NBG

NBG  

Opprinnelig navn Norsk Bilforsikringsforening, gjensidig Stiftet 19.05.1928
Navneendring Norsk Bilforsikring Gjensidig Dato 12.06.1936
Fusjonert med Samtrygd Norsk Gjensidig Forsikringsforening Dato 01.01.1974
Navneendring Samtrygd-NBG Norsk Skadeforsikring Gjensidig Dato 01.01.1974
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato
1928 Norsk Bilforsikringsforening, gjensidig ble stiftet etter initiativ fra en del bileiere i Østfolds landdistrikter. Årsaken til opprettelsen var protest mot de høye ansvarsforsikringspremiene i de etablerte selskapene og at man generelt ville skaffe et rimeligere forsikringsalternativ. På stiftelsestidspunktet var bilforsikring-smarkedet fullstendig dominert av de selskapene som sto tilsluttet Auto-Tarifforeningen – i praksis samtlige forsikringsselskaper som drev bilforsikring. I tillegg kom én liten lokal aktør, nemlig Den gjensidige bilforsikringsforening Østlandet (se Østlandet). Denne foreningen ble stiftet i 1924 som det første gjensidige forsikringsselskap for   motorvognforsikring og etablerte sitt kontor på Stange sør for Hamar.  Østlandets virksomhet var geografisk begrenset til Hedmark og Mjøs-distriktene.Auto-Tarifforeningen ble stiftet i 1913 av deforsikringsselskaper som drev motorvognforsikring i Norge. Foranledningen var disse selskapenes ønske om i felleskap å løse de ufordringer som den første Motorvognloven av 1912 (i kraft 1.4.1913) medførte. Denne love innførte blant annet objektivt erstatnings-ansvar for motorvogner, plikt til å stille erstatningsgaranti enten ved depositum eller innlevering av godkjent  ansvarspolise og en rekke andre bestemmelser. Ethvert forsikringsaksjeselskap som drev motorvognforsikring i Norge, herunder også utenlandske selskaper kunne bli medlem i Auto-Tarifforeningen. Medlemskap var derimot utelukket for gjensidige forsikringsselskaper. Et meget sentralt punkt i den interne avtalen mellom selskapene i Auto-Tarifforeningen var at de vedtok felles premietariff og felles forsikringsvilkår, og dessuten at selskapene forpliktet seg til ikke å fravike de avtalte vilkår og premier og forbud mot returprovisjon. Etter hvert som årene gikk avtok samarbeidet og kravet om felles premietariff   ble ofte fraveket.

Så trådte den nye Motorvognloven av 1926 i kraft 1.1.1927. Den innebar blant annet forhøyete garantisummer i forhold til den tidligere loven. For å møte utfordringene i den nye loven ble samarbeidet i Auto-Tarifforeningen revitalisert, og den tidligere avtale om ufravikelig felles forsikringsvilkår   og premietariff ble innskjerpet. Som ledd i denne avtalen ble det fastsatt en landstariff hvor premien for ansvarsforsikring var 70 kr. Unntatt var de distrikter hvor Østlandet opererte. Her var premien 50 kr. av   konkurransemessige hensyn.

Det var på denne bakgrunn at en del bileiere og representanter fra bileierorganisasjoner i landdistriktene i Østfold rettet henvendelse til selskapene i Auto-Tarifforeningen med anmodning om at premien der også ble satt til 50 kr. i likhet med premiesatsen i Hedmark og Oppland hvor Østlandet opererte. Det ble gitt blankt avslag med den begrunnelse at premien lå i absolutt underkant og at det derfor ikke var mulighet for noe som helst avslag.

Bileierne tok konsekvensen av svaret og tok kontakt med Samtrygd Norsk Gjensidig Forsikringsforening (se Samtrygd) for å drøfte mulig bistand til opprettelse av en gjensidig bilforsikringsforening. Saken ble drøftet på møte 10.2.1928 på Samtrygds kontor i Oslo. På møtet deltok fem mann fra Østfold: Dr. P. Ødegaard (Trøgstad), gårdbruker Jens Baastad (Trøg-stad), gårdbruker Edvard Grimstad (Råde), meieribestyrer Karl Brekke (Rygge) og stortingsmann og landbruksskolebestyrer P. Kolstad (Tune). Fra Samtrygd deltok adm. direktør Hjalmar Steenstrup og kontorsjef Olav Hernæs. Samtrygd sa seg villig til å   bistå.

I tegningsinnbydelsen som ble innrykket i Norsk Kunngjørelses-Tidende og i 10 aviser i Østfold stilte initiativtakerne krav om at minst 400 motorvogner var anmeldt til forsikring  for at foreningen kunne konstitueres. Formuleringen av tegningsinnbydelsen er svært lik tegningsinnbydelsen for bilforsikrings-foreningen Østlandet, som jo var stiftet bare noen år tidligere ut fra de samme motiver. Både på dette og   på andre områder var Østlandet derfor sikkert en modell for den nye foreningen.

