GARD

GARD

Opprinnelig navn Assuranceforeningen Gard – gjensidig Stiftet 09.10.1907
Status Eksisterer i beste velgående Dato 18.06.2012
1907 Assuranceforeningen Gard ble stiftet i Arendal i 1907 for i likhet med Assuranceforeningen Skuld (se denne), som var dannet i Oslo 10 år før, å tegne P&I-forsikring. P&I står for Protection and Indemnity og omfatter det økonomiske ansvaret rederne vil kunne komme i overfor sine ansatte og tredjeperson. Dette er altså en ansvarsforsikring i motsetning til kaskoforsikring som gjelder skade på selve skipet. Særlig viktig var   kollisjonsansvaret.  Rederansvar var en relativt ny forsikringsform. De første P&I-klubber ble dannet i   Storbritannia i 1850-årene.

Forskjellen mellom Gard og Skuld fra starten var at Gard dekket kun seilskip, mens Skuld i utgangspunktet bare dekket dampskip. Selv om seilskip tapte terreng var det i 1907 fortsatt 925 seilskip i Norge med en samlet brutto tonnasje på 650.000 tonn, mens det var ca. 1200 dampskip med en brutto tonnasje på 1,3 mill. tonn. Men mye av seilskipsflåten var konsentrert til Sørlandet, slik at det var ikke tilfeldig at Gard nettopp ble dannet her.

Innbydelsen til stiftelsen ble sendt ut i august, og allerede i september var det inntegnet 130 skip, herav 85 jern- og stålskuter. Bak over halvparten av skutene sto sørlandske redere. Iniativtaker og den første adm. direktør i foreningen var Gjerulf Fløystad. Han var samtidig leder for Dampskibsassuranceforeningen i Arendal i tillegg til tre andre foreninger i samme by, Protector, Neptun og Forsete, og i tillegg kom Mercur,   som ble stiftet i 1910.

Pr. 1.1.1908 var det inntegnet 140 skip med en samlet tonnasje på 140.000 tonn.

1915

 

Dette året var inntegnet brutto tonnasje 285.000 tonn, som representerte over halvparten av landets seilskipsflåte. Allerede ved stiftelsen hadde Norges dampskipstonnasje vært omtrent dobbelt så stor som   seilskipsflåten, men i 1915 var den blitt fire ganger så stor. Gard måtte derfor tilpasse seg utviklingen for ikke å bli bokstavelig talt helt akterutseilt.  Det ble derfor vedtatt på   generalforsamlingen 12.5.at det også kunne tegnes forsikring på dampskip. Det første innmeldte dampskip var D/S ”Ramstad” på 21.740 brutto tonn tilhørende rederiet Grefstad og Herlofson i Arendal.
1919

 

Seilskipsfarten gikk med stort overskudd under første verdenskrig og likeledes i høykonjunkturperioden like etter. Selv om mange skuter ikke lenger seilte på grunn av forlis eller opphugning kom nye redere til, så forsikringsbestanden holdt seg. I september dette året forsikret selskapet 311 skip med en samlet brutto tonnasje på 300.000 tonn, herav 246 seilskip og 65 dampskip. Gard hadde da nesten 100 % av landets seilskipsflåte, men bare 3 % av dampskipsflåten.
1923 Sjømannsloven av 16.2.1923 innførte rederansvar for sjøfolks  tap av hyre og effekter. Denne dekningen ble til å begynne med drevet sammen med den øvrige virksomheten, men fra 1928 ble hyre- og effektforsikring  drevet som egen avdeling i foreningen med eget regnskap.
1926

 

Da depresjonen kom i 1920 måtte mange skip gå i opplag, særlig seilskip. I 1926 hadde Gard bare 11 seilskip igjen, og i 1928 var det nede i 3. Siden Gard hadde vært såpass forutseende at de i 1915 også hadde begynt å forsikre dampski,p overlevde selskapet, men det ble noen vanskelige år. Den nye vekstnæringen ble tankskip, og i 1926 tegnet Gard sin første forsikring på et tankskip for et østlandsrederi.
1930 Selskapet hadde en premieinntekt, dvs. bidrag fratrukket ristorno, på 485.000 innen P&I og 94.000 på hyre- og effektforsikring.
1939

 

Den 1.7. var den norske handelsflåte på 4,8 millioner brutto tonn. Av dette var 1.385.000 tonn eller 28 % forsikret i Gard. Selskapet   hadde hatt en sterk vekst, da det 15 år tidligere bare forsikret 7 % av   flåten. Spesielt hadde Gard vokst på tankskip, hvor selskapet nå forsikret 40,7 % av flåten, og tankskipsflåten utgjorde 63 % av Gards forsikringsbestand.

