PROTECTOR

PROTECTOR

Opprinnelig navn Norske Private Assurandører A/S Stiftet 17.11.1917
Navneendring Protector Norsk Forsikringsaksjeselskap Dato 11.09.1945
Navneendring Protector Forsikring AS Dato xx.xx.1992
Navneendring Protector Forsikring ASA Dato xx.xx.1994
Fusjonert med Zurich Forsikring (utenlandsk selskap i Norge) Dato xx.xx.1997
Navneendring Zurich Protector Forsikring AS Dato xx.xx.1997
Status Opphørt etter salg av porteføljen    
1917 Forløperen til Protector Norsk Forsikringsaksjeselskap er Norske Private Assurandører A/S (til daglig forkortet til Noprivas) som ble stiftet 17.11.1917. Dette var et av de mange spekulasjonsbetonte sjø- og   krigsforsikringsselskapene som ble etablert under 1. verdenskrig og da særlig i dette året. Hensikten var sannsynligvis først og fremst å tjene penger på de skyhøye forsikringspremiene i denne perioden gjennom en vellykket reassuransedekning. Det var mange assuransefirmaer som gjorde dette i tillegg til andre   nyetableringer. De fleste av disse selskapene fikk en kraftig nedtur i kjølvannet av etterkrigstidens lavkonjunktur, og konsekvensen ble avvikling i stort omfang, men Noprivas klarte seg. Det mest kjente av de selskapene som gikk nedenom var A/S Norske Lloyd (stiftet 1905), som under krigen hadde vært   Norges desidert største forsikringsselskap og var ledet av Alf L. Whist. Selskapet gikk dundrende konkurs og Whist ble dømt for misligheter.

Bak stiftelsen av Noprivas sto Sev. Dahl’s Assurancekontor A/S i Kristiania. Dette var opprinnelig etablert i Tønsberg i 1867, men flyttet til Kristiania i 1903 og var Norges eldste i sitt slag. Firmaets virksomhet var hovedsakelig konsentrert om formidling av sjøforsikring, men det tilbød også andre forsikringsbransjer. Sev. Dahl’s var siden 1904 norsk hovedagent i brannforsikring for det engelske selskapet Commercial Union Assurance Company Ltd. og senere for det tyske Oberrheinische i sjø-, ulykkes- og glassforsikring. Sev. Dahl’s var dessuten i tillegg til forsikring også engasjert i finansiering av norske rederier. Med samme adresse i Prinsensgt. 26b hadde Jacob Molland et agentur for det svenske Försäkrings-Aktiebolaget Ocean i   sjø- og brannforsikring med O. M. Evensen som ansvarlig for brann. Det var sannsynligvis et nært samarbeid mellom Molland og Sev. Dahl’s.

Assuransefirmaet hadde to adm. direktører, Anders Evensen og Bjarne Jørgensen, og begge disse ble også adm. direktører i Noprivas fra starten og til sin død i hhv. 1955 og i 1978. De to var også eiere av Sev.   Dahl’s og dermed også av Noprivas, og disse selskapene ble drevet og arbeidet som en enhet. Styreformann i Noprivas ble Knut Raaum, som hadde samme posisjon i Sev. Dahl’s og var skipsreder i Tønsberg. Evensen og Jørgensen hadde begynt sin karriere under Raaum i Tønsberg rundt århundreskiftet, og overtok så den del av virksomheten som kunne drives fra Oslo. Der utviklet de den videre uten annen involvering fra Raaum enn som styreformann.

Sjø- og krigsforsikring (senere betegnet transportforsikring) var bransjene til Noprivas fra begynnelsen, slik det også kom til uttrykk i telegramadressen ”Sjørisiko”. Selskapet fikk en aksjekapital på 1 mill. kr., derav 250.000 kr. (25 %) innbetalt. Resten ble dekket opp med grunnfondsforskrivelser slik praksis var.