Konstituerende generalforsamling ble holdt 19.5.1928 i Festivitetslokalet i Sarpsborg. Det var da innkommet tegning for 488 motorkjøretøyer med samlet forsikringssum 9,76 mill. kr. For å stifte foreningen måtte det deponeres sikkerhet i Norges Bank med 50.000 kr. i statsobligasjoner. Dette kravet ble oppfylt ved at   initiativtakerne hadde opptatt lån på tilsvarende sum i Bøndernes Bank. Kravene var derved oppfylt, og Norsk Bilforsikringsforening, gjensidig (heretter kalt NBG) ble deretter konstituert (reg. 31.5).

Arbeidsområdet ble foreløpig begrenset til Østfold fylkes landdistrikter, og inntil videre med ansvarsforsikring og bilbrannforsikring som eneste oppgave. Enhver bileier i Østfolds landdistrikter kunne bli medlem av foreningen. Personbiler som ble benyttet til ervervskjøring ble ikke overtatt. Samtrygd bisto praktisk og økonomisk ved stiftelsen og etableringen av foreningen og deretter også med den daglige drift. I de første driftsårene hadde NBG kontorfellesskap og felles administrasjon med Samtrygd i Engensgate 7, Oslo. Samtrygds adm. direktør Hjalmar Steenstrup ble den 2.6. også ansatt som adm. direktør i NBG og Olav   Hernæs ble også her kontorsjef.

Det kan tilføyes at Samtrygd ga tilsvarende bistand til Drosjeforsikringen, gjensidig (se denne) da denne foreningen ble stiftet i 1930. I de første driftsårene hadde den også kontorfellesskap med Samtrygd, og Olav Hernæs var adm. direktør i dette selskapet i de første fem driftsårene, samtidig som han var   kontorsjef i Samtrygd og i NBG.

Allerede fra starten var det et sterkt konkurranseforhold mellom tariffselskapene og de  gjensidige   foreningene i deres områder. Kort tid etter stiftelsen av NBG reduserte for eksempel tariffselskapene premien til under NBG’s premier i de distrikter i Østfold og Akershus som NBG opererte i. Det gjaldt å kverke konkurrenten ved fødselen! Da grep Trustkontrollen inn. Auto-Tarifforeningen ble innregistrert som trustdannelse og dens premier ble underkastet Trustkontrollen. Dette mildnet ikke konkurranseklimaet. Det sterke konkurranse- og motsetningsforholdet mellom Auto-Tarifforeningen og de gjensidige selskapene besto med varierende styrke i hele NBG’s virksomhetsperiode.

NBG var på flere områder et foregangsforetak som gikk sine egne veier og ble av konkurrentene oppfattet som bransjens enfant terrible. Da den såkalte Samarbeidsgruppen senere ble etablert i 1960 som motvekt mot Auto-Tariffselskapene var NBG med i gruppen og deltok i dens arbeid. NBG var imidlertid ikke alltid enig i gruppens standpunkter, og NBG sto derfor til tider utenfor gruppen. Samarbeidsgruppen besto av de gjensidige bilforsikringsforeninger og Samvirke som hadde inngått avtale om samarbeid med henblikk på utveksling av erfaring, samt eventuell felles opptreden utad i saker hvor dette kunne være nødvendig. I motsetning til Auto-Tarifforeningen hadde ikke Samarbeidsgruppen avtale om felles   premietariff.

1929  Skadeforløpet i NBG’s første år var tilfredsstillende. Foreningen var forskånet for dødsulykker og store materielle skader. På grunnlag av resultatene i Østlandet hadde den ikke reassuranse på ansvars-forsikringer.  Brannforsikring ble ikke overtatt for egen regning, men dekket i Samtrygd mot 20 % provisjon.Som følge av lovendring i Sverige med forhøyelse av forsikringssummer, måtte utenlandske kjøretøyer ha tilleggsforsikring ved kjøring i Sverige.  Det oppsto i den forbindelse krangel med Auto-Tarifforeningen om hvorledes dette skulle ordnes for norske bilister på reise i Sverige, men tingene fant etter hvert løsning.

Foreningens virksomhet ble etter hvert utvidet til hele Østfold, Akershus, Buskerud, Telemark, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Møre og Oslo.

