NORSKE ALLIANCE

NORSKE  ALLIANCE

Opprinnelig navn Aktieselskapet Norske Alliance Stiftet 14.12.1911
Navneendring A/S Norske   Alliance Dato 11.12.1964
Fusjonert med Nordengruppen A/S Dato 13.01.1977
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato  
1911 Etter lengre tids forberedelser ble det 8.11. sendt ut aksjeinnbydelse til A/S Norske Alliance, som skulle drive sjø- og brannforsikringsvirksomhet med forretningskontorer i Bergen, Kristiania og Trondhjem. Kapitalen skulle utgjøre 3 mill. kr. fordelt på 3000 aksjer á 1000 kr. Som vanlig skulle bare en begrenset del – i dette tilfelle 25 % – av dette kunne innkalles av selskapets direksjon, mens det ble utstedt grunnfonds-forskrivelser for resten. Spesielt var at 1/3 av kapitalen skulle forvaltes av hvert av de tre kontorene.

Blant innbyderne finner vi statsminister Gunnar Knudsen, skipsrederne Bergesen og Klaveness og direktøren for A/S Norske Lloyd – den mangesteds nærværende forsikringsmann Alf L. Whist, som hadde stiftet dette selskapet han ledet i 1905. Blant de 31 garantistene for tegning var 27 banker og 4 andre finansfirmaer (bl.a. Carl Kierulf & Co.) i de største byene i landet. Det var tydelig at dette var et selskap med god forankring i næringsliv og shipping. Whists aktive fødselshjelp innebar at Norske Alliance fra starten av kom til å inngå i det den gang så mektige Norske Lloyd-gruppen av selskaper, men formelt var det et frittstående selskap. De øvrige selskapene som etter hvert kom til var A/S Norske Globus (stiftet senere i 1911) og A/S Norske Assuranceunion (stiftet 1915) samt livsforsikringsselskapene A/S Norske Forenede (stiftet 1916) og A/S Andvake (stiftet 1917) (se disse). Samlet hadde konsernets fire skadeforsikringsselskaper en aksjekapital på 28 mill. kr. og reservefonds på nær 10 mill. kr. før imperiet falt sammen etter første   verdenskrig da høykonjunkturen tok slutt.

Hensikten med stiftelsen av Norske Alliance ser ut til å ha vært et forsøk på å sikre seg porteføljen til mange av de tallrike generalagenturene for utenlandske selskap, som pga. den nye Forsikringslovens   bestemmelser om deponering av 100.000 kr. vurderte å trekke seg ut av Norge fra 1.1.1912. Blant disse var Th. Amelns Assuranseforretning i Bergen og Kjeld Stub & Co. i Kristiania. Disse to agenturene hadde en betydelig sjøforsikringsportefølje for flere utenlandske selskaper som aktet å trekke seg ut når loven trådte i kraft. Ameln hadde for øvrig tidligere vært adm. direktør i det gjensidige selskapet Bergens Dampskibs-Assuranceforening (se Bergens Skibs). Whist hadde allerede på forhånd bearbeidet lederne av disse agenturene, hhv. Th. Ameln og Fritz Zachariassen, og inngått avtaler om at de skulle lede Norske Alliances   stedlige kontorene i Bergen og Trondhjem. Selv skulle Whist lede Kristiania-kontoret ved siden av sine andre stillinger. De tre direktørene utgjorde selskapets styre, og de tre lokale direksjonene utgjorde selskapets   hoveddireksjon. Det var også klart at selskapets skulle reassurere seg gjennom Norske Lloyd.

Norske Alliance ble formelt stiftet på det konstituerende møtet 14.12. på Kristiania Børs.

1912 Selskapet startet sin virksomhet fra nyttår – dog ikke uten motstand og kritikk fra flere hold. I pressen ble særlig pekt på at premiene nå var trykket så langt ned at det man nå minst trengte var enda et selskap   som skulle inn å konkurrere.

Det fremlagte regnskapet for det første driftsåret viser et overskudd på ca. 30.000 kr. Men så begynte da heller ikke virksomheten i Bergen og Trondhjem før i mai, og det hadde vært et usedvanlig slett   assuranseår, spesielt i sjøforsikring.

1913 Nå var man kommet godt i gang og kunne notere innbetalt premie på 1,6 mill. kr i sjø- og transport og 260.000 kr. i brann – en fordobling av fjorårets premie. Overskuddet på 88.000 kr. ga grunnlag for å   utbetale 6 % utbytte.
1915 Selskapet viste sitt gode sinnelag ved å bevilge 5000 Fr.  av overskuddet for 1914 til de nødlidende i Belgia etter krigshandlingene der.

For å utnytte de store fordeler som krigssituasjonen hadde gitt de nøytrale landene ble aksjekapitalen i selskapet vedtatt omregulert på generalforsamlingen 30.10. til 6000 aksjer á 500 kr,. hvorav halvparten av   disse skulle være fullt innbetalt og den andre halvparten skulle innbetale de resterende 250 kr. med 50 kr. pr. år fra 1916 til og med 1920. De 3000 nye aksjene gikk unna til tegningskurs 115.

Selskapet hadde til å begynne med hovedsakelig tegnet norsk forretning, men selskapet begynte nå å tegne utenlandsk sjøforsikring fordi krigskonjunkturene fristet til dette med høye premier.  Sjø- og krigs-forsikringspremien nådde dette året opp i hele 4,6 mill.kr. og brannpremien 515.000 kr. Som vanlig innen disse bransjene gikk en høy andel av premiene til reassuranse. Selskapet begynte også så smått å tegne bransjene ulykke og ansvar.

1916 Den første kontrakten om felleskontorer for utenlandsforretning innen Norske Lloyd-sfæren ble undertegnet. Først kom felleskontoret for utenlandsk sjø og deretter kontorer for utenlandsk brann og for spesial-bransjene, inkl. livreassuranse. Norske Alliances andel var da 20 %, som betydde at så stor del skulle selskapets reassuranse gjennom Norske Lloyd utgjøre. Under felleskontorene ble det opprettet en rekke agenturer i mange land.
1917 Aksjekapitalen ble utvidet til 4 mill. kr. gjennom tegning av de eksisterende aksjonærene.

Sjø- og krigsforsikringspremien nådde opp i over 11 mill. kr., derav over 3 mill. kr. netto.

Tallende var omtrent tilsvarende året etter. Selskapettegnet nå de fleste skadeforsikringsarter og opptok også bransjen livreassuranse.

Zachariassen fratrådte i Trondhjem for å bli adm. direktør i Forsikringsselskabet Sigyn A/S (se dette) i Kristiania, men sluttet der raskt for å overta som leder av det nystiftede Forsikrings-Aktieselskapet Skandinaviske Lloyd. Han ble i Trondhjem etterfulgt av sin bror Z. Zachariassen.

1918 Det var Norske Lloyd som drev utenlandsforretningen for Norske Alliance gjennom de tre etablerte felleskontorene for sjø, brann og livreassuranse. Det viste seg imidlertid at vanskelighetene med å drive denne var større en forutsatt, særlig fordi detaljoppgaver og avregninger tok altfor lang tid for å komme   fram til Norge pga. til dels svært vanskelige kommunikasjoner under krigen. Styret i Norske Lloyd ble etter hvert klar over at utenlandsforretningen hadde fått et katastrofalt forløp, og dessuten hadde flere av reassurandørene gått konkurs slik at de ikke kunne oppfylle sine forpliktelser.

I løpet av sommeren trådte Whist tilbake som daglig leder av Norske Alliance og ble erstattet som direktør ved Kristiania-kontoret av Chr. Eitrem, som hadde vært ansatt i Norske Lloyd et par år fra 1909 før han ble adm. direktør i Agder Skibsassuranseforening (se Agder) en kort tid før han så i 1912 ble ansatt som Norske Alliances sousdirektør. Eitrem var da på dette tidspunkt også formann i Cefor. Whist ble ordfører (formann) i hoveddireksjonen.

