NORSKE TRITON

NORSKE TRITON

Opprinnelig navn Forsikrings-Aktieselskapet Norske Triton Stiftet 18.08.1917
Fusjonert med Bergens Sjøforsikringsselskap A/S Dato 01.01.1927
Navneendring Bergens Sjøforsikringsselskab og Norske Triton A/S Dato 01.01.1927
Navneendring Forsikrings-Aktieselskapet Norske Triton Dato xx.xx.1957
Solgt til Star Holding A/S Dato xx.xx.1988
Fusjonert med Star Forsikring A/S Dato 01.12.1991
Status Oppløst som følge av fusjonen Dato  
1917 Forsikrings-Aktieselskapet Norske Triton ble stiftet 18.8.1917 (reg.14.12) i Kristiania med Mennene bak dette selskapet satset fra starten hele 4 mill. kr. i aksjekapital, dog bare 1 mill. kr. innbetalt. Styret var identisk med det tidlig i 1915 stiftede A/S Norske Atlas (se Kreditt-Atlas). Adm. direktør i Norske Triton ble den kjente reassuransemegleren Harald Stange, som allerede var adm. direktør Norske Atlas. Han hadde dessuten generalagenturene for blant annet A/S Danske Genforsikring og for to russiske sjøforsikringsselskap (som gikk tapt etter revolusjonen) og et britisk og et fransk brannforsikringsselskap. Det var Stange som var initiativtager til de nye selskapene som et ledd i spillet om de store gevinstene i sjø- og krigsforsikring under 1. Verdenskrig. Men hensikten med Norske Triton var delvis å gå inn i utlandet med spesialbransjene. Han sto også bak Bergens Sjøforsikringsselskap A/S (se 1927 nedenfor). Som sousdirektør ble ansatt P. A. Iversen, som samtidig gikk inn som Stanges sousdirektør i Norske Atlas. Begge selskapene ble omtalt som søsterselskap, i det begge også hadde identiske direksjoner.   

Triton er en skikkelse i gresk mytologi med tilknytning til sjø og bølger. Triton var nemlig sønn av havguden Poseidon og havgudinnen Amfitrite. Han var halvt menneske og halvt fisk og hadde derfor mannlig overkropp med en eller to fiskehaler. Han var far til Pallas. Han bar en trident (stor gaffel med tre spisser) og et avlangt sneglehus som han blåste i for å regulere og styre bølgene. Statuer av Triton og fontener med Triton-figurer var vanlige hos romerne.

Navnet er ellers mye brukt som firmanavn – også utenfor forsikringsbransjen.

1920 Aksjekapitalen ble utvidet til 6 mill. kr., hvorav 1,5 mill. kr. ble innbetalt. Iversen rykket opp til sideordnet adm. direktør på linje med Stange.
1922 Aksjekapitalen ble redusert til det innbetalte beløp 1,5 mill. kr. Året etter ble også denne aksjekapitalen redusert ytterligere til 960.000 kr. Premien for egen regning sank fra 4,905 mill. kr. i 1921 til.1,249 mill. kr. året etter. Dette viser hvor vanskelig situasjonen var blitt på kort tid i nedgangen etter høykonjunkturen på slutten av 1. verdenskrig og årene like etter.
1925 Iversen ble eneste adm. direktør i Norske Triton, i det Stange nå rykket opp til direksjonsformann., men fortsatte som adm. direktør i Norske Atlas.
1927 Fra 1.1. fusjonerte Norske Triton med Bergens Sjøforsikringsselskab, som drev sjøforsikring og indirekte skadeforsikring. Dette selskapet var stiftet 3.12.1915 av bergenske redere, blant annet H. Westfal Larsen, og med Per Gjerding etterfulgt av W. Nitter Egenæs i 1919 som adm. direktør. Men initiativtager til stiftelsen var Harald Stange etter anmodning fra Danske Genforsikring. Aksjekapitalen var opprinnelig 1 mill. kr., hvorav 250.000 kr. innbetalt, men i 1922 ble innbetalt ytterligere 250.000 kr., og i 1923 ble den nominelle kapitalen redusert til 500.000 kr. samtidig som innbetalingen ble redusert til 400.000 kr. Men i 1924 ble disse 100.000 kr. innbetalt igjen, og aksjekapitalen ble endelig 500.000 kr. fullt innbetalt. Bergens Sjø hadde mye lavere premie for egen regning enn Norske Triton, nemlig 1,855 mill. kr. i 1921 etterfulgt av bare 0,356 mill. i 1922. 

