HEIMDAL |
|||||
Opprinnelig navn | Det norske Indbrudstyveri-Forsikringsselskab Heimdal | Stiftet | 01.06.1906 | ||
Navneendring | Det norske Forsikringsaktieselskab Heimdal | Dato | xx.xx.1910 | ||
Solgt til | Fõrsãkringsaktiebolaget Skandia | Dato | xx.xx.1968 | ||
Solgt til | Christiania Bank & Kreditkasse | Dato | xx.xx.1970 | ||
Navneendring | Forsikringsaksjeselskapet Heimdal | Dato | 26.05.1981 | ||
Fusjonert med | Norsk Kausjon Forsikringsaksjeselskap | Dato | 01.01.1986 | ||
Status | Opphørt som følge av fusjonen | Dato | |||
1906 | Det norske Indbrudstyveri-Forsikringsselskab Heimdal blestiftet som navnet forteller som et rent spesialselskap. Konstituerende generalforsamling var 16.5., men startdatoen 1.6. regnes som stiftelsesdatoen. Det var det første norske selskap som tok opp innbruddsforsikring. I likhet med de fleste norske selskaper som ble stiftet rundt århundreskiftet la man vekt på at selskapsnavnet skulle vise at selskapet var norsk, fordi de utenlandske selskapene og da særlig de svenske, som var representert ved generalagenturer, hadde fortsatt en stor andel av markedet i Norge. I tråd med de nasjonale stemninger på den tiden ble selskapet oppkalt etter de norrøne gudenes vokter Heimdall, som var sønn av Odin og ni gygrer.
Initiativtager til dette selskapet var imidlertid ingen nybegynner i forsikringsbransjen. Det var Otto Kierulf, som hadde generalagenturet for Fõrsãkringsaktiebolaget Skandia og Rheinisch-Westfãlischer Lloyd. Det store Skandia-agenturet gjaldt bransjene brann og liv, så hensikten med Heimdal var tilsynelatende å kunne tilby sine kunder innbruddsforsikring. Den egentlige hensikt var kanskje likevel å ha et selskap klart til å ta over kundene i tilfelle Skandia ville trekke seg ut når den nye Forsikringsloven ville tre i kraft i 1911 med krav om depositum for utenlandske selskaper. Kierulf ble selvsagt selv adm. direktør i Heimdal og fikk med seg i styret det senere mangeårige bystyremedlem fra 1911 og ordfører 1912-1914 i Kristiania, h.r.adv. Hieronymus Heyerdahl, og dessuten grosserer Brueneck. Selskapets aksjekapital var 200.000 kr., hvorav foreløpig innbetalt 50.000 kr. Det ser ut til både kapitalen og det innbetalte beløp ble halvert ganske snart, i alle fall før 1911. Kontoret lå i Akersgt. 18 hvor Kierulfs øvrige virksomhet holdt til. |
||||
1910
|
Allerede etter fire år innså selskapet at dets basis var for smal og utvidet sitt tilbud til også å omfatte en annen spesialbransje, nemlig vannledningsskadeforsikring. Deretter fulgte ansvars- og ulykkesforsikring. Derfor ble navnet endret til det mer generelle Det norske Forsikringsaktieselskab Heimdal, som fra ca. 1924 ble skrevet med stor N i Norske.
De første tallene som foreligger er for dette året og viser en premieinntekt på 35.960 kr. og en forsikringssum på 17.037.423 kr. En kapitalreserve på 9.200 kr. var opparbeidet. Dette var selvsagt svært lite i forhold til Skandia-agenturet, som året før hadde hatt en brutto premieinntekt på over 13 mill. kr. |
||||
1912 | Skandia fortsatte sin virksomhet i Norge gjennom Kierulfs generalagentur også etter at den nye Lov om forsikringsselskaper var vedtatt. | ||||
1917 | Selskapet var fortsatt åpenbart ingen suksess med en bruttopremie i underkant av 200.000 kr., derav 159.000 kr. i tyveriforsikring. Til sammenligning hadde Forsikringsaktieselskapet Globus (stiftet 1911), som var et av selskapene i Norske Lloyd-konsernet til Alf L. Whist, en bruttopremie i tyveriforsikring på hele 554.000 kr., men nettoresultatet hensyn tatt til reassuranse var likevel omtrent det samme som Heimdals – ca. 40.000 kr. | ||||
1927 | Aksjekapitalen var nå øket til 300.000 kr. fullt innbetalt. Hver aksjes pålydende var 750 kr. | ||||
1930 | Otto Kierulf døde, og hans sønn med samme navn overtok som adm. direktør. Han videreførte også generalagenturet for Skandia og benyttet det også til reassuranse. Selskapet måtte nå avfinne seg med at de fleste andre selskap også hadde tatt opp Heimdals bransjer, for eksempel var det 30 selskap som dekket innbrudd til en totalpremie av over 1,8 mill. kr., 21 selskap deltok i et noe større ansvarsmarked og 15 selskap konkurrerte om det meget lille vannledningsskademarkedet. Men selskapet var åpenbart fornøyd med sitt tilbud.
