|
NORRØNA |
|||||
| Opprinnelig navn | Forsikringsaktieselskapet Elektra | Stiftet | 22.02.1923 | ||
| Navneendring | Forsikringsselskapet Norrøna A/S | Dato | 14.11.1952 | ||
| Omgjort til | Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand (tidl. Norrøna) | Dato | 18.06.1975 | ||
| Navneendring | Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand | Dato | 01.01.1977 | ||
| Fusjonert med | Norden Skadeforsikringsselskap A/S | Dato | 04.11.1982 | ||
| Navneendring | A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring | Dato | 04.11.1982 | ||
| Navneendring | Storebrand Skadeforsikring A/S | Dato | xx.xx.1986 | ||
| Navneendring | Storebrand Forsikring A/S | Dato | xx.xx.1987 | ||
| Fusjonert med | UNI Skadeforsikring AS (tidl. Norges Brannkasse/UNI skadeforsikring gjensidig) | Dato | xx.xx.1991 | ||
| Navneendring | UNI Storebrand Skadeforsikring AS | Dato | xx.xx.1991 | ||
| Navneendring | Storebrand Skadeforsikring AS | Dato | 01.10.1996 | ||
| Navneendring | Storebrand Forsikring AS | Dato | xx.xx.2011 | ||
| 1923 | Forsikringsaktieselskapet Elektra ble stiftet i Oslo av ingeniør L. Larsen, som også var adm. direktør og styreformann. Aksjekapitalen var 102.000 kr. fullt innbetalt. Antagelig var selskapet opprettet for å tilby maskinforsikring til Larsens forbindelser i sin ordinære ingeniørvirksomhet – i alle fall var maskinforsikring hele tiden den dominerende bransje i det lille selskapet. Det ble aldri noen stor portefølje, og en stor del av premieinntektene gikk ut igjen som reassuransebeskyttelse. | ||||
| 1943 | Sønnen Franz W. Larsen overtok etter faren som adm. direktør. Han hadde da allerede sittet i styret i flere år. Aksjekapitalen var i mellomtiden blitt redusert til 68.850 kr. ved nedskrivning av aksjenes pålydende fra 1000 kr. til 675 kr. Premieinntekten var 86.280 kr. – det meste for egen regning. Overskuddet var null. Omtrent slik var situasjonen til godt etter krigens slutt – fortsatt med maskinforsikring som viktigste bransje og ubetydelige premie- og skadereserver. | ||||
| 1951 | Elektra var i løpet av de foregående årene av uviss grunn blitt kjøpt av Bergens-selskapet Norsk Forsikringsselskap Æolus A/S for 75.000 kr., og en arbeidsgruppe i Ålesund hadde deretter en stund arbeidet med å overta Elektra som basis for utviklingen av et lokalt forsikringsselskap. Men i 1949 kjøpte Æolus også 86 % av aksjene i Trygd, Norsk Forsikringsaksjeselskap (se dette) av eieren Samtrygd (se dette) i Oslo, og ålesunderne mente da at dette selskapet ville være et bedre alternativ. Æolus gikk med på en avtale som medførte at 60 % av aksjekapitalen skulle plasseres hos eiere i Møre og Romsdal. Trygd ble i sin helhet overtatt av Nordengruppen A/S fra 1980. | ||||
| 1952 | Heller ikke Elektra ble lenge i Æolus’s eie, og selskapet solgte Elektra til en investorgruppe med basis i skipsrederfamilien Mosvold, som ønsket å opprette et skadeforsikringsselskap på Sørlandet. De nye eierne omdøpte Elektra til Forsikringsselskapet Norrøna A/S og økte aksjekapitalen til 500.000 kr. Halvparten av denne ble tegnet direkte av Forsikringsselskapet Neptun (se dette), som den samme grupperingen hadde kjøpt i 1948 av eierne i Harstad (da het selskapet Kysten) for å skaffe distriktet et sjøforsikringsselskap.En stor del av de Norrøna-aksjene som ble tegnet av Neptun, ble deretter overtatt av lokale redere. Den andre halvparten av Norrøna-aksjene ble i starten delt mellom Torrey Mosvold og svogeren skipsreder Kr. Haanes, men ble innen årsskiftet spredt videre til flere lokale aksjonærer. I realiteten var det Mosvold som gjennom egne og familiens rederier kontrollerte både Norrøna og Neptun. Han ble selvsagt styreformann også i Norrøna liksom i Neptun. Med seg i Norrønas styre hadde han andre lokale størrelser enn i Neptun.
Selskapet ble formelt etablert i Kristiansand i den ekstraordinære generalforsamlingen 14.11. Da ble vedtektene med blant annet navneendringen vedtatt. I realiteten ble de to selskapene å betrakte som søsterselskap. Administrasjonen ble overlatt til Neptun mot en godtgjørelse, og J. S. Fiveland ble dermed adm. direktør også i Norrøna. Dette fellesskapet ble opprettholdt inntil Storebrand overtok Norrøna 11 år senere. Det ble også inngått en avtale mellom de to selskapene om gjensidig reassuranse av en andel av premien. |
||||
| 1953 | Brutto premieinntekt det første arbeidsåret var 658.000 kr., derav 241.000 kr. for egen regning og steg så til hhv. 2,7 mill. kr. i 1957 og 5,9 mill. kr. i 1961. I tillegg kom en betydelig indirekte premie på hhv. 3,2 mill. kr. og 2,2 mill. kr. Men resultatene var svake – stort sett intet overskudd og heller intet utbytte hverken disse eller de neste årene. | ||||
| 1957 | Brutto premieinntekt steg til 5,9 mill. kr., derav over halvparten indirekte forretning. Premie for egen regning var 3,3 mill. kr., men det ble hverken overskudd eller utbytte nå heller. | ||||
| 1959 | J. C. Rosenlund overtok som adm. direktør etter Fiveland og tilsvarende i Neptun. | ||||
| 1961 | Det var åpenbart at utviklingen i selskapet ikke svarte til forventningene. Særlig varkostnadssiden et problem, og ledelsen erkjente at det var vanskelig for et lite selskap å drive rasjonelt og spesielt ble da nevnt behovet for innføring av EDB. Allerede på slutten av 1961 tok derfor en av de større aksjonærene kontakt med Christiania Almindelige Forsikrings-Aksjeselskap Storebrand med sikte på salg av både Neptun- og Norrøna-aksjene sine.
