MINERVA

MINERVA

Aksjekapitalen var på kr. 600.000, hvorav 50 % var innbetalt av i alt 93 aksjonærer. Allerede på ekstraordinær generalforsamling 17.6. ble aksjekapitalen øket til 1,5 mill. kr., fremdeles med 50 % innbetalt. Som formann valgtes advokat, senere konsul, Finn Bugge. Han satt i styret i Hvalfangernes. Finn Kaas ble adm. direktør. Han hadde vært Hvalfangernes første adm. direktør fra 1911 til 1914 og sluttet antagelig der for å overta ledelsen av Norske Re. Han fikk også tillatelse til å bli adm. direktør i Den første norske Assuranceforening, gjensidig (stiftet 1837), som da flyttet fra Porsgrund til Kristiania.  Konsul Chr. Monsen – en sentral skikkelse i rederi- og sjøforsikringsselskapene i Vestfold – satt nemlig i begge selskapenes direksjoner – og i Hvalfangernes.

Allerede samme år ble det opprettet avdelingskontor i Rådhusgaten 20 i Kristiania, hvor også noen av direksjonsmøtene ble holdt – etter hvert bare der. Et senere kjent navn i norsk sjøforsikring, Bjarne Ødegaard, som da ble omtalt som student, ble ansatt der fra starten. Allerede fra 1.1.1916 ble han utnevnt til kontorsjef. Han endte sin karriere som Storebrands sjødirektør, og sønnen John gjorde samme karriere i Storebrand. Men på denne tiden var nok unge Bjarnes far John Ødegaard adskillig mer kjent. Han hadde sin egen assuranseforretning, stiftet eget forsikringsselskap (se Nor), skrev 50-årsjubileumsboken til Den norske Brand-Tarifforening i 1926 og andre bøker, startet Forsikrings-Tidende og Den norske Forsikringsforening. I tillegg utga han den ene av de to forsikringsårbøker på denne tiden og fortsatte som redaktør av den fusjonerte utgaven fra 1920. I det hele tatt: Han var Mr. Insurance!

Selskapet kjøpte så Arbinsgt. 1 (Ibsen-gården) i Kristiania for kr. 420.000 til sitt voksende avdelingskontor i Kristiania. De fire øvrige aktuelle eiendommene som Norske Re hadde på hånden var priset til over 1 mill. kr. Kaas, Ødegaard og øvrige ansatte flyttet inn i kontorer i den store kombinerte forretnings- og boligeiendommen. Men hovedkontoret var formelt fortsatt i Sandefjord til 1925 og der samlokalisert med Hvalfangernes hovedkontor.

Det ble besluttet å begynne tegning av brannforretning i tillegg til sjø- og krig.

Et nytt selskap ble av andre aktører planlagt opprettet under navnet A/S Norsk Reassuranceunion. Norske Re protesterte naturlig nok mot navnevalget. Antagelig hjalp det, for det er ingen senere henvisning til denne saken. Det er sannsynlig at det gjaldt det selskap som ble stiftet samme år under navnet A/S Norske Assuranceunion i Kristiania. Dette var et av de mange selskapene under Alf L. Whists ledelse (se 1921).

Selv tok Norske Res eiere initiativet til å stifte det direktetegnende selskapet Minerva, Norsk Forsikringsaktieselskap i Sandefjord 1.11. Det nye selskapet fikk i likhet med Norske Re også avdelingskontor i Arbinsgt. 1. Samme adresse hadde også nå Den første norske Assuranceforening med Kaas som adm. direktør. Denne foreningen ble fusjonert inn i Dampskibsassuranceforeningen Vidar i Drammen i 1922. En gjenganger i direksjonen for alle disse selskapene var tidligere nevnte konsul Chr. Monsen, som dessuten satt i direksjonen i Den vestfoldske Skibsassuranseforening, gjensidig (stiftet 1857) i Tønsberg. Også ovennevnte konsul Finn Bugge satt i flere av direksjonene – også i A/S Tønsberg Sjøforsikringsselskap (se Tønsberg Sjø) som ble stiftet samme år som Norske Re. Og Olaf Prydz var samtidig adm. direktør i Den gjensidige Assuranceforening Eidsiva i Sandefjord (stiftet 1897) og i Hvalfangernes fra 1914. I det hele tatt er det tette relasjoner mellom personer og selskap fra samme geografiske område. Derimot tilhørte Sandefjord Sjøforsikringsselskap A/S en litt annen redergruppering. Felles for de fleste selskapene som ble stiftet i disse årene var håpet om å profitere på de høye forsikringspremiene under 1. verdenskrig.

