ØSTLANDET

ØSTLANDET

Opprinnelig navn Den gjensidige bilforsikringsforening Østlandet Stiftet 22.04.1924
Navneendring Østlandet Gjensidig Bilforsikring Dato xx.xx.1956
Navneendring Forsikringsselskapet Østlandet Gjensidig Dato xx.xx.1976
Fusjonert med Norges Brannkasse Dato 01.07.1983
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato  
1924

 

 

Dette forsikringsselskapet ble stiftet av interessenter fra Hedmark og ellers rundt Mjøsa i for-argelse over de høye ansvarsforsikringspremiene for bileierne. Initiativtagerne stilte krav om at den gjensidige foreningen skulle ha minst 300 medlemmer med like mange forsikringer som til sammen skulle utgjøre minst 9 mill. kr. Dette gikk greit, og foreningen ble konstituert 22.4.

 

Til forretningsfører ble ansatt Johan Sjøberg, og selskapets første kontor var i hans hus på Stange. Opprinnelig var bilansvarsforsikring det eneste produktet, men selskapet kunne være behjelpelig med å tegne kaskoforsikring. Det er usikkert fra når selskapet selv tilbød dette.

 

Skade nr.1 inntraff allerede 15.juni – en Stange-drosje som kjørte på ei ku!

1928 Det totale nybilsalget i landet var kommet opp i 12 mill. kr.
1929 Sjøberg ansatte en kontordame med 150 kr. pr. mnd. i lønn.

 

Virksomheten ble utvidet til visse kommuner i Møre, Sør-Trøndelag og Buskerud.

1930 Premieinntekten var ca. 48.000 kr., som var nesten en fordobling av inntekten i det første regnskapsåret med ca,. 25.000 kr.
1934 Etter 10 års drift var antall forsikringer ved utløpet av det avvikende regnskapsåret 1.7.1933 – 1.7.1934 økt til ca. 1300 med 83.840 kr. i bruttopremie og 30.472 kr. i erstatninger. Relativt lite ble reassurert. Det positive resultatet på 14.157 kr. ble benyttet til avsetninger.

 

Nye lokaler ble leiet i Stange sentrum.

 

En henvendelse fra Norges Automobil-Forbund om samarbeid ble høflig avvist av Sjøberg. NAF inngikk da avtale med NBG.

1940 Etter at krigen brøt ut ble det innført forbud mot privat bilkjøring, og mange avskiltet derfor bilene sine og sa opp ansvarsforsikringen. Østlandet ble hardt rammet med hele 2/3 av bestanden avskiltet i løpet av dette året.
1945 Inspektør Arne Svestad overtok som forretningsfører etter Sjøberg, og selskapets kontor flyttet til Strandgata i Hamar og noe senere til Torggata.

 

Da freden kom ble det igjen lov fritt å kjøre bil, og det ble satset friskt med annonsering etter nye agenter i selskapets nærmeste distrikt. Bilforhandlere ble etter hvert viktige agenter.

1946 Kontormann ble ansatt, og bil ble innkjøpt til bruk for Svestad. Forgjengeren Sjøberg hadde ikke disponert bil!

 

Den gjennomsnittlige ansvarsårspremien for en privatbil var 63 kr. og maks. bonus var 30 % etter 3 års skadefri kjøring. Denne satsen ble øket til 50 % i 1959 etter krav fra kundene.

 

Regnskapet for det første hele regnskapsåret etter krigen (1.7.1945-1.7.1946) viste at brutto-premie var 78.561 kr. og erstatningene 30.540 kr. Dette var omtrent som i 1934-regnskapet, men overskuddet ble dårligere med bare 2.840 kr. i pluss. Det hadde altså ikke funnet sted noen positiv utvikling de siste 12 årene! Det skyldtes hovedsakelig krigens innflytelse på bilparken.

1947 Selskapet ga for første gang lån til bilkjøp mot pant i bilen med tiltransportert leiekontrakt.
1950 Fra årsskiftet ble fri pensjonsordning innført for de ansatte. Også den for flere år siden pen-sjonerte Sjøberg fikk fire år senere i anledning selskapets 30-årsjubileum bli med i pensjons- ordningen.
1953 Bruttopremie var 974.130 kr. og erstatninger 396.727 kr. Svært lite ble reassurert. Dette ga et lite overskudd på 3.928 kr. Antall forsikringer passerte 7000. Premien pr. bil var på full fart oppover.
1955 Østlandet kjøpte egen gård i Torggata 3. Prisen var 475.000 kr. Innflytting skjedde i 1957.

Staben besto av 12 ansatte.

1956 Selskapets navn ble endret til Østlandet Gjensidig Bilforsikring.

 

Adrema-maskin med kundedata ble tatt i bruk for produksjon av postgiroinnbetalingskort for premiebetaling.

1959 De ansatte organiserte seg i Forsikringsfunksjonærenes Landsforening (FL), og Østlandet meldte seg da inn i Forsikringsselskapenes Arbeidsgiverforening (FA).

 

Samarbeid ble innledet med Hedmark og Oppland Hullkortsentral A/S.

1960 Da bilsalget ble frigitt 1.10. dette året, hadde selskapets portefølje kommet opp i hele 16.000 forsikringer. Men skadeutviklingen var blitt så bekymringsfull at det ble sendt ut et sirkulære til kundene med appell om å kjøre forsiktig!
1963 Avdelingskontor ble opprett i Trondheim, men ble kort etter nedlagt og erstattet med et såkalt spesialagentur.

 

Selskapet fikk konsesjon for kredittforsikring av hensyn til bilforhandlernes behov for diskontering av sine leiekontrakter ved avbetalingssalg. Som en praktisk løsning ble det valgt å etablere et eget selskap – Østlandske Autokredittforsikring A/S – som ble stiftet 16.10. Det fikk samme styre og ledelse som morselskapet. Aksjekapitalen var 500.000 kr.

