RUTEBILEIERNE

RUTEBILEIERNE  

Opprinnelig navn Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig Stiftet 18.02.1937
Solgt til Trygg-Hansa Fõrsãkringsaktiebolag (Sverige) Dato xx.xx.1996
Status Porteføljen ble overført til Trygg-Hansa Forsikring AS i Norge   og selskapet deretter oppløst. Dato 25.09.1997
1934

 

Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig ble stiftet i 1937 etter initiativ av Norges Rutebileierforbund for å dekke ansvarsforsikring på bil og buss for rutebilselskapene. Etter få år ble tilbudet utvidet med   vognskadeforsikring. Etter hvert fikk også ansatte i rutebilselskapene mulighet for å tegne forsikring i selskapet.

Adm. direktør fra starten var Tormod Norman. Selskapets kontor var i Møllergt. 24, hvor også Norges Rutebileierforbund holdt til. Denne samlokaliseringen bidro ytterligere til den nære tilknytningen mellom   forsikringsselskapet og dets stifterorganisasjon.

1940 Brutto premieinntekt var 164.000 kr.
1945 Som adm. direktør ble ansatt o.r. sakfører Dag Johannessen.
1950 Premieinntekten var 773.000 kr. Av dette ble 187.000 holdt for egen regning.
1960 Selskapets premieinntekt var 1,8 mill. kr.Selskapets grunnfond var 75.000 kr.
1970 Selskapets premieinntekt var 4,7 millioner kroner.
1972 Odd Huse ble ansatt som adm. direktør.  Han kom fra stilling som kontorsjef i Rutebileier-forbundet, som forsikringsselskapet helt fra starten hadde sterke bånd til. Senere inngikk dette i Norges Transportforbund.
1980 Selskapets premieinntekt var 18,3 mill. kr.
1983 Selskapet hadde hittil bare tegnet motorvognforsikring, men fikk nå utvidet virksomheten til også å dekke brann/kombinert og andre vanlige skadebransjer som for eksempel innbrudds-, vannledningsskade-, glass-, ansvars-, maskin- og ulykkesforsikring.
1989 Selskapet fikk tillatelse til også å tegne forsikring for transportnæringen generelt.

Brutto premieinntekt var 69,2 mill. kr., derav 67,6 mill. kr. for egen regning. Driftsresultat I på 3,4 mill. kr. var mer enn det dobbelte enn året før. Årsresultatet ble 1,6 mill. kr.

1990 På 1990-tallet hadde Rutebileierne et begrenset samarbeid med Samvirke Skadeforsikring A/S (se Samvirke), som sto for aktuartjenester og hjalp til med avdekking av reassuranse.

Selskapet hadde en del spesielle ordninger som medlemmene (forsikringstagerne) ønsket. For det første betalte alle samme premie uansett kjørelengde (enhetspris). For det andre var ansvarspremien den samme for alle uansett kjøretøyets verdi. For det tredje benyttet selskapet sitt gamle bonussystem (maks.75 %) som avvek både fra Storebrands og de andre selskapenes. Disse elementene var i strid med prinsippet om   premiedifferensiering i forhold til risikoen. Selskapet holdt dessuten  lavere premier enn de andre selskapene, men til gjengjeld var selskapet meget restriktiv med hensyn til å ta inn nye medlemmer. Uansett var det klart at Rutebileierne balanserte på stupet ved inngangen til 1990-årene.

1991 Anton Gomnæs overtok etter Odd Huse som adm. direktør.
1995 Brutto premieinntekt passerte for første gang 100 mill. kr. til 100,2 mill. kr., derav 90,1 mill. kr. for egen regning. Samtidig viste regnskapet stort underskudd: Driftsresultat I -10, 2 mill. kr. og   Årsresultat -11,3 mill. kr. Egenkapitalen ble redusert med 6,6 mill. kr. til 14,2  mill. kr.
 1996 Resultatene var fortsatt dårlige, og det ble ført forhandlinger med det svenske selskapet Trygg-Hansa Försäkrings AB (eid av SE-banken), som ville inn på det norske markedet. Dette førte til at Rutebileierne   i realiteten ble overtatt allerede dette året av det svenske selskapet, menførst ett år senere ble overtagelsen formelt gjennomført.

Premien for egen regning dette året ble 94 mill. kr., men selskapet gikk fortsatt i minus med 5 mill. kr. i underskudd i teknisk regnskap og null i resultat av ordinær virksomhet. Egenkapitalen var uendret.

1997

 

6.9. ble selskapet Trygg-Hansa Forsikring AS etablert, og 25.9. ble salget av Rutebileierne endelig formalisert ved at porteføljen, de ansatte og kontorlokalene fra Rutebileierne ble overtatt. Rutebileierne ble   deretter oppløst. Den eneste konkrete endringen bortsett fra selskapsnavnet var den nye svenske adm. direktør Ulf Lennart Lagerbãck og selvsagt styresammensetningen.