1919 Følelsen av usikkerhet og manglende oversikt gjorde seg etter hvert gjeldende i selskapet, og Th. Ameln fremsatte derfor i styremøte 7.11. forslag om at samarbeidet med Norske Lloyd, Norske Globus og Norske   Assuranceunion om felleskontorer for utenlandsforretningen skulle sies opp. Dette ble vedtatt av hoveddireksjonen en måned senere med 10 mot 3 stemmer. Whist var en av de tre. Dette var nok   hovedgrunnen til at han deretter trakk seg som ordfører på generalforsamlingen i 1920, hvoretter han ikke senere hadde stilling eller verv i selskapet. Han hadde nok mer enn nok problemene i Norske Lloyd.   Utmeldingen skjedde pr. 31.12.
1920 Som følge av uoversiktligheten, avtalebrudd og mistanke om ulovligheter besluttet hoved-direksjonen etter en tids vurderinger å gå til sak mot de tre andre skadeforsikringsselskapene, mot Norske Lloyd særskilt og   mot Whist personlig. Det ble en lang og komplisert sak med mange ingredienser, blant annet salg av det felleseide selskapet Norwegian Globe i U.S.A., som skapte nye uoverensstemmelser. Nye problemer dukket opp da Norske Lloyd og Norske Globus innstilte sine betalinger i november 1921 og gikk konkurs ca. 1 år senere. Krav fra tre utenlandske selskap til Norske Alliance ble gjort opp i minnelighet etter forhandlinger.

Nettopremie dette året falt dramatisk fra nesten 8,5 mill. kr. i 1919 til ca. 3,3 mill. kr. Men det verste var et underskudd på hele 1,27 mill. kr.! Men dette skyldtes i hovedsak avsetninger.

1922 Th. Ameln fratrådte pga. alder i Bergen og ble erstattet av sin sønn Haakon.

Også myndighetene gikk til granskning av Norske Lloyd-konkursen, og etter en langvarig prosess ble Whist funnet skyldig i misligheter. Han unndro seg straffen ved å flykte til Frankrike, men ble der i 1935 dømt for økonomisk utroskap og regnskapssvik etter en konkurs. Han dro senere tilbake til Norge, hvor han da startet eget firma, og etter den tyske okkupasjonen i 1940 gikk han aktivt inn i nazibevegelsen og avanserte i 1943 til statsråd uten portefølje som leder av Norges Næringssamband. Særlig strevet han for å inkorporere   forsikringsbransjen under de nazistiske vinger. Han ble næringsminister i 1944 og fikk da ”æren” av å besøke Hitler sammen med Quisling. Ved rettsoppgjøret etter krigen unngikk han dødsstraff, men ble dømt til livsvarig fengsel og så slapp han ut etter bare seks år!

1924 I årsberetningen for 1922 (skrevet i 1924) opplyses at selskapet nå hadde oppgjort alle de forpliktelser som er dekket i selskapets navn. Det hadde da vært kompliserte forhandlinger mellom selskaper og   bostyrer som til slutt endte med forlik 20.2. Norske Alliance kunne dermed helt og fullt konsentrere seg om sin egen norske forretning og å gjenoppbygge tillit.

Selskapets aksjekapital ble besluttet nedsatt fra 4 mill. kr. til 1.6 mill. kr. Samtidig ble det igjen utbetalt utbytte til aksjonærene  – denne gang 7 % som i 1920. Nettopremien var sunket ytterligere til 2,8 mill. kr. Denne lå da omtrent på nivå med A/S Forsikringsselskapet Viking. Til sammenligning var Storebrands nettopremie 16,7 mill. kr.