Brutto premie dette året var 6,1 mill. kr., derav en drøy tredjedel indirekte forretning. Det var dog et overskudd på 40.000 kr. |
||||
| 1962 | Storebrand viste interesse for hele Norrøna, for med mangeårige avdelingskontorer bare iTrondheim og Bergen var det ønskelig å få en plattform også i Kristiansand. Henvendelsen resulterte derfor i kontakt med Mosvold, og etter en tids forhandlinger undertegnet de to selskapene 25.7. en avtale om aksjeoverdragelse (kurs 200) og diverse avregninger av forholdet mellom Neptun og Norrøna. Av særlig betydning var en 10-årsavtale hvorved Mosvold-rederiene forpliktet seg til fortsatt å beholde sine dekninger i Norrøna. Til gjengjeld ble det for disse forsikringene opprettet et eget ”tanteagentur” for Mosvolds sønn Tor-Bjørn, som da var ansatt i Neptun. Overtagelsen ble gjort gjeldende fra 1.1.1962.
I ekstraordinær generalforsamling 31.8. ble aksjekapitalen vedtatt utvidet med 1,5 mill. kr. til 2 mill. kr., som ble tegnet i sin helhet av Storebrand. Storebrands adm. direktør Per M. Hansson ble valgt inn i styret, og Storebrands salgsdirektør Hjalmar Fugelli ble midlertidig innsatt som adm. direktør for å lede omleggingen av selskapet. Denne ble krevende med bemanningsreduksjon og mange problemer ved overføring av porteføljen til Storebrands systemer. Selv om Fugelli uttalte at selskapet ”naturligvis ville drive virksomhet på landsomfattende basis”, ble Norrøna i realiteten aldri noe annet enn et avdelingskontor for Storebrand i Kristiansand. |
||||
| 1963 | Bruttopremie i det første egentlige Storebrand-året var 7,4 mill.kr., derav 5,7 mill. kr. for egen regning. Regnskapet gikk så vidt i balanse med 6000 kr. i overskudd. | ||||
| 1964 | Fra 1.7.overtok Hansson etter Fugelli som adm. direktør etter at samordningsprosessen stort sett var fullført, men fortsatte også i styret hvor de tidligere lokale styremedlemmene fortsatt satt. Fugelli gikk nå inn i styret som Storebrands mann nr. 2. | ||||
| 1966 | Hanssons etterfølger som adm. direktør i Storebrand, Gustav Aarestrup, overtok Fugellis styreplass, og Hans Lind-Isaksen ble ansatt som avdelingsbestyrer (senere avdelingsdirektør) etter soussjef Fr. Thorkildsen som hadde hatt den stedlige ledelse etter overtagelsen.Bruttopremieinntekten i årene 1966-1970 lå stabilt på ca. 13 mill. kr. (omtrent likt fordelt mellom direkte og indirekte premie), og overskuddet var fallende. Utbytte ble ikke utbetalt. | ||||
| 1969 | Norrønas representantskap ble nedlagt. | ||||
| 1970 | På generalforsamlingen 21.5. trakk Per M. Hansson seg som adm. direktør grunnet alder 65 år, men fortsatte som styreformann. Aarestrup etterfulgte ham som adm. direktør i Norrøna. | ||||
| 1972 | 10-årsperioden var nå over, og Storebrand fant at tiden var moden for å sette sluttstrek for dette selskapet som ikke lenger hadde noen praktisk betydning, særlig med tanke på at Mosvold-rederiene nå kunne flytte sine forsikringer hvis de ønsket det. Men det var forståelse for at avviklingen måtte skje på en hensynsfull måte. | ||||
| 1973 | Direkte tegnet forsikring i egne bøker ble stoppet i løpet av året. | ||||
| 1974 | Norrøna var nå i praksis omgjort til et internt reassuranseselskap med ca. 10,6 mill. kr. i indirekte bruttopremie – alt for egen regning. Opparbeidede reserver var på ca.10,3 mill. kr.På ekstraordinær generalforsamling 5.11. ble selskapets hovedkontor vedtatt flyttet til Oslo, og styret ble et rent internt Storebrand-styre. | ||||
| 1975 | Storebrand vedtok å innføre en holdingselskapsmodell slik Norden hadde gjort noen årtidligere ved etableringen av Nordengruppen. Omstruktureringen ble stort sett fullført innen utløpet av 1976. Det tidligere hovedselskap Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand ble på generalforsamlingen våren 1975 omgjort til holdingselskap og konsernspiss og skiftet derfor navn til Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand-Konsernet, mens Norrønas konsesjon ble benyttet til å videreføre skadeforsikringsvirksomheten i det tidligere hovedselskapet og skiftet 18.6.1975 navn til Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand (tidl. Norrøna). Parentesen ble midlertidig benyttet for å forhindre sammenblanding med det tidligere hovedselskapet.
Dette selskapets aksjekapital ble utvidet til 125 mill. kr. for å samsvare bedre med selskapets nye rolle som hovedselskap for konsernets skadeforsikringsvirksomhet, herunder reassuranse i datterselskapet Storebrand International (se Norske Fortuna).
Det omgjorte Norrøna fikk samme styre og bedriftsforsamling som holdingselskapet. Per M. Hansson fortsatte som styreformann med Gustav Aarestrup som adm. direktør i begge selskap. I den nyopprettede bedriftsforsamlingen (som erstattet det tidligere representantskapet) fikk de ansatte 1/3 av medlemmene. Bedriftsforsamlingene i holdingselskapet, skadeforsikringsselskapet og Idun fikk de samme medlemmene.