1930 Drosjeforsikringen, gjensidig (se denne) ble stiftet og fikk også som nevnt fødselshjelp fra Samtrygd og fikk være med i kontorfellesskapet med Samtrygd og NBG i Engensgt. 7.
1932 Antall forsikrede kjøretøyer var kommet opp i 1.100, og   premieinntekten var 50.618 kr. Skadeprosenten var såpass lav som 61,5 %. Som det første selskapet i landet ble innført 10 % bonus ved skadefri kjøring.
1933 Det var store tap som følge av mange og store personskader både i 1932 og i 1933. Blant annet fikk foreningen, som det første selskap,  en skade på 10.000 kr. for en gratispassasjer. Avgjørelsen ble fastslått av Høyesterett.
1934 På grunn av meget stor økning av skadekostnader og skadereserver for driftsåret 1933, ble det på ekstraordinært representantskapsmøte og ekstraordinær generalforsamling 3.12.1934  vedtatt etterutligning med 40 % av bruttopremien for 1933. Ekstrakontingenten forfalt til øyeblikkelig betaling for uttredende medlemmer, men ble fordelt på fire år for de øvrige.Representantskapet vedtok dessuten å innføre en bonusskala med 10 % bonus for 1. skadefrie år stigende med 10 % pr. år til og med 30 % for 3. skadefrie år og deretter ytterligere 5 % pr. skadefrie år til og med   40 % for 5. skadefrie år. Som overgangsordning fikk alle som hadde kjørt 12 mndr. skadefritt 30 % bonus med en gang. Det ble dessuten vedtatt å innføre vognskadeforsikring (kasko).

Til tross for etterutligningen og sterk motagitasjon fra konkurrentene fortsatte bestanden å øke, om enn noe svakere. Regnskapet ble gjort opp med 3.500 kr. i overskudd. Samme år ble inngått en reassuranseavtale med London-Lloyds hvor foreningens ansvar for hver skade ved ansvarsforsikring ble begrenset til 5000 kr.  Fra 1935 ble også tegnet reassuranse for vognskadeforsikring.

1935 Relativt kort tid etter at de første motorvognene kom til landet ble det stiftet automobileier-organisasjoner. Svært tidlig ute var KNA (1907), senere kom NMK (1916), men først bare for motorsykler, NAF (1924) og   MA (1928). Det ble også stiftet lokale bileierforeninger. I alle fall de tre første av de nevnte ønsket rimeligere premier for sine medlemmer og andre fordeler til organisasjonene og begrunnet dette delvis med at deres medlemmer var dyktigere førere enn ikke-medlemmer. Allerede fra disse organisasjonen ble stiftet fikk derfor medlemmene rabatt i forsikringspremien i alle forsikringsselskaper – slik også i NBG hvor alle bilorganisasjonsmedlemmer fikk rabatt fra selskapets start i 1928.Gjennom noen tid hadde NAF arbeidet med tanken om å etablere et eget forsikringsselskap for på den måte å skaffe rimeligere og gunstigere forsikring til sine medlemmer. Som et forsøk på å forhindre NAF’s   forsikringsplaner vedtok årsmøtet i Auto-Tarifforeningen  i 1927 å opprette særavtale med NAF. Parallelt med dette ble det også ført forhandlinger om overenskomst med KNA om premierabatter. Forhandlingene tok tid. I mellomtiden grep direktøren for Trustkontrollen inn og satte foten ned for slike rabatter. I et møte i 1929 hos trustdirektøren mellom representanter for Auto-Tarifforeningen, NAF og KNA fremholdt trustdirektøren at det ville bli grepet inn overfor ethvert forsøk fra bileierorganisasjonenes side på enten å trekke inn et utenlandsk selskap som tegnet billigere forsikringer for deres medlemmer eller å danne et   eget aksjeselskap hvor medlemmene hadde billigere premier eller andre fordeler fremfor motorvogneiere som sto utenfor, idet dette ville bli betraktet som forsøk på å omgå Trustkontrollens avgjørelser. Forbudet mot rabattavtaler ble også gjort gjeldende overfor NBG.

Auto-Tarifforeningen valgte å oppheve ordningen med premierabatt til medlemmene i bileierorganisasjoner fra utløpet av avtaleperioden og tilbød i stedet ny avtale om økonomisk bidrag til foreningene for deres arbeid med trafikksikkerhet og automobilismens utvikling i landet. Bidraget utgjorde for KNA 20.000 kr. og NAF 25.000 kr. pr år. Motstykket var at bileierorganisasjonene forpliktet seg til ikke å inngå avtale om forsikring med andre selskap enn de som sto tilsluttet Auto-Tarifforeningen. Tilbudet ble akseptert av både NAF og KNA. I februar 1935 løp avtalene ut.  Auto-Tarifforeningen tilbød fornyelse, men med den forskjell at det årlige bidraget ble redusert til 15.000 kr. Dette ble godtatt av KNA, men ikke av NAF, som dermed sto uten avtale. Imidlertid hadde NAF samtidig med disse forhandlingene hatt forhandlinger med NBG om samarbeid. I styremøte i NBG 3.1.tidligere i året vedtok styret således enstemmig å fremsette forslag for   representantskapet om bindende tilbud til NAF. Forslaget ble enstemmig vedtatt på ekstraordinært representantskapsmøte 6.2.

