NORDEN

NORDEN 

Opprinnelig navn Brandforsikringsselskabet Norden Stiftet 04.07.1867
Navneendring Forsikrings-Aktieselskabet Norden Dato xx.xx.1911
Navneendring Norden Skadeforsikring A/S Dato 01.01.1974
Navneendring A/S Storebrand Sjøforsikring Dato 04.11.1982
Fusjonert med A/S Storebrand International Insurance Dato 01.01.1988
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato  
1867 Innbydelsen til tegning av aksjer i det påtenkte Brandforsikringsaktieselskabet Norden ble sendt ut 4.2. og undertegnet av en rekke framtredende personer fra så vel forretningsliv, industri som offentlig og privat virksomhet. Dette var det åttende i rekken av invitasjoner av denne typen, og alle var blitt godt mottatt, men konjunkturene i 1867 var dårligere enn på lenge, og storbrannen i Drammen året før var i friskt minne, derfor syntes 4 mill. kr. i tegnet kapital – derav 1,2 mill. kr. innbetalt – å være noe optimistisk. Det viste seg å holde stikk, for etter at tegningslistene hadde ligget ute i tre uker, var det bare tegnet 3 mill. kr. Innbydelsen ble justert slik at selskapets aksjekapital ble 3,1 mill. kr. (775.000 Spd.), og derav skulle 930.000 kr. innkalles i løpet av to år. Selskapet ble så konstituert 4.7. og holdt sin første generalforsamling på Børsen 8.8. hvor 27 aksjonærer møtte.

 

Blant de mest aktive og fremtredende ved stiftelsen var h.r.advokat og kammerherre Carl F. Gjerdrum, som var en yngre bror av den første hovedkasserer (adm. direktør) Jørgen Gjerdrum i Christiania almindelige Brandforsikringsselskab (Storebrand) – med andre ord to konkurrerende brødre i et gammelt og et nytt selskap. Carl F. Gjerdrum hadde god forsikringsbakgrunn som generalagent for flere engelske forsikringsselskaper og hadde møtt ved Skandias stiftelse i 1855 som fullmektig for de norske aksjonærene og ble deretter Skandias generalagent i Norge. Han var dessuten i hele perioden 1858-1896 hovedkasserer for Den Norske Livrenteforening (se Norske Liv) og kasserer for ”Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer”. I Norden fikk han tittelen hovedkasserer og senere adm. direktør og sa da naturlig nok fra seg sine generalagenturer.

 

Den andre frontfiguren i Norden fra begynnelsen var h.r.advokat Jacob Ihlen, som hadde en rekke viktige posisjoner i hovedstadens forretningsliv – blant andre var han sakfører for Den norske Creditbank. Han var også involvert i dannelsen av Skibsassuranceforeningen i Christiania i 1867, av Søforsikringsselskabet Poseidon (se Poseidon) i 1871 og av Det Norske Reassuranceselskab i 1872 (oppløst 1876). Dessuten satt han blant annet i bystyret i en tiårsperiode og i to perioder på Stortinget. Ihlen ble valgt til styreformann og innehadde denne posisjonen helt til 1903.

 

Selskapet begynte sin virksomhet 1.9. som var en søndag, og den første polisen er derfor utstedt 2.9. Det ble overtatt forsikring på ”alle slags løst og fast Gods av reell Verdi”, men først og fremst ble tegnet innboforsikringer, korttidsforsikringer på varelagre, bygninger og fabrikker og industrielle anlegg. Helt i begynnelsen holdt kontoret til i Gjerdrums privatbolig, men fra 15.10 ble det leiet tre værelser i 1. etasje i Karl Johans 14 ut mot gaten. I tillegg til Gjerdrum ble ansatt tre funksjonærer. Innen årets utgang var Norden representert ved agenter i 54 av landets byer og ladesteder. Logo var en norrøn gudinne med løftet skjold.

 

Ved årets utløp var det kommet inn over 20.000 kr. i premie for en forsikringssum på nesten 10 mill. kr. Ingen skader ble dekket, og aksjonærene fikk 5 % utbytte.

1868 Selskapet organiserte i likhet med andre brannforsikringsselskap et eget redningskorps, som skulle bistå med rapportering om branntilfeller og hjelpe til ved slukning. Medlemmene var utstyrt med et særskilt tegn, båret på brystet, som skulle gi adgang til brannstedet.

 

Norden opptok som det første norske selskap husleieforsikring (se Husleie-Forsikringen), som går ut på å forsikre seg mot leietap når leiligheter står ledige. Den ble imidlertid ingen suksess med lav premieinntekt og lite utbredt utenfor hovedstaden.

 

Reassuranseavtale ble inngått med Storebrand og senere også med andre selskap etter at den første avtalen med Bergens Brandforsikringsselskab inngått året før opphørte etter kort tid. Samme år ble inngått en obligatorisk reassuransekontrakt med det franske selskapet La Reassurance, som fikk 15 % provisjon, men avtalen opphørte ved den tyske beleiringen av Paris i 1871.

 

Dette året begynte skadene å inntreffe, og blant annet etter en mindre bybrann i Fredrikstad og en større i Arendal kunne Norden registrere at året gikk ut med underskudd og måtte trekke på aksjekapitalen. Dette rettet seg dog opp igjen de neste årene.

