PALLAS

PALLAS

Opprinnelig navn Wesmanns Forsikringsselskab A/S Stiftet 04.07.1917
Navneendring Pallas Norsk Forsikringsselskap A/S Dato xx.xx.1931
Navneendring Forsikrings-Aktieselskapet Pallas Dato xx.xx.1976
Fusjonert med Norinas A/S Dato 02.09.1982
Navneendring Norvegia Pallas Forsikring A/S Dato 02.09.1982
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato
1917 Som flere andre assuranseforretninger med generalagenter for utenlandske selskaper på denne tiden, blant andre den profilerte John Ødegaard (se Nor og Odin) stiftet også Johan Wesmann sitt eget   forsikrings-selskap. Dette ble stiftet 4.7.1917 og oppkalt etter ham selv til Wesmanns Forsikringsselskab, Aksjeselskab. Han hadde siden 1895 drevet sitt eget Joh. Wesmanns Assurancebureau (senere tilføyd A/S). Han drev også et havaribyrå og et finansinstitutt. Han var generalagent for Versicherungs-Gesellchaft Hamburg A/G og Sjøförsäkrings-Aktiebolaget Ägir (på norsk Ægir) i Stockholm.Aksjekapitalen var 500.000 kr. fordelt på 500 aksjer á 1000 kr. fullt innbetalt, og han var naturligvis selv adm. direktør. Selskapet tok sikte på å drive i bransjene brann- og transportforsikring. Hans virksomheter   holdt til i Prinsens gt. 7. Bare noen måneder senere stiftet også kollega J. Vemmestad to hus ved siden et tilsvarende selskap, nemlig Forsikringsaktieselskapet Norvegia (se dette). De to selskapene skulle nesten   50 år senere komme enda tettere i kontakt med hverandre.Drivkraften bak de mange nystiftelsene mot slutten av 1. verdenskrig var hovedsakelig mulighetene til å delta i det opphetede forsikringsmarkedet i sjø- og krigsforsikring. Imidlertid viste det seg at den uinnskrenkede ubåtkrigen bare varte et års etter disse stiftelsene, og konjunkturene snudde relativt kort tid etter freden.  Mange av disse selskapene måtte derfor i begynnelsen av 1920-årene avvikles eller rett og slett inngi oppbud. Den mest kjente konkursen var den som rammet A/S Norske Lloyd i 1921, som under krigen var Norges største forsikringsselskap og ledet av Alf L. Whist (se Andvake og Norske Alliance). Både Pallas og Norvegia tilhørte kanskje i utgangspunktet kategorien spekulasjonsselskap ut fra sjøforsikringens dominerende rolle å dømme, men selskapene klarte den nødvendige omstillingen, og sjøforsikring med høy grad av reassuransedekning forble selskapenes hovedområde med et varierende omfang av brann- og spesialbransjer.

Wesmann er i dag mest kjent som mannen bak Wesmanns Skandinaviske forsikringsfond. Dette ble opprettet i 1920 ved at han til sin 50-års dag skjenket 150.000 kr. til et fond, ”hvis opgave var å fremme praktisk og vitenskapelig samarbeide på forsikringsvesenets område innenfor de tre nordiske land, samt også for øvrig   fremme forsikringsvesenets vitenskapelige og tekniske utvikling i disse land”.   Fondet har blant annet utgitt forsikringshistoriske verker både i Norge, Sverige og Danmark. I Norge har det stått bak de to sentrale verkene av K. Lorange: Forsikringsvesenets historie i Norge inntil 1814 av K. Lorange og Forsikringsvesenets historie i Norge 1814-1914 av K. Færden. Wesmann var for øvrig svært aktiv både i bransjeorganisasjoner og i samfunnet generelt.

1920 Brutto premieinntekt var 754.800 kr. – alt i transportforsikring (sjø) – og for egen regning 154.000 kr., altså et ganske typisk 1917-selskap og sannsynligvis med Ægir som reassurandør.
1930 I de fleste årene før 1930 lå premien for egen regning på dette nivået eller litt lavere, og det var verken overskudd eller utbytte. I 1930 var selskapets brutto premieinntekt 576.000 kr. og for egen regning   120.000 kr., og fortsatt gikk regnskapet i balanse uten utbytte.
1931 Selskapet endret navn til Pallas Norsk Forsikringsselskap A/S.
1935 Aksjekapitalen ble økt til 515.000 kr.
1940 Premieinntekten var 1,6 mill. kr. og overskuddet var 33.000 kr. Det ble betalt 5 % utbytte.
1942 Major Sverre Spjeldnæs ble ansatt som adm. direktør.
1944 Aksjekapitalen ble økt til 900.000 kr.
1945 Aksjekapitalen ble økt til 1.530.000 kr.
1948 Ny adm. direktør ble N. R. Heyerdahl. Selskapet flyttet i løpet av 1940-tallet til Grensen 12.
1950 Premieinntekten var 10,4 mill. kr. og overskuddet var 87.000 kr. Det ble fortsatt betalt 5 % utbytte.
1959 Adm. direktør N.R. Heyerdahl fratrådte. Det ble da etablert administrasjonsfellesskap i lokalene til Pallas i Grensen 12 sammen med selskapene Norske Kjøbmænd og Norske Mercantile (se disse), idet disse   selskapenes adm. direktør Erling Guderød fratrådte omtrent samtidig. Heyerdahls etterfølger Andreas Melander ble adm. direktør i alle tre selskapene.
1960 Premieinntekten var 20,6 mill. kr. og overskuddet var 105.000 kr. Utbyttet var nå økt til 7 %.
1965 Pallas hadde sammen med en del banker stiftet finansselskapet Norinvest i 1960. Norvegia kom også inn i dette på eiersiden. Eierne hadde for øvrig garantert for Norinvests innlån, men i 1965 krevde Forsikrings-rådet at det ble beregnet premier for dette.  Norvegias andel av garantiene utgjorde 23,5 %. Andre deltakere i garantipoolen var Dovre med 23 %, Pallas 20  %, Kreditt-Kausjon 23,5 % og Nord og Syd 10 % (se disse). Norinvest fikk senere økonomiske problemer, slik at garantiansvaret ble reelt (se nedenfor 1978).
1967 De samarbeidende selskapene Norske Kjøbmænd og Norske Merkantile ble innfusjonert i Pallas etter beslutning 29.5., men med tilbakevirkende kraft fra 1.1. Aksjekapitalen ble i forbindelse med fusjonen utvidet til 4,5 mill. kr. Det fusjonerte Pallas etablerte seg i eget bygg i Kongens gt. 12 med Melander som adm. direktør fortsatt. Ved fusjonen beholdt Pallas sitt navn, men formelt ble det påhengt en lang setning med navnene på de to innfusjonerte selskapene.Premieinntekten i det fusjonerte Pallas var 35,0 mill. kr. i dette første året med Norske Kjøbmænds og Norske Mercantiles porteføljer inkludert. Overskuddet var 276.000 kr. og det ble betalt 8  % utbytte til aksjonærene.
1970 Selskapets brutto premieinntekt var nå kommet opp i 51,2 mill. kr. Regnskapet viste et overskudd på 467.000 kr., og det ble utbetalt 9 % utbytte til aksjonærene.
1973 Pallas inngikk et tett samarbeid med Norvegia, og konstellasjonen markedsførte seg som Norvegia Pallas. Det ble etablert et holdingselskap med navn Norinas A/S som eier av de to selskapene. De fortsatte som formelt separate selskaper, men med felles administrasjon.
1976 Norinas med døtre flyttet inn i nytt kontorbygg på Kjørbokollen ved Sandvika. Samtidig endret Pallas sitt navn til Forsikrings-Aktiesselskapet Pallas og suffiksen fra 1967 forsvant.
1977 Det dukket opp en del tap som følge av garantiene for Norinvest og også en del annen virksomhet gikk dårlig. Årets regnskapsmessige resultat ble et underskudd på 26,8 mill. kr. – omtrent nøyaktig det samme som søsterselskapet Norvegias 27,0 mill. kr. Premieinntektene og forvaltningsomkostningene i de to selskapene var helt identiske, mens erstatningene naturlig nok bare var nesten identiske.