Samarbeidsavtalen NBG/NAF trådte i kraft 1.4. Avtalens hovedtrekk var:

1. Forsikringstakere i NBG på avtaletidspunktet kunne fortsatt forsikre sine kjøretøyer uten at medlemskap i NAF forlanges.
2. Motorkjøretøyeiere i Østfold landdistrikter og Follo sorenskriveris landdistrikter kunne fortsatt forsikre sine kjøretøyer uten at medlemskap i NAF forlanges.
3 Motorkjøretøyeiere som har vært utsatt for større uhell eller er blitt notert for alvorlige overtredelser av Motorvognloven, kan av Styret uten begrunnelse pålegges tilleggspremie.
4. NBG forplikter seg til med unntagelse av de foran nevnte forhold, kun å overta forsikring for ethvert medlem av NAF og som er anbefalt av dette.
5. NBG tilbyr NAF hovedagentur for sine medlemmer med den begrensning som er nevnt ovenfor mot en vanlig provisjon av inngåtte avtaler av 10 %.

I styremøte 7.12. ble kontoradministrasjonen drøftet. Det ble besluttet at fellesskapet med Samtrygd og Drosjeforsikringen – både så vel med hensyn til kontor og til personale – skulle opphøre fra 1.1.1936. Det   var imidlertid styrets ønske at adm. direktør Steenstrup fortsatte på uforandrede betingelser, noe han sa seg enig i. Enn videre ble det besluttet å ansette kontorsjef i selvstendig stilling. Denne stillingen ble da   besatt av Hernæs, som forlot kontorsjefstillingen i Samtrygd og stillingen som adm. direktør i Drosjeforsikringen til fordel for NBG.

1936 NBG gjorde etter hvert den samme erfaring som de andre selskapene ved at agentene er et uunnværlig bindeledd mellom selskapet og forsikringstagerne.NBG innførte strengere krav til nye medlemmer: Ingen forsikring kan overtas uten at skadeforløpet for de siste tre år er undersøkt, og ingen forsikring blir som regel godtatt hvis det i løpet av de siste 12 måneder har medført to skadeutbetalinger.

Driftsresultatet for 1936 var det beste siden etableringen i 1928. Adskillig av overskuddet måtte gå til avvikling av skader fra 1934 og tidligere. Resultatet var allikevel så gunstig at underskuddet i ny regning   kunne dekkes i sin helhet.

1937 Banklånet i forbindelse med stiftelsesdepotet på 50.000 kr. ble innløst.Generalforsamlingen 12.6. vedtok å endre navnet til Norsk Bilforsikring, Gjensidig.
1938 Endelig opphørte kontorfelleskapet med Samtrygd, og NBG flyttet til Kirkegaten 14/18 hvor også NAF hadde kontor.NBG fikk konsesjon til å drive kredittforsikring av motorvogner (leiekontraktsgaranti). Frem til krigsutbruddet ble kun overtatt i et fåtall tilfeller. Etter krigsutbruddet ble ingen slike kontrakter overtatt.

NBG var nå det største gjensidige bilforsikringsselskapet i Norge, både i premieinntekt og medlemsantall.

Etter eget ønske fratrådte Steenstrup som adm. direktør i NBG og ble etterfulgt av Hernæs. Steenstrup hadde da vært adm. direktør i NBG fra 1928 til han fratrådte, men samtidig vært adm. direktør i Samtrygd fra dette selskapets stiftelse i 1922. I den stillingen ble han sittende til 1945, bare med avbrudd for årene 1941-1945 da han var arrestert av tyskerne og satt både i Møllergt. 19, på Grini og den lengste tiden i Sachsenhausen til freden kom. I denne perioden overtok kontorsjef  A.H. Andersen den daglige ledelse og virket som adm. direktør fra 1944. På  sensommeren 1945 meddelte Steenstrup at han ønsket å fratre sin stilling i Samtrygd for å gå tilbake til Det norske gjensidige Skogbrandsforsikringsselskap (se Skogbrand) som adm.direktør fra 1.1.1946. Han  hadde nemlig begynt sin karriere i dette lille spesialselskapet. I   forbindelse med en reise til Nürnberg i desember 1945 for å vitne for krigsforbryterdomstolen på vegne av Hjemmefronten omkom han ved et flyhavari på Voksenkollen.

