FRAM

FRAM

Opprinnelig navn Det Norske Folkeforsikringsselskab Fram A/S Stiftet 20.04.1903
Navneendring Det Norske Livsforsikringsselskap Fram A/S Dato 17.03.1914
Fusjonert med Livsforsikringsselskapet Brage Dato 01.01.1964
Navneendring Brage-Fram Livs- og Pensjonsforsikring A/S Dato 01.01.1964
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato  
1903 Livsforsikring var lite utbredt i Norge på denne tiden, selv om det ved århundreskiftet var syv selskaper i drift samt et større antall generalagenturer for utenlandske selskap. Ca. 42.000 poliser var i kraft, og bestanden utgjorde ca. 100 mill. kr. Men bare de bedre bemidlede var forsikret – den voksende arbeiderklassen sto utenfor.

 

Dette ønsket forsikringsmannen Peder Munthe-Kaas å gjøre noe med. Han hadde tro på at enkel livsforsikring (utbetaling ved død) og sammensatt livsforsikring kunne selges til arbeiderklassen med ukepremie. Dette ble kalt folkeforsikring og hadde gitt gode resultater i Sverige, blant annet gjennom selskapