GARANTISELSKABET

 

GARANTISELSKABET

Opprinnelig navn Det norske Garantiselskab Stiftet 07.11.1891
Navneendring Det norske Garantiselskab Aktieselskab Dato xx.xx.1920
Fusjonert med Forsikrings-Aksjeselskapet Kreditt-Atlas Dato xx.xx.1988
Navneendring Storebrand Kredittforsikring A/S Dato xx.xx.1988
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato  
1891 Folkepensjonskassen Glitne (senere Det gjensidige norske Livsforsikringsselskap Glitne, se dette) innkalte 28.10. til innbydermøte på Glitnes kontor i Kristiania på initiativ av bankier H. J. Henschien. Formålet var stiftelsen av et forsikringsselskap som skulle dekke pekuniære tap som følge av underslag og utroskap. Konstituerende general­forsamling ble avholdt 7.11., og selskapet ble opprettet med en nominell aksjekapital på 500.000 kr. (500 aksjer á 1000 kr.), men med minimum tegning 100.000 kr. og en innbetaling på 35 %. På grunn av usikkerhet rundt den tegnede kapital måtte endelig avgjørelse henstå til 11.11. da nytt møte med 14 innbudte under ledelse av h.r.advokat Carl Unger konstaterte at vedtektenes minimum var tegnet. Det norske Garantiselskab ble dermed formelt stiftet (reg. 22.2.1892). 

Bortsett fra det nokså ubetydelige Kristiania gjensidige Glasforsikringsselskab (se Oslo Glas), som ble stiftet i 1884, og Ulykkesforsikringsselskabet Sigyn fra 1885, var dette det første norske spesialselskap som var etablert for å gi forsikringsdekning i en annen skadeforsikringsbransje enn sjø- og brannforsikring.

 

Glitnes adm. direktør Christian Bø ble valgt til tilsvarende stilling i det nystiftede selskap, og Unger ble likeledes styreformann i dette selskapet også. For å holde omkostningene nede, ble det avtalt felles administrasjon og lokaler.

1892 Selskapet begynte så smått å tegne forretning i løpet av første halvår. Det første regnskap ble avsluttet med et overskudd på 5.040 kr. 

Aksjekapitalen viste seg vanskelig å få innbetalt, og det ble diskutert om man skulle gå til rettslig inkasso, men det endte med at en del tegnet kapital ble strøket som uerholdelig. Ved årets slutt kom derfor aksjekapitalen bare så vidt over minimumsgrensen med i alt 103.500 kr.

1895 Det var fremdeles tvil om enkelte aksjonærers betalingsevne, så ytterligere beløp måtte av­skrives, men takket være nye aksjonærer ble samlet beløp på aksjekonto nå 101.000 kr.. Premieinntekten var kommet opp i 15.931 kr., og ytterligere 15 % av kapitalen ble innkalt, slik at 50 % deretter skulle være innbetalt.
1897 Påløpt underskudd fra selskapets begynnelse var dekket, og premieinntekten var nå 24.600 kr. Det ble utbetalt utbytte for første gang – 5 %.
1898 Det ble konstatert at en innbetalt aksjekapital på 50.000 kr. var for spedt, og det ble derfor vedtatt at den nominelle kapitalen skulle reduseres til 250.000 kr., men fremdeles med 50 % innbetalt, altså 125.000 kr. mot tidligere 50.000 kr. Dette var en kraftig økning, og klok av skade ventet man pengene inn på konto først over en viss periode. Det var fornuftig, siden bare 67.500 kr. var kommet inn i løpet av året. 

Bø, som hadde ledet selskapene siden starten, fratrådte etter 17 år, og etterfølger i begge selskap ble cand. phil. Karl Dons. Han ble opprinnelig ansatt som Glitnes representant i Trondhjem i 1890, men fikk så en nyopprettet stilling som kontorsjef ved hovedkontoret.