Brutto premieinntekt for Norrøna i 1975 – sitt siste år som internt reassuranseselskap – var 12,926 mill. kr. – alt indirekte premie. Det var først i 1976 at omorganiseringen slo ut på premiesiden. |
||||
| 1976 | Våren 1976 trådte Per M. Hansson tilbake ved aldersgrensen 70 år og ble etterfulgt av Gustav Aarestrup som styreformann og Jannik Lindbæk som adm. direktør i konsernet og i skadeforsikringsselskapet. Sistnevnte var blitt ansatt som viseadm direktør i konsernet 1.6.1975 samtidig som Det norske Livsforsikringsselskap Iduns adm. direktør Odd Espolin Johnson også fikk samme posisjon i konsernet i tillegg sin posisjon som adm. direktør i Idun. Mer om fortsettelsen av Storebrand-gruppen kan leses i monografien for Storebrand (se denne).I løpet av 1976 gikk Arendal Forsikringsselskab A/S med sitt datterselskap Stella Assuranceselskap A/S (se monografiene om disse) inn i konsernet som datterselskap av skadeforsikringsselskapet. Samarbeidsavtalen innebar at selskapet skulle fortsette som et ”aktivt arbeidende skadeforsikringsselskap med hovedsete i Arendal” i 10 år. Alle konsernets datterselskap i internasjonal reassuranse og skadeforsikring unntatt Christiania Sø og Poseidon var nå underlagt Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand med Lindbæk som adm. direktør.
Resultatene i skadeforsikring var dårlige og da ikke bare på grunn av den store brannen i Jotuns fabrikker i Sandefjord med skader på ca. 170 mill. kr., hvorav ca. 110 mill. kr. ble dekket av reassurandørene. 170 mill. kr. var 3 ganger så meget som den største brannen i Norge inntil da. Totalt ble det i Norge utbetalt ca. 770 mill. kr. i brannerstatninger. Det utgjorde en økning på 60 % i forhold til det tidligere rekordåret 1975. Alle privatmannsbransjene hadde ekstraordinært store tap. Prisstopp medførte at en nødvendig premieøkning i bilforsikring ikke lot seg gjennomføre. Brutto premieinntekt i direkte norsk skadeforsikring var: Brann/kombinert 298 mill. kr., sjø/transport 342 mill. kr., bil 254 mill. kr. og spesialbransjene 150 mill. kr. – i alt 1.043,275 mill. kr. |
||||
| 1977 | Fra 1.1.1977 endret holdingselskapet navn til Aksjeselskapet Storebrand-Konsernet for å markere at konsernet ikke bare var et forsikringsselskap, men også hadde en betydelig finans- og investeringsvirksomhet i underlagte datterselskap. Denne endringen ble fulgt av en ytterligere navneendring til Aksjeselskapet Storebrand-gruppen i generalforsamlingsmøte 22.5.1978.
Dette året ble resultatet i skadeforsikring betydelig bedre enn året før, men likevel tap i de kombinerte forsikringer og i bilforsikring. Total brutto premieinntekt i direkte norsk skadeforretning ble 1.158,466 mill. kr. Årets storbrann for Storebrand skjedde i april ved A/S Borregaaards fabrikker i Sarpsborg. Likevel var årsresultatet i industribrann bedre enn gjennomsnittet i Norge. |
||||
| 1978 | Dette året ble enda et nytt rekordår for brannskader i Norge, men Storebrand unngikk denne gang å bli rammet av de største enkeltskadene. Resultatet i denne bransjen ble derfor positivt i motsetning til i de kombinerte forsikringer hvor spesielt Hjemmets forsikring og Villaeierforsikring viste lite tilfredsstillende resultater. Bilforsikring ga overskudd for første gang på flere år og spesialbransjene ga også positivt resultat. Total brutto premieinntekt i norsk forretning ble 1.283,137 mill.kr. I alt ble anmeldt over 100.000 skader | ||||
| 1979 | Nok en gang ny brannskaderekord i Norge, men Storebrand slapp unna og fikk et godt resultat i brannforsikring. Derimot ble det fortsatt tap i de kombinerte forsikringer, hvor spesielt vannledningsskader under kuldeperioden i januar var betydelige. For annet år på rad viste bilforsikring nedgang i skadehyppigheten, noe som tilskrives mindre bilkjøring blant annet pga. høyere bensinpriser. Total brutto premie i direkte norsk forretning var 1.368,661 mill. kr.
Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand økte sin aksjekapital fra 125 mill. kr til 175 mill. kr |
||||
| 1980 | Fra 1.1. ble Lov om naturskade endret slik at all brannforsikring på ting også inkluderer naturskade. Dette ble beregnet å ville koste 0,08 promille av de forsikrede verdier.
Det ble gjennomført premiereduksjoner i bilforsikring og i industriforsikring. Brutto premie i direkte norsk forretning var 1.496,099 mill. kr., som betød en vekst på 9 %, derav 3 % pga. endret bokføringspraksis. Brann/Kombinert var størst med 535 mill. kr., og bil dernest hadde 460 mill. kr. som i motsetning til brann/kombinert i alt vesentlig ble holdt for egen regning. |
||||
| 1981 | Selskapet ble dette året rammet av de fleste store brannene i landet. Bruttoerstatningene økte med hele 70 %, og for industriforsikring alene ble erstatningsutbetalingene mer enn fordoblet, slik at brannforsikring viste underskudd i likhet med de kombinerte forsikringer, hvor økning i antall innbrudd bidro til dette. Også i bilforsikring ble det underskudd, idet utbetalingene til skadeerstatninger steg med hele 20 %. Brutto premie i direkte norsk forretning ble 1.592,215 mill. kr. med fortsatt Brann/Kombinert som største forretningsområde med 591 mill.kr.