1871 Myndighetene tillot ikke stiftelse av et livsforsikringsselskap med felles grunnkapital med et skadeselskap. Da aksjonærene viste liten interesse for å innbetale høyere aksjekapital enn de hadde forpliktet seg til, ble planene om å opprette et eget livsforsikringsselskap oppgitt. Dette hadde tidligere lyktes for Storebrand med sitt Idun, og senere også for Vesta med sitt Hygea.
1872 Norden åpnet for å ta imot reassuranse også fra selskaper utenfor de nordiske land. Direkte forsikring ble forsøkt tegnet gjennom generalagent i Danmark og Finland, men disse ble opphevet i løpet av de nærmeste årene. Også andre norske selskap som hadde forsøkt seg utenfor grensene trakk seg ut igjen innen utløpet av 1870-årene.
1874 Bygården Kirkegt. 26 ble innkjøpt for 36.000 Spd. (144.000 kr.). Ekspedisjonen ble plassert i 2. etasje, og først i 1920 ble hele gården tatt i bruk til kontorer etter en større ombygging. Bare noen år etter dette ble hovedkonkurrenten Storebrand nærmeste nabo etter et makeskifte med Den norske Creditbank.
1876 Gjerdrum undertegnet invitasjonen til stiftelse av Den Norske Brand-Tarifforening, hvis formål var å arbeide for ensartede tariffer i selskapene. Dette hadde Gjerdrum og Norden forsøkt å få til gjennom mange år uten å lykkes før nå. Det ble imidlertid ikke gjennomført noen generell premieforhøyelse slik noen ønsket, men en rekke andre forhold ble samordnet.
1877 Heretter ble telegrafisk innmelding krevet for alle forsikringer som trengte reassuranse.
1884 Store bybranner i Larvik og Holmestrand ga betydelige tap.
1886 Kragerø brant, og en storbrann i Skien rammet også selskapet med hele 288.000 kr., som var tre ganger så stort som noen bybrann tidligere hadde gjort.
1890 Premieinntekten var igjen nådd opp til 400.000 kr., som den hadde vært i 1876.
1892 Stor brann i Kristiansand kostet Norden nesten like mye som Skiens-brannen.
1897 Ludvig S. Karlsen overtok som adm. direktør etter Gjerdrum. Han var ingeniørutdannet i Trondhjem og Dresden. Etter noen års bestyrelse av en spritfabrikk ble han ansatt som teknisk inspektør i Norden i 1888, men sluttet i 1896 for å bli statens overkontrollør for sprit- og mattilvirkning. Da Gjerdrums stilling skulle besettes fra 1.7., søkte han og ble ansatt. Karlsen innehadde i sin tid i Norden omtrent alt som kunne tenkes av viktige verv innen bransjen, blant annet var han formann i Brand-Tarifforeningen i en årrekke.

 

Samme år brant både Namsos og Levanger praktisk talt ned til grunnen.

1900 Norden overtok porteføljen til Stavanger Brandforsikringsselskab (stiftet 1876), som besluttet å opphøre dette året.

 

Premieinntekten ved århundreskiftet passerte 600.000 kr. Ikke langt fra halvparten av denne ble avgitt som reassuranse til utlandet.

1901 Store branner i Farsund og Bergen kostet nesten det samme som Kristiansands-brannen i 1892.
1903 Regjeringsadvokat Karl Lous ble ny styreformann etter Jacob Ihlen. Lous hadde sittet i styret siden 1899.
1904 Ålesund brant og kostet alene selskapet 627.000 kr. De samlede erstatninger dette året på 900.000 kr. lå nesten 160.000 kr. over premieinntekten. Men dette var lite i forhold til Norges Brannkasses tap, som måtte innkreve fire års ekstrakontingent for å dekke tapet.
1905 Representantskapet tiltrådte styrets innstilling om det ønskelige i at Norden utvidet sin virksomhet til utlandet. I praksis ble dette først og fremst indirekte forretning. Heldigvis var denne beslutningen ennå ikke satt i verk da store deler av San Francisco brant året etter.
1911 Som følge av en vedtatt intern forskrift som påla selskapet å oppta sjøforsikring (transport-forsikring), ansvarsforsikring (herunder ansvar for automobil) og ulykkesforsikring, skiftet selskapet navn til det generelle Forsikrings-Aktieselskabet Norden. Hensikten var å utnytte bedre de muligheter som det voksende markedet ga. Dessuten innebar navneskiftet en tilpasning til den nye Forsikringslovens bestemmelser om identifikasjon av selskapstype i navnet. Senere på året ble også innbruddstyveriforsikring tatt opp.

 

Dette året før bransjeutvidelsen begynte å få noen effekt, var Norden det desidert største av aksjeselskapene med en bruttopremie på 1,8 mill. kr. mot Storebrand 1,4 mill. kr., Norge 1,2 mill. kr. og Vesta 1,1 mill. kr. Dette skyldtes først og fremst at Norden hadde større andel industribygg i sin portefølje enn de andre. Men Norden hadde også den største erstatnings-utbetaling, slik at Storebrands overskudd på 208.000 kr. ble omtrent dobbelt så stort som hver av de tre konkurrentenes. Selskapet med høyest premieinntekt var imidlertid naturligvis Norges Brannkasse, som stilte i en egen klasse gjennom sine bygningsforsikringer. Totalt hadde Brannkassen over 3,3 mill. kr. i kontingent for by- og landavdelingen.