Regnskapstallene viser at begge fusjonspartnerne slet med sterk svikt i premiene etter at den gunstige perioden i 1917-1921 var over, og det ble verken overskudd eller utbytte på mange år fra og med 1921. Dette var typisk særlig for de fleste av forsikringsselskapene som ble etablert under 1. verdenskrig. Siden Stange sto bak begge selskapene var utvilsomt også den som regisserte fusjonen med utgangspunkt i at et selskap med avdelinger både i Oslo og i Bergen ville være mer effektivt og rasjonelt enn to selskap. Dessuten var ovennevnte skipsreder Per Gjerding styreformann i Bergens Sjø samtidig som han var varamann til styret i Norske Triton.

 

Fra fusjonstidspunktet opptrådte de to selskapene som et selskap med avdelinger i to byer, og med et navn som inneholdt begge de to tidligere selskapenes navn, slik at man dermed fortalte hvilke selskap som hadde fusjonert. Langt ble derfor navnet: Bergens Sjøforsikrings-selskap og Norske Triton A/S. Den felles innbetalte aksjekapital ble nå 1 mill. kr. Iversen og Nitter Egenæs fortsatte å lede hvert sitt kontor, samtidig som Iversen også overtok etter Stange i Norske Atlas. Stange var den selvskrevne direksjonsformann i det fusjonerte selskap.

 

Premieinntekten for egen regning var det første året bare 353.000 kr., men økte til 567.000 kr. i 1930 for deretter å synke mot null.

1931 I oktober 1930 overtok Storebrand Norske Atlas, og Iversen fulgte med som adm. direktør. Som Storebrand-mann kunne han da selvsagt ikke lenger fortsette å lede det fusjonerte selskapet. Bergens-kontoret ble imidlertid besluttet nedlagt fra nyttår, og Per Holm ble ansatt som ny adm. direktør etter Iversen i Oslo. Aksjekapitalen ble nedskrevet fra 500.000 kr. til 250.000 kr. ved tilbakebetaling til aksjonærene. Iversen ble i 1934 for øvrig av Storebrand flyttet over til dettes andre datterselskap Forsikrings-Aktieselskapet Poseidon (se dette) som adm. direktør, mens Norske Atlas stort sett var et inaktivt selskap inntil 1938..
1933 Ifølge generalforsamlingsbeslutning 5.7. dette året trådte selskapet i avvikling, men i en ny generalforsamlingsbeslutning 20.6.1939 ble avviklingen innstilt. Hva Per Holm og eventuelle andre ansatte gjorde da selskapet lå brakk gjennom de harde tredveårene og under den etterfølgende krigen, er ikke kjent. Holm figurerte hele tiden som adm. direktør.
1947 Dette året signalisertes en ny start for selskapet. Einar Grønvold tiltrådte som adm. direktør i juni. Styreformann var fortsatt Stange – nå med tittel skipsreder. Ny adresse var Grensen 15.
1948 Selskapet fikk ved Kgl. res. av 27.2. tillatelse til å drive transportforsikring og luftfarts-forsikring. Virksomheten ble gjenopptatt 1.7. og aksjekapitalen økt til 1 mill. kr. innbetalt.
1953 Selskapet var nå livnet til og hadde 522.000 kr. i bruttopremie, hvorav 435.000 kr. gikk med til reassuransepremie. Det ble faktisk utbetalt 3 % utbytte på aksjekapitalen.
1957 Selskapet tok endelig konsekvensen av at Bergens Sjø for lengst var oppløst og endret navn tilbake til Norske Tritons opprinnelige navn Forsikrings-Aktieselskapet Norske Triton (reg. 16.9).
1958 Per Askehagen rykket opp til adm. direktør etter at Grønvold døde. To av Harald Stanges skipsredersønner var kommet med i styret, derav Arnfinn som formann.
1959 Bruttopremien var nå kommet opp i 1,465 mill. kr., derav 1,135 mill. kr. indirekte. For egen regning ble holdt 611.000 kr. Overskuddet stabiliserte seg på 50.000 kr. og utbyttet på 4 %.
1963 Bruttopremien var 2,247 mill. kr., derav indirekte premie 1,741 mill. kr. Premien for egen regning var 1,284 mill. kr.
1973 Bruttopremien lå dette året omtrent på samme nivå som 10 år tidligere, nemlig på 2,346 mill. kr., derav 2,019 mill kr. indirekte premie. Derimot ble holdt adskillig mer for egen regning, 1,758 mill. kr.  Overskudd og utbytte ble det likevel ikke dette året og hadde heller ikke vært verken i 1969 eller 1971.
1975 Aksjekapitalen ble doblet fra 1 mill. kr. til 2 mill. kr. Skipsreder Bjørn Bergvall ble ny styreformann.
1979 Tom Dich Røstad ble ny adm. direktør etter Askehagen.
1980 Dette året falt brutto premieinntekten sterkt og særlig den direkte. Derimot lå premien for egen regning omtrent på vanlig nivå ca. 1 mill. kr.  Reassurandørene led betydelige tap. Overskudd og utbytte var null – som det hadde vært i mange år.
1981 Erik Strand ble adm. direktør. Han kom fra stilling i Duo og Alpha (se disse). I tillegg til Bjørn Bergvall og Erik Heidenreich var to mann med kinesiskklingende navn – antagelig fra Taiwan eller Singapore – kommet inn i styret. Disse representerte nok nye majoritetseiere.   