Brutto premieinntekt var 223.488 kr., derav 173.000 kr. for egen regning. Heimdal hadde altså dette året ca. 1/8 av landets bruttopremie i innbruddsforsikring. Det ble utdelt 10 % utbytte som sedvanlig helt fram til og med 1939. Selskapet hadde lagt seg opp reservefond på 200.000 kr., dvs. 50 % av aksjekapitalen, og i tillegg 30.000 kr. i andre fonds. |
||||
1936 | Aksjekapitalen økte med ytterligere 100.000 kr. til 400.000 kr. | ||||
1941 | Brutto premieinntekt var 371.048 kr., derav 246.000 kr. for egen regning. Nettooverskuddet hadde vært synkende og ble nå 40.000 kr., hvilket i likhet med forrige år reduserte utbyttet til 8 %. | ||||
1945 | Kierulf jr. var fortsatt adm. direktør og beholdt etter krigen fortsatt Skandia-generalagenturet som sin hovedvirksomhet. Kierulf hadde flere tillitsverv i forsikringsbransjen, blant andre styremedlem i Forsikringsforeningen, formann i Vannledningsskadetarifforeningen, sekretær i Generalagentenes forening og styremedlem i Livsforsikrings-Aktieselskapet Norsk Spare-Selskap. I styret i Heimdal satt fortsatt H. Heyerdahl, og også E. Blikstad hadde vært med lenge.
Bruttopremien var øket til 540.912 kr., derav 350.000 kr. for egen regning. Nettooverskuddet var imidlertid sunket til 36.000 kr., og bare 5 % utbytte ble utbetalt. |
||||
1960 | Selskapet utvidet sitt bransjetilbud med brann og kombinerte forsikringer omtrent ved disse tider. | ||||
1963 | I styret satt nå adm. direktør Kierulf, Blikstad og N. R. Heyerdahl. Sistnevnte hadde vært adm. direktør i Pallas og var sannsynligvis sønn av Heimdals tidligere styreformann Hieronymus. Kierulf var fortsatt styremedlem i Norsk Spare-Selskap sammen med adm. direktør Trygve Arnesen i Dovre og adm. direktør i Spareselskapet Hans Gisholt. Selskapets adresse var uendret.
Brutto premieinntekt var nå 1,0 mill. kr., derav ca. 75 % indirekte forretning og 789.000 kr. premie for egen regning. Likevel ble nettooverskuddet bare 36.000 kr. og utbyttet 6 % som det hadde vært i en årrekke. Egne fonds økte noen tusen hvert år – nå til 380.000 kr. Dette var det første året hvor bruttopremien fra Heimdal var høyere enn fra Skandia-generalagenturet, som hadde vist en jevn nedgang i lang tid. |
||||
1968 | Etter fullføringen av de store fusjonene i Sverige i 1963/1964 ble Heimdal kjøpt av ”vinneren” i denne prosessen – Skandia-konsernet. Det var det gamle Skandia som firmaet O. Kierulf så lenge hadde vært generalagent for i Norge, som nå hadde tatt opp i seg både Svea, Nornan, Skåne og Malmø. Heimdal ble imidlertid ikke benyttet til noe av Skandia, og brutto premieinntekt sank dramatisk fra 1,165 mill. kr. i 1968 via 795.000 kr. året etter til 0 kr. i 1970.
En grunn til dette kan være at Skandia også var en av stifterne av Kreditt-Kausjon, Norsk Forsikrings-aksjeselskap i 1956. Kjøpet av Heimdal var derfor kanskje mer en gest overfor O. Kierulf grunnet den langvarige forbindelsen, når han nå ønsket å bli kvitt det, enn som et strategisk valg. |
||||
1969 | Firmaet O. Kierulf var nå kommet til veis ende. Generalagenturet ble derfor av Skandia overlatt til sin tidligere forbindelse firmaet Løken & Co., men i tillegg kom en betydelig sjøforretning, som ble lagt til de to forsikringsagenturfirmaene Arvid Bergvall A/S og A/S Wikborg & Sons Ltd. Denne forretningen gjorde at Skandia-generalagenturet spratt opp til hele 5,671 mill. kr. i bruttopremie – nesten alt for egen regning – dette året, og bare vokste videre de neste årene.