1914 Avbruddsforsikring ble tatt opp.
1915 I likhet med de øvrige aksjeselskapene tok Norden opp bygningsforsikring i konkurranse med Norges Brannkasse, dog i begynnelsen bare frittliggende hus og hus i murstrøk og villastrøk. Tidligere hadde Norden bare forsikret industribygg og hus under oppførelse.
1916 Krigskonjunkturene tok for alvor av dette året og ga seg særlig uttrykk i et stort tilbud fra de krigende parter om reassuransekontrakter. Samtidig var det sterk inflasjon og verdiøkning som resulterte i en kraftig vekst også i de direkte forsikringspremiene. For Nordens vedkommende gikk brutto brannpremie opp fra 2,0 mill. kr. i 1914 til 8,2 mill. kr. i 1920, men samtidig sank kroneverdien til 25 øre!

 

Vedtektene tillot fra 1913 at Norden var ”berettiget til å inngå som deltager i eller helt å overta andre forsikringsforetagender”. Selskapet deltok derfor som et av åtte norske og to danske selskaper i stiftelsen av Scandinavian American Assurance Corporation med en fullt innbetalt aksjekapital på 1,250 mill. kr., hvorav Nordens andel var 150.000 kr. samt en garanti på det tredobbelte. Etter et par år med tilfredsstillende utvikling ble aksjekapitalen øket med 50 %. Etter underskudd i 1920 besluttet styret å trekke seg ut av forretningen i Amerika, men avviklingen viste seg å gå bedre enn fryktet, slik at mesteparten av aksjekapitalen kunne tilbakebetales i 1927 før den endelige oppløsningen fant sted i 1932.

 

Bergens-brannen dette året krevde utbetaling fra Norden på 1,2 mill. kr., som var over dobbelt så mye som for noen tidligere storbrann.

1917 Vannledningsskadeforsikring ble tatt opp, men ble drevet bare i fem år for så å bli gjenopptatt i 1935.
1919 Flyforsikring ble ny bransje, likeledes vognskadeforsikring for automobil. Tidligere var bare ansvar for bil dekket og da som en del av ansvarsbransjen.

 

Aksjekapitalen ble utvidet til 6,0 mill. kr., fordelt på 15.000 aksjer á 400 kr., derav 2,1 mill. kr. innbetalt. Dette var den første aksjeutvidelsen i selskapet. Deretter fulgte fem økninger i den innbetalte kapital, som alle skjedde ved tilskrivninger fra selskapets fond. Totalt dreide det seg om 1,650 mill. kr. til og med 1935, da aksjekapitalen nådde 3,750 mill. kr.

 

Nor, Norsk Forsikringsaktieselskap (se Nor), ble kjøpt av dette selskapets private eiere. Nor var stiftet i 1917, men fordi 1. verdenskrig sluttet bare et års tid senere, forsvant de forventede mulighetene for å tjene penger, og eierne valgte å selge selskapet. Hovedeieren var forsikringsmannen John Ødegaard, som i løpet av sitt liv hadde en rekke sentrale posisjoner i norsk forsikring. Blant annet var han adm. direktør i det gjensidige husdyrs-forsikringsselskapet Odin (se dette). Nordens hensikt med kjøpet var dels å sikre seg at et selskap med et navn som lignet på Norden ikke skulle kunne bli misbrukt av andre og dels å skaffe seg et selskap som kunne benyttes til egen reassuranse- og risikofordeling. Selskapet kunne også bli nyttig ved en eventuell fremtidig begrensning av antall agenter pr. selskap.

1920 Årets brutto premieinntekt på 11,2 mill. kr. skulle vise seg å bli den høyeste i selskapets historie hittil og helt fram til etter 2. verdenskrig da inflasjonen begynte å skyte fart. Også 1919 og 1920 var bare ca. 1 mill.kr. lavere. Brann var den desidert største bransje, tross økning i sjøforsikring i etterkant av krigskonjunkturene. Overskuddet på 382.967 kr. ga 10 % utbytte.
1921 Ulykkesforsikring ble ny bransje. Fullmakten selskapet fikk 10 år tidligere ble altså ikke benyttet før nå.
1923 Nordens totale bruttopremie var 6,9 mill. kr. og for egen regning 3,4 mill. kr. Overskuddet ble 503.000 kr. og fortsatt 10 % utbytte. Av konkurrentene lå Norge nå helt oppe på 4,5 mill. kr. for egen regning og Trondhjems Forsikringsselskab hadde 4,1 mill. kr., men begge disses overskudd lå under 100.000 kr. Vestas egenregningspremie var så lav som 1,9 mill. kr. Øverst tronet Storebrand med 21,5 mill. kr. som følge av sin store utenlandske brann- og reassuranseforretning, men også de ovennevnte unntatt Vesta drev slik forretning. Vurderes derfor kun den norske brannforretningen, viser det seg at Storebrand likevel hadde høyest bruttopremie med 5,0 mill. kr. fulgt av Norden med 3,4 mill. kr., Norge og Vesta med 2,0 mill. kr., Trondhjems Forsikring med 1,5 mill. kr. og Norske Alliance med 1,2 mill. kr.
1924 Pensjonsfond med egne vedtekter ble opprettet med basis i et i 1909 påbegynt pensjons- og understøttelsesfond.
1926 Maskinforsikring ble innført.
1927 Høyesterettsadvokat C. F. Michelet etterfulgte Lous som styreformann, men døde allerede samme år. Han hadde vært utenriksminister i tre kortvarige høyreregjeringer, blant annet under behandlingen av Grønlands-saken. Han ble erstattet av statsråd Chr. P. Mathiesen. Tittelen hadde han fra sin korte tid som landsbruksminister fra 1903 til 1904 etter at han hadde sittet en periode på Stortinget. Han eide og drev Linderud gård i Østre Aker.
1928 I mai ble kronen atter gullfestet etter en lengre periode med deflasjon og fallende priser og forsikringspremier. Men selv da det generelle prisfallet stanset i 1931 fortsatte forsikrings-premiene å synke ennå i noen år før likevekt ble nådd.
1933 Brutto premieinntekt var 6,0 mill. kr., derav 2,1 mill. kr. for egen regning. Brannforsikring utgjorde ca. 72 % av bruttopremien, ansvar (inkl. auto) ca. 15 %, sjø- og transportforsikring ca. 5 % og diverse forsikringer ca. 8 %. Til sammenligning hadde de andre store brannforsikringsselskapene flg. totale brutto premieinntekt: Storebrand 26,1 mill. kr., Vesta 6,3 mill. kr., Norske Alliance 5,1 mill. kr., Norge 3,9 mill. kr. og Trondhjems Forsikring 3,2 mill. kr. Dette ga selvsagt Storebrand et mye større overskudd enn Norden kunne framvise med sine 359.000 kr., som dessuten var mindre enn halvparten av fjorårets overskudd. Likevel ble det gitt 10 % utbytte. Den norske brannforretningen var fortsatt størst i Storebrand og deretter fulgte Norden, Vesta og Norge.
1934 Harald Sommerfeldt ble ny adm. direktør fra 1.1.
1935 Den innbetalte del av aksjekapitalen på 6,0 mill. kr. var nå brakt opp i 3,750 mill. kr. etter flere tilskrivninger fra fonds.
1940 Det var blitt trangt om plassen i de gamle kontorene, og det var derfor utarbeidet tegninger til nybygg i Kirkegt. 24. Disse var godkjent av myndighetene, men ble stoppet da krigen brøt ut. I stedet ble innredet kontorer og spisesal i 4. etasje og gårdsplassen ble senere overbygget.