1939 Bensinkrisen og kjøreforbudet, som ble innført i september 1939, ble relativt kortvarig. Medlemmer som var pålagt kjøreforbud ble innrømmet rabatt i premien.En milepel ble passert i det årlig premieinntekt oversteg 500.000 kr. og medlemsantall 5.000. Økningen i forsikringsbestand må i stor grad tilskrives selskapets bonussystem med økende bonusskala som selskapet var alene om å ha.
1940 Krigsutbruddet medførte kjøreforbud. Selskapet benyttet den samme ordning som ved kjøreforbudet høsten 1939, nemlig at skiltene kunne stå på kjøretøyene mot eierens skriftlige erklæring om at kjøretøyet sto i opplag og at eieren selv sto ansvarlig for mulig skade, og forpliktet seg til å  gjenoppta forsikringen i NBG. På denne måten ble det mulig å beholde den opparbeidede porteføljen. Tilsvarende ordning ble senere innført av de øvrigeselskapene. Ved overenskomst med Auto-Tarifforeningen ble det innført felles   ristornoregler for betalt premie for bileiere som ble rammet av kjøreforbudet.
1941 Virksomheten i 1941 var preget av kjøreforbudet som i sterkere grad rammet NBG på grunn av selskapets store bestand av private biler.
1942 NBG´s kontorlokaler ble rekvirert til øyeblikkelig fraflytting i februar. Ved forhandlinger lyktes det å få beholde ekspedisjonssalen og et bakværelse.
1943 Kollektiv pensjonsordning for foreningens funksjonærer ble innført. Sverre Andersen ble forfremmet til kontorsjef.Nye regnskapsregler ble innført, i det forsikringsselskapenes årsberetninger inntil videre bare måtte inneholde samlede beløp for vinnings- og tapskonto og balansekonto. Det innebar at årsberetningen ikke inneholdt verken spesifisering eller redegjørelse for foretakets forretningsdrift og resultater.
1945 I krigsårene sett under ett hadde selskapet en halvering av den gjennomsnittlige årlige premien i forhold til premieinntekten i 1939. Skaderesultatene var imidlertid gode på grunn sterkt redusert biltrafikk, slik at det ble avsatt betydelige reserver som konsoliderte selskapets  økonomiske stilling i vesentlig grad.NAF-kontrakten ble forlenget med nye fem år.
1946 1945 og første halvår 1946 var preget av kjøreforbud og bensinrasjonering. En meget betydelig del av forsikringsbestanden sto i opplag. Men 1.6. ble det generelle kjøreforbud for privatbiler opphevet, noe som medførte sterk økning i selskapets virksomhet.
1947 NAF og NBG oppretter en felles komité til undersøkelse av muligheten for løsning av felles husspørsmål.
1948 Premieinntekten passerte for første gang 1 mill. kr.
1949 Samferdselsdepartementet forhøyet garantisummene for lastebiler som befordret gods for fremmed regning til 60.000/20.000/10.000 kr., samtidig som disse bileierne ble pålagt å tegne forsikring for befraktet gods.   Tilsvarende økning ble ikke innført for andre kjøretøyer.
1950 Fra 1.10. ble garantisummene i motorvognloven 30.000/20.000/5.000 kr. forhøyet til 60.000/ 20.000/10.000 kr. for alle typer kjøretøyer. Denne endringen nødvendiggjorde premieøkning. Auto-Tarifforeningen foreslo at alle selskaper skulle foreta forhøyelse med samme kronebeløp. På grunn av forskjell i bonussystem kunne ikke NBG gå med på det, fordi dette ville gi høyere prosentvis forhøyelse for   NBG’s forsikringstakere. NBG hadde jo en bonusskala stigende fra 10 % etter ett år til 40 % etter fem år, mens Auto-Tarifforeningen søkte å få sine forsikringstakere over på femårskontrakter, hvor det ble betalt full premie i de første fire år og gitt rabatt i det 5. året. I stedet innførte NBG samme høst en ytterligere   forbedring av sitt bonussystem ved at det ble gitt ekstrarabatt etter fem skadefrie år.Det ble registrert sterk økning i selskapets virksomhet, og antall nyinnmeldelser var større enn i noe tidligere ordinært regnskapsår. Innmeldelsene kom fra hele landet. Driftsresultatet ble 41.624 kr. Dette ble mer enn fordoblet til 109.872 kr. året etter og 76.800 kr. i 1952.
1952 Foreningen hadde hittil hatt samme forsikringsvilkår som de andre selskaper, dog med et par unntakelser. Etter forslag fra styret vedtok representantskapet å endre vilkårene slik at de ble overensstemmende   med de øvrige selskaper.
1953 I forbindelse med at foreningene i dette året kunne se tilbake på 25 års virksomhet forfattet adm. direktør Olav Hernæs etter styrets ønske et jubileumsskrift om foreningens utvikling og virksomhet frem til 1953. I skriftets siste avsnitt beskrev forfatteren blant annet forholdet mellom den gjensidige forening og aksjeselskapene for tiden slik:
” Den ”krigstilstand” som hersket mellom   den gjensidige forening og aksjeselskapene de første årene, er efter hånden   forsvunnet. Forholdene i dag er jo på mange måter forskjellig fra de som hersket ved foreningens start. På enkelte områder er det også kommet i stand praktisk samarbeid. For bileierne   har denne gjensidige konkurranse i bilforsikring sikkert vært til stor nytte, og foreningens egne forsikringstagere har spart betydelige beløp ved foreningens rimelige premiesatser. Alene i 1952 er denne besparelse regnet ut   til kr. 480.000,-. Det initiativ som ble tatt i 1928 til starten av denne gjensidige forening – til å begynne med på et meget beskjedent grunnlag – har ført til oppbyggingen av NBG i dag – et fullt konkurransedyktig foretagende på en sunn økonomisk basis.”
1955 Eiendommene Kongensgt. 5 og N. Slottsgt. 2-4 ble kjøpt med tanke på nytt kontorbygg.
1956 Økning og resultat var tilfredsstillende som de foregående årene.
1957 Tidligere års opparbeidede fonds og stabil skadefrekvens gjorde det mulig å foreta en forbedring av bonusvilkårene. I tillegg til maksimal bonus 40 % ble det gitt en ekstrabonus beregnet på det nettobeløp som fremkom når maksimalbonus var fratrukket bruttopremien. Denne ekstrabonus som de siste to år hadde vært   15 % ble nå hevet til 20 %, således at høyeste preemierabatt ble 52 %. Ekstrabonus var ikke blitt utdelt før etter fem års skadefri kjøring. Dette ble endret til fire år. Ved skade hadde det tidligere vært at dette medførte fullstendig tap av all opparbeidet bonus. Dette ble nå endret til at bonustap kun skulle   foretas med to trinn.
1958 Nybygget i Kongensgt. 5 sto ferdig og ble tatt i bruk av NBG. Leietakere ble NAF og Det Norske Veritas.Var det skyer i horisonten? NBG’s porteføljesammensetning med over 80 % kjøretøyer til persontrafikk var meget forskjellig fra porteføljesammensetningen i aksjeselskapene, og skademessig også ulike. Dette   gjorde at en del aksjeselskaper etter hvert var blitt mer omhyggelig med utvelgelse av sine autokunder, og holdt seg vekk fra akkvisisjonen i bransjen. En medvirkende årsak var også de usikre fremtidsperspektiver i auto.