1918 Det første arbeidsåret resulterte i 397.000 kr. i nettopremie (premie for egen regning) og et overskudd på 49.000 kr., som ga 10 % i utbytte. Ut fra tallene i de neste årene, lå nok bruttopremien rundt 1 mill. kr.
1919 Bruttopremie var 1,747 mill. kr., derav 568.900 kr.   nettopremie, dvs. at selskapet kun beholdt 1/3 for egen regning. Overskuddet   var 40.000 kr. og utbyttet ble 10 %.
1920 Bruttopremien økte til 2,059 mill. kr., derav nettopremie 675.900 kr., overskudd 46.000 kr. og utbytte nok en gang 10 %. Skadeforsikring oppgis nå som selskapets bransje, men for Noprivas var nok dette bare benyttet som en alternativ betegnelse på sjøforsikring.
1922 Konjunkturnedgangen ble for alvor merkbar med sterkt reduserte nettopremieinntekter og hverken overskudd eller utbytte dette og der to neste   årene.
1924 Sev. Dahl’s agentur for Commercial Union ble utvidet med sjøforsikring. Dette skjedde etter at Molland hadde flyttet ut fra Prinsensgt. 26b med Ocean-agenturet og tatt med seg O. M. Evensen som leder for brannavdelingen. Han overtok senere selve agenturet etter Molland. Dette agenturet hadde i toppåret 1921 hatt en bruttopremieinntekt på hele 3,215 mill. kr. og nettopremie på 636.000 kr. og var dermed i enda høyere grad enn Noprivas basert på reassuranseavdekning (80 %). Det er nærliggende å anta at det fortsatt var et nært samarbeid mellom Noprivas, Ocean og Sev. Dahl’s. Begge de to utenlandske selskapene hadde for øvrig betalt 200.000 kr. i lovbestemt depositum for å drive virksomhet i Norge. Sev. Dahl’s tyske   agentur ble anmeldt til opphør i 1923 for transport- og glassforsikrings vedkommende, men ikke i ulykke.
1930 Hele 960.400 kr. ble betalt i reassuranse for en bruttopremie på 1.039.600 kr., slik at nettopremien bare ble 79.200 kr. Likevel krøp overskuddet i likhet med fjoråret opp i 66.000 kr., og utbytte ble betalt med hele 20 % av den innbetalte kapital.

Sev. Dahl’s var nå flyttet til Øvre Slottsgt. 21 (Horn-gården), hvorfra også Noprivas ble drevet.

1935 Halvparten av overskuddet på 160.000 kr. ble sammen med direkte innbetaling benyttet til å forhøye den innbetalte del av aksjekapitalen til 500.000 kr.
1940 Aksjekapitalen ble nedskrevet til samme beløp som det innbetalte, altså 500.000 kr. Samtidig var reservefondet kommet opp i samme beløp og ble ikke øket i løpet av krigsårene. De agenturene som representerte allierte lands forsikringsselskaper under krigen fikk selvsagt problemer på samme måte som forsikringsselskapenes utgående reasssuranse til disse land måtte finne erstatning på andre måter.
1941 I siste halvdel av 1930-årene og i krigsårene lå premien for egen regning på ca. 250.000 kr., men med varierende, men lave overskudd. I 1941 var overskuddet bare 16.000 kr., og intet utbytte ble utbetalt.
1945 Etter vedtak 11.9. forandret Noprivas sitt navn til Protector Norsk Forsikringsaksjeselskap. Man skulle tro at dette navneskiftet ville innvarsle en ny giv, men intet tydet på at så skjedde. De to direktørene og styreformann Raaum fortsatte som før, og det gjorde også forsikringsvirksomheten med sjø-, transport- og brannforsikring. Den mest synlige forandringen var innflytting i nye lokaler med adresse Solplassen 1 (senere kronprinsesse Märthas plass og deretter Kong Olav Vs gt.). Egentlig skulle innflytting ha skjedd allerede i 1940, men lokalene ble beslaglagt av det tyske luftvåpen 14 dager før innflyttingen skulle ha funnet sted. Mindre synlig var at aksjekapitalen ble fordoblet til 1 mill. kr. fra 1946 ved innbetaling fra   aksjonærene. Gjennom krigsårene var skade- og premiereservene i Noprivasnesten fordoblet til 988.000 kr. Slik fortsatte utviklingen også i den første 10 års-perioden etter navneskiftet til Protector.