 

Krigens første problem var at reassuranseforbindelsene med tilvante land ble avbrutt, og for noen lands vedkommende kunne disse ikke gjenopptas så lenge krigen varte. Norden deltok derfor sammen med de fleste norske selskap i Norske Brannforsikringsselskapers Konsortium I av 1940 og i Kaskocentralen. Norden deltok også i Norsk Varekrigsforsikring av 1938 i den korte tid denne fungerte før krigsutbruddet.

 

Brutto premieinntekt var nå 6,5 mill. kr., hvorav brann utgjorde 4,3 mill. kr. Fordelingen på denne var: Industri 33 %, alm. risikoer i by 31,10 %, diverse 17,56 %, alm. risikoer på landet 11,63 % og avbrudd 5,71 %. Premien for egen regning var 3,2 mill. kr. og overskuddet 377.000 kr. Dette året ble utbyttet redusert til 8 %. Senere fulgte noe varierende utbytte, men først for 1957 og årene deretter ble igjen utbetalt 10 % utbytte.

1942 Maskinforsikring ble egen bransje.
1948 Direktør C. W. Eger overtok som styreformann etter Michelet.
1950 Garantiforsikring ble tilbudt kundene.
1951 Ved årets begynnelse var det 136 funksjonærer og 654 agenter.
1953 Brutto premieinntekt var 25,9 mill. kr., derav  brannforsikring 15,5 mill. kr., spesialbransjer 7,2 mill. kr. og sjø- og transportforsikring 3,2 mill. kr. Premien for egen regning utgjorde 13,8 mill. kr. og overskuddet ble 1,865 mill. kr., som var mer enn en fordobling i forhold til bare tre år tidligere og skulle vise seg å bli høyere enn noe år før 1965. Utbyttet ble 8 %.

 

Sammenlignet med konkurrentene var situasjonen for bruttopremiens vedkommende slik: Storebrand 119,0 mill. kr., Vesta 43,0 mill. kr., Norske Alliance 30,0 mill. kr., Norden 25,9 mill. kr., Bergens Brand 16,6 mill. kr. og Norge 16,3 mill. kr. Ser man bare på den norske brutto brannpremien, er Storebrand i tet med 12,8 mill. kr. foran Vesta 7,2 mill. kr., og Norden 6,8 mill. fulgt av Norge 4,9, Æolus 4,1 og Norske Alliance 3,7 mill. kr. De to siste var utpregede sjøforsikringsselskaper.

1954 Det ble bestemt at for alle agenturer – unntatt for sjø-, transport- og luftfartsforsikring – skulle samtlige poliser og fornyelser utferdiges sentralt ved hjelp av et platesystem og at det til en stor del av regnearbeidet skulle benyttes hullkortmaskiner, som for øvrig allerede hadde vært benyttet i en årrekke på enkelte områder.
1955 Aksjekapitalen ble endelig fullt innbetalt med 6,0 mill. kr. ved overføring av de resterende 1,5 mill. kr. (100 kr. pr. aksje) fra fonds.
1957 Høyesterettsadvokat Wilhelm Bugge rykket opp til styreformann etter Eger.

 

Dette året ble igjen utbetalt 10 % utbytte, som ble det normale nivået flere år framover.

1958 Sommerfeldt fratrådte nesten 72 år gammel og ble erstattet av Erik Ø. Poulsson, som hadde vært adm. direktør i Norske Forsikringsselskapers Forbund siden 1945.

 

Nordens nybygg i Trondheim sto ferdig tidlig på nyåret.

