvaret for skadeforsikring under Teiler-Johnsen i den nye organisasjonen og viseadm. direktør Erik Garaas for livsforsikring.

Gjensidige Skade overtok eierandelen til Norges Brannkasse i finansieringsselskapet Elcon og ble dermed eneste forsikringsaksjonær med 33,4 % av aksjene.

1987 Selskapet kjøpte Sparebanken ABC´s aksjer i Elcon Finans og ble dermed eneeier.
1990

De første regioner ble opprettet gjennom sammenslåinger av flere brannkasser, men det ble fortsatt mulig å fortsette som en selvstendig brannkasse. 23 brannkasser som var imot de nye vedtektenes bestemmelser om regioner, dannet en egen forening, Gjensidige Forsikringsenheters Forening (GFF).

Samarbeidsavtaler ble inngått med svenske Länsförsäkringar og finske Tapiola. Selskapets premieinntekt var nå nådd 3,5 md. kr.

1991

26.4. ble ordet Norsk i selskapsnavnet fjernet slik at navnet deretter ble det enkle Gjensidige Skadeforsikring.

Gjensidige Skade etablerte banken Gjensidige Bank A/S.

Sammen med livselskapet flyttet 1.10. Gjensidige Skadeforsikring og alle disse selskapenes datterselskaper inn i nytt administrasjonsbygg og hovedkontor på Sollerud på Oslo-siden av Lysaker-elva. Opprinnelig var det politisk strid om hvem som skulle bli tildelt denne attraktive tomten, men Gjensidige fikk tilslaget etter at Arbeiderpartiets byråd Arne Kvalheim ga søknaden sin støtte.

1992

Forenede Liv og Gjensidige Liv gikk sammen ved at Gjensidige kjøpte seg kontroll i Forenede-Gruppen i Trondheim. Forenede hadde vært sterkt motvillig og motarbeidet Gjensidiges oppkjøpsforsøk på alle måter, men etter at Forenede-Gruppen mistet tillit i markedet og ikke fikk fornyet et stort lån, hadde den ikke annet valg enn å gå til Gjensidige og be om hjelp. Det ble så gjennomført en organisasjonsmessig integrasjon mellom selskapene fra 1.4. 1993.

I forlengelsen av striden om regionalisering i 1990 gikk 11 av kassene i GFF i 1991 til søksmål mot Gjensidige for å få prøvet lovligheten av de nye vedtektene. Åtte av disse arbeidet også i det skjulte med å etablere et eget forsikringsselskap under navnet Lokal Forsikring. Etter at Gjensidige sa opp hovedavtalen kom sju tilbake i folden, men de resterende fire etablerte Lokal Forsikring. Disse krevde erstatning og sin andel av Gjensidiges egenkapital, men tapte i retten. Lokal Forsikring fikk imidlertid økonomiske problemer og ble overtatt av Sparebanken Hedmark. Etter DnBNOR-fusjonen i 1999 ble Lokal Forsikring solgt til Gjensidige, fordi banken hadde en samarbeidsavtale som var opprettet med Sparebanken NOR før dette.

1993 Gjensidige inngikk avtale om å kjøpe den norske forretningsbanken INB – Inter Nordisk Bank A/S fra den svenske eieren Göta Bank. Konsesjon ble innvilget 26.2.1993, og banken ble omdøpt til Gjensidige Bank A/S. Foremelt var den eid av Gjensidige Bank Holding A/S, som var et datterselskap av Gjensidige Skadeforsikring. Banken startet med salg av banktjenester gjennom forsikringskontorene. Den var imidlertid meget liten i forhold til Elcon Finans A/S, som etter Gjensidiges overtagelsen av Forenede-Gruppen hadde tatt opp i seg hele finansieringsvirksomheten i Gjensidige med regnskapsmessig virkning fra 1.1.1993 og dermed blitt landets største finansieringsselskap.
1995

Med virkning fra 1.1. ble Forenede Liv fusjonert inn i Gjensidige Livsforsikring, og Forenede Skadeforsikring ble fusjonert inn i Forenede-Gruppen A/S og porteføljen ble flyttet over til Gjensidige Skade. Forenede-Gruppen ble deretter fusjonert med Gjensidige Skade og oppløst.

Gjensidige Skade etablerte også et nytt datterselskap, Gjensidige Marine og Energy AS basert på konsesjonen til det da opphørte Forenede Norge Forsikring (se Norge), som fulgte med i overtagelsen av Forenede-Gruppen. Hensikten med selskapet var å overføre Gjensidiges sjø- og energiportefølje til dette selskapet fra 1.1.1996. Men allerede i 2002 kuttet Gjensidige ut storkasko og konsentrerte seg innen sjøforsikring bare om fiskebåter og oppdrett. Selskapet ble senere avviklet.