Det meget dekkende forsikringsselskapsnavnet Protector – som jo betyr Beskytter –  hadde helt siden 1923 ligget ubrukt. Det året ble nemlig Skibsassuranceforening Protector i Arendal anmeldt til opphør. Denne hadde da vært i virksomhet siden 1876 og hadde fra 1.1.1920 tatt opp i seg Forsete, gjensidig   Assuranceforening for Jern- og Stadnielskib (stiftet i 1905 også i Arendal). Disse to selskapene hadde før 1920 samme adm. direktør, Gjerulf Fløystad. Sannsynligvis ble de gjenværende forsikringene i Protector overført til Dampskibsassurance-foreningen i Arendal (stiftet i 1837 under navnet Skibsassuranceforeningen i Arendal, populært kalt Skibsen), der Fløystad også var adm. direktør. Dessuten var han adm. direktør i Fragtassuranceforeningen Mercur (stiftet 1910 i Arendal) og i Assuranceforeningen Gard (stiftet 1907 i Arendal, se denne) som var den eneste norske P & I-klubben ved siden av Assuranceforeningen Skuld i   Kristiania (stiftet 1897, se denne). Under Fløystads hender ble således alle de gjensidige foreningene i byen koordinert, mens Kr. Lindqvist styrte Arendals Forsikringsselskab A/S (tidl. Arendals Søforsikringsselskap, stiftet 1860, se dette), som også dekket brann-, ansvars- og innbruddsforsikring og etter hvert ble et fullverdig skadeforsikringsselskap. Men ordfører i representantskapet i Arendals var – ja, nettopp – Gjerulf Fløystad! Han beholdt alle sine posisjoner til sin død i 1943.

Senere opphørte også Mercur, og forsikringene ble overført til Skibsen. Skibsen fusjonerte så videre i 1962 med Skibsassuranceforeningen i Christiania (stiftet 1867), og de gjenværende foreningene fusjonerte så i   tur og orden med hverandre til det i 2001 bare var en forening tilbake, nemlig Bergens Skibsassuranse-forening (se Unitas og Bergens Skibs) som da naturlig nok tok navnet Norsk Skipsassuranseforening Gjensidig. I 2006 ble selskapets engelske navn Norwegian Hull Club det offisielle selskapsnavnet.

1954 Styreformann Raaum var nå ute av bildet (sannsynligvis død), slik at styret besto av de to direktørene Evensen og Jørgensen. Etter Evensens død i 1955, ble Jørgensen deretter den eneste adm. direktør både i Protector og Sev. Dahl’s.
1963 Anders Evensen jr. og Thomas Hansson var nå rykket opp til direktører under Jørgensen og også trådt inn i styret i Protector og Sev. Dahl’s. Disse to hadde fra slutten av 1950-tallet gjennom sitt firma Oslo Trading Co. Ltd. A/S (også med adresse Solplassen 1) hatt generalagentur i Norge for det britiske Atlas Assurance Company Ltd. og for det skotske Caledonian Insurance Company. Begge disse oppnådde årlig noe under 2 mill. kr. i bruttopremie i sin norske forretning, mens Sev. Dahl’s agentur for Commercial Union lå noe under 3 mill. kr. De to agenturene til Oslo Trading ble på 1970-tallet erstattet av Economic Insurance Company Ltd.

Bruttopremien i Protector var nå kommet opp i 6,920 mill. kr., derav 4,202 mill. kr. direkte premie, men bare 1,166 mill. kr. ble holdt for egen regning. Overskuddet var 397.000 kr., og utbyttet til aksjonærene   ble 9 %. Aksjekapitalen var fortsatt 1 mill. kr.

