|
NORVEGIA |
|||||
| Opprinnelig navn | Forsikringsaktieselskapet Norvegia | Stiftet | 07.12.1917 | ||
| Fusjonert med | Norinas AS | Dato | 09.09.1984 | ||
| Navneendring | Norvegia Pallas Forsikring A/S | Dato | 09.09.1984 | ||
| Status | Opphørt som følge av fusjonen | Dato | |||
| 1917
|
Som flere andre assuranseforretninger med generalagenturer for utenlandske selskaper på denne tiden, blant andre den profilerte John Ødegaard (se Nor og Odin), stiftet også J. Vemmestad sitt eget forsikringsselskap, nemlig Forsikringsaktieselskapet Norvegia. Selskapet ble etablert 7.12. med en aksjekapital på 2 mill. kr., herav 500.000 kr. innbetalt. Vemmestad selv ble adm. direktør og det holdt naturligvis til i hans lokaler i Prinsensgt. 3a. Dette var to hus bortenfor kollega Joh. Wesmann, som tidligere på høsten også hadde startet eget forsikringsselskap, som fikk navnet Joh. Wesmanns Forsikringsselskab A/S (se Vega) etter ham selv. De to selskapene skulle nesten 50 år senere komme enda tettere i kontakt med hverandre. Vemmestad hadde siden 1911 vært generalagent for de sveitsiske selskapene Basler Brandforsikringsselskab A/S og Basler Transport-Versicherungs-Aktien-Gesellschaft. Disse selskapene hadde arbeidet i Norge siden 1889. Vemmestads assuransefirma var også i noen år generalagent for Genforsikrings-Aktieselskabet Skandinavia i København fra 1915.
Selskapet startet opp med bransjene brann-, sjø-, ansvars-, automobil-, glass-, garanti-, husdyr-, innbrudds- ulykkes-, syke og vannledningsskadeforsikring. Likevel var det sjø- og krigsforsikringen som dominerte den første tiden, men Norvegia opparbeidet seg også en betydelig brannforsikringsportefølje. Drivkraften bak nystiftelsene i løpet de siste par årene av 1. verdenskrig (ca. 50 selskap i 1917-1918) var hovedsakelig mulighetene til å delta i det opphetede forsikringsmarkedet i sjø- og krigsforsikring. Imidlertid viste det seg at den uinnskrenkede ubåtkrigen bare varte et års tid etter disse stiftelsene, og konjunkturene snudde relativt kort tid etter freden. Mange av disse selskapene måtte derfor i begynnelsen av 1920-årene avvikles eller rett og slett inngi oppbud. Den mest kjente konkursen var den som rammet A/S Norske Lloyd i 1921, som under krigen var Norges største forsikringsselskap og ledet av Alf L. Whist (se Andvake og Norske Alliance). Både Pallas og Norvegia tilhørte kanskje i utgangspunktet kategorien spekulasjonsselskap ut fra sjøforsikringens dominerende rolle å dømme, men selskapene klarte den nødvendige omstillingen, og sjøforsikring med høy grad av reassuransedekning forble selskapenes hovedområde med et varierende omfang av brann- og spesialbransjer. |
||||
| 1920 | Selskapets brutto premieinntekt var 3,6 mill. kr. og for egen regning 1,8 mill. kr. Årets overskudd ble 96.000 kr., og aksjonærene fikk 8 % utbytte. | ||||
| 1930 | Tilsvarende tall var 2,7 mill. kr., 1,1 mill. kr., 32.000 kr. og 5 %. Bransjene sjø og brann hadde nå omtrent like stor bruttopremie på hhv. 952.000 kr. og 912.000 kr. | ||||
| 1940
|
Selskapet hadde en premieinntekt på 2,0 mill. kr., et overskudd på 66.000 kr. og betalte 6 % utbytte. | ||||
| 1949
|
Nominell aksjekapital ble redusert til 1 mill. kr., samtidig som innbetalt kapital ble økt til 1 mill., slik at hele kapitalen nå var innbetalt. | ||||
| 1950
|
Premieinntekten var nå økt til 6,7 mill. kr. Selskapet hadde et overskudd på 110.000 kr. og det ble betalt 5 % utbytte. | ||||
| 1960
|
Selskapets brutto premieinntekt var 18,8 mill. kr, overskuddet var 307.000 kr., og det ble betalt 8 % utbytte.
J. Vemmestads sønn Arne R. Vemmestad overtok som adm. direktør. Omtrent samtidig overtok skipsreder Erling H. Mathiesen etter sin far som styreformann. |
||||
| 1965 | Pallas Norsk Forsikringsaksjeselskap (se Pallas) hadde sammen med en del banker stiftet finansselskapet Norinvest i 1960. Norvegia kom også inn i dette på eiersiden. Eierne hadde for øvrig garantert for Norinvests innlån, men i 1965 krevde Forsikringsrådet at det ble beregnet premier for dette. Norvegias andel av garantiene utgjorde 23,5 %. Andre deltakere i garantipoolen var Dovre med 23 %, Pallas 20 %, Kreditt-Kausjon 23,5 % og Nord og Syd 10 %. (se disse). Norinvest fikk senere økonomiske problemer, slik at garantiansvaret ble reelt (se nedenfor 1978). | ||||
| 1967 | Aksjekapitalen ble øket fra 1 mill. kr. til 2,5 mill. kr. | ||||
| 1970
|
Premieinntekten var nå vokst til 48,1 mill. kr. Selskapet hadde et overskudd på 335.000 kr. og betalte 8 % utbytte. | ||||
| 1973
|
Norvegia inngikk et tett samarbeid med Pallas, og konstellasjonen markedsførte seg som Norvegia Pallas. Det ble etablert et holdingselskap med navn Norinas A/S som eier av de to selskapene. Disse fortsatte som formelt separate selskaper, men med felles administrasjon. | ||||
| 1974 | Aksjekapitalen ble øket til 7,5 mill. kr. i forbindelse med samarbeidet med Pallas. | ||||
| 1976 | Norinas med døtre flyttet inn i nytt kontorbygg på Kjørbokollen ved Sandvika. Det samme gjorde agenturforretningen J. Vemmestad, som fortsatt hadde agenturet for Basler. | ||||
| 1977 | Selskapet hadde et underskudd på 27,0 mill. kr. Det var nesten identisk med Pallas sitt underskudd på 26,8 mill. kr. Premieinntektene og forvaltningsomkostningene i de to selskapene var helt identiske, mens erstatningene naturlig nok bare var nesten identiske.