NBG som før krigen hadde vært restriktiv ved vurderingen av nye kunder, syntes nå å være mer opptatt av porteføljeøkning enn risikoselektering. De premietillegg som Auto-Tarifforeningen hadde søkt om i juli, og som prismyndighetene hadde godkjent, var allerede spist opp av stigende erstatningsnivå, synkende pengeverdi og økende trafikktetthet. Dette burde være et signal til NBG.

1959 Tilgangen på nye forsikringer var 30 % større enn foregående år, og premieinntekten økte 23 % til over 7,7 mill. kr. Skadehyppighet lå likevel fremdeles på et gunstig nivå, så det økonomiske resultatet ble tilfredsstillende.
1960 Bilsalget ble frigitt 1.10. etter å ha vært rasjonert siden 1945 (i realiteten fra 1940 på grunn av krigen). Det ble da selvsagt stor tilgang på nye forsikringer, den største det hadde vært noe år hittil, og premieinntekten  passerte 10 mill. kr. Til tross for økte skatteutgifter viste regnskapet et godt resultat.
1961 NBG innførte frivillig førerulykkesforsikring. Andre vilkårsendringer var at det ikke ble bonustap eller egenandel ved brann eller ved tyveri når bilen var utstyrt med ratt- eller girlås.Antall premietariffdistrikter ble dessuten redusert fra 6 til 3. Endring ble det også i bonus-reglene, der ny høyeste bonus ble 40 % +   35 % tilleggsbonus. Ved skade ble kun trukket bonus fra den forsikringsform   som er rammet.

Bilansvarsloven av 3.2.1961 trådte i kraft 1.6. Loven medførte behov for premieøkning og endring av forsikringsvilkår tilpasset den nye loven.

Premieinntekten ble 12,3 mill. kr. Av de 53 selskaper som overtok motorvognforsikring var NBG regnet etter premieinntekt nr. 2 etter Storebrand tross bare halvparten så høy premieinntekt, men lå temmelig likt med Vesta. Regnet etter forsikringsantall var NBG på klar annenplass etter Storebrand. I NBG steg skadefrekvensen fra 8,9 % i 1960 til 10,8 % i 1961. Kostnadsprosent var 18,4 %.

1962 Etter forskrifter til Bilansvarsloven må selskaper som ønsker å begrense sin virksomhet vedrørende trafikkforsikring til bestemte yrkesgrupper eller interesseområder anmelde dette til Samferdsels-departementet. I den forbindelse vedtok generalforsamlingen vedtektsendring som gikk ut på at foreningens  medlemmer kunne bare være dens forsikringstagere, og foreningen kunne ikke overta forsikring uten at vedkommende ble medlem av foreningen. Som medlem kunne bare opptas eier av   motorvogn som:a. Enten er bosatt i Østfold fylkes landdistrikter eller Follo sorenskriveri.
b. Eller er medlem av Norges Automobil-Forbund.