Resultatet dette året ble det dårligste hittil med 86 mill. kr. i premie for egen regning, – 28 mill. kr. i teknisk resultat  og -19 mill. kr. i ordinært resultat. Egenkapitalen økte likevel til 19 mill. kr.

1998 Heller ikke dette året klarte Trygg-Hansa å oppnå positive regnskapstall. Teknisk resultat og ordinært resultat ble hhv. -7 mill- kr- og -12 mill. kr.
1999 Den svenske direktøren var ingen tilhenger av bonusavtaler, og i et forsøk på å snu den negative tendensen valgte han 14.6. å inngå en avtale med OBOS som skulle vise seg å bli en av de største feilvurderingene   i norsk forsikringshistorie. Avtalens tilbud gikk først ut på varighet til  31.12.2000, men ble ved under-tegnelsen forlenget med et år til 31.12.2001. Avtalen gikk i all sin enkelthet ut på at medlemmene i OBOS fra 1.9.1999 kunne tegne en bilforsikring som i det norske marked var utrolig billig. For eksempel var   premien for en bil til under 175.000 kr. bare 2000 kr. uansett alder på fører, kjørelengde, tidligere antall skader etc., altså total mangel på premiedifferensiering – akkurat slik som Rutebileierne hadde praktisert og Norsk Bilforsikring Gjensidig lenge før det. Tariffering mot markedet er sjelden lønnsomt!

Resultatet ble at bortimot 35.000 bileiere i OBOS skiftet selskap fra sitt tidligere til Trygg-Hansa. Derav var det mange tusen som hadde meldt seg inn i OBOS utelukkende for å nyte godt av Trygg-Hansas tilbud. Fra   første stund begynte skademeldingene å hagle inn og skapte etter hvert fullstendig kaos i selskapets lille skadeavdeling. En av to forsikringstagere meldte skade mot normalt en av fem.

Omtrent samtidig med at OBOS-avtalen ble inngått, ble morselskapet i Sverige solgt til danske Codan Forsikring A/S, som var eid av det britiske forsikringskonsern Royal & Sun Alliance Ltd. eller RSA-Group, som navneforkortelsen lød for dette verdens tredje største forsikringskonsern. Codan valgte å omgjøre Trygg-Hansa i Norge til en filial med det formelle navnet Trygg-Hansa Forsikring NUF. De nye eierne kjente ikke til den nylig inngåtte OBOS-avtalen, men ble ganske fort smertelig klar over den tapsbomben kjøpet av Trygg-Hansa på kort sikt hadde påført dem.

2000 Utpå sommeren var situasjonen så ille at den nye danske adm. direktør Folmer Risager valgte å gjøre et forsøk på å komme seg ut avtalen ved å avvise nytegninger fra og med 17.7. og senere hevde at den   gunstige prisen bare gjaldt fram til 31.12.2001 uansett når fornyelsen ble foretatt. Begge kravene ble tilbakevist av OBOS, som fikk støtte av Forsikringsskadenemnda og andre instanser. Trygg-Hansas tap dette året ble ca. 200 mill. kr.
2001 Etter intenst arbeid klarte selskapet etter hvert å komme ajour med skadebehandlingen, mye takket være den nye økonomidirektøren Anne Ombye med tidligere fartstid i Storebrand, senest i Storebrands svenske   datterselskap. Men det ble likevel store tap også dette året, og totalt tapte den norske filialen ca. 330 mill. kr. i de tre årene 1999-2001.
2002 Anne Ombye tok over som adm. direktør rett etter påske, og ryddeorganisasjonen ble begravet 8.8. Kraftige prisøkninger var gjennomført, kundemassen var nedbygget fra en topp på 40.000 til rundt 22.000 kunder og  brutto premieinntekt redusert fra ca. 200 mill. kr. til ca. 120 mill. kr.
2008

 

Codan valgte å beholde Trygg-Hansa som merkenavn i Norge i nesten 10 år, men i 2008 skiftet så filialen i Norge navn til Codan Forsikring NUF. Derimot i Sverige ble merkenavnet fortsatt Trygg-Hansa. Codan ble tatt av børs i Danmark i løpet av 2007, og fra 2008 var RSA blitt eneeier.
Tekst utarbeidet av Thore S. Jordet Dato 15.12.2011
Gjennomgått av Dag Wold Dato 15.05.2012

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Forsikringstidende okt. 1990 og nr.6/1999
Codan: Nettsider
NBBL.no 20.7.2000
NOU 2008: 20
Proff.no

 

 

 

Skroll til toppen