Ved årets slutt hadde Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand følgende operative datterselskaper: Europeiske, Kreditt-Atlas, Wesmans Havaribureau, Arendal Forsikringsselskab (med datterselskap), Viking og Storebrand International Reinsurance Company Ltd. A/S (med datterselskap). |
||||
| 1982 | Som en konsekvens av den i generalforsamlingene 9.6. besluttede fusjon mellom holdingselskapene A/S Storebrand-gruppen og Nordengruppen A.S., ble A/S Storebrand-Norden-gruppen konstituert 4.11. i ekstraordinær generalforsamling. Samtidig ble da det nye fusjonerte datterselskapet A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring konstituert (reg. 21.1.1983) med Storebrand som overtagende selskap. Det nye selskapet fikk hovedansvaret for gruppens skadeforsikringsvirksomhet i Norge unntatt sjø-, reise- og kredittforsikring, som også tidligere ble drevet i egne datterselskap underlagt skadeselskapet, mens den internasjonale virksomheten fra 1.1.1983 ble lagt direkte under holdingselskapet. Det nye skadeselskapet fikk 205 mill. kr. i aksjekapital. Storebrands Jannik Lindbæk ble adm. direktør med Nordens Gunnar Aasberg som styreformann slik som i holdingselskapet.
Mer om fusjonen, se Storebrand.
Som en reaksjon på fusjonen meldte Vesta seg ut av tariffsamarbeidet SKAFOR og gjennomførte betydelige premiereduksjoner, hvoretter SKAFOR ble oppløst. Dette ga det enkelte selskap en friere stilling med hensyn til premie- og vilkårsfastsettelse.
Regnskapet for den nye gruppen ble satt opp med tilbakevirkende kraft fra 1.1.1982, slik at tallene blir vanskelige å sammenligne. Brutto premie i direkte norsk forretning for skadeforsikringsvirksomheten, dvs. skadeselskapet inkl. datterselskaper med virksomhet i Norge, ble 2.764,858 mill. kr. mot Storebrand alene 1.592,215 mill. kr. i 1981. Det innebar en premieinntektsvekst på ca. 11 %. En kraftig reduksjon i antall storbranner og dermed skadeerstatninger var ikke tilstrekkelig til å unngå et forsikringsteknisk resultat på – 176 mill. kr. som ble redusert til – 47 mill. kr. etter finansinntekter. På grunnlag av gruppens totale driftsresultat ble det likevel utbetalt 12 % utbytte til aksjonærene i dette første regnskapsåret for den nye gruppen. |
||||
| 1983 | I løpet av dette året ble alle de viktigste organisatoriske, personalmessige og driftstekniske endringer som var nødvendige for en vellykket gjennomføring av fusjonen foretatt.
Desentralisering og selvstendige resultatenheter var et grunnleggende prinsipp. Ketil Stene ble nå adm. direktør i skadeselskapet og samtidig viseadm. direktør i holdingselskapet, som en av flere med samme tittel. Han hadde innehatt tilsvarende stillinger i Norden Skadeforsikring A.S. og i Nordengruppen. Brutto premie i norske skadeforsikring, som nå besto av industri-, bil- og øvrig privatforsikring, ble 2.407 mill. kr. mot sammenlignbart 2.212 mill. kr. i 1982 når sjø- og transportforsikring er trukket ut for 1982. Resultatet ble 40 mill. kr. mot sammenlignbart minus 61 mill. kr. året før. Norsk skadeforsikring besto ved årets utløp av A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring med i alt 20 underliggende selskaper som fulgte med fra Storebrand eller Norden, men flere av disse hadde liten eller ingen aktivitet. Gjennom selskapet A/S Sikkerhetssystemer og på andre måter ble det lagt stor vekt på skadeforebyggende tiltak. |
||||
| 1984 | Skadeselskapet var nå i tillegg til hovedkontoret i Oslo organisert med 10 regioner – de tidligere Norden-eide Forsikringsselskapet Tor A/S i Tromsø og Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap i Ålesund (se disse), utgjorde 2 av disse. I tillegg kom de øvrige skadeforsikringsselskapene. Av disse ble Kreditt-Atlas i løpet av året lagt direkte under holdingselskapet (senere til Storebrand Finans), men til gjengjeld ble A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap tilsluttet Storebrand-Norden-gruppen med virkning fra 1.1.1985 og lagt under Storebrand-Norden Skadeforsikring.
I løpet av det foregående og dette året ble 160 kontorer i skadeforsikringsselskapet utstyrt med over 2000 terminaler tilknyttet det sentrale dataanlegget. Over 1000 funksjonærer fikk opplæring i bruken av datasystemene. Konvertering av forsikringspolisene til databehandling tok lengre tid enn antatt, og kundeservicen ble derfor i perioder ikke tilfredsstillende.
Messehallen på Sjølyst var den største brannen dette året. Resultatmessig ble året positivt, men det skyldtes utelukkende gode finansinntekter. Brutto total skadeforsikringspremie ble 2.650,0 mill. kr., og det ble negativt forsikringsteknisk tap på 190 mill. kr. mill. Finansinntektene snudde dette tapet til et driftsresultat på 187,5 mill. kr. |
||||
| 1985 | Skadeforsikringsselskapet presenterte sine nye ”Superprodukter” som innebar utvidet dekningsomfang og serviceytelser mot et premietillegg på 20 % – 30 % i forhold til de tradisjonelle forsikringene. Salget av de nye produktene oversteg forventningene.
Konsernsjef Jannik Lindbæk fratrådte 12.7. og ble fulgt av flere andre toppledere – blant andre Ketil Stene og hans viseadm. direktør i skadeforsikringsselskapet Reidar Lorentzen – angivelig på grunn av meningsforskjeller mellom dem og styret om strategisk viktige spørsmål. Ny konsernsjef ble Jan Erik Langangen (daværende nokså nyansatt adm. direktør i Storebrand International), og Svein Aaser ble ansatt som Stenes etterfølger.