1960 Nybygget i Akersgt. 35 på hjørnet av Akersgt. og Karl Johansgt. sto ferdig til å ta i mot de ansatte fra Kirkegt. 26 og andre lokaler. Samtidig ble 1.etasje i naboeiendommen Akersgt. 39 trukket tilbake for å komme på linje med nybyggets 1.etasje.
1961 Etter initiativ fra Aktieselskapet Norske Alliance og Forsikringsselskapet Sigyn A/S ble Norden med i den trioen som 11.9. stiftet A/S Elektronisk Databehandling (A/S EDB) med aksjekapital 30.000 kr. likt fordelt på de tre selskapene. Bakgrunnen for dette samarbeidet var at Norske Alliance og Sigyn var invitert av IBM for å bli fortalt om den nye 1401-maskinen. Deretter fikk disse med seg Norden, som konverterte sin bestilling av nytt hullkortanlegg til en 1401-maskin.
1962 Norden deltok også i etableringen av A/S Finansformidling med 50 % eierandel, mens resten ble eid av Norske Alliance, Sigyn, Arendals Forsikringsselskab og Realbanken. Daglig leder ble Peter F. Winther. Selskapet ble fusjonert inn i Norsk Finans A/S i 1979.
1963 Det Norske Brandforsikringsselskap Fram A/S (se Brand-Fram), som var eid av Det Norske Livsforsikringsselskap Fram A/S, ble kjøpt i konkurranse med et fåtall andre selskap og kontrakt undertegnet 20.5.1963, men med overtagelse først fra 1.1.1964. Aksjekapitalen var på 750.000 kr., og Norden betalte 1,350 mill. kr. for selskapet, dvs. aksjene ble overtatt til kurs 180. Dette selskapet hadde en liten skadeforsikringsportefølje basert på de fra Fram kjente folkeforsikringsprinsippene. Porteføljen ble raskt overført til Norden, og fra 1973 tegnet Brand-Fram bare indirekte forsikring for egen regning, dvs. det fungerte da som et internt reassuranseselskap i Nordengruppen på samme måte som det i 1919 kjøpte Nor også nå gjorde.

 

Norden deltok i stiftelsen av A/S Equipment Leasing Co. Norway (ELCON ) sammen med forsikringsselskapspartnere i A/S Finansformidling i tillegg til Hambros Bank, som var initiativtageren. ELCON ble dermed det tredje prosjektet sammen med Sigyn og Norske Alliance, og grunnlaget var dermed lagt for et senere enda tettere samarbeid.

 

I samarbeid med Norges Brannkasse og Samtrygd kom tariffselskapene fram til en omforenet metode for beregning av nyverdi for sivilbygninger.

 

Omlegningen til elektronisk databehandling var i gang i regi av A/S EDB. Ved årets begynnelse var motorvognporteføljen ferdig konvertert, og i løpet av året var en stor del av brannporteføljen og alle kombinerte poliser også konvertert.

 

Nordens bruttopremie dette året var 49,3 mill. kr., derav litt over halvparten direkte forretning. Premien for egen regning var 26,0 mill. kr. Brann var nå for første gang passert for bruttopremiens vedkommende av de øvrige bransjene samlet. Overskuddet ble 1,3 mill. kr. og utbyttet fortsatt 10 %. Styret uttrykte samtidig i sin beretning om selskapets virksomhet i 1966 bekymring for den påtagelige økning for skader voldt av unge bilførere, som lenge hadde vært registrert i utlandet, men som nå først ga seg tydelige utslag i Norge.

1965 Aksjekapitalen ble utvidet med 50 % til 9,0 mill. kr. De nye aksjene fikk halvt utbytte – 5 %.
1967 Selskapet markerte sitt 100-årsjubileum med stor fest, gratiale til de ansatte, tilsagn om feriehytte på Bolkesjø og utbetaling av 3 % ekstraordinært utbytte for 1966 til aksjonærene. Dessuten ble utgitt boken ”Akersgaten”, som blant annet omhandlet gatens arkitekturhistorie.
1968 Amund Ringnes overtok etter Wilhelm Bugge som styreformann.

 

Norden fremmet et forslag overfor Sigyn og Norske Alliance om fusjon eller etablering av et holdingsselskap som skulle eie de tre selskapene. Da de to selskapene allerede var i gang med en utredning om det samme spørsmålet for sin egen del, valgte disse å si nei takk til Norden og i stedet fortsette sin utredning, mens Norden trakk følehornene tilbake

 

Aksjekapitalen ble utvidet til 11,250 mill. kr.

1969 Norske Alliance og Sigyn fullførte endelig sine drøftelser og besluttet 17.10. å gå sammen om å opprette holdingselskapet A/S Sirius som ny eier av de to selskapene uten Nordens medvirkning. Beslutningen ble fremskyndet av et tilbud til Norske Alliances aksjonærer fra Vesta-gruppen A/S om integrering i denne, som ble avvist.
1970 Forhandlingene med Norden ble imidlertid nå gjenopptatt, og på ekstraordinær generalforsamling 23.3. i Norden og i Sirius ble så enstemmig vedtatt at Sirius med regnskapsmessig virkning fra 1.1.1971 skulle omdannes til et nytt holdingselskap med navn Nordengruppen A/S. Dette skulle eie alle aksjene i Norden, Norske Alliance og Sigyn, og disses aksjonærer skulle bytte inn sine aksjer i aksjer i Nordengruppen. Videre ble vedtatt en fondsemisjon i Norden på 5,625 mill. kr. slik at ny aksjekapital i dette selskapet ble 16,875 mill. kr., og at de som byttet sine aksjer i aksjer i Nordengruppen, kunne tegne nye aksjer i denne for inntil samme beløp.