Omtrent samtidig kjøpte Christiania Bank & Kreditkasse det ”døde” Heimdal av Skandia og gjorde det om til bankens eget kredittforsikringsselskap, til tross for at banken allerede hadde en betydelig eierandel i Kreditt-Kausjon (se dette). Dette endret for øvrig senere navn til Norsk Kausjon Forsikringsaksjeselskap (reg. 22.7. 1977). På dette tidspunkt var antagelig Skandia ute av bildet i dette selskapet. |
||||
1971 | Det første året med Kreditkassen som eier skjedde det lite. Direkte premie var bare 111.000 kr. Men banken signaliserte at ny aktivitet ville komme ved å øke aksjekapitalen til hele 10 mill. kr., og året etter sprøytet den inn ytterligere 5 mill. kr. til 15 mill. kr. Som daglig leder ble ansatt direktør O. Haakenstad. | ||||
1973 | Bruttopremien var på full fart oppover og utgjorde 1,877 mill. kr., derav nesten alt for egen regning. Det ble ikke betalt utbytte til eieren. Men dette var bare knapt 1/5 av total premie i kredittforsikring i Norge dette året med det Storebrand-eide Forsikrings-Aksjeselskapet Kreditt-Atlas som det klart største med 8,641 mill. kr. | ||||
1974 | Heimdal kjøpte 21.3. selskapet Olaf Salvesen & Co. (stiftet 6.11.1926) og fusjonerte det inn. | ||||
1977 | Area Finans ble overtatt og fusjonert inn. | ||||
1980 | Aksjekapitalen økte til 21 mill. kr. i takt med at bruttopremien dette året økte til 4,987 mill. kr., hvorav det aller meste for egen regning og videre til 22 mill. kr. året etter. | ||||
1981 | Generalforsamlingen 26.5. vedtok det generelle navnet Forsikringsaksjeselskapet Heimdal. | ||||
1983 | Heimdal og Norsk Kausjon, som nå også var blitt 100 % eid av banken, fikk felles ledelse med Jan C. H. Endresen som adm. direktør i begge selskap. | ||||
1985 | Skandia-agenturet var nå overtatt av firmaet Vogt & Vogt, som var kjøpt opp av Forsikringsselskapet Norge A/S i Drammen og hadde flyttet dit, men beholdt merkelig nok Løken & Co.’s telegramadresse ”loeken”. Norge var selv underagent for brann og kombinert, mens Arvid Bergvall A/S fortsatt tok seg av sjø. O. Wikborg & Sons Ltd. var for lengst ute av bildet.
Norsk Kausjon hadde et formidabelt overskudd på hele 28 mill. kr. etter meget beskjedne overskudd de tre foregående årene. Hovedkonkurrentene Kreditt-Atlas og Nord og Syd Kredittforsikring a.s. lå langt under dette. |
||||
1986
|
Heimdal ble innfusjonert i Norsk Kausjon med tilbakevirkende kraft fra 1.1. og opphørte deretter. Banken solgte så 1/3 av aksjene i Norsk Kausjon til det felleseide Lefac og 1/3 på deling til de to UNI-selskapene Norges Brannkasse og Norske Folk. Det var altså tre ulike eiere med hver sin tredjedel av det ”nye” Norsk Kausjon.
Den samlede aksjekapitalen for Norsk Kausjon var etter fusjonen med Heimdal 43 mill. kr. og brutto premieinntekt 57,809 mill. kr., som nå var betydelig mer enn de nærmeste konkurrentene Kreditt-Atlas og Nord og Syd Kredittforsikring a.s. Norsk Kausjon ble etter fusjonen mellom UNI Forsikring A/S og Storebrand A/S i 1991 et datterselskap av UNI Storebrand Skadeforsikring A/S. I 1995 ble selskapet fusjonert inn i UNI Storebrand Kredittforsikring A/S (tidl. Kreditt-Atlas), som så i 1996 ble solgt til tyske Gerling Nordic Forsikring A/S og deretter opphørte (reg. 1.1.1996). |
||||
Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 22.04.2011 | ||
Gjennomgått av | Anders Aavatsmark | Dato | 26.11.2012 | ||
Kilder:
Div. dokumenter (Storebrands historiske arkiv)
Årsberetninger (div. år)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)