1926 Aksjonærene fikk tilbakebetalt 50 kr. fordelt over 2 år som delvis kompensasjon for aksjenedskrivningen.
1929 Prinsensgt. 26 (Schjøll-gården) ble kjøpt og ga nye lokaler til selskapet, som helt fra starten av hadde holdt til i Prinsensgt. 9, der Norske Lloyd hadde sitt tilhold. Dette var en flott bygård vis á vis Stortinget og inneholdt blant annet det kjente Halvorsens Conditori. Den ble senere omtalt som Alliance-gården.
1930 Som følge av de vanskelige økonomiske tidene var premieinntekten sunket enda et hakk til 2,7 mill. kr. (brutto 7,3 mill. kr.) – omtrent som Viking og Arendals Forsikringsselskab A/S og litt mindre enn   Forsikrings-Aktieselskapet Norden A/S (se Norden) med sine 3,1 mill. kr. Til sammenligning hadde det største selskapet Storebrand dette året en nettopremie på 14,7   mill. kr. (bruttopremie 27,5 mill. kr.), men dette skyldtes i stor grad utenlandsforretningen.
1937 Pensjonsordning for de ansatte ble vedtatt.

Haakon Ameln fratrådte som direktør ved Bergens-kontoret.   Etterfølger var Olaf Bøckmann.

Brutto premieinntekt var 5, 6 mill.kr., hvorav ca. 2 mill. kr. hver på sjø og brann.

1938 Norske Alliance deltok i stiftelsen av Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S (se dette) i Bergen. Bakgrunnen for det nye selskapet var at bankfunksjonærene i mange år hadde forsøkt å finne en løsning på sitt   pensjonsproblem uten å lykkes. Til slutt ble det adm. direktør Leif Liby i det bergenske Norsk Forsikringsselskap Æolus A/S, som etter stor innsats sørget for at selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 700.000 kr. Av denne hadde Æolus selv 212.000  – 30 %, Bergens Brandforsikringsselskab 23 %,   Norske Alliance 21 % og direksjonsmedlem i Æolus Georg von Erpecom 18 %. Liby ble naturligvis styreformann. Hvilke beveggrunner Norske Alliance hadde for å delta som medeier i dette selskapet er uklart.
1940 Chr. Eitrem ved Oslo-kontoret fratrådte ved årets slutt og ble etterfulgt av Egil Sundt.
1942 Z. Zachariassen ved Trondheims-kontoret fratrådte og ble etterfulgt av Ola Grønvold. Han overtok i 1946 etter Sundt, som da gikk tilbake til Norsk Rikskringkasting. Grønvolds etterfølger i Trondheim het Ragnar Bjerke.
1945 Selskapet hadde under hele krigen hatt pene overskudd, selv om tapene ved krigshandlinger mot kystflåten etter hvert ble følbare. Brannskadene var forbausende lave, og kontrakten som hovedassurandør for   vareforsikring med Norges Colonialgrossisters Forbund, som var eneimportør av kolonialvarer til Norge, ga gode inntekter. For å unngå å betale skatt til Quisling-styret, ble midler overført til pensjonskassen istedenfor avsetninger til egne fonds.
1946 Brutto premieinntekt var 11,2 mill. kr. for dette året og netto 5,2 mill. kr.
1957 Ragnar Bjerke i Trondheim sluttet og ble erstattet av Trygve Næss.
1958

 

 

 

Nye vedtekter ble vedtatt i ekstraordinær generalforsamling 17.4. Den viktigste endringen var at heretter skulle bare Oslo-kontorets leder tituleres adm. direktør og de to andre bare direktør og at selskapet heretter fikk et ordinært eksternt styre og representantskap.

Brutto  premieinntekt var nå 35,8 mill. kr., hvorav 18,7 mill. kr. netto, altså ca. halvparten.

1959 Ola Grønvold trakk seg tilbake fra Oslo-kontoret fra 1.3. Han ble etterfulgt som adm. direktør av selskapets   tidligere ass. direktør Knut Drage. Også Olaf Bøckmann i Bergen sluttet fra 1.7. og ble etterfulgt av Albert Vedeler. Den vedtatte vedtektsendringen var dermed realisert. Styreformann ble h.r.advokat Finn Arnesen, som hadde vært ordfører i representantskapet.
1960 Aksjekapitalen ble doblet fra 1,6 mill. kr. til 3,2 mill. kr. Økningen ble tegnet av de tidligere aksjonærer.
1961 Stor fest ble holdt i anledning 50-årsjubileet. Som gave til funksjonærene fikk de overdratt bruksretten til tre feriehytter.