1905 I alt 52 nye aksjer ble utstedt, og samlet tegnet aksjekapital var nå kommet opp i 161.000 kr., som direksjonen anså som tilstrekkelig foreløpig.
1908 Siden etableringen i 1890 hadde selskapet flyttet på seg tre ganger sammen med Glitne, men på slutten av 1908 kjøpte Glitne boligeiendommen Drammensvn. 4 (nå: Henrik Ibsensgt. 4). Der ble 2. etasje bygget om til kontorer, og senere ble også leilighetene på gateplan bygget om, men da til butikklokaler. Den gang lå denne adressen utenfor hovedstadens sentrale område, og direksjonen fikk derfor kritikk for ”ha flyttet på landet”. Det viste seg etter hvert at direksjonen hadde vært fremsynt og valgt en heldig plassering for sitt hovedkontor, hvor Glitne faktisk forble helt til fusjonen med Livsforsikringsselskapet Gjensidige (se dette) i 1968. Garantiselskabet flyttet ut i 1971.
1909 Kontorpersonalet i Glitne og Garantiselskabet ble adskilt, men selskapene beholdt fortsatt felles adm. direktør og direksjon.  

Først nå var hele den innbetalte kapital på 125.000 kr. innbetalt.

1913 Dons døde, og sekretær Einar Gundersen ble konstituert i hans stilling i to måneder før L. Hyggen overtok som ny adm. direktør i Garantiselskabet og Glitne.
1915 Det som hittil hadde vært “Fællesstyre” med representantskap og direksjon, skilte lag og møtte deretter separat.
1916 Funksjonærene fikk 25 % i dyrtidstillegg.
1918 På grunn av “den fremdeles herskende strenge dyrtid” ble bevilget en måneds gasje i jule­gratiale til funksjonærene.  

Aksjekapitalen økte til 150.000 kr. innbetalt, og det ble utbetalt 6 % pluss ekstraordinært

 6 % utbytte til aksjonærene ved overførsel fra disposisjonsfondet.

1921 Tilføyelsen Aktieselskab var nå kommet med i navnet som følge av krav om dette i den nye Lov om forsikring fra 1912, men det er usikkert fra hvilket år selskapsnavnet faktisk ble formelt endret. 

Det ble vedtatt at selskapet kunne overta andre skadeforsikringsbransjer med unntagelse av sjø- og brannforsikring, men de første årene ble det ikke tegnet annet enn inngående reassuranse.

 

Det ble nok en gang bevilget et dyrtidstillegg på 25 % til funksjonærene, men også et krigstillegg på 20 %.

 

Den nominelle aksjekapital ble forslått fordoblet til 500.000 kr., men på grunn av svak respons fra aksjonærene ble forslaget trukket tilbake. Regnskapet ble avsluttet med 8.400 kr. i underskudd, som ble dekket opp ved tilsvarende oppskrivning av tidligere nedskrevne verdipapirer.

1923 O.r.sakfører Kristian Delphin overtok som styreformann etter Carl Unger, som hadde fungert i stillingen i 32 år. Glitne fikk nå sitt eget styre med overformynder F. Oppen som formann i en kort periode og ble deretter etterfulgt av andre som ikke var styreformenn eller satt i styrene i Garantiselskabet.
1926 Drammensv. 4 ble grytidlig søndag 9.5. rammet av total brann. Bygningen var helt utbrent innvendig, men skallet var stort sett intakt. Alle viktige dokumenter hadde vært innlåst i et ildfast rom, og nesten alle vitale papirer for øvrig var inntakt. Begge selskapene kunne derfor etter stor innsats allerede mandag morgen gjenåpne i provisoriske lokaler annetsteds og med ”hovedkontor” i Bygdø Allé 4, som var det nye kontorbygget til Det Norske Livsforsikringsselskap Fram A/S (se Fram). Først neste høst kunne selskapene flytte tilbake til de rehabiliterte lokalene i Drammensv. 4.
1927 50.000 kr. av disposisjonsfondet ble brukt til oppskrivning av aksjene med 100 kr. hver til 400 kr. Dermed var den innbetalte aksjekapital kommet opp i 200.000 kr.
1929 Det ble tatt nye 50.000 kr. fra disposisjonsfondet som tilførtes aksjekapitalen, som dermed var kommer opp i 250.000 kr. fullt innbetalt.  