1971 Nå kom Kaare Wikborg inn i Protectors og Sev. Dahl’s styrer. Han var adm. direktør og største eier i assuransefirmaet A/S Wikborg Sons Ltd., som var generalagent for flere utenlandske selskaper og drev en   betydelig virksomhet. Firmaet var stiftet av hans farfar Ole Wikborg, som også hadde stiftet Forsikrings-Aksjeselskapet Vega (se dette) i 1911 under navnet A/S Wikborgs Assuranceselskab. Vega og assuransefirmaet holdt også til i Solplassen 1, hvor det i likhet med Sev. Dahl’s hadde flyttet inn etter at   tyskerne flyttet ut 1945. På begynnelsen av 1980-tallet rykket Terje Chr. Ness opp fra ass. direktør til adm. direktør, mens Wikborg nøyde seg med sine styreformannsposisjoner.

Wikborg Sons hadde disse agenturene: The British Engine Boiler and Electrical Insurance Co. Ltd., The British & Foreign Marine Insurance Co. Ltd. (som i 1926 ble   eier av Vega),  The Union Marine and General Insurance Company Ltd. og Insurance Company of North America. De tre britiske agenturene hadde eksistert i omtrent 50 år. Dessuten hadde Wikborg Sons i 1962 overtatt agenturet for svenske Ocean etter O. M. Evensen. Endelig hadde firmaet et generalagentur for Schweizerische National-Versicherungs-Gesellschaft gjennom agenturfirmaet Kr. Sørensen & Co. A/S, som var eid av Wikborg Sons.

Protectors aksjekapital ble øket fra 1 mill. kr. til 3 mill. kr. Det var samme aksjekapital som Sev. Dahl’s 5.12. nystiftede (reg.14.3.1972) Ocean Norsk Forsikringsaksjeselskap. Det hadde også nøyaktig samme styre og   administrasjon som Protector.  Det er grunn til anta at Ocean  skulle overta den rolle som Wikborg Sons.-agenturet for svenske Ocean tidligere hadde hatt, idet dette nå var opphørt.

Ser man de tre agenturfirmaene i Solplassen 1 under ett og i tillegg selskapene Protector, Ocean og Vega, er det åpenbart at de til sammen på dette tidspunktet utgjorde en sterk forsikringsenhet med sin kombinasjon av meglere og forsikringsselskap.

1975 Bjarne Jørgensen fylte 86 år trakk seg tilbake etter å ha vært adm. direktør siden starten av Noprivas i 1917. Thomas Hansson ble nå styreformann, og Anders Evensen jr. ble adm. direktør.

Protectors premieinntekt sank dette året kraftig fra 28,508 mill. kr. i 1974 til 22,068 kr. Av dette var litt under halvparten indirekte premie, og premie for egen regning var omtrent 10 % av bruttopremien. Overskuddet ble 751.000 kr., og det ble i likhet med året før utbetalt 12 % i utbytte.  Men Ocean var i siget og nådde 14,912 mill. kr. i bruttopremie og 1,610 mill. kr. for egen regning. Av et ukjent overskudd ble utbetalt 10 % til aksjonærene.

1979 Fra 20.11. overtok Sev. Dahl’s generalagenturet for danske Assurance-Compagniet Baltica-Skandinavia Aktieselskap. Dette hadde fra 1.1.1957 ligget under Firma J. Vemmestad, som også hadde et annet agentur,  som nå ble overtatt av Duborgh-Boy.Assurance A/S. Sev. Dahl’s hadde fått generalagenturet for et japansk selskap, og i tillegg kom agenturet for Sovereign Marine and General Insurance Company Ltd.
1980 Sev. Dahl’s kjøpte meglerfirmaet Aage Ditlev-Simonsen A/S, som hadde sine kontorer i Haakon VIIs gt. 1 ikke langt unna. Dette hadde hatt generalagentur siden 1966 for det svenske Försäkringsaktiebolaget Atlantica, et italiensk selskap siden 1970, et fransk selskap siden 1974 og et japansk siden 1976. Atlantica-agenturet hadde dette året en brutto premieinntekt i sjø på 5,842 mill. kr., derav under 10 % for egen regning. Adm. direktør i firmaet var Aage Ditlev-Simonsen, som nå overlot stillingen til sin sønn Aage C. Ditlev-Simonsen, som også fikk styreplass i Sev. Dahl’s etter kjøpet. Sev. Dahl’s styre overtok de øvrige styreplassene. Han gikk også inn i Protectors og Oceans styrer.