Samme år (11.9) etablerte Norske Alliance A/S Elektronisk Databehandling (A/S EDB) sammen med Forsikringsselskabet Sigyn (se dette) og Norden. De tre selskapene hadde 1/3 hver av aksjekapitalen på beskjedne 30.000 kr. Bakgrunnen for etableringen var at de to førstnevnte selskapenes adm. direktører var invitert på lunsj av IBM for å bli informert om den nye 1401-maskinen. Begge ble overbevist om at dette var fremtiden og fikk også Norden så interessert at dette selskapet konverterte sin bestilling av nytt   hullkortanlegg til en 1401-maskin.

1962 De samme tre selskapene stiftet Finansformidling A/S sammen med Arendals Forsikringsselskab (se Arendal) og Realbanken. Norden   hadde 50 % av aksjekapitalen og resten var fordelt på de andre. Det ble i det   hele tatt utviklet et godt og nært samarbeid mellom de tre selskapene som hadde sin base i Oslo.

Rasjonaliseringstiltak ble iverksatt tross overskudd på 583.000 kr. i 1961 og 8 % utbytte. Omkostningssituasjonen var bekymringsfull, derfor ble bidrag til kirke på Bygdø avslått!

1963 Fra årsskiftet overtok A/S EDB behandlingen av automobilpoliser og andre oppgaver, og de fleste bransjene ble konvertert i løpet av året.

Leasingselskapet ELCON (Equipment Leasing Company of Norway) ble stiftet sammen med forsikringsselskapspartnerne i Finansformidling og initiativtageren Hambros Bank. Det ble i 1987 heleid av   Gjensidige Forsikring og ble så etter en periode som DNB-eiet solgt av denne banken til spanske Banco Santander i 2004. I sin tid var ELCON landets største finansieringsselskap.

1964 Pensjonskassen ble vedtatt overført til kollektivordning i  Livsforsikringsselskapet Brage (se dette).

Det kom følere fra Sigyn med sikte på et nærmere samarbeid uten at det i første omgang kom noe ut av det, men året etter ble det igangsatt en diskret undersøkelse for å avklare hvilket av alternativene   holdingselskap eller fusjon som var det beste.

1968 Situasjonen i forsikringsmarkedet og mulighetene for fortsatt å være med i konkurransen ble drøftet i styremøte 19.9. På denne tiden kom et tilbud til aksjonærene om integrasjon i Vesta-gruppen A/S (se   Vesta). Invitten ble avslått, derimot var nok et tilbud fra Norden om samarbeid med Norske Alliance og Sigyn enten ved fusjon eller ved etablering av et holdingselskap mere interessant. Imidlertid valgte Norske Alliance i første omgang å avvente konklusjonen fra en ekspertkomité som var nedsatt for   å utrede hvilken form samarbeidet skulle ha.

Dette året hadde Norske Alliance ca. 54 mill. kr. i bruttopremie, hvorav halvparten var for egen regning, og et overskudd på ca. 400.000 kr. Sigyn var litt mindre med ca. 44 mill. kr. og ca. halvparten i egen regning og 315.000 kr. i overskudd.

1969 Utredningen tok tid og Nordens engasjement ble nok oppfattet noe halvhjertet, slik at Norske Alliance og Sigyn valgte gå videre uten Nordens tilbud og i stedet å gjennomføre alternativet med to sideordnede   selskap under et holdingselskap. 15.8. ble det utsendt tegningsinnbydelse på 12,8 mill. kr. i det nye felles eierselskapet Sirius A/S i en rettet emisjon mot de daværende aksjonærene i de to selskapene. Disse kunne få byttet sine aksjer i selskapene i Sirius-aksjer og tegne nye á 100 kr. for samme beløp. Forslag til vedtekter for Sirius ble lagt fram for styret 23.9. etter tegningens avslutning, og 8.10. ble det holdt felles styremøte i Norske   Alliance og Sigyn for å forberede stiftelsen. 17.10. ble så avholdt konstituerende generalforsamling i Sirius.