 

Nordens brutto premieinntekt dette året var 98,7 mill. kr., derav 59,0 mill. kr. direkte premie. For egen regning ble holdt 45,7 mill. kr. Overskuddet var 1,640 mill. kr. og som vanlig ble utbetalt 10 % utbytte.

1971 Den nyetablerte Nordengruppen besto først og fremst av Norden, som den dominerende partner, og Sigyn og Norske Alliance. Dessuten eide selve gruppen nå også 50 % av aksjene i Finansformidling, mens de øvrige 50 % ble eid av disse tre datterselskapene. Nor og Brand-Fram fortsatte som døtre av Norden, likeledes A/S Troms Assuransekontor i Tromsø. A/S EDB ble fortsatt eid direkte av de tre hovedskadeselskapene. Eierinteressene i ELCON var uendret. I tillegg kom tre eiendomsselskaper som ble eid av konsern eller datterselskap. Samtidig ble aksjekapitalen utvidet fra opprinnelige 12,8 mill. kr. i Sirius til 35,3 mill. kr. i Nordengruppen. Norden var klart den dominerende part i Nordengruppen.

               

Gunnar Aasberg ble ny adm. direktør i Norden fra 16.12. etter først å ha vært viseadm. direktør under avtroppende adm. direktør Poulsson, som nå gikk av med pensjon. Aasberg var hentet fra Trondhjems Forsikringsselskab A/S i forbindelse med etableringen av Nordengruppen for å bli konsernsjef og leder av selskapenes felles direksjon. Thorolf Stene gikk inn i denne som representant for Norden i tillegg til de adm. direktørene Knut Drage og Thorbjørn Conradi fra hhv. Norske Alliance og Sigyn. Amund Ringnes ble Nordengruppens styreformann.

 

Det ble besluttet å bygge et nytt kontorbygg for Nordengruppen på Østerås i Bærum. Tomten var stilt til disposisjon som en følge av salget av Norske Alliances eiendom Prinsensgt. 26 (Alliance-gården) til Staten til bruk for Stortinget. Konsernet gikk også inn som aksjonær i Nordkap, Kredit- og Garantiforsikringsaktieselskap (tidligere Nordenfjeldske Forsikringsaksjeselskap Nidaros) (se Nordkap) i Trondheim.

1972 I november undertegnet styrene i Nordengruppen og Brage-Fram Livs- og Pensjons-forsikring A/S (se Brage) en avtale om samarbeid som forutsatte at Brage-Frams aksjonærer byttet sine aksjer i aksjer i Nordengruppen. Avtalen ble godkjent på ekstraordinære general-forsamlinger 14.12, men formelt skjedde sammenslutningen fra 1.1.1973. 

 

Ved slutten av året holdt Nordengruppens virksomhet til i Akersgt. 35 og 39 (tidl. Norden), Haakon VII’s gt. 5 (tidl. Sigyn), Kirkegt. 26 (tidl. Norden) og Prinsensgt. 26 (tidl. Norske Alliance), som skulle fraflyttes først ved innflyttingen på Østerås. Dessuten holdt Brage-Fram til i sitt relativt nye kontorbygg i Ruseløkkvn. 14 – faktisk som nabo til Storebrand på den andre siden av Konserthusplassen.

 

Nordengruppen etablerte investeringsselskapet A/S Mentor. Sammen med syv utenlandske selskaper ble også etablert Community Reinsurance Corporation Limited med kontor i London.

 

Brutto premieinntekt for Norden dette året var 139,8 mill. kr, derav 52,8 mill. kr. indirekte forretning. For egen regning ble holdt 61,7 mill. kr.. Det ble et overskudd på bare 781.000 kr., som var betydelig mindre enn de foregående årene. Likevel ble det som vanlig betalt 10 % utbytte til Nordengruppen som eier.

1973 I løpet av året ble grunnlaget lagt for – innenfor rammen av forsikringslovgivningen – å samle alle forsikringstjenestene i Nordengruppen og markedsføre dem under navnet Norden Forsikring. Som ledd i dette skiftet Norden navn til Norden Skadeforsikring A/S og Brage-Fram til Norden Livsforsikring A/S (begge reg. 22.1.1974). Norden Skadeforsikring omtales derfor fortsatt i denne monografien som bare Norden og må ikke forveksles med holdingsselskapet Nordengruppen. Det ble også lansert en ny logo i form av en grønn, avrundet stor N. Et annet element var at felles behandling av avgitt reassuranse for Norden, Norske Alliance og Sigyn trådte i kraft fra nyttår.

 

I mars undertegnet styrene i Nordengruppen og Forsikringsselskapet Neptun A/S (se dette) i Kristiansand en avtale om samarbeid med virkning fra 1.1.1974. Avtalen forutsatte at aksjer i Neptun ble ombyttet i aksjer i Nordengruppen. Navn og hovedkontor skulle ikke endres.

1974 Fra nyttår sluttet Norske Alliance og Sigyn å tegne direkte forretning, og porteføljen ble overført til Norden. Dette førte til at Nordens brutto premieinntekt dette året ble mer enn fordoblet til 363,0 mill. kr., til tross for at de to andre selskapene fortsatt tegnet indirekte forretning.

 

Det gamle hovedkontoret i Kirkegt. 26 ble solgt.

1975 Etter en tids forhandlinger godtok aksjonærene i Kristiansund Finans et tilbud fra Norden-gruppen framsatt i mars om å overta alle aksjene til pari kurs. Selskapet, som drev factoring, leasing og finansiering, skulle fortsatt ha sete i hjembyen, men skiftet i 1977 navn til Norsk Finans A/S etter å ha overtatt virksomheten til Det Norske Forretningsinstitutt A/S, som fortsatte som datterselskap av Mentor sammen med Construo A/S.