1996

Elcon Finans ble fra årsskiftet slått sammen med den betydelige mindre Gjensidige Bank, som ble navnet på den nye enheten. Bakgrunnen for dette var særlig at Norges Bank bare tillot banker å ha et kundeforhold til seg, og derfor hadde ikke Elcon Finans den samme låneadgang som en vanlig bank. Gjensidige ble deretter markedsført som et forsikrings- og finanskonsern med full produktbredde innen livsforsikring, skadeforsikring og bank.

Konsernsjef Helge Kvamme døde brått 4. 8. og ble etterfulgt av Sverre Høegh Krohn, som var ansvarlig for skadeforsikringsvirksomheten og tidligere hadde hatt ansvaret for kapitalforvaltningen. Han ble etterfulgt av Olav Hytta.

Det var nå blitt seks regionenheter, men fortsatt 38 brannkasser igjen.

1998

Sparebanken NOR og Gjensidige annonserte ”fusjon”. Selskapsrettslig ble ”fusjonen” løst ved at de tre deltagende selskaper Gjensidige Livsforsikring, Gjensidige Skadeforsikring og Sparebanken NOR fikk identisk styre (samme person, men tre protokoller) og samme person konsernsjef og adm. direktør. Det ble dermed etablert et grunnlag for et langsiktig strategisk samarbeid. Det måtte lovendring til, og ”fusjonen” ble gjennomført først i juni 1999.

Høsten 1998 var meget krevende for Gjensidige Liv på grunn av finansuro. Det ble utløsende for en gammel tanke om at ett-årige livsforsikringsproduktet bedre kunne forvaltes og drives gjennom et skadeforsikringsselskap. Sent på året kjøpte således Gjensidige Skade livselskapets portefølje av denne type forsikringer og har i dag en stor sådan portefølje.

1999

16 større brannkasser (kalt regionbrannkasser) fusjonerte med Gjensidige. Det var fortsatt ca. 20 samarbeidende brannkasser igjen etter den gjennomførte strukturprosess, men de hadde bare 10 % av stemmene på generalforsamlingen. Antall brannkasser i Gjensidige-systemet hadde på sitt høyeste vært oppe i ca. 260.

Det felles konsern Gjensidige NOR ble etablert i juni. Kjell Kran fra sparebanken var tiltenkt rollen som konsernsjef i en kort overgangsperiode, men godkjennelsen fra myndighetene tok så lang tid at Høegh Krohn fra forsikringsselskapet ble konsernsjef allerede fra starten. Som en konsekvens av ”fusjonen” skiftet skadeselskapet navn til Gjensidige Forsikring, samtidig som Gjensidige Liv fusjonerte med sparebankens eget NOR Forsikring A/S (tidligere Alfa Forsikring A/S) og endret navn til Gjensidige NOR Spareforsikring. Gjensidige Bank ble innlemmet i Gjensidige NOR Sparebank, som ble det nye navnet på Sparebanken NOR..

2000 Året ble innledet med en erkjennelse i konsernledelsen om behov for strukturelle forandringer i Gjensidige NOR- modellen, nemlig at bank og livsforsikring verdimessig måtte integreres. En samtidig omdanning av sparebanken og livsforsikringsselskapet til aksjeselskaper eid av et felles holdingselskap var nødvendig og ble besluttet 23.6. I denne prosessen var også storbanken DnB i ”spill”. Høegh Krohn ønsket å kombinere løsningen og derved blant annet bidra til at Staten var proaktiv i det lovendringsarbeidet som var nødvendig for en omdanning av en sparebank til et aksjeselskap (som først skjedde i september 2002). I løpet av denne prosessen ba styret i mai Høegh Krohn om å trekke seg som konsernsjef, eller som det ble formulert av styrets leder Hans Bø: “Styret besluttet å gi Sverre Høegh Krohn avløsning som konsernsjef”. Lite ble kjent om årsaken da, men senere er det kommet frem at bakgrunnen nok dels var dårlig personkjemi med styreleder og ikke minst at Krohn ivret sterkt for fusjon med DnB. Høegh Krohn ble etterfulgt av Olav Hytta fra banksiden. Han ble først konstituert og så ansatt som konsernsjef, dvs. adm. direktør i de tre enhetene fra 1.1.2001.
2001

Merkenavnet var Gjensidige NOR, men bare livselskapet hadde tatt dette som del av sitt selskapsnavn i 1999. Etter en lengre prosess ble det i løpet av våren gjennomført navneendringer for banken og skadeselskapet til hhv. Gjensidige NOR Sparebank og Gjensidige NOR Forsikring. Partene var fortsatt av den formening at arbeidet med å omdanne banken og livselskapet bare var en annen teknisk plattform for et langvarig samarbeid.