Et pensjonsfond ble opprettet for funksjonærene – noe Glitne hadde gjennomført i 1923.

1933 Garantiselskabet hadde i minst 25 år vært det eneste selskapet i sitt slag, men deretter endret konkurransesituasjonen seg, slik at det dette året var 22 selskap som mottok premie i garantiforsikring. Det ledende selskapet var Storebrand med 434.009 kr. i bruttopremie og 347.169 kr. for egen regning. Garantiselskabet var en god nummer to med hhv. 357.068 kr. og 222.367 kr., og Sigyn nummer tre med hhv. 170.742 kr. og 42.729 kr. Ingen av de øvrige 19 selskapene hadde høyere bruttopremie enn 61.616 kr. Men Garantiselskabet hadde i motsetning til Storebrand, som dette året gikk på et tap i denne bransjen, en langt sunnere forretning. Inkludert andre inntekter og fratrukket alle kostnader ble det et nettooverskudd på 72.000 kr., og det sedvanlige utbyttet på 10 % ble opprettholdt. Storebrands forretning ble senere overført til datterselskapet Forsikrings-Aksjeselskapet Norske Kreditt-Atlas (se Kreditt-Atlas), som var et spesialselskap i garanti- og kredittforsikring tuftet på det overtatte Forsikrings-Aktieselskabet Norske Atlas..
1935 Aksjekapitalen ble vedtatt øket til 300.000 kr. ved at aksjenes pålydende ble økt med 100 kr. til 600 kr. Oppskrivningen skjedde ved overførsel på 50.000 kr. av fjorårets overskudd.
1937 Ny økning av kapitalen ble gjennomført ved overførsel fra reguleringsfondet på 50.000 kr., og aksjenes pålydende ble 700 kr.
1938 Også dette året ble reguleringsfondet redusert med 50.000 kr. til fordel for aksjonærene, som dermed fikk sine aksjer oppskrevet til pålydende 800 kr.  Samlet var aksjekapitalen nå kommet opp i 400 000 kr.
1942 Selskapet flyttet til Munkedamsveien 59B fordi den tyske okkupasjonsmakten hadde beslaglagt Drammensv. 4 og omgjorde den til ”Festung Glitne” på grunn av sin beliggenhet like ved Victoria Terrasse, som var Gestapos hovedkvarter.. Naboeiendommen Drammensv. 2 ble nyttårsaften 1944 bombet i grus av engelske fly, som bommet på det egentlige målet, nettopp Victoria Terrasse, og flere mennesker omkom. Etter frigjøringen ble Drammensv. 4 hovedbase for de allierte styrker, men ble etter hvert frigitt for tilbakeflytting – først for Glitne og i 1950 for Garantiselskabet, som i mellomtiden hadde hatt tilhold i Munkedamsv. 59b like i nærheten.
1943 Funksjonærene fikk en måneds lønn som rentefritt lån for å finansiere innkjøp av vinter­forsyning av poteter m.v.
1945 Det ble bevilget en måneds ekstra lønn i anledning av “fedrelandets befrielse”.
1946 Ved Hyggens forsinkede pensjonering som adm. direktør i selskapene mot slutten av fredsåret, opphørte også ordningen med felles adm. direktør for Glitne og Garantiselskabet, og selskapets revisor Thorbjørn Thorstensen ble ansatt som ny adm. direktør. Samtidig med Hyggen trakk også Delphin seg som styreformann og ble etterfulgt av sorenskriver O. Andersen. Fra og med 1946 kan man derfor si at de to selskapene ble uavhengige av hverandre, bortsett fra at Garantiselskabet fra 1950 fortatt var leietager i Glitnes bygg.  

Krigen hadde ført til en premiereduksjon fra 676.600 kr. i 1939 til 574.100 kr. nå. Derav var 451.300 kr. garantiforretning og resten “annen”.