 

Bruttopremie var 4 196 178 kr., og utbetalte erstatninger var 2 275 197 kr. Resultatet ble pluss 27.677 kr.

1965 Det ble opprettet en Oslo-avdeling der også distriktssjefene på begge sider av Oslo-fjorden hadde sin base. Disse distriktskontorene lå bl.a. i. Gjøvik, Lillehammer, Sarpsborg, Askim, Fredrikstad, og sist i 1970-årene kom Moss, Elverum og Skien. Også i Stavanger var selskapet merkelig nok til stede.

 

Det ble investert i eget kontoroffsettrykkeri til 26.500 kr.

1966 EDB-alderen begynte med poliseutstedelse, varsling etc. Nytt system ble så innført i 1971, ny Honeywell Bull 58 installert i 1973 og driften av eget anlegg ble overtatt fra nyttår 1975.
1970 Det var stadig økning i antall poliser, sterk skadeøkning og kraftig konkurranse mellom selskapene, bl.a. fra Norsk Bilforsikring Gjensidig (se NBG), som etter å ha ført an i lavprispolitikken til slutt måtte kaste kortene og ble overtatt av Samtrygd fra årsskiftet 1973-1974.
1971 Einar Lang-Ree ble fra årsskiftet ansatt som ny adm. direktør etter nylig avdøde Svestad. Han ble ansatt allerede i 1949 og hadde gått gradene som sekretær, skadesjef og kontorsjef.
1973 Bruttopremie var 20.247 mill.kr. – nesten alt for egen regning – og erstatninger 13.262 mill. kr. Nesten 26 mill. kr. ble overført til neste år som premie- og erstatningsreserve slik at resultatet gikk akkurat i balanse.
1974

 

Samarbeidsavtale med Lastebileiernes Innkjøpsforretning A/S (Lifas) trådte i kraft 1.1.

 

I 50-årsjubileumsåret hadde selskapet godt og vel 30.000 forsikringstagere.

 

Feriestedet Midtre Sæta i Vågå ble innkjøpt til bruk for de ansatte.

1976 Som følge av at selskapet fikk konsesjon for bransjene brann, luftfart, ulykke og de fleste andre skadeforsikringsbransjene, ble dette markert med navneendring til Forsikringsselskapet Østlandet Gjensidig.
1977 Det ble registrert et rekordhøyt nybilsalg i Norge og økende bruktbillager hos bilforhandlerne. Dette bidro til at brutto premieinntekt økte med 33 % til 48.070 mill. kr. fra året før.
1978 Det første nummer av ”Røra” – det enkle, blå bedriftsbladet for ansatte – ble utgitt. Det opphørte i 1983 ved fusjonen med Norges Brannkasse etter i alt 61 nummer.
1980 Avdelingskontor ble opprettet i Drammen sammen med LIV-NOR A.S.(se Spareselskapet). Østlandet erstattet da Forsikrings-Aktieselskapet Dovre (se dette) – som hadde gått inn på slutten av 1978 på grunn av. økonomiske problemer – som LIV-NOR’s skadepartner.

 

Nytt datasystem for auto ble besluttet utviklet, og kontrakt inngått med Honeywell Bull om nytt EDB-anlegg. Dette skulle plasseres i det planlagte nybygget.

1981 Nytt hovedkontor på Hamar ble innviet i Mabel Sandbergs vei med innflytting 17.7.

 

Bruttopremie ble 64.150 mill kr. og erstatninger 45.700 mill. kr., mens beløpene for egen regning bare var litt lavere. Overskuddet ble helt marginalt med 55.049 kr. Selskapets økonomiske situasjon var nå helt klart ikke robust nok til å tåle den nye konkurransesituasjon som skulle komme rett rundt hjørnet etter at regnskapet var lagt fram.

1982 Det skjedde store endringer i norsk forsikring: Storebrand og Norden fusjonerte, SKAFOR-samarbeidet opphørte, og Norges Brannkasse og Norske Folk inngikk en samarbeidsavtale. Dette førte til en vanskeligere konkurransesituasjon for de små selskapene, som Østlandet unektelig tilhørte. Et av tiltakene fra selskapets side var at salgsvirksomheten ble omorganisert til fire seksjoner under salgssjefen.

 

Regnskapstallene var like dystre som det foregående året med nesten like lavt overskudd – 73.973 kr.

1983 Det viste seg at kostnadene  – særlig reparasjonskostnadene for bil – økte kraftig og inntjeningen ble for dårlig. I denne vanskelige situasjonen tok derfor Styret kontakt med Norges Brannkasse med sikte på at Østlandet skulle bli overtatt av Brannkassen. Dette selskapets interesse var først og fremst knyttet til Østlandets bilforsikringsportefølje og synergieffekter for øvrig. Det ble oppnådd enighet i løpet av våren, og fusjonen ble vedtatt 1.7. med regnskapsmessig tilbakevirkende kraft fra årsskiftet. Østlandet ble slettet av Handelsregisteret 24.3.1984.
1987 Østlandet fortsatte som Norges Brannkasses Region Østlandet etter å ha fått tilført deler av det overtagnede selskapets portefølje i området. Også Østlandske Autokredittforsikring fulgte med sitt morselskap over til Brannkassen, men ble fusjonert inn i Norsk Kausjon Forsikringsaksjeselskap i 1987.
Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 13.01.2012
Gjennomgått av Thore S. Jordet Dato 19.01.2012

Kilder:
Lien, Sigmund (red.): Østlandet Gjensidig Bilforsikring 1924-1974 (1974)
”Røra” (1978-1983)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)