Generalforsamlingen besluttet også at selskapet måtte ha samme krav til avkastning på sin egenkapital som aksjeselskaper og man ønsket et kundeutbytte (se 2006).

2002

Allerede tidlig i 2000 hadde konsernledelsen konstatert at bank og livsforsikring hørte sammen. Sparebanken NOR var i det vesentlige finansiert gjennom kapitalmarkedet, og på den tiden var det der forventninger om at investorene også fikk eksponering mot livsforsikring. Skadeselskapet Gjensidige Forsikring ”eide” da ca. 60 % av livsforsikrings-selskapet gjennom sin grunnfondsbeviskapital. Ved omdanningen fikk Gjensidige Forsikring byttet denne med ca. 13 % av det felles holdingselskap Gjensidige NOR ASA og med en langsiktig samarbeidsavtale. Kapitalmarkedet ønsket ikke på den tiden eksponering mot skadeforsikring.

Deltagerne i Gjensidige NOR hadde ikke klart å løse distribusjonsutfordringen. Både bank og skadeforsikring ønsket kundekontakten og å fylle sitt distribusjonsnett med nye oppgaver. Med en slik underliggende strukturell utfordring ble det etter hvert sterke kollisjoner mellom bank- og skadeforsikringskulturene i det nye konsernet.

Etter at bank- og sparegruppen Gjensidige NOR ASA, hvor også Gjensidige NOR Spareforsikring ble plassert, ble børsnotert 13.9., fortsatte Hytta som konsernsjef, men nå bare for denne delen. I det samarbeidende forsikringskonsernet, Gjensidige NOR Forsikring, ble skadedirektøren, 60-åringen Lars Austin, konsernsjef.

Gjensidige NOR Forsikring tok sine første steg inn i helsebransjen. Det heleide selskapet Hjelp 24 A/S ble senere største aktør innenfor en rekke helserelaterte tjenester. Slik virksomhet ble av myndighetene ansett som forsikringsfremmed, men Virksomhetsloven hadde etter Gjensidiges mening en åpning. Hjelp 24 ble solgt sommeren 2011 til et norsk investeringsfond. Da var det ca. 700 ansatte og 40 kontorer rundt i landet.

2003 Helge Leiro Baastad tiltrådte som ny konsernsjef i forsikringskonsernet etter Austin. Han begynte i Gjensidige i 1998 og kom inn i konsernledelsen i 2001. Allerede etter noen dager i stillingen ble han kontaktet av konsernsjef Hytta i Gjensidige NOR ASA. Han ønsket en fusjon med DnB og en blank aksept på dette fra skadeforsikringsselskapet Gjensidige NOR Forsikring. Baastad ønsket en skriftlig avtale om fremtiden. Eiermakten i en fusjonert enhet ville kunne bli utvannet, og i praksis ville Staten og Sparebankstiftelsen ha kontroll med den fusjonerte enheten. Fusjonen ble annonsert utad allerede i mars med navnet DnB NOR ASA. Under selve fusjonsforhandlingene mellom Gjensidige NOR og DnB stilte derfor Gjensidige krav både i relasjon til samarbeidsavtalen og – i nært samarbeid med Sparebankstiftelsen – krav til posisjoner i organene i den nye enheten. Den uløste distribusjonskonflikten innen Gjensidige NOR smittet over til DnB NOR, og med endrede maktforhold var det ikke reelt hold i et strategisk samarbeid. En del av aktørene i prosessen mener at årsaken til det endelige bruddet i 2005 skriver seg fra formen på maktspillet våren 2003: Hyttas plutselige krav om fusjon, hans uvilje til å lage en ny avtaleplattform og viljen i Gjensidige NOR Forsikring til å vente med å støtte fusjonen før dette var på plass.
2004 Gjensidige NOR Spareforsikring ble fusjonert 8.3. med DnB’s eget Vital Forsikring ASA.
2005 Samarbeidet mellom DnB NOR og Gjensidige NOR Forsikring fikk ikke nok operativ oppmerksomhet fordi selve fusjonen naturligvis tok stor oppmerksomhet. Samarbeidet forvitret og ble besluttet avviket i 2005, men endelig avviklet ble det først i 2010. Merkenavnet Gjensidige ble igjen tatt i bruk, og skadeforsikringsselskapet endret navn tilbake til Gjensidige Forsikring. Selskapet har alltid hatt fokus på skadeforsikring og tjent på det i forhold til bank og livsforsikring. Likevel ble det som en konsekvens av avviklingen av samarbeidet tatt initiativ til å etablere bank og pensjonsforsikring for derved å gjenoppstå som et fullverdig forsikrings- og finanskonsern.
2006

Generalforsamlingen behandlet utbyttesaken og konkluderte med at det ikke var grunnlag for individuelt utbytte. Isteden ble etablert det som kalles kollektivt utbytte, dvs. gavevirksomhet med en økonomisk ramme besluttet av generalforsamlingen som en årsoppgjørsdisposisjon. Tidligere hadde ethvert overskudd gått til egenkapital.