Som ledd i overgang til bruk av aksjeselskapsformen istedenfor regioner ble med virkning fra 1.1.1986 regionene Hordaland og Sogn og Fjordane omgjort til lokalselskapet A/S Storebrand Vest.
Driften av datasystemene ble overført til Storebrands eget selskap A/S EDB (tidligere eid hovedsakelig av Norden-gruppen ). Skadeforsikringsselskapet anskaffet også sin egen stormaskin og inngikk driftsavtale for denne med A/S EDB for å sikre tilgang til personell og kompetanse for den daglige drift.
Storebrand-Norden Skadeforsikring innledet et samarbeid med Forsikringsselskapet Samvirke om forsikring av yrkesskade under betegnelsen Trygghetsforsikring.
Forsikringsteknisk ble 1985 et enda dårligere år enn fjoråret med betydelig høyere skadeprosenter: Industriforsikring opp fra 63% til 87%, bilforsikring opp fra 75% til 87%, privatkombinerte bransjer fra 68% til 88% og næringskombinerte bransjer fra 89% til 93%. Total brutto opptjent skadeforsikringspremie ble 3.022,7 mill. kr. Grunnet finansinntekter på 466 mill. kr. ble det likevel et driftsresultat I på 27,1 mill. kr. mot 187,5 mill. kr. året før. |
||||
| 1986 | Det ble foretatt selskapsnavnforenklinger ved at Norden-delen av navnene ble fjernet. Under Storebrand Skadeforsikring lå nå de operative regionselskapene Storebrand Øst, Storebrand Vest, Storebrand Trygd og Storebrand Tor samt Arendal Forsikringsselskab og Haugesund Sjøforsikringsselskap. Dessuten drev Europeiske Reiseforsikring og Forsikrings-Aksjeselskapet Vega og Det norske Garantiselskab (se disse) fortsatt egen virksomhet i tillegg til noen småselskaper. I alt lå det 19 datter- og datterdatterselskaper under Storebrand Skadeforsikring.
Driftsresultat I for den totale skadeforsikringsvirksomheten ble bare 46,4 mill. kr. til tross for at brutto opptjent premie hadde øket med 15 % til 3.495,0 mill. kr. Særlig bilforsikring, men også de kombinerte bransjer, ga betydelige tap. |
||||
| 1987 | Skadeforsikringsselskapet skiftet på nytt navn – denne gang til Storebrand Forsikring A/S.
Storebrand kjøpte 68% av svenske Försäkringsaktiebolaget Victoria (aksjekapital 105 mill. SEK) med hovedkontor i Stockholm og la det under Storebrand Forsikring.
De store tapene i bilforsikring dette og det foregående året skyldtes delvis det gamle bonussystemet som alle SKAFOR-selskapene hadde praktisert. 17.8. lanserte Storebrand Skadeforsikring et nytt system, som i større grad enn det tidligere skulle skille de ”dårlige” bilistene fra de ”gode” og samtidig virke skadeforebyggende. Det nye systemet ble godt mottatt, og ved årets utløp var selskapet landets største bilforsikringsselskap med en markedsandel på 27,4% – opp fra 25,9%.
Storm og uvær i Sør-Norge i oktober forårsaket store direkte skader som følge av dette og indirekte som følge av stormflo, flom, oversvømmelse og tilbakeslag i avløpssystemene. Storebrand fikk alene innmeldt nærmere 4500 skader fra sine kunder – flere enn Naturskadepoolen hadde registrert i noe år for samtlige forsikringsselskaper. Storebrands andel av poolens samlede antatte erstatningsutbetalinger på 500 mill. kr. ble anslått til 144 mill. kr.
Brutto opptjent premie ble 4.189,6 mill. kr., men driftsresultat I ble like dårlig som fjoråret med – 52,1 mill. kr. |
||||
| 1988 | I løpet av dette og det foregående ble de tidligere selvstendige selskapene Arendal, Haugesund, Trygd og Tor fusjonert inn i Storebrand Forsikrings regionale datterselskap Storebrand Sør, Storebrand Vest og Storebrand Nord. For øvrig var Storebrand Forsikrings gjenværende datterselskaper Storebrand Øst, Europeiske, Risk Management og Victoria.
Som ledd i omstillingsarbeidet ble antall årsverk redusert med 148. Selskapets brutto kostnadsprosent ble 26 % mot 31 % i 1985. Brutto opptjent premie økte til 4.873,6 mill. kr., og driftsresultat I snek seg over på plussiden til 49,1 mill. kr. |
||||
| 1989 | Gjenværende storkasko og internasjonal kontraktsreassuranse ble fra 1.1.1989 overført til Storebrand International. Året før var bransjene fiskeoppdrett og varer/transport blitt overført motsatt veg til sine respektive regionselskaper, der også kystkasko fortsatt lå. Storebrand Forsikrings markedsandel i sine bransjer i 1989 var 27,5 %.
Resultatmessig ble dette det beste årsresultatet i Storebrand Forsikrings historie med fremgang i samtlige resultatenheter og hovedbransjer. For eksempel falt skadeprosenten i bilforsikring fra 85 % i 1988 til 70 % i 1989. Driftsresultat I ble 845.2 mill. kr., men etter avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner ble dette redusert til bare 2,2 mill. kr. |
||||
| 1990 | Dette året ble preget av fusjonen mellom holdingselskapene Storebrand A/S og det nydannede UNI Forsikring AS, som var en overbygning over de tidligere selskapene Norges Brannkasse og Norske Folk (se disse). Det fusjonerte konsernet tok navnet UNI Storebrand AS. Under dette ble gjennom fusjoner i 1991 mellom de operative skadeforsikringsselskapene dannet UNI Storebrand Skadeforsikring AS med Storebrands skadeforsikringsselskap som overtagende og Bjørn Kristoffersen som adm. direktør, mens UNI var overtagende på livsiden ved den tilsvarende dannelsen av UNI Storebrand Livsforsikring AS med Thorstein Øverland fra UNI som adm. direktør. Jan Erik Langangen ble konsernsjef og UNIs Torleif Borge styreformann.