Aksjekapitalen ble hevet fra 2 mill. kr. til 6 mill. kr. og bruttopremien gjorde et kraftig jump oppover til 14,815 mill. kr.. Dog var premien for egen regning bare 2,097 mill. kr. Den etablerte praksis med null i overskudd og utbytte fortsatte også dette året. Kontoradressen til selskapet var nå Bleikerv. 17 i Asker.

1983 Bruttopremien var nå hele 35,853 mill. kr., hvorav 24,082 mill. kr. direkte forretning. Likevel ble bare 6,2 mill. kr. holdt for egen regning. Etter et mindre overskudd i 1982 ble resultatet dette året 745.000 kr. i underskudd. Men i kasse og bank økte beløpene med over 3 mill. kr. til 10,528 mill. kr.
1984 Aksjekapitalen økte til 15 mill. kr. Selskapets adresse var nå Frithjof Nansens plass 5.
1988 På slutten av 1987 kjøpte Star Holding A/S med Leif Jarnæss som styreformann Norske Triton. Star Holding var eid av Andenæsgruppen, og datterselskapet Land og By (se dette), som skiftet navn til Strand Forsikring, var antagelig ment som et captive for gruppen. Senere kom andre investorer inn, og Strand Forsikring skiftet navn til Aktiv Forsikring A/S. Også Strand Kredittforsikring A/S ble stiftet av Star Holding. 

I Norsk Triton ble foretatt store endringer. For det første ble aksjekapitalen øket til hele 60 mill. kr. fra 1.1. For det andre ble Erik Strand byttet ut med Erik Chr. Stoltz som adm. direktør i Norske Triton. For det tredje ble hele styret skiftet ut, og inn kom de tidligere Storebrand-ansatte Leif Jarnæss som formann (daværende styreformann i Aktiv Forsikring A/S og tidligere adm. direktør i Aktivs forgjenger Strand Forsikring A/S), Jan Gunnar Knudsen (adm. direktør i Aktiv) og Morten Thorbjørnsen (adm. direktør i Strand Kredittforsikring, hvor Jarnæss var styreformann). Man aner konturene av et tett nettverk mellom disse fire fhv. Storebrand-ansatte og investorene bak selskapene.

 

Dessverre ble dette det tredje år på rad med underskudd, denne gang på 3,6 mill. kr. etter en bruttopremie på 66,1 mill. kr. og en premie for egen regning på 20,9 mill. kr.