1947 Funksjonærene fikk en måneds ekstra lønn som lån til innkjøp av ved og poteter.
1949 Aksjekapitalen ble vedtatt øket ved nytegning til pari kurs til 800.000 kr. fordelt på 1000 aksjer á 800 kr. Premieinntekten var kommet opp i 752.600 kr. med 581.200 kr. for egen regning. Først nå ble beslutningen fra 1921 om å tegne andre skadeforsikringsbransjer iverksatt etter at konsesjon var gitt av myndighetene.  

Hovedkonkurrenten Storebrand fremsatte tilbud om kjøp av 67 % av selskapets aksjer, men det vant ikke tilslutning hos aksjonærene.

1950 Vedtektene ble endret idet formålet ble utvidet til å omfatte reassuranse i alle bransjer unntatt liv og sjø. Sistnevnte ble vedtektsfestet året etter.
1951 Generalkonsul Hans P. Børstrup ble styreformann.
1956 Etter initiativ fra Forsikrings-Aktieselskapet Norske Fortuna (se dette) ble Garantiselskapet sammen med de svenske selskapene Skandia og Atlas og det danske selskapet Baltica invitert til å delta i stiftelsen av Kreditt-Kausjon, Norsk Forsikringsaksjeselskap (se Norsk Kausjon). Formålet var tegning av direkte forsikring i kreditt og reassuranse i skade. Aksjekapitalen var 2 mill. kr. Selskapet var uavhengig med Skandia som største aksjonær, og Garantiselskapet tegnet 13,5 %, det vil si 270.000 kr.. Som spesialist var Garantiselskapet behjelpelig ved opprettelsen av det nye selskapet, og stillet sine lokaler, sin adm. direktør og sine funksjonærer til disposisjon. Styret ble også det samme som i Garantiselskabet, bortsett fra at Norske Fortuna fikk en representant.  
1959 Avdelingssjef Bjarne Nissen overtok som styreformann.
1963 Premieinntekten var kommet opp i 3,2 mill. kr., men resultatene var svake, særlig grunnet den inngående reassuranseforretning.
1967 Selskapet hadde nå økt sin aksjepost i Kreditt-Kausjon til 285.000 kr.
1969 Murmester Hans J. Hansen ble ny styreformann.  

Kreditt-Kausjon økte sin aksjekapital fra kr 2 mill. til 6,7 mill. kr., og flere andre norske selskaper i tillegg til de opprinnelige medstifterne Norske Fortuna og Garantiselskapet deltok i utvidelsen. Sistnevnte tegnet seg for kr 295 000 til i alt kr 580 000 slik at selskapets andel av aksjekapitalen nå ble redusert til ca. 8,7 % mot opprinnelig 13,7 %. 

1970 Det var svake resultater både i direkte og indirekte forretning. Etter en premieinntekt på 5,7 mill. kr. oppsto det underskudd på 131.000 kr. som ble dekket ved overførsel fra kursreguleringsfondet 

 Forsikrings-Aktieselskapet Norden ga bud på selskapets aksjer med forslag om bytte av én aksje i Garantiselskabet pålydende 800 kr. mot 9 i Norden pålydende 100 kr. Tilbudet ble anbefalt av styret, men forutsetningene om aksept fra min. 80 % av aksjene slo ikke til. Derimot ble tilbudet fra Arendal Forsikringsselskab A/S (se dette) om kontant oppgjør vedtatt, og det overtok da 94 % gjennom sitt finansieringsselskap Sartorus A/S.  Fortsatt eide Garantiselskabet 8,7 % i Kreditt-Kausjon til pålydende 580.000 kr..

1971 Etter Arendals kjøp av Garantiselskabet, sa Glitne opp leieforholdet i Drammensv. 4, og Garantiselskapet flyttet sammen med Kreditt-Kausjon til Stortorget 5.
1972 Selskapet hadde svake resultater i alle bransjer, og gjenopptok tegning av kredittforsikring som nå viste bedre takter. Direktør Gottfred H. Greve ble ny styreformann, og ass. direktør Ivar Forfang overtok som adm. direktør etter den pensjonerte Thorstensen.  