Det ble utarbeidet ordinære regnskaper for begge holdingselskapene og for de underliggende selskapene for 1990. Storebrand Forsikrings driftsresultat I ble 677,0 mill. kr., men det forsikringstekniske resultatet ble høyere enn i 1989. Sum markedsandeler i skadeforsikring for de fusjonerende selskapene var 45.9 %, men sank de neste årene. |
||||
| 1991 | Fusjonspartnerne fikk konsesjon 25.1.1991 og den organisasjonmessige sammensmeltning kunne for alvor begynne. I forkant var de 4 regionselskapene under Storebrand Forsikring fusjonert inn i morselskapet. Det nye UNI Storebrand Skadeforsikring etablerte isteden 5 geografiske divisjoner Nord-Norge, Midt-Norge, Vest-Norge, Sør-Norge og Øst-Norge og dessuten en landsomfattende Divisjon Storkunde. Kredittforsikring og Reiseforsikring (Europeiske) ble også lagt under skadeforsikringsselskapet i tillegg til flere stabsenheter og selskapene Victoria og Plus Skade (et relativt nydannet ”billigselskap” i UNI).
Markedsandelen til UNI Storebrand i norsk skadeforsikring ble dette året 42,2 % – en reduksjon på 2 % fra selskapenes samlede markedsandel før fusjonen. Brutto opptjent premie ble 7.048,1 mill. kr. mot 7.205,4 mill. kr. for de 2 selskapene samlet året før. Driftsresultat I sank fra samlet 912,0 mill. kr. til 281,3 mill. kr. Reduksjonen skyldtes i hovedsak kurstap på DnB- og CBK-aksjer og en særlig ugunstig avvikling av eldre personskader i motorvogn. |
||||
| 1992 | Det nye UNI Storebrand AS tok mål av seg til å delta aktivt i omstruktureringen av forsikringsmarkedet i Norden og sikret seg i 1991 28 % av aksjene i Skandia og hadde opptatt store – til dels kortsiktige – lån i denne forbindelse. Det viste seg at disse ikke lot seg fornye i lånemarkedet. Konsernsjef Langangen trakk seg 26.7. og styreformann Borge likeledes litt senere, hvoretter full betalingsstopp ble innført 25.8. Per Terje Vold ble konstituert i konsernstillingen. Holdingselskapet ble satt under offentlig administrasjon – en tilstand som varte et år med stor usikkerhet for ansatte og aksjonærer og med flere utskiftninger i konsernledelsen. De operative selskapene (Skade, Liv, International) derimot fikk drive som før i denne perioden under det nyetablerte UNI Storebrand Nye AS (se mer om Skandia-saken og konsekvensene i monografien for Storebrand).
Bjørn Formo – leder av UNI Storebrand Øst – overtok som adm. direktør i UNI Storebrand Skadeforsikring etter Bjørn Kristoffersen, som var en av de fratrådte lederne. Tapet i markedet i løpet av høsten ble mindre enn fryktet, men bruttopremie sank til 6.872 mill. kr. Tross en orkan på Nord-Vestlandet i begynnelsen av året og lavere finansavkastning ble driftsresultat I likevel litt bedre enn i 1991(345 mill. kr. mot 273 mill. kr.). |
||||
| 1993 | Finansdepartementet fristilte 13.7. UNI Storebrand AS.
Skadeselskapets organisasjon ble justert til i tillegg til 4 stabsenheter å ha Divisjon Sjø- og Energi, Divisjon Privat og Bedrift og Divisjon Storkunde og Bedrift. Under den midterste var det nå 7 geografiske regioner istedenfor de tidligere 5 divisjonene, fordi den tidligere Divisjon Sør-Norge ble delt i Region Oslo og Akershus, Region Østfold og Buskerud og Region Hedmark og Oppland.
Markedsandelen i de non-marine bransjene i UNI Storebrand Skadeforsikring sank til 40,3 %. Industri sammen med yrkesskadeforsikring hadde den største prosentvise nedgangen. Likevel ble driftsresultat I så stort som 1.164 mill. kr. Aksjekapitalen til selskapet etter fusjonen var nå på hele 1.361,2 mill. kr. |
||||
| 1994 | Viseformann i konsernstyret Åge Korsvold ble av styret med Jon R. Gundersen som formann innsatt som konsernsjef istedenfor Per Terje Vold.
Under skadeselskapet lå ved årets utløp Europeiske Reiseforsikring A/S, UNI Storebrand Kredittforsikring AS, Norsk Kausjon Forsikringsaksjeselskap, UNI Storebrand Factoring AS (solgt pr. 1.1.1995) og A/S Risk Management i tillegg til Victoria og øvrig svensk virksomhet.
Dette året var preget av uro i kapitalmarkedet med sterke svingninger i rentenivået – noe som påvirket resultatene i selskapet. Markedsandelen steg litt til 40,9 %. |
||||
| 1995 | Fra årsskiftet ble innført en ny konsernstyringsmodell med 9 forretningsområder mot tidligere 3, hvorav UNI Storebrand International i løpet av året ble omgjort til Oslo Reassuranse og solgt etter betydelige tap over tid. Hensikten med omorganiseringen var å sikre en mer forretnings- og markedsorientert drift. Skadeforsikringsvirksomheten ble organisert i forretningsområdene Storkunde og Bedrift, Distribusjon regioner og Produkt Skade med hhv. Ivar Leren, Lars Petter Ørving og Gunn Ovesen som ledere. Året etter kom Storebrand Bank som det 10. forretningsområdet. Distribusjonsapparatet omfattet både livs- og skadeforsikring og besto nå av 270 kontorer, 7 regionkontorer, 75 firmaagenter og 2.058 ansatte. I midten av oktober overtok Knut M. Francke etter Bjørn Formo som adm. direktør i skadeselskapet.