Den nordiske skadeforsikringsvirksomheten startet, og selskapet oppnådde posisjoner i Danmark og litt senere i Baltikum og Sverige.

2007

Det første kollektive utbytte ble utbetalt denne våren.

Gjensidige Bank ble lansert i markedet i mai.

Om høsten ble tatt en tredelt beslutning: 1. At selskapet skulle børsnoteres. 2. At det kollektive utbyttet skulle videreføres gjennom en nystiftet allmennyttig stiftelse (Gjensidigestiftelsen) som fikk i gave egenkapitalbevis utstedt av selskapet (konvertert fra egenkapital til egenkapitalbevis). 3. Individuelt utbytte ble innført. Som børsnotert selskap var nemlig behovet for å holde tilbake overskudd ikke like stort som i forhold til et gjensidig selskap. Beslutningen ble gjennomført, men børsnoteringen ble utsatt på grunn av de vanskelige finansielle forhold som rammet fra begynnelsen av 2008.

Gjensidige kjøpte opp aksjer i Storebrand i løpet av høsten, og med senere kjøp er selskapet i dag største aksjonær i Storebrand med over 24 % av aksjene.

2008 Det ble gjennomført omfattende organisasjonsendringer ved at distribusjonen ble endret fra en regional struktur til divisjonsstruktur.
2010 I juni 2010 ga Finansdepartementet tillatelse til at Gjensidige Forsikring BA ble omdannet til et allmennaksjeselskap. Samtidig fikk Gjensidigestiftelsen klarsignal for omdanning til en finansstiftelse som ble eier av alle aksjene i konsernet. I desember ble Gjensidige Forsikring ASA børsnotert. Gjensidigestiftelsen solgte ved børsnoteringen nær 40 % av sine aksjer og privatpersoner og fond eier hver omtrent halvparten av resten. Gjensidige ble da det største selskapet i norsk skadeforsikring med en forvaltningskapital på 84 md. kr. og ca. 3900 ansatte – inkludert i datterselskapene.
2011 Regnskapet viste driftsinntekter 19,381 md., driftsresultat 1,271 md. kr., resultat før skatt 3,847 md. kr. og sum eiendeler (egenkapital) 88,5 md. kr. Baastad var fortsatt konsernsjef og Inge Ketil Hansen styreleder.
2012 Gjensidige er i dag et av Norges største selskap overhodet med 100 md. i aksjekapital, forvaltning på ca. 90 md. kr. og over 3.000 ansatte i hele konsernet etter en reduksjon på 800 i 2011. Selskapet har profesjonalisert kundebehandlingen og etablert fokuserte og kompetente kundesentre for inngående henvendelser på telefon og mail. Kontorenes rolle er endret som følge av endret kundeadferd og kundekrav til profesjonalitet. Gjensidige har derfor redusert antall kontorer de senere år, men har fortsatt rundt 50 salgs- og service-kontorer rundt om i landet. I tillegg finnes det også 30 kontorer, som drives av de 19 samarbeidende brannkassene. De fleste av disse kassene er relativt små.
Utkast påbegynt av Thorolf Berg Dato xx.xx.2004
Bearbeidet og fullført av Thore S Jordet Dato 17.02.2012
Gjennomgått av Dag Wold Dato 26.03.2012
Delvis (perioden 1995-2012) omskrevet av Jørn Hammer Dato 10.12.2012
Gjennomgått av Dag Wold Dato 14.01.2013

Kilder: Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Rolf Løchen: De gjensidige bygdebrannkasser. Deres stilling i norsk forsikring. (1956)
Arne Bonde: Feier-Mattis og andre ildsjeler. Gjensidige Skade 60 år. (1982)
Ulf Arvid Mejlænder: Tiden går ….. (Jubileumsbok 1997)
Tone Rose Gjøvik Xhemajli og Gunnar Okstad: Drømmen om Sparebanken Norge (2006)
Gjensidige: Nettside 2011
Proff.no