Samme år ble aksjekapitalen i Norvegia doblet fra 7,5 mill. kr. til 15 mill. kr. |
||||
| 1978
|
Norvegia Pallas, var på dette tidspunktet kommet opp i økonomiske problemer, og på forsommeren fikk Forsikringsaktieselskapet Vesta (se dette) et tilbud om å overta selskapene. En foreløpig avtale ble inngått, men i september dukket imidlertid Norinvest-saken opp. Norinvest var da eid av 16 banker og 12 forsikringsselskaper. Norvegia Pallas eide 16 % i Norinvest og hadde stilt en rekke garantier for Norinvests innlån. En konkurs i Norinvest ville også trekke Norvegia Pallas med i dragsuget. Avtalen med Vesta hang i en tynn tråd, men i alt 19 banker og 10 forsikringsselskaper gikk inn og reddet Norinvest, blant annet ved tilførsel av 68,7 mill kr. i ansvarlig lånekapital. Vesta gikk med på å tilføre Norinvest 11,250 mill. kr. mot å bli løst fra garantipoolen, og Vesta overtok deretter selskapet.
Norinvest-saken ble rullet opp i full offentlighet og førte til en omfattende offentlig debatt. Den ble forsterket av Dovre-saken (se Dovre) som kom opp senhøstes 1978. Dette medførte at Harlem-komiteen endelig ble nedsatt sent i 1978 med mandat å gjennomgå lovgivningen om forsikringsselskapene. Forsikringsrådet kom også på banen og tok nå initiativ til opprettelsen Skadeselskapenes Garantiordning, som en parallell til Banksikringsfondet. |
||||
| 1979 | Forsikringsporteføljen i Norvegia og Pallas ble fornyet i Vesta, og avvikling av de to selskapene ble forberedt.
Vestas leder for Oslo-avdelingen på Økern, Bjørn Herud, ble adm. direktør etter en kortvarig periode med Jan E. Sejerstad som adm. direktør. Tilsvarende skjedde i Pallas. |
||||
| 1980 | Selskapet hadde nå bare indirekte forretning, og premieinntekten utgjorde 13,566 mill. kr. akkurat som Pallas. Identisk samlet premieinntekt i de to selskapene hadde det vært siden 1977. Det er derfor tydelig at de to selskapene ble administrert som en enhet og premien fordelt regnskapsmessig i etterhånd. | ||||
| 1984
|
Norvegia ble nå fusjonert med morselskapet Norinas A/S 9.9. og deretter oppløst og slettet. Pallas hadde gått samme veg 2.9. i 1982. Samtidig med fusjonen med Norvegia endret Norinas navn til det mer gjenkjennelige Norvegia Pallas Forsikring A/S, men drev deretter en tid uten virksomhet. Aksjekapitalen var 6 mill. kr. Olaf Christophersen, som var adm. direktør i Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S, ble også formelt adm. direktør i Norvegia Pallas Forsikring. | ||||
| 1990 | Norvegia Pallas Forsikring fulgte med ved Skandias overtagelse av Vestas skadeforsikringsvirksomhet i 1989 og endret navn til Vesta Dial Forsikring A/S (25.10.1990). Dets funksjon ble nå å fungere som et telemarketing- og DM-selskap uten agenter og ble senere et internettselskap med hovedvekt på privatmannsforsikring. Navnet ble forenklet til Dial Forsikring A/S (22.4.1995). Selskapet holdt til i Ulvenvn. 75A i Oslo, men flyttet rundt årtusenskiftet til Lilleakerv. 2 sammen med administrasjonen for Vestas Region Øst, som hadde holdt til i Fr. Nansensv. 19 siden utflyttingen fra Lørenfaret 1 på slutten av 1980-tallet. | ||||
| 1999 | I 1999 solgte Skandia Vesta med datterselskaper til konsernet Tryg-Baltica, og Dial skiftet etter en tid navn til Enter Forsikring A/S. I 2007 ble Vesta en norsk filial av TrygVesta Forsikring A/S, som da var konsernets navn i Norge (navneskifte til bare Tryg Forsikring i 2010). Enter inngikk som en integrert av dette, men fremsto utad som et eget selskap. Enter er i dag en selvstendig organisatorisk enhet innen filialen med ca. 100 ansatte i Tryg-kontoret i Lilleakerv. 2 og konsentrerer sin virksomhet mot bilforhandlerne. Tryg er det 3. største skadeforsikringsselskapet i Norge etter If Skadeforsikring NUF og Gjensidige Forsikring ASA og har hovedkontor i den tidligere Vesta-bastionen i Fyllingsdalen utenfor Bergen. | ||||
| Tekst utarbeidet av | Thore S. Jordet | Dato | 07.04.2013 | ||
| Gjennomgått av | Dag Wold | Dato | 22.04.2013 | ||
Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Forsikringstidende nr. 8/1978