1978 Norvegia Pallas var på dette tidspunkt kommet opp i økonomiske problemer, og på forsommeren fikk Forsikringsaktieselskapet Vesta (se dette) et tilbud om å overta selskapene. En foreløpig avtale ble inngått, men i september dukket imidlertid Norinvest-saken opp. Norinvest var da eid av 16 banker og 12 forsikringsselskaper. Norvegia Pallas eide 16 % i Norinvest og hadde stilt en rekke garantier for Norinvests innlån. En konkurs i Norinvest ville også trekke Norvegia Pallas med i dragsuget. Avtalen med Vesta hang derfor nå i en tynn tråd, men i alt 19 banker og 10 forsikringsselskaper gikk inn og reddet Norinvest, blant annet ved tilførsel av 68,7 mill kr. i ansvarlig lånekapital. Vesta gikk med på å tilføre Norinvest 11,25 mill. kr. mot å bli løst fra garantipoolen, og Vesta overtok deretter selskapet. Norinas med Pallas og Norvegia ble så overtatt av Vesta-Gruppen som følge av de to selskapenes engasjement i Norinvest. Virksomheten i disse selskapene ble ganske raskt integrert i Vesta i Oslo og Bergen, hvor hovedkontoret lå.Norinvestsaken, som ble rullet opp i full offentlighet, førte til en omfattende offentlig debatt. Den ble forsterket av Dovre-saken (se Dovre) som kom opp senhøstes 1978. Dette medførte at Harlem-komiteen endelig ble nedsatt sent i 1978 med mandat å gjennomgå lovgivningen om forsikringsselskaper. Forsikringsrådet kom også på banen og tok nå initiativ til opprettelse av Skadeselskapenes Garantiordning, som ble en parallell til Banksikringsfondet
1979 Forsikringsporteføljen i Norvegia og Pallas ble fornyet i Vesta, og avvikling av de to selskapene ble forberedt.Vestas leder for Oslo-avdelingen på Økern, Bjørn Herud, ble adm. direktør etter en kortvarig periode med Jan E. Sejerstad som adm. direktør. Tilsvarende skjedde i Norvegia.
1980 Selskapet hadde nå bare indirekte forretning, og premieinntekten utgjorde 13,566 mill. kr. som Norvegia. Pallas hadde hatt identisk premieinntekt som Norvegia siden 1977.
1982 Pallas ble sammensluttet med sitt nå Vesta-eide morselskap Norinas 2.9.1982. og ble oppløst og slettet. På samme måte gikk det med Norvegia 9.9.1984. Norinas skiftet da samtidig navn til det mer gjenkjennelige Norvegia Pallas Forsikring A/S, men drev deretter en tid uten virksomhet. Olaf Christophersen, som var adm. direktør i Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S, ble også formelt adm. direktør i Norvegia Palla Forsikring.
1990 Norvegia Pallas Forsikring fulgte med ved Skandias overtagelse av Vestas skadeforsikringsvirksomhet i 1989 og endret navn til Vesta Dial Forsikring A/S (25.10.1990). Dets funksjon var nå å fungere som et   internettselskap med hovedvekt på privatmannsforsikringer. Navnet ble forenklet til Dial Forsikring A/S (22.4.1995). Selskapet holdt til i Ulvenvn. 75A i Oslo, men flyttet rundt årtusenskiftet til Lilleakerv. 2 dit også administrasjonen for Vestas Region Øst flyttet samtidig fra Fr. Nansensv. 19 hvor dette hadde holdt hus helt siden utflyttingen fra Lørenfaret 1 på slutten av 1990-tallet.
1999 Skandia solgte Vesta med datterselskaper til konsernet Tryg-Baltica, og Dial skiftet etter en tid navn til Enter Forsikring A/S. I 2007 ble Vesta en norsk filial av TrygVesta Forsikring A/S, som da var konsernets navn i Norge. Da inngikk Enter som en integrert av dette (navneskifte til bare Tryg Forsikring i 2010), men fremsto utad som et eget selskap. Enter er i dag en selvstendig organisatorisk enhet innen filialen med ca. 100 ansatte i Tryg-kontoret i Lilleakerv. 2 og konsentrerer sin virksomhet mot bilforhandlerne. Tryg er det 3. største skadeforsikringsselskapet i Norge etter If Skadeforsikring NUF og Gjensidige Forsrikring ASA og har hovedkontor i den tidligere Vesta-bastionen i Fyllingsdalen utenfor Bergen.
Tekst utarbeidet av Thore S. Jordet Dato 07.04.2013
Gjennomgått av Dag Wold Dato 22.04.2013

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Internett (div. artikler)