OSLO ASSURANCE

OSLO ASSURANCE

Opprinnelig navn Kristiania Assuranceselskap A/S Stiftet 29.10.1923
Navneendring Oslo Assuranceselskap A/S Dato 01.01.1925
Fusjonert med Forsikrings-Aktieselskapet Norske Fortuna Dato 31.12.1968
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato  
1923 Selskapet ble stiftet på konstituerende generalforsamling 29.10. – antagelig etter initiativ av direktør Alf Skaarud, som fikk med seg tre bekjente. Det vites ikke noe om hans bakgrunn eller motiver for stiftelsen. Aksjekapitalen var bare 1000 kr. fordelt på fem aksjer hvorav Skaarud hadde to. I følge vedtektene skulle selskapet tegne skadeforsikring, men selskapet kom aldri i gang med noen forsikringsvirksomhet. Skaarud ble valgt til adm. direktør med en av de andre som styreformann.
1924 Christiania Almindelige Forsikringsaksjeselskap (Storebrand) fattet interesse for selskapet – muligens etter henvendelse fra Skaarud som visste at de større selskapene ønsket seg datterselskaper for å kunne omgå Brand-Tarifforeningens foreslåtte nye bestemmelser om begrensning av antall agenter pr. selskap. Forventninger om innføring av slike begrensninger var antagelig en medvirkende årsak til at Norden hadde kjøpt Nor (se dette) i 1919. I 1922 ble det da faktisk også vedtatt begrensninger pr. selskap, men foreløpig bare i Kristiania. Men en annen grunn til kjøpet kunne være Storebrands eget behov for reassuranse- og risikofordeling av egen portefølje.

 

Utpå høsten kjøpte Storebrand de fem aksjene til en ukjent pris. Adm. direktør i Storebrand Christian Hansson ble i ekstraordinær generalforsamling valgt til styreformann og også formelt ansatt som adm. direktør.

 

Etter kjøpene av sjøforsikringsselskapet Fearnleys Assuranceselskap (omdøpt til Uno, se dette) og Fearnley & Egers Assuranceforretning (omdøpt til Duo) i 1921, var dette Storebrands første kjøp av et ordinært skadeforsikringsselskap.

1925 I en ny ekstraordinær generalforsamling 15.12.1924 ble det besluttet å endre selskapets navn fra 1.1.1925 til Oslo Assuranceselskap A/S for å tilpasse navnet til endringen i hovedstadens navn fra samme tidspunkt.

 

Agentbegrensningen ble utvidet slik at et selskap med felles ledelse maksimalt kunne ha to sett agenter uansett hvor mange datterselskap det hadde, men for øvrig viste det seg at de endelig vedtatte begrensningsbestemmelsene ikke ble så strenge som fryktet og skapte ingen problemer videre. Etter hvert ble selskapenes bruk av agenter og subagenter mer edruelig slik at behovet for regulering falt bort. Dermed var det i Storebrand som i Norden to selskap – hovedselskapet og et datterselskap. Fearnleys drev sjøforsikring og var derfor ikke omfattet av Brand-Tarifforeningens regler.

1926 I ekstraordinær generalforsamling 24.3 ble besluttet å utvide aksjekapitalen til 250.000 kr. ved utstedelse av 1245 nye aksjer á 200 kr. Det tydet på at man likevel hadde funnet på noe å bruke selskapet til. Hva dette var er vanskelig å se ut fra de foreliggende kilder, men det ser ut til at det i de første årene faktisk har vært tegnet forsikringer på vanlig måte – antagelig via ett eller flere spesielle agenturer.
1927 Dette året var det første med registrert aktivitet. Bruttopremie var 117.000 kr. – alt for egen regning. Overskuddet var 10.000 kr. og 0 i utbytte.
1935 Bruttopremie var 159.000 kr. og premie for egen regning 93.000 kr. Overskuddet var 29.000 kr. og 6 % i utbytte.
1940 På generalforsamlingen 4.4 overtok Christian Hansson sønn Per M. Hansson farens verv i selskapet i likhet med i selve Storebrand.
1941 Bruttopremie var 540.000 kr. og premie for egen regning 333.000 kr. Overskuddet var 29.000 kr. og 6 % i utbytte.
1951 Bruttopremie var 548.000 kr. og premie for egen regning 200.000 kr. Dette året var det et underskudd på 40.000 kr., men likevel ble utbetalt 5 % i utbytte.
1959 På ekstraordinær generalforsamling 10.12. ble det vedtatt å fordoble aksjekapitalen til 500.000 kr. ved oppskrivning av aksjens pålydende til 400 kr. Dette ble dekket ved overførsel fra disposisjonsfond og reguleringsfond.
1960 Gustav Aarestrup overtok som adm. direktør i selskapet etter Per M. Hansson, som fortsatte som styreformann. Selskapet ble på dette tidspunkt benyttet hovedsakelig til intern plassering av reassuranse. Premieinntekten var omtrent den samme som i reiseforsikringsselskapet Europeiske.
1965 Per M. Hansson trakk seg dette året som adm. direktør i Storebrand, men fortsatte som styreformann der og i Oslo Assuranceselskap.

 

Bruttopremie var 2,1 mill. kr.. og premie for egen regning 482.000 kr. Overskuddet var 23.000 kr. og 5 % i utbytte.

1968 I generalforsamlingen 8.3. ble styrets forslag om å fusjonere selskapet med et annet av

Storebrands datterselskap – Norske Fortuna (se dette) – vedtatt gjennomført så snart som mulig. Det viste seg å være et år senere.

 

I sitt siste år tegnet selskapet utelukkende direkte norsk brannforretning. Bruttopremien var 33,566 mill. kr. og 1,003 mill. kr. for egen regning. Overskuddet ble 82.000 kr.

1969 Fusjonen ble gjennomført med virkning fra 1.1 etter at regnskapet for 1968 var godkjent på generalforsamlingen 8.5. Oslo Assuranceselskap opphørte dermed fra 31.12.1968. Selve transaksjonen ble en ren intern sak, idet Oslo Assurances portefølje, aksjekapital og aktiva og passiva for øvrig ble overført til Norske Fortuna.

 

En pussighet er at selskapsnavnet Norske Fortuna fra fusjonen fikk tillagt appendikset ”hvori opptatt Oslo Assuranceselskap”. Antagelig var dette ment som ren informasjon og ikke en formell navneendring til det omstendelige Forsikrings-Aksjeselskapet Norske Fortuna, hvori opptatt Oslo Assuranceselskap.

1972 Norske Fortuna endrer navn til Storebrand Reinsurance Company Ltd. A/S – et nytt internt selskap som overtok Storebrands internasjonale reassuransevirksomhet.
Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 28.04.2008
Publisert på opprinnelig hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato 01.06.2008
Rettet opp av Dag Wold Dato 22.01.2013

Kilder:
J. Ødegaaard: Den Norske Brand-Tarifforening 1876-1926 (1926)
Styre- og generalforsamlingsprotokoller og div. dokumenter (Storebrands historiske arkiv)
Norsk Forsikrings Årbok (Div. år)
Forsikringsrådets beretninger (Div. år)         

Skroll til toppen