Foreningen skulle heretter heller ikke oppta til forsikring motorvogn som anvendes til yrkesmessig transport av gods eller personer i henhold til offentlig bevilling. Foreningen skulle dermed forbeholdes privatbilismen,

1963 Tilgang på nye forsikringer økte 13,8 %, og antall løpende forsikringer var ca. 63.000. Av de nye forsikringene var 86,9 % private   personbiler, 4,3 % laste/varebiler for egen regning, 0,9 % motorsykler og 0,5 % traktorer. Premieinntekten økte med 2,7 mill. kr. til 17,3 mill. kr. Antallet anmeldte skader økte kraftig, og utviklingen var således lite tilfredsstillende. I likhet med de andre selskapene foretok NBG derfor premieregulering. Men i motsetning til resten av bransjen ville ikke NBG og to andre selskaper innføre kjørelengdetariffering.
1964 Forsikringsbestanden var øket til 71.200 kjøretøyer, premieinntekten var 23,5 mill. kr.  Anmeldte skader økte med 12,2 % i forhold til foregående år. Skadefrekvensen var stabil.På grunn av prisøkningen var det tvilsomt om nåværende premienivå ville holde.

Banksjef Arne Koppås, som hadde fungert som NBG’s revisor fra selskapets start i 1928, sa opp sin stilling. Som ny revisor ble ansatt statsautorisert revisor Sigmund Løkken.

1965 Sverre Andersen og Olav Hernæs jr. ble utnevnt til soussjefer og sekretær Leif Pehrson ble utnevnt til kontorsjef.Antall forsikringer økte kraftig til 87.445. Tilgangen skyldes ikke økt akkvisisjon, men snarere selskapets premiepolitikk. På grunn av tilgangen krevdes plass til flere ansatte.

NAF flyttet derfor til kontorer i Rådhusgaten.

1966 Det kom forespørsel fra UMA-forbundet (videreføring av Auto-Tarifforeningen, som var utvidet til å omfatte ulykke, motorvogn og ansvar) om innføring av redningsforsikring. Etter et fellesmøte for de gjensidige   selskaper ble det besluttet å se tiden an.Tilgangen av nye forsikringer fortsatte, og bestanden var ved årets utløp økt til 89.000 kjøretøyer. Av disse hadde 70 % kaskoforsikring. Reparasjonskostnadene fortsatte å vokse. I den grad det var mulig med de daværende systemer ble kontoradministrasjonen rasjonalisert. For ytterligere rasjonaliserning måtte man gå over til elektronisk databehandling, og. forberedelsene til dette var i gang, men omlegging ble antatt å ta to år.
1967 Styret gjorde bruk av fullmakt fra representantskapet om 10 % premieforhøyelse. Det ble tegnet 22.300 nye forsikringer, som var 7.900 flere enn foregående år. 73,5 % ble tegnet gjennom agent, 26.5 tegnet direkte   ved hovedkontoret. Premieinntekten var 40 mill. kr.
1968 Antall nye forsikringer ble hele 30.000, hvorav 90 % var private personbiler.
1969 NBG innførte som første selskap i Norge Drive-in  takseringssentral og kontantsjekk eller verkstedsanvisning.På generalforsamlingen ble framsatt forslag om vedtektsendring om opphør av pliktig medlemskap i NAF. Det ble nedsatt et utvalg, som konkluderte med at den for tiden ikke fant grunn til å foreslå endringer i NAF-avtalen.

Olav Hernæs jr. ble utnevnt til ass. direktør og til viseadm. direktør under sin far, mens den daværende ass. direktør Sverre Andersen overtok som skadesjef.