Skadeprosenten ble redusert fra 73,7 % til 70,0 % og Combined Ratio fra 99,9 % til 98,1 %. Selskapet kjøpte mindre reassuranse enn tidligere. Driftsresultat I (resultat før avsetninger) for Storebrand Skadeforsikring Konsern de siste 5 årene var (mill. kr.): 1.184 (1995), 712 (1994), 1.164 (1993), 270 mill. kr. (1992) og 281 (1991). |
||||
| 1996 | Bilforsikringsproduktet Kasko Plus ble lansert, og Internett tas i bruk som salgskanal.
Datterselskapet Storebrand Kredittforsikring AS ble solgt til tyske Gerling Konzern. Bare Europeiske Reiseforsikring AS var nå tilbake av forsikringsdatterselskap i Norge.
Ved å fjerne UNI-delen av navnet slik konsernet og andre selskaper med tilsvarende dobbeltnavn gjorde, ble selskapets navn forenklet til Storebrand Skadeforsikring A/S.
Resultat av ordinær virksomhet (driftsresultat I) ble 955 mill. kr. |
||||
| 1997 | Bonussystemet i bilforsikring ble lagt om og forbedret.
Et omfattende distribusjonsprosjekt avsluttes. Selskapet skulle heretter følge en multikanal-distribusjonsstrategi. 3 av markedsområdene tilhørte helt eller delvis skadeforsikringsselskapet: Privatmarked Skade, Bedrift Skade og Liv og Sjø og Energi. Alle de underliggende regionene etablerte ett eller flere kundesentre (totalt 9) for mottak av inngående telefoner, salgs- og servicesentre for pleie av eksisterende kunder og mersalg og en nysalgsassurandørkanal. Disse dekket både skade- og livsforsikring. Også et langvarig prosjekt med fokus på kontroll av skadeutbetalingene ble avsluttet i 1997.
En avtale mellom styrene om sammenslåing av Storebrand og Kreditkassen ble med knapp margin ikke vedtatt på Storebrands ekstraordinære generalforsamling. |
||||
| 1998 | Innflytting i nye lokaler på Aker Brygge i januar.
Nytt informasjonssenter med fokus på arbeidsmiljø og ulykkesforebyggende arbeid ble åpnet ved sikkerhetssenteret i Hobøl. 9 skadesentre ble etablert i tråd med en ny modell for skadebehandling. Samlekonseptet Total+ lanseres for kunder med 3 skadeforsikringer, samt en liv- eller pensjonsdekning eller lønnskonto i Storebrand.
Resultatet av ordinær virksomhet ble 648 mill. kr. mot 690 mill. kr. i 1997. Disse tallene fremstår i 1999-regnskapet som 289 mill. (199) og 871 (1997). |
||||
| 1999 | Storebrand og Skandia inngikk 20.2. en avtale om å etablere Nordens ledende skadeforsikringsselskap med hhv. 44 % og 56 % eierandel, men lik stemmerett. Finansdepartementet ga i desember konsesjon for nydannelsen. Selskapet ble registrert i Sverige som If Skadeförsäkring AB. Den norske filialen If Skadeforsikring NUF overtok Storebrands skadeforsikringsportefølje. Finske Pohjola ønsket også å bli med, slik at fordelingen da ble Storebrand 33 %, Skandia 42 % og Pohjola 25 % av aksjekapitalen, men med lik stemmerett. Imidlertid trakk Pohjola seg allerede våren 2000 ut av samarbeidet fordi Skandia solgte sine aksjer i Pohjola til dette selskapets konkurrent i Finland Sampo OY, og den opprinnelige fordelingen mellom Storebrand og Skandia ble dermed gjenopprettet.
Gjenværende datterselskap under Storebrand Skadeforsikring AS var ved utgangen av året det i oktober av industrielle og kapitalmessige grunner tilbakekjøpte Oslo Reinsurance Company ASA (avviklingsforretning) og Europeiske Reiseforsikring AS, samt ovennevnte 44 % eierandel i If Skadeförsäkring Holding AB. Europeiskes portefølje ble også overført til If, slik at dette selskapets virksomhet nå besto i forvaltning av finansielle eiendeler. Aksjekapitalen var uendret 1.380,6 mill. kr.
Salget av skadeforsikringsvirksomheten ga 3.230 mill. kr. Årsresultatet ble derfor så høyt som 3.687 mill. kr. før skatt og 2.655 mill. kr. etter skatt. |
||||
| 2000 | Storebrand ASA var nå blitt et rendyrket holdingselskap med livsforsikring, kapitalforvaltning, bank og skadeforsikring i underliggende datterselskap. Det sistnevnte var nærmest å betrakte som et selskap under avvikling, idet selve skadeforsikringsvirksomheten jo var overført til If (eierandelen 44 %). Adm. direktør i dette var derfor en ren proformastilling, som i flere år ble bekledd av Gunnar Aarnes.
I oktober fratrådte konsernsjef Korsvold og styreformann Gundersen og ble erstattet av hhv. Idar Kreutzer og styrets viseformann Leiv L. Nergaard.