Protectors aksjekapital ble doblet til 6 mill. kr.

1982 Muligens som et resultat av denne endringen, valgte Atlantica å etablere et eget direkte tegnende selskap i Norge. Det inaktive Forsikrings-Aktieselskapet Eos (stiftet 1936, se dette) ble kjøpt til dette formålet fra eierne av Firma Eger & Sørensen (stiftet 1895), som nesten like lenge hadde hatt et generalagentur for britiske Alliance Assurance Company Ltd. Eos endret etter salget navn til Forsikrings-Aksjeselskapet   Atlantica og fikk svensk styreformann og ellers nordmenn i styret, og Håkon Bekkestad ble adm. direktør. Generalagenturet ble så nedlagt. Atlantica vokste sterkt i løpet av 1980-årene, og bruttopremien nådde i 1989 103,6   mill. kr. og 30,3 mill. kr. for egen regning. I 1991 ble Atlantica solgt til det norske Star Holding A/S hvor Andenæs-gruppen var største eier og hadde tidligere kjøpt både Forsikringselskapet Land og By (se dette), som i 1986 ble omgjort til nyskapningen Aktiv Forsikring A/S, og likeledes Forsikrings-Aktieselskapet  Norske Triton (se dette). Porteføljene fra Atlantica og fra Norske Triton ble så lagt under Star Forsikring A/S, som var det operative selskapet under Star Holding.

Thomas Hansson og Anders Evensen var nå fylt 67 år og trakk seg tilbake fra alle posisjoner, bortsett fra i Oslo Trading. I Protector og Ocean ble Johan G. Mellby adm. direktør og Kaare Wikborg styreformann. I Wikborg Sons fortsatte Terje Chr. Ness som adm. direktør, og i Sev. Dahl’s ble også Johan G. Mellby adm. direktør, mens Aage C. Ditlev-Simonsen fortsatte som adm. direktør i Aage Ditlev-Simonsen A/S. Kaare Wikborg ble styreformann i de tre sistnevnte assuransefirmaene. Som styreformann i alle disse og i tillegg i de to små forsikringsselskapene, kan man trolig si at Kaare Wikborg da var blitt den dominerende person innenfor assuransemeglersektoren i Norge.

I denne monografien skal ikke meglersektoren følges lenger – bare selskapene Protector og Ocean. Dog skal nevnes tre forhold av interesse:

1. Wikborg Sons med agenturene ble rundt 1984 solgt til en ny gruppering og endret navn til Essar International Brokers Ltd. A/S. Ness fortsatte der som adm. direktør med Leif Jarnæss som styreformann. Han var en sentral person i Star Holding A/S da dette selskapet kjøpte Atlantica som nevnt ovenfor. Wikborgs Sons ble deretter antagelig oppløst.

2. De tre generalagenturene som Aage Ditlev-Simonsen A/S hadde, opphørte i 1989, og firmaet ble antagelig fusjonert inn i Sev. Dahl´s og oppløst.

3. Willis-gruppen ervervet i 2000 50,1 % av aksjene i Sev. Dahl’s. Salget omfattet bare selve meglerfirmaet og ikke de øvrige selskapene i Sev. Dahl’s-gruppen, som fortsatt ble beholdt av eierne. Meglerfirmaet skiftet  navn til Willis Sev. Dahl A/S, senere forkortet til Willis A/S. Før salget var alle generalagenturene sagt opp eller nedlagt. I 2006 ble resten av aksjene kjøpt. Willis A/S var et heleid datterselskap av Willis-gruppen i Norge, men med konsernbase i England, og var en meget gammel forbindelse av Sev. Dahl’s.