I de to neste årene ble styremøtene i de to selskapene og Sirius avholdt som fellesmøter. Det ble også utgitt felles årsberetning og regnskap for Sirius og de to datterselskapene. Sirius utbetalte 10 % utbytte for 1969 til de aksjonærene som hadde byttet om aksjer dette året og ga samme utbytte for 1960.

Det var lenge lagt press på Norske Alliance om å selge Schjøll-gården til Staten til bruk for Stortinget, derfor fikk eieren tilbud fra Bærum kommune om tomt på Østerås. Den ble kjøpt med sikte på nybygg for de to   selskapene. Kjøpet ble endelig gjennomført 13.12.1971.

1970 Arbeidet med å koordinere og effektivisere virksomheten begynte for alvor. Samtidig kom Norden etter invitasjon tilbake og innledet forhandlinger med Sirius om sammenslutning med sikte på felles eierforhold og  ledelse av de tre selskap. Løsningen var enkel: Sirius A/S skulle skifte navn til Nordengruppen A/S og eie alle aksjene i de tre selskapene.
1971 12.2. ble skattefritak for Nordens bytte av aksjer med aksjer i Nordengruppen meddelt av Finans-departementet, og dermed var det   grønt lys for den nye konstellasjonen, som ble endelig vedtatt i ekstraordinær generalforsamling 23.3. Fortsatt skulle altså Norske Alliance eksistere med Drage som adm. direktør og medlem av den nyetablerte konserndireksjonen. Gunnar Aasberg fra Norden ble konsernets nye adm. direktør og leder for konsernets direksjon. Han hadde overtatt etter sin forgjenger Erik Ø. Poulsson. Nordens tidligere styreformann Amund Ringnes ble styreformann i den nye Nordengruppen og i enkeltselskapene.
1972 De ansatte i Norske Alliance og i de andre selskapene i gruppen ble etter hvert overført til Nordengruppen, unntatt de ansatte i A/S EDB og Finansformidling A/S.
1973 Knut Drage fratrådte med pensjon og gikk dermed ut av direksjonen. Aasberg overtok da formelt som adm. direktør også i Norske Alliance. Noen få år senere overtok han også i Sigyn etter Conradi.

Brage-Fram Livs- og Pensjonsforsikring A/S kom med i Nordengruppen fra nyttår og ble omdøpt til Norden Livsforsikring A/S fra 1.1.1974.

1974 Norske Alliance og Sigyn sluttet å tegne direkte forsikring, og hele porteføljen ble overført til Norden. De to selskapene tegnet deretter bare indirekte forretning fra Norden Skadeforsikring (tidl. Norden) og holdt alt for egen regning. Denne funksjonen ble videreført av Sigyn etter at Norske Alliance opphørte.
1975 I løpet av august samlet Nordengruppen sine ansatte i det omorganiserte hovedkontoret i det nye kontorbygget på Østerås. Dette inneholdt store, åpne kontorlandskaper – ganske nytt i Norge på den tiden. Bygget ble populært kalt Akvariet. Konserndireksjonen beholdt sine kontorer i Brage-Frams bygg i Ruseløkkveien 14, som var nabo til Storebrand på den andre side av Konserthusplassen. Norske Alliances eiendom Schjøll-gården ble endelig fraflyttet og overlatt til Stortinget.
1976 Christian Ringnes ble ny styreformann i Nordengruppen A/S og dermed i Norske Alliance.
1977 Styret besluttet 13.1. at Norske Alliance formelt skulle fusjoneres inn i Nordengruppen, og selskapet opphørte deretter (reg. 16.2).
Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 07.11.2011
Gjennomgått av Thore S. Jordet Dato 20.01.2012

Kilder:
Styre-, representantskaps- og generalforsamlingsprotokoller (Storebrand historisk arkiv)
Årsberetninger Norske Alliance 1912-1968, Sirius 1969-1970 og Nordengruppen 1971-1977 (do.)
Eugen Eriksen: Norske Alliances historie (utrykket manus 1960) (do.)
A. Mohr Wiesener og Eilif W. Poulsson: Norsk Forsikringsselskap Æolus A/S 1867-1942 (1942)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)