Resultatutviklingen i If var negativ, og Storebrands andel i dette ble – 307 mill. kr. |
||||
| 2001 | Sampo OY kom med tilbud om å kjøpe Storebrand ASA, men det ble ikke mulig å oppnå en akseptgrad på 90 % blant aksjonærene slik både Sampo OYog norske myndigheter hadde stilt som forutsetning for eierskiftet. I stedet overførte Sampo OY sin skadeforsikringsvirksomhet til If, slik at Storebrands eierandel fra 1.1.2002 dermed sank til 22,47 %. Også forvaltningen av Europeiskes aktiva ble flyttet ut av Storebrand Skadeforsikring AS i løpet av 2001. Likevel forble aksjekapitalen i skadeselskapet uforandret 1.380 mill. kr. | ||||
| 2002 | If hadde gått med et betydelig negativt driftsresultat hvert år siden etableringen. I løpet av året ble derfor eierandelen i If solgt fra Storebrand Skadeforsikring AS til holdingselskapet. Storebrand Skadeforsikring AS sto dermed tilbake som et rent run-off-selskap med fortsatt avvikling av porteføljen i Oslo Reinsurance Company ASA som eneste aktivitet. | ||||
| 2004 | Storebrand solgte sin eierandel i If til Sampo OY for ca. 5,2 mrd. kr. med en gevinst på ca. 1,9 mrd. kr. Storebrand avsluttet dermed etter 154 år den virksomhet som lå til grunn for navnet og hadde vært en bærebjelke både i dette og de fleste innfusjonerte selskapenes historie. Også Skandia solgte sin andel til Sampo OY som dermed ble eneeier av If. | ||||
| 2006 | 28.3. vedtok styret i Storebrand ASA å reetablere skadeforsikring i Storebrand Skadeforsikring AS, og allerede 8.12. ble det åpnet for salg gjennom internett og telefon. Tilbudet besto av standard skadeforsikringer rettet mot privatmarkedet, men senere kom også standardiserte næringslivsprodukter. Adm. direktør ble Gunnar Rogstad, som ble hentet fra If. Målet for selskapet var å oppnå 15 % markedsandel i løpet av 7 til 9 år. Utviklingen viste at dette var altfor optimistisk.
Ut over reetableringen av skadeforsikring oppettholdt Storebrand Skadeforsikring AS et frontingsansvar for risikoen knyttet til forsikringer tegnet før overdragelsen av skadeforsikringsvirksomheten til If i 1999, og avvikling av egen reassuranseforretning og administrasjon av andre selskapers avviklingsforretning gjennom Oslo Reinsurance Company.
Eierandelen (50 %) i det irske selskapets Fair Forsikring Ireland, som hadde operert i Danmark, ble solgt. |
||||
| 2007 | Storebrand kjøpte det svenske pensjonsforsikringsselskapet SPP og ble dermed Nordens ledende aktør i livs- og pensjonsforsikring.
Storebrand Skadeforsikrings bestandspremie økte fra 8 mill. kr. i oppstartingsåret til 121 mill. kr. i 2007. Sammenlignbart forretningsmessig resultatet før amortisering og skatt er ikke tilgjengelig. |
||||
| 2009 | Bestandspremien økte til 346 mill. kr. fordelt på vel 40.000 kunder og 123.600 poliser. 43 % av bestanden ble tegnet gjennom nettsalg. Resultatet for virksomheten før amortisering og skatt ble negativt – 49 mill. kr. | ||||
| 2010 | Oslo Reinsurance Company ble fusjonert inn i Storebrand Skadeforsikring, mens et foretatt salg av det lille engelske datterselskapet under Oslo Re avventet godkjenning av engelske myndigheter.
Selskapets produkter besto nå av alle konsernets ettårige risikoprodukter i skade- og livsforsikring. Etter overføring av slike produkter fra livselskapet og Storebrand Helseforsikring, ble premie for egen regning 1.605 mill. kr. og resultat før skatt 155 mill. kr. |
||||
| 2011 | Storebrand Skadeforsikring AS tok tilbake et tidligere benyttet navn Storebrand Forsikring AS (se 1997) for å markere at selskapets produkter ikke lenger bare var skadeforsikringsprodukter.
Resultat før skatt ble 281 mill. kr. |
||||
| 2012 | Idar Kreutzer fratrådte som konsernsjef og ble etterfulgt av tidligere adm. direktør i Storebrand Livsforsikring AS Odd Arild Grefstad. Gunnar Rogstad var fortsatt adm. direktør i Storebrand Forsikring AS. Storebrand ASAs virksomhetsområder var nå Storebrand Livsforsikring, SPP, Storebrand Kapitalforvaltning, Storebrand Forsikring og Storebrand Bank. Forretningsområdet Storebrand Forsikring tilbyr nå helseforsikring i det norske og svenske markedet, skadeforsikrings- og personrisikoprodukter i det norske markedet og personalforsikring i det norske bedriftsmarkedet.
Premie for egen regning i Storebrand Forsikring AS ble dette året 1.973 mill. kr. mot 1.807 mill. kr. året før, og etter fradrag for erstatningsutbetalinger og driftskostnader ble forsikringsresultatet 265 mill. kr. mot 161 mill. kr. Finansinntekter på hhv. 137 mill. kr. og 119 mill. kr. ga et årsresultat (før skatt) i Storebrand Forsikring på 402 mill. kr. i 2012 mot 281 mill. kr. i 2011. Selskapet oppnådde en combined ratio på 87 % mot 91 % i 2011. Investeringsporteføljen er på 3.720 mill. kr. |
||||
| Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 16.11.2004 | ||
| Oppdatert av | Dag Wold | Dato | 18.04.2008 | ||
| Publisert på opprinnelig hjemmeside av | Kristian Trosdahl | Dato | 01.06.2008 | ||
| Rettet opp av | Reidar Lundh og Dag Wold | Dato | 16.02.2013 | ||
| Oppdatert av | Dag Wold | Dato | 27.04.2015 | ||
| Publisert | Kristian Trosdahl | Dato | 09.06.2015 | ||
Kilder:
Forsikringstidende 1962, s. 256
«Vi og Vårt» (nr.9/1962)
Div. dokumenter og protokoller (Storebrands historiske arkiv)
Storebrands årsberetninger 1952 – 2012 (Storebrands historiske arkiv)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)