1985 Protectors bruttopremie var 38,569 mill. kr. (ca. 1/3   direkte forretning) og for egen regning 12,033 mill. kr. Oceans tilsvarende tall var 18,436 mill. kr. (ca. 1/4 direkte forretning) og 5,157 mill. kr. Etter et overskudd på 2,720 mill. kr. i 1984 og 10 % utbytte ble resultatet nå tilnærmet lik 0 og intet utbytte. Det samme gjaldt Ocean. Samlet var dette noe større enn både Atlantica og Norske Triton. Etter det dårlige resultatet ser det ut til at Johan G. Mellby ikke lenger var adm. direktør, men ble erstattet av Aage C. Ditlev-Simonsen.
1987 Ocean ble fusjonert med Protector fra 1.1. Aksjekapitalen ble deretter 9 mill. kr. Aage C. Ditlev-Simonsen fortsatte som adm. direktør. Brutto premieinntekt i det fusjonerte selskapet ble 50,167 mill. kr., overskudd 917.000 kr. og 8 % utbytte.
1992 Etter et samlet negativt årsresultat på over 12 mill. kr. i 1990 og 1991, ble det foretatt betydelige endringer i eierstrukturen og selskapets virkefelt. Det var ledd i en plan om å legge ned all forsikringstegning innen Sev. Dahl’s-gruppen og heretter bare konsentrere seg om meglervirksomheten. Det medførte at Protector fra nå av ble omgjort til et sjø, industri- og oljeforsikringsselskap med en normal og bred eierstruktur, blant annet svenske Trygg-Hansa. At endringer var nødvendig viste årsresultatet for 1992 som fortsatt ble negativt – denne gang minus 7,760 mill. kr. Aksjekapitalen var øket til 15 mill. kr.
1993 Som ledd i nyordningen ble Jan Lenborg ansatt som ny adm. direktør. Han kom fra Storebrand hvor han hadde hatt en direktørstilling i UNI Storebrand Skadeforsiking A/S. Protector flyttet også ut av Kronprinsesse  Märthas Plass 1 til Dronnings Maudsgt. 10. Men den kanskje største endringen kom gjennom overtagelsen av porteføljen fra Star Forsikring A/S (se 1982 ovenfor).

Etter store tap og manglende evne til å oppfylle sine forpliktelser ble nemlig Star Holding A/S satt under offentlig administrasjon 20.1. samtidig med datterselskapet Strand Kredittforsikring A/S. Da man heller ikke fant kjøpere til det operative datterselskapet Star Forsikring A/S, fikk den største kreditoren, Den norske Bank (DnB), midlertidig tillatelse av myndighetene til å eie selskapet. Etter forhandlinger med Protector overtok så dette selskapet Atlantica-delen (den norske forretningen) av Star Forsikring fra 1.4. mot samtidig å overta ansvaret for underbalansen på 32 mill. kr. samt de 22 ansatte. Den øvrige delen av Star Forsikring (Norske Triton-delen) ble deretter satt under offentlig administrasjon 2.4. i likhet med morselskapet tidligere.

Som følge først og fremst av Atlantica-forretningen, økte Protectors bruttopremie i 1993 til formidable 345.919 mill. kr. mot 43.954 året før, og premie for egen regning ble 98.932 mill. kr. mot 18.962 i 1992. Årsresultatet ble helt snudd og ble pluss 7,760 mill. kr. mot minus samme beløp året før.

Aksjekapitalen ble i løpet av året øket med 160 mill. til totalt 175 mill. kr., og selskapet ble notert på SMB-listen på Oslo Børs.