1989 Bruttopremien var nå nesten doblet til 112 mill. kr., men bare 32 mill. kr. for egen regning. Reassurandørene ble påført store tap, men selskapets eget årsresultat ble 4,5 mill. kr. tross et driftsresultat på 3,8 mill. kr.
1990 Jarnæss var nå igjen blitt adm. direktør etter et mellomspill med Thorbjørnsen. Bruttopremien var 145,4 mill. kr., og det ble et svakt positivt årsresultat. Men reassurandørene måtte finne seg i et tap på 210 mill.kr., som kom på toppen av store tapsår for disse de to foregående årene.
1991 Den 1.11.1991 stiftet Star Holding datterselskapet Star Forsikring A/S med formidable 120 mill. kr. i aksjekapital, og en måned senere ble så både Norske Triton og det nyinnkjøpte svenskeide Forsikrings-Aksjeselskapet Atlantica fusjonert inn i dette nye selskapet. Virksomheten ble imidlertid opprettholdt der som egne avdelinger for internasjonal og norsk forretning ledet av de to adm. direktørene fra hhv. Norske Triton (Erik Stoltz) og Atlantica (Håvard Melsnes). Deretter ble de to selskapene sannsynligvis oppløst. Adm. direktør i Star Forsikring fra starten var Leif Jarnæss, som hadde viktige roller også i Star-gruppens øvrige selskaper. Morten Borge ble styreformann. 

Det foreligger ikke årsregnskap for verken Strand Kredittforsikring eller Star Forsikring for 1991 eller senere i Årboka.

1993 Star Forsikring ble etter vedtak av Finansdepartementet satt under offentlig administrasjon 20.1., da selskapet etter store tap ikke maktet sine forpliktelser og det heller ikke lyktes å finne kjøper til hele selskapet. Dette var antagelig første gang et forsikringsselskap ble satt under administrasjon, for i UNI Storebrands tilfelle i 1992 var det holdingselskapet som led denne skjebne, mens forsikringsvirksomheten ble drevet videre som før. Også morselskapet Star Holding ble 20.4. satt under offentlig administrasjon, likeledes Strand Kredittforsikring. Star-konsernet var nok i stor grad basert på et feilslått økonomisk grunnlag. Star Forsikring var store på ”langhalede” risikoutsatte bransjer, og det medførte at reassurandørene trakk seg eller skrudde premien kraftig opp. 

Som ledd i å finne en løsning fikk Den norske Bank som største kreditor midlertidig tillatelse til å eie Star Forsikring. Etter forhandlinger med Protector Forsikring A/S (se dette) ble partene enige om at Star Forsikrings norske forretning, dvs. Atlantica-porteføljen, skulle overtas av Protector med virkning fra 1.4. mot samtidig å overta ansvaret for underbalansen på 32 mill. kr. samt de 22 ansatte. Den øvrige del av selskapet (Norske Triton-delen) ble så satt under offentlig administrasjon 2.4.

 

Lov om forsikringsvirksomhet av 1988 og forskriftet fra 1989 inneholder garantiordninger for skade-, livs- og kredittforsikringsselskaper. Hensikten med garantiordningen er å hindre eller redusere tap for sikrede under direkte forsikringskontrakter tegnet i Norge. Denne ordningen medførte at forsikringstagernes tap ble lavere enn det ellers ville vært.

 

Det ble oppnevnt identiske administrasjonsstyrer for de tre selskapene med advokatfirmaet Simonsen i førersetet. Avviklingsarbeidet for Star Holding ble avsluttet i 1998 med dekning av prioriterte krav og noe over 7 % av de uprioriterte. Også avviklingen av Strand Forsikring ble sluttført i 1998 med 28 % til de uprioriterte krav.  Derimot varte avviklingen av Star Forsikring helt til 2013.

 

Det hører med til historien at etter administrasjonsstyrenes og Kredittilsynets oppfatninger var det grunn til å anta at det var begått straffbare handlinger i de tre selskapene. Rapportene fra administrasjonsstyrene ble derfor oversendt Økokrim med anmodning om igangsetting av etterforskning. Resultatet ble at Leif Jarnæss ble straffedømt.

Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 2013
Gjennomgått av Thore S. Jordet Dato 2013

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
P. A. Iversen: Norsk Atlas´ Historie fra starten 19/-1915 til ult. desember 1935 (Innb. manus ) 1935)
Forsikringstidende nr.1 og 3/1993
Finansdepartementet NOU 1995:5
Kredittilsynets årsmelding 1998: Bank, finans og forsikring
NOU 1995: 25, s. 1
Proff.no

 

Skroll til toppen