Gard hadde i 1934 kjøpt egen forretningsgård på Langbryggen i Arendal, men i 1939 gikk selskapet sammen med Skibassuranceforeningen og Fragtassuranceforeningen Mercur og kjøpte også opp naboeiendommen. Begge bygg ble revet og et nytt moderne forretningsbygg ble reist på tomten. Det sto ferdig i 1940. Her fikk de tre foreningene felles kontor og administrasjon. Foreningene Neptun, Protector og Forsete var tidligere   opphørt.

1940 Selskapet hadde en premieinntekt på 1,241 mill. kr. innen P&I og 244.000 kr. på hyre- og effektforsikring.
1943 Gjerulf Fløystad døde i 1943, og ny adm. direktør ble tidligere ass. direktør Bernhard Knudsen.
1945

 

Hjemmeflåten utgjorde bare 10 % av forsikringsbestanden, men Gard beholdt likevel hele administrasjons-apparatet intakt for å være klar til å overta flåten igjen når krigen var slutt. Men mye var gått ned under   krigen, og i 1945 var Gards forsikringsbestand redusert til 159 skip på 602.000 br. tonn. Herav utgjorde hjemmeflåten 53.000 tonn.
1950 Den ensartede premieberegningen som Gard hadde praktisert ble etter hvert betraktet som urettferdig, og i 1950 gikk selskapet over til gruppevis premieberegning. Bestanden ble delt inn i fire grupper: Tramp- og tørrlastskip, kjøleskip, linjeskip og tankskip. Fra 1952 ble kjøle- og linjeskip slått   sammen i en gruppe. På 1950-tallet kom også de store ”bulk carriers”, som fra 1957 ble lagt inn i samme gruppe som tankskip.

Selskapet hadde en premieinntekt på 4,155 mill. kr. innen P&I og 1,168 mill. kr. på hyre- og effekt-forsikring.

1951

 

 

Knudsen ble syk, og allerede i 1948 trakk han seg delvis tilbake fra den daglige virksomhet og i 1951 gikk han helt av. Han døde i 1953. Ass. direktør Einar Fløystad hadde i praksis ledet mye av virksomheten siden 1948, og 1951 ble han adm. direktør. Han hadde vært ansatt i Gard siden 1928 og var antagelig sønn eller i nær familie med gründeren Gjerulf.
1954 Inntil slutten av 1940-tallet var Gards reassuranse dekket i norske selskaper. Fra 1947 arbeidet Gard forsøksvis med excess of loss-avdekning på det åpne engelske marked. Dette viste seg etter hvert mindre   hensiktsmessig, så fra 1954 ble reassuransen dekket gjennom verdens største P & I-klubb, The United Kingdom Mutual Steam Ship Assurance Association Limited. Dermed fikk Gard også tilgang til den såkalte P&I-poolen.
1956

 

 

I 1953 begynte Gard et arbeid med å revidere vedtektene i samarbeid med Skuld. Behovet for endring viste seg imidlertid å være så stort at advokat Sjur Brækhus ble trukket inn i lovrevisjonskomiteen som spesielt   sakkyndig.  Nye lover for foreningen ble vedtatt på generalforsamlingen i 1955 og satt i kraft fra 1.1.1956.

Gards behov for statistikk hadde vært dekket på ad hoc basis, men med økning av forretningen ble det behov for å drive dette mer systematisk, og i 1956 opprette man et eget statistisk kontor.

1957

 

 

Gard hadde ekspandert kraftig, og selskapets forsikringsbestand var nå en tonnasje på ca. 5 mill. brutto tonn. Foreningen hadde hovedsakelig tegnet forretning gjennom lokale meglere, og spesielt må nevnes Sev. Dahls Assurancekontor A/S, som nesten siden starten hadde representert Gard i Oslo-området. I 1957 fikk også Gard sin første kunde/medlem utenfor Skandinavia.
1960 Foreningen hadde en brutto premieinntekt på 21,6 mill. kr.
1965 Ny adm. direktør ble Nicolai B. Herlofson.
1970 Premieinntekten var 57,3 mill. kr.
1980 Premieinntekten var 277,2 mill. kr. Gard var nå jevnstor med den andre norske P&I-klubben Skuld.
1982 Gard og de to andre skandinaviske klubbene ble medlem av International Group of P&I- Clubs. Det førte ut over på 1980-tallet til en meget sterk internasjonal ekspansjon for Gard.
1988 Gard opprettet selskapet Gard P&I (Bermuda) Ltd. som en gjensidig forsikringsforening for P&I. Medlemmene på Bermuda er også medlemmer i Gard i Norge og vice versa. Hovedkontoret er i Arendal.
1989 Gard ble sammen med Skuld medlem av Gjensidige Sjøassurandørers Komité (GSK).
1990 Gard hadde en brutto opptjent premie på 593,5 mill. kr. Selv om veksten i Gard hadde vært relativt betydelig på 1980-tallet, hadde Skuld dratt fra igjen og var nå 46 % større.
1995

 

Herlofson døde etter lengre tids sykdom, og som ny adm. direktør ble ansatt John G. Bernander. Han hadde vært viseadm. direktør siden 1993.
2000 Gard opprettet sammen med det nye skandinaviske selskapet If Skadeförsäkring AB sin norske avdeling et eget managementselskap, Gard Services AS, som fra tusenårsskiftet skulle drifte medlems-, kunde- og   forsikringsporteføljene for Gard og og If’s marine- og energiforretning, inkl. avløp av porteføljene for Storebrand Skadeforsikring A/S og Vesta Forsikring A/S.
2001 Gard fulgte GSK inn i Cefor og ble medlem der.

Bernander ble kringkastingssjef og ble etterfulgt som konsernsjef av Claes Christian Isacson med internasjonal erfaring fra norsk og svensk skogindustri.

2004 Gard og If opprettet på 50/50-basis selskapet Gard Marine & Energy Ltd. som overtok Ifs sjøportefølje. Dette selskapet var et datterselskap av selskapet på Bermuda og ble også registrert der. Dette selskapet drev altså vanlig kaskoforsikring. Samtidig kjøpte Gard Ifs andel av Gard Services, og porteføljen fra defra ble lagt inn i Gard Marine & Energy Ltd., hvoretter Gard Services opphørte.
2005 Gard kjøpte ut If fra det felleseide Gard Marine & Energy Ltd.
2008 Det ble også opprettet et datterselskap av dette i Sverige, Gard Marine & Energy Försäkring AB, for å ta seg av forretning innen EU-området.
2009 Gards leder Isachson ble valgt til formann for P&I International Group for en periode på 3 år. Det var første gang det ble valgt en leder som ikke kom fra en klubb administrert fra Storbritannia.
2011 Konsernet hadde pr. 20.2.2012, da Gard avsluttet sitt regnskapsår, 403 ansatte og en premieinntekt på 792 mill. USD. Den bemannede   delen av virksomheten ligger hovedsakelig fortsatt i Arendal og delvis i   avdelingskontorene utenfor Norge.

De 13 klubbene i International Group har en markedsandel på over 90 % av den havgående flåten. Innen P&I har Gard en markedsandel på nærmere 15 % og er nå verdens største P&I- klubb. Bare 20 % av   premieinntekten kommer imidlertid nå fra norske redere. Gard har også 6 % av øvrig internasjonal sjøforsikring.

2012 Morselskapet i konsernet er i dag på Bermuda, men dette selskapet har ingen ansatte. Den direkte forsikringsforretningen blir nå drevet via datterselskapet Gard AS, som i likhet med sine avdelingskontorer i   Sverige, Baltikum, England, Nord-Amerika, Hong Kong, Hellas og Japan kalles Insurance Intermediary Company. Alle disse står for lokal kundekontakt og service. Imidlertid er også disse kontorene egne aksjeselskaper eller tilsvarende. Morselskapet på Bermuda har også datterselskapene Gard Reinsurance og Safeguard Guarantee Co. Ltd. som er opprettet for spesielle formål som reassuranse etc. Dessuten er fortsatt den opprinnelige gjensidige assuranseforeningen å betrakte som et datterselskap i tillegg til Gard Marine & Energy Ltd. med sitt svenske datterselskap Gard Marine & Energy Försäkring AB.
Tekst utarbeidet av Thore S. Jordet Dato 01.12.2011
Gjennomgått av Dag Wold Dato 18.06.2012
Publisert på ny   hjemmeside   Dato  26.5.2013

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Birger Dannevig: Assuranceforeningen Gard – gjensidig 1907-1957 (1957)
Cefor: 100 years Reflections (2011)
Internett – div. oppslag