1970 Merverdiavgiftsloven trådte i kraft fra 1.1. og medførte betydelig økning i skadeutbetalinger.
1971 Nedturen i NBG hadde mange årsaker. Kanskje vil noen si at den begynte allerede i 1962, siden det fra dette tidspunkt ikke lenger ble tilført driftsoverskudd til fonds, men først og fremst skyldtes nok nedturen NBG’s premienivå og tarifferingsprinsipper. I hele sin virksomhetsperiode hadde NBG vært et lavprisselskap. Da de  andre selskapene gikk over til kjørelengdetariffering, fastholdt NBG, som det eneste større selskap, tariffering med fri kjørelengde. Dette førte til betydelig forringelse av porteføljen ved at de kunder som hadde lav kjørelengde og lav risiko, flyttet til de andre selskapene hvor de fikk lavere premie, samtidig som bileiere med høy kjørelengde og høy risiko strømmet til NBG.Fra 1963 til 1972 økte antall forsikrede kjøretøyer i NBG fra 63.000 til 191.337. Det var premieinntekten fra den formidable økningen av porteføljen som gjorde det likviditetsmessig mulig å fortsette driften. Men den nye porteføljen medførte også skader. I samme periode fant det sted betydelig inflasjon og kostnadsøkning, samtidig som myndighetene ved to anledninger innførte lønn- og prisstopp, som forhindret premieøkning.  Den siste opphørte 1.2.1973. Premieøkning ble også vanskeliggjort ved at Skafor-selskapene holdt igjen. Det vises her til uttalelser av Samtrygds adm. direktør Jæger Dokk i Morgenbladet 17.10.1971 hvor han blant annet sa at ”premiene i motorvognforsikring er for lave og at dette skyldes den dumping som Skafor har gjennomført”. NBG derimot hadde ikke hatt premieøkning siden april 1967. Etter NBG’s vedtekter fastsettes vilkår og tariffer av representantskapet. I oktober 1970 besluttet styret å fremme forslag om premieøkning for representantskapet, men gjennomføring ble forhindret av prisstoppen.
1972 I løpet av1972 ble situasjonen for selskapet stadig mer prekær. For å løse den finansielle situasjonen ble alternative samarbeidsformer drøftet. Problemet fant en foreløpig løsning ved at NAF tok opp et banklån på   15 mill. kr. som ble stilt til NBG’s disposisjon ved at det ble opprettet et garantiaksjeselskap. For lånet skulle NBG betale 7 ½ % rente, samtidig som taket  vedrørende NAF’s provisjonsrett for forsikringer ble forhøyet med 50 % fra  1.1.73 under hensyntagen til forringelsen i kroneverdien. Avtalen forutsatte videre at NAF skulle ha representasjon i NBG’s styre og representantskap, samtidig som NBG også fikk representasjon i NAF’s organer. Avtalen nødvendiggjorde endring av NBG’s vedtekter. De nødvendige vedtak ble fattet i de to organisasjonene i desember 1972 samtidig som garantibeløpet ble stillet til NBG’s disposisjon. Ved de vedtatte endringer overtok i realiteten NAF styringen av  selskapet. Regnskapsåret 1972 ble gjort opp med et underskudd på 11,6 mill. kr.Adm.direktør Olav Hernæs (f. 1900) skulle normalt ha fratrådt sin stilling ved oppnådd alder i 1970. Styret rettet imidlertid både i 1970 og 1971 en inntrengende henstilling til ham om å fortsette til neste representantskapsmøte. På grunn av den daværende generelle situasjon i motorvognforsikring fant han å måtte følge henstillingen. Han fratrådte derfor stillingen først ved årets utløp i 1972 og ble etterfulgt av sønnen Olav Hernæs jr.
1973 Prisstoppen ble opphevet 1.2. dette året. Som de andre selskapene foretok NBG en lenge etterlengtet premieforhøyelse, samtidig som selskapet gikk over til kjørelengdetariffering. Selv om det var foretatt betydelig premieøkning ville det imidlertid ta tid før økningen fikk full kraft. Situasjonen ble dog bedre i 1973 enn året før, men det var det på det rene at også 1973 ville gi underskudd.  Ved brev 29.11. krevde Forsikringsrådet at garantikapitalen måtte forhøyes fra 15 mill. kr. til   20 mill. kr. innen årets utgang.NAF ønsket å komme ut av dette. Ut over høsten ble det foretatt sonderinger av alternative samarbeidsformer. Både Norden og Storebrand foretok grundige vurderinger med tanke på eventuell overtagelse av NBG og samarbeidsavtale med NAF. Begge fant at den økonomiske risikoen var for stor. Samtrygds ledelse hadde imidlertid tro på foretaket og forhandlet fram en fusjonsavtale med virkning fra 1.1.1974. De nødvendige vedtak av representantskap og generalforsamling ble foretatt i desember 1973. Ved   fusjonen ble NBG’s personale overtatt av Samtrygd på samme vilkår for arbeidsforhold, lønn mv. som for Samtrygds personale.
1974 Som følge av fusjonen ble Samtrygd tilført 162.690 motorkjøretøyforsikringer. Det fusjonerte selskapet ble over natten landets største forsikringsselskap innen motorvognforsikring. Selskapet tok navnet Samtrygd-NBG, Norsk Skadeforsikring, Gjensidig (reg. 23.9), men allerede fra 1976 ble navnet endret til Gjensidige Norsk Skadeforsikring (reg. 8.1.1976).I tilknytning til fusjonsavtalen ble det dessuten inngått en samarbeidsavtale mellom Samtrygd-NBG og NAF. Den nye NAF-avtalen innebar samarbeid om kontorfellesskap over hele landet, trafikksikkerhet, glattkjøringsbaner, taksering, biltekniske forhold, redningstjeneste, produktutvikling, alarmsentral og   gjensidig representasjon i styrer og andre valgte organer. Denne avtalen ble oppsagt av NAF i 2011 da NAF etablerte en egen forsikringsordning for sine medlemmer gjennom datterselskapet NAF Forsikring AS, som har inngått avtale for sine medlemmer med Unison Forsikring AS, et heleid selskap i Sparebank1 Gruppen.
Tekst utarbeidet av Anders Aavatsmark Dato 22.01.2012
Gjennomgått av Bjørn Fladvad Dato 06.02.2012
Gjennomgått av Dag Wold Dato 27.11.2012

Kilder:
Sverre Andersen: Sammenfatning om NBG 1974 (7.11.1974)
NBG’s protokoller for generalforsamling, representantskap, styre og styrets arbeidsutvalg
Div. interne notater fra Storebrand og Norden og egne dokumenter
K. Lorange: Auto-Tarifforeningen 1913-1938  (1938)
J. Holst-Larsen: Auto-tarifforeningen 1938-1963 (1963)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning til Forsikringsrådet (div. år)