Samarbeidet med Kreditt-Kausjon ble sagt opp, slik at dette nå måtte greie seg selv uten hjelp av Garantiselskabets funksjonærer

1973 Med en premieinntekt på 7,2 mill. kr. ble det et ubetydelig overskudd på 2.222 kr., og selskapet hadde ikke betalt utbytte siden 1969. Det ble vedtatt stopp av all tegning av ny forretning utenom garanti og kreditt, og den øvrige skadeportefølje ble overført til Arendal, som til gjengjeld overførte sin garanti- og kredittforretning til datterselskapet. Siden det betydde en betydelig økning av selskapets garantiansvar ble aksjekapitalen vedtatt øket til 5 mill. kr., og Arendal satt etter denne emisjonen selv med 100 % av aksjene.  

Selskapet flyttet til lokalene til Arendals Oslokontor i Stortingsgt. 18.

1974 Premieinntekten var nå halvert til 4,4 mill. kr. Det ble et lite overskudd og intet utbytte
1976 Moderselskapet Arendal ble kjøpt av Storebrand-Konsernet, men med en avtale om å fortsette som selvstendig selskap i 10 år med hovedsete som før i hjembyen Arendal.
1978 Ass. direktør Tore Høidal ble forfremmes til adm. direktør fra Forfangs pensjonering, og. Storebrands finansdirektør Chris Brække og direktør Ove Oland fra Arendal gikk inn i styret.
1980 For å styrke selskapets økonomiske stilling satte Arendal inn 5 mill.kr. som ansvarlig lånekapital.
1982 Selskapet kjøpte Tollbugt. 19 for 3 mill. kr. av Forlaget Cappelen. Bygningen fra 1687 er et av de eldste husene i kvadraturen i Oslo sentrum.
1983 H.r.advokat Jon R. Gundersen overtok som styreformann.
1986 Ved kgl. resolusjon ble det bestemt at minimum egenkapital i skadeforsikringsselskaper skal være 15 mill.kr, og følgelig måtte selskapets aksjekapital forhøyes fra 5 til 6 mill. kr. med tegningskurs 500 %, hvorav overkursen på 4 mill. kr. ble tilført reservefondet. Dessuten ble den tidligere bevilgede ansvarlige lånekapital på 5 mill. kr. fra Arendal konvertert til aksjekapital.  

Selskapet sluttet å tegne formuesansvars- og underlagsgarantiforsikring, og den løpende porteføljen i disse bransjene ble overført til Arendal.

 

Advokat Vidar Nielsen blir ny adm. direktør etter Høidahl.

1987 Moderselskapet ble omdøpt til Storebrand Arendal A/S (året etter til Storebrand Sør A/S) etter at Arendal ble innfusjonert i Storebrand og fikk ansvaret for konsernets forretning i Agder og Telemark. Adm. direktør Ove Oland i Arendal overtok som ny styreformann. Garantiselskabet fortsatte imidlertid som før og fikk overført Storebrand Arendals kredittforsikringsportefølje til seg.  

Selskapet flyttet sammen med Storebrands spesialselskap i kredittforsikring Kreditt-Atlas inn i nye lokaler i Rådhusgt. 1-3, som var eid av Storebrand Finans A/S og huset Custos Finans Øst A/S.

1988 Selskapet fusjonerte med Kreditt-Atlas med regnskapsmessig virkning fra 1.1., og det fusjonerte selskapet fikk navnet Storebrand Kredittforsikring A/S. Adm. direktør i Kredtt-Atlas Hjalte Lyhmann ble adm. i det fusjonerte selskapet med adm. direktør i Storebrand Finans Per Terje Vold som formann i styret. Garantiselskabet opphørte ved fusjonen. Videre om Storebrand Kredittforsikring, se Kreditt-Atlas.
Tekst utarbeidet av Reidar Lundh Dato           2004             
Gjennomgått av Dag Wold Dato 28.01.2008
Publisert på opprinnelig hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato 15.01.2008
Rettet opp av Reidar Lundh og Dag Wold Dato 18.02.2013

Kilder:
Forsikringstidende (10/1981)
Div. protokoller og dokumenter (Storebrands historiske arkiv)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)