1996 Protector vokste kraftig også etter 1993 og nådde i 1995 en bruttopremie på 621.847 mill. kr. og for egen regning en bruttopremie på 159.650 mill. kr. Årsresultatet steg til 15.927 mill. kr. I 1996 fortsatte stigningen   til ukjent bruttopremie og 238,0 mill. kr. for egen regning. Likevel ble det tekniske resultatet minus 14,7 mill. kr., men resultatet av ordinær virksomhet ble 9,7 mill. kr. hovedsakelig takket være finansinntekter.
1997 Det sveitsiske storkonsernet Zürich Insurance Group kjøpte aksjemajoriteten i Protector gjennom sitt norske datterselskap Zürich Forsikring NUF og fusjonerte disse to enhetene med virkning fra 1.1. til selskapet Zürich Protector Forsikring A/S.  Zürich ble stiftet i 1872 og hadde vært representert i Norge siden 1888 i de fleste skadeforsikringsbransjer. Pål Benjaminsen fra Zürich ble adm. direktør, og Lenborg fratrådte med pensjon. Protectors ansatte flyttet over til Zürich i Olav V`s gt. 5. Zürich overtok også svenske Trygg-Hansa, som var en av investorene bak Protector i 1992.

Premien for egen regning i fusjonsåret var 273,3 mill. kr., men resultatene ble negative med 29,3 mill. kr. i teknisk underskudd og 23,6 mill. kr. i driftsunderskudd.

2002 Som et ledd i en større omstrukturering av sin virksomhet i Europa, solgte Zurich Group en vesentlig del av sin virksomhet i Danmark og Norge til danske TrygVesta. I denne prosessen ble den norske sjø- og oljeforsikringsporteføljen til Zürich Protector Forsikring solgt til Bluewater Insurance ASA (stiftet 2001). Initiativtager til dette var Jan Lenborg, som også ble styreformann i selskapet. Dette selskapet ikke bare videreførte denne porteføljen, men ønsket også å tilby spesielle forsikringsløsninger for utvalgte klienter. Den utenlandske sjøporteføljen til Zürich Protector ble overtatt av norske Nemi Forsikring A/S (opprinnelig stiftet i 1989 som et bransjecaptive for norske energiverk under navnet Norsk Energiverk Forsikring A/S). I 2003 ble navnet endret til Norway Energy og Marine Insurance (NEMI) som følge av denne portefølje-overtagelsen, og i 2005 kom ny navneendring til Nemi Forsikring A/S.  Det eies siden 2009 av danske   Alpha Group. Etter salget av porteføljen ble Zürich Protector slettet, men senere åpnet Zürich Group et nytt kontor i Oslo for å betjene såkalte corporate clients.

I 2009 ble Bluewaters navn endret til Unison Forsikring ASA etter at selskapet hadde solgt sjøforsikrings-porteføljen og lagt om til å tilby ordinære skadeforsikringer til privatpersoner, organisasjoner og  bedrifter, samt også å tilby reassuranseprodukter. I 2010 ble Unison kjøpt av Sparebank 1 Skadeforsikring A/S og er nå et datterselskap av dette.

2004 I 2003 ble et helt nytt Protector Forsikring ASA stiftet (org. nr. 985 279 721) med nye investorer i ryggen. Initiativtager var tidligere Protector- og Bluewater-gründer Jan Lenborg sammen med de tidligere Storebrand-kollegene og bransjeveteranene Thorvald Haraldsen, Trond Høie og den utrettelige aktuar Jostein Sørvoll. Adm. direktør ble Sverre   Bjerkeli – også med bakgrunn blant annet fra Storebrand. Selskapets forretningsidé var omtrent den samme som Bluewaters, det vil si å være utfordreren til de etablerte selskapene gjennom definerte segmenter i bedriftsmarkedet, offentlig sektor og affinity. Til sistnevnte segment hører eierskifteforsikring, som etter hvert er blitt selskapets viktigste bransje med nå en markeds-andel på ca. 90 %. Denne utgjør en betydelig andel av selskapets premieinntekter.
Utkast utarbeidet av Anders Aavatsmark Dato 17.03.2013
Bearbeidet og   fullført av Dag Wold Dato 23.03.2013
Gjennomgått av Nils Chr. Evensen Dato 10.04.2013

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådetet.
Div. artikler Internett/Wikipedia etc.
Internet (div. artikler)