Aksjekapitalen i Minerva ble 600.000 kr., hvorav 50 % innbetalt. Dette var det samme som i Norske Re. Styreformann og adm. direktør i Minerva var de samme som i Norske Re. Det samme gjaldt de ansatte – og i noen grad også de ansatte i Hvalfangernes. Bjarne Ødegaard ble derfor ansatt også ved Minervas Kristiania-kontor. Minerva deltok også stort sett i de samme engasjementene som ”storesøster” Norske Re. Selskapet opprettet generalagenturer i Danmark og Sverige i 1916 og i Portugal og Tyskland i 1919. Disse var der samlokalisert med Norske Res generalagenturer og var sikkert besatt med de samme personene.

Norske Res bruttopremie i sjøforsikring kom dette året opp i 19,3 mill. kr., som ble det høyeste i selskapets historie. Branninntekten ble bare i 1,6 mill. kr. Minervas tilsvarende tall var 9,3 mill. kr. og 0,4 mill. kr. De høye premieinntektene var selvsagt et resultat av de spesielle forholdene som rådet i norsk forsikring de siste årene av 1. verdenskrig.

I slutten av oktober ble bokholderi- og reassuranseavdelingene i de to selskapene besluttet sammenslått, men allerede i desember forelå det forslag til fullstendig felles administrasjon av selskapene, fordi det var nødvendig å redusere omkostningene.

For å redusere omkostningene ytterligere ble det besluttet å redusere personalet både i Sandefjord og Kristiania. Samtidig overtok selskapet en vesentlig del av brann- og spesialporteføljen til forsikringsselskapet Norske Globus Forsikringsaksjeselskap i Oslo samt ni av deres funksjonærer. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor meget premie det dreiet seg om, men Norske Globus hadde i alt 4,2 mill. kr. i brutto premieinntekt i brann og spesial i 1921.

Norske Globus (stiftet 7.8.1911) tilhørte gruppen av selskaper som var kontrollert av Alf. L. Whist. Selskapet gikk i likvidasjon 3.12.1921. Mere kjent er konkursen i A/S Norske Lloyd. Det var Norges største forsikringsselskap under 1. verdenskrig og ledet av Whist. Denne konkursen førte til etterforskning av Whist for misligheter, som i sin tur medførte at Whist flyktet til Frankrike. Han kom senere tilbake og hadde en viktig rolle i den nazistiske nyordning av næringslivsorganisasjonene. Mer om Whist – se Andvake.   

Som en kuriositet kan det noteres at det ble referert fra et hastig innkalt styremøte 18.9. at det angivelig var uoverensstemmelse mellom ledelsen og adm. direktør Kaas, som ikke ville gå frivillig, og at han derfor ble oppsagt på dagen. Ny konstituert adm. direktør ble sousdirektør Johs. Halfstad. Men Kaas ble nok tatt til nåde igjen og signerte nye styrereferater allerede 16.1.1923!

Salgsbetingelsene ble akseptert i ekstraordinær generalforsamling 25.9. etter at de svake resultatene førte til et økt kapitalbehov på ca. 750.000 kr., samtidig som aksjekapitalen ble ytterligere nedskrevet fra 1,5 mill. kr. (fullt innbetalt) til 0,9 mill. kr. Differansen tilførtes delvis skadereserven og delvis usikre fordringer. Premieinntekten var på dette tidspunkt 6.2 mill. kr. brutto med 4.6 mill. kr. for egen regning. Som sparetiltak

ble kontorbygningen i Arbinsgt. 1 i Oslo solgt og nye lokaler leid i Carl Johansgt.16,

samtidig som hovedkontoret ble endelig flyttet til Oslo.

Den endelige samarbeidsavtalen med Viking ble inngått 31.12.

Årsregnskapet 1925 viste igjen meget svake resultater og ble gjort opp med 480.000 kr. i underskudd.

Kaas fikk fortsette som adm. direktør og ble også innvalgt i styret. kr. Driften som selvstendig selskap fortsatte med Vikings garanti for oppfyllelse av selskapets forpliktelser, og Viking overtok avviklingen av andelen av Storebrands amerikanske forretning.

Kontoret flyttet til Vikings lokaler i Kirkegt. 17.

Selskapet skiftet navn til A/S Forsikringsselskapet Minerva. At selskapet nå var blitt et helkontrollert datterselskap av Viking ble ytterligere understreket av at Kallevig overtok også som adm. direktør etter at Kaas selv sa opp sin stilling.

Bruttopremie var 1 861 000 kr., og premie for egen regning var 838.000 kr. Bibransjene var fortsatt størst foran brann, mens sjø var sterkt redusert på grunn av flåtens tap under krigen.

På dette tidspunktet var Minerva redusert til et reassuranseselskap innad i Storebrand-gruppen. Indirekte premie var 21,6 mill. kr. – alt for egen regning. Overskuddet var 164.000 kr. Viking derimot tegnet fortsatt også direkte forretning.