 

Konsernet ble delt opp i forretningsområder med klare ansvars- og beslutningsforhold. Skadeforsikring ble et av disse områdene og med Ketil Stene som leder for dette.

 

Et prosjekt for utvikling av nytt edb-system for skadebehandling ble startet.

 

I august flyttet virksomheten i Oslo inn i kontorlandskapsbygget på Østerås i Bærum, bortsett fra konsernledelsen, som fortsatt holdt til i Ruseløkkvn. 14.

 

I løpet av høsten ble framforhandlet en samarbeidsavtale med Forsikringsselskapet Tor A/S (se dette) i Tromsø om å slutte seg til Nordengruppen fra 1.1.1976.

 

Nordengruppen fikk godkjent søknad om opprettelse av bedriftsforsamling til erstatning for representantskap, og det første møte ble holdt 18.11. Forsamlingen fikk 22 medlemmer valgt av aksjonærene og 11 av de ansatte, derav 9 av funksjonærene og 2 av assurandørene.

1976 Som følge av overtagelsen av Tor ble aksjekapitalen i Nordengruppen utvidet fra 35,3 mill. kr. til 40,0 mill. kr.

 

Chr. Ringnes ble ny styreformann i Nordengruppen og i Norden.

 

Den internasjonale reassuransevirksomheten ble styrket gjennom etablering av Norden Insurance Company (U.K.) Ltd. i England med Norden som eier. Dessuten deltok selskapet i nydannelsen Kanata Reinsurance Company Ltd. i Canada sammen med de syv partnerne i Community Re. Senere deltok Norden også i London City Underwriting Agencies Limited og i Excess and Treaty Holding Corporation i New York.

 

Midlertidig prisstopp ble innført i løpet av høsten samtidig som sterk inflasjon ga betydelige tap i enkelte bransjer, særlig da i autoforsikring. I brannforsikring bidro mange store branner til dårlige resultater.

1977 Arbeidsmiljøutvalg ble opprettet i Norden med tre representanter fra ledelsen og tre fra de ansatte.

 

Også dette året var preget av den flere år lange lavkonjunkturbølgen. Brutto premieinntekt i Norden var 598,1 mil. kr., derav indirekte 79,3 mill. kr. Premien for egen regning var 261,8 mill. kr., dvs. litt under halvparten. Overskuddet ble meget svake 45.000 kr. og det ble ikke betalt utbytte. Året før var likeledes uten utbytte med bare 7.000 kr. i overskudd. Selskapet var helt dominerende sammenlignet med de øvrige skadeforsikringsselskapene i Nordengruppen. Tor hadde dette året bare 33,7 mill. kr i bruttopremie, Neptun 71,6 mill. kr. og Norden UK 21,7 mill. kr., mens Sigyn, Nor og Brand-Fram bare overtok indirekte forretning, hvorav en del fra Norden. Norske Alliance ble fusjonert inn i Nordengruppen allerede 13.1. og opphørte.

1978 Bedre resultater i skadeforsikring kom blant annet som følge av at selskapene slapp unna storbranner, til tross for at det ble et nytt rekordår med hensyn til brannskader og fortsatt prisstopp. Derimot var resultatet av kredittforsikringsvirksomheten ikke tilfredsstillende.

 

Ketil Stene ble viseadm. direktør i Norden under Aasberg. Han var også en av seks direktører under adm. direktør i konsernets ledergruppe.

1979 Finansformidling ble besluttet fusjonert inn i Norsk Finans, og et nytt selskap med samme navn ble stiftet med sete i Bærum.

 

Tilsvarende avtale som med Tor ble inngått med Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap A/S (se Trygd) med virkning fra 1.1.1980. Som fellesbetegnelse på virksomheten til Norden og hhv. Tor og Trygd i disses markedsområder ble benyttet Tor-Norden og Trygd-Norden.

 

Aksjekapitalen ble øket kraftig fra 16,875 kr. til 40,0 mill. kr. Dette ble fulgt opp med ytterligere 10 mill. kr. både i 1980 og 1981, slik at aksjekapitalen da ble 60 mill. kr.

1980 Norden gikk inn i Den Norske Oljeforsikringsring fra årsskiftet.

 

I løpet av året ble framforhandlet en samarbeidsavtale med Forsikrings-Aktieselskapet Vega (se Vega). Det innebar i realiteten et hjemkjøp av selskapet, som siden midten av 1920-årene hadde hatt det britiske Royal Insurance Group som hovedaksjonær. Vega gikk inn som Nordengruppens datterselskap fra 31.12., slik at selskapets resultat for 1980 ble inkludert i konsernets.

 

Nordengruppen økte aksjeutbyttet til 12 % opp fra 11 % for 1979 og 9 % for 1978. Selve Norden derimot nøyde seg med 9 % selv om overskuddet var rekordhøyt med 9,1 mill. kr. I 1979 var det ikke gitt utbytte til morselskapet, men 8 ½ § for 1978.

1981 Skadeforsikringsvirksomheten dette året ble preget av sterk priskonkurranse, men Norden klarte seg rimelig bra. Resultatet dette året var således nesten like godt som fjoråret med 8,3 mill. kr i overskudd, og det ble gitt 10 % utbytte.
1982 Etter forhandlinger i løpet av forvinteren ble det oppnådd enighet om et samarbeid mellom Nordengruppen A/S og A/S Storebrand-gruppen. Selskapenes generalforsamlinger vedtok 9.6. å fusjonere de to konsernene, og A/S Storebrand-Norden-gruppen ble konstituert på ekstraordinær generalforsamling 4.11., men med regnskapsmessig virkning fra 1.1.1982. Styreformann ble Gunnar Aasberg og adm. direktør Jannik Lindbæk fra Storebrand. Aksjekapitalen ble i alt 516,0 mill. kr. etter en mindre utvidelse av de to konserners tidligere aksjekapitaler.

 

Arbeidet med å samordne de to gruppenes mange datterselskaper var på tidspunktet for den ekstraordinære generalforamlingen allerede kommet godt i gang basert på forutsetninger som fusjonsavtalen inneholdt. Nordens skadeforsikringsportefølje ble overført til Forsikrings-Aktieselskapet Storebrand, som skiftet navn til A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring (reg. 21.1.1983). Her ble også Lindbæk adm. direktør under Aasberg som styreformann. Det tomme Norden skiftet deretter navn til A/S Storebrand Sjøforsikring (reg. 27.1.1983). Dette nye selskapet skulle ta seg av den sjøforsikringsvirksomheten som ble drevet fra Oslo, mens Neptun skiftet navn til A/S Norden Sjøforsikring (reg. 20.1.1983) og skulle fortsatt bli drevet fra Kristiansand. Oddvar Kvan fra Storebrand ble adm. direktør i det nye sjøselskapet med Lindbæk som styreformann. Storebrand Sjø beholdt aksjekapitalen på 60,0 mill. kr. som Norden hadde hatt. På livsiden ble det opprinnelig Storebrand-eide Livsforsikringsselskapet Idun fusjonert med Norden Livsforsikring A/S til A/S Storebrand-Norden Livsforsikring etter en lengre konsesjonsbehandling som varte til langt ute i 1983 (reg. 10.8.), men med virkning fra 1.1.1983 Idun ble deretter oppløst. Iduns adm. direktør Odd Espolin Johnson ble adm. direktør i Storebrand-Norden Liv med Lindbæk som styreformann. De øvrige selskapene ble etter hvert fusjonert med sin ”partner” fra det motsatte konsern, oppløst eller fikk eksistere videre – enn så lenge.

For å følge Storebrand-Norden Skade videre, se Storebrand. Storebrand-Norden Liv fortsettes videre fra Brage (se dette). I denne monografien følges nå for fullstendighetens skyld Storebrand Sjø videre som Nordens formelle etterfølger.

1983 De to sjøselskapenes arbeidsområder var rederiforsikring og vare- og transportforsikring. Samlet bruttopremie var for disse to områdene 481 mill. kr., derav 130 mill. kr. i vare- og transport. Samlet bruttopremie i 1982 var 513 mill. kr.. Årsaken til nedgangen var pressede premier og overføring av området oljeforsikring til utenlandsvirksomheten. Storebrand Sjø var det største av de to sjøforsikringsselskapene i konsernet med sine 311 mill. kr. i bruttopremie mot Norden Sjøs 157 mill. kr. Overskuddene ble dette året hhv. 4,4 mill. kr. og 1,9 mill. kr., men intet utbytte ble utbetalt fra noen av dem til konsernet. Norden Sjø ble etter et par år lagt direkte inn under Storebrand Sjø som datterselskap og fusjonert med dette fra 1.1.1988.
1988 Med virkning fra 1.1. ble så Storebrand Sjø med det innfusjonerte Norden Sjø og A/S Sjøforsikrings-Selskapet Alpha innfusjonert i Storebrand International Insurance (SII) og senere oppløst. Storebrand International Insurance var det nye navnet på Storebrand Reinsurance Company, som tidligere var det operative selskapet for internasjonal reassuranse i konsernet. Morselskapet til dette var holdingselskapet Storebrand International, som faktisk 11.12.1984 var dannet på grunnlag av konsesjonen til det den gang fortsatt indirekte forsikring tegnende Sigyn. I realiteten ble storkasko og internasjonal reassuranse nå slått sammen i et selskap, for samtidig ble transport og kystkasko overført til Storebrand Forsikring og all gjenværende rederiforsikring i øvrige datterselskap samlet i SII.

 

Oddvar Kvan ble adm. direktør i det utvidede Storebrand International Insurance med Lloyd Briggs som styreformann. Briggs var selv adm. direktør i morselskapet Storebrand International. Storebrand International Insurance fikk en samlet aksjekapital på 117.192 mill. kr. Premie for egen regning ble 814,4 mill. kr. og et overskudd på 232,3 mill. kr. takket være bedrede skaderesultater og reduserte omkostninger.

1991 Det var fortsatt behov for sanering av den internasjonale virksomheten. Som en konsekvens av det ble Storebrand International Insurance fusjonert inn i morselskapet. I 1995 ble dette så omdøpt til Oslo Insurance Company ASA, som ble solgt ut av konsernet. En andel på 10 % ble dog beholdt. I 1999 ble selskapet så kjøpt tilbake, og avviklingen fortsatte i regi av Storebrand.
Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 10.05.2012
Gjennomgått av Thore S. Jordet Dato 07.06.2012

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
K. Lorange: Forsikrings-Aktieselskabet NORDEN 1867-1942 (1942)
Adm. utgave: Forsikrings-Aktieselskabet NORDEN (1952)
Årsregnskap Norden 1957-1971 (Storebrands historiske arkiv)
Årsberetning/Årsrapport Nordengruppen 1972-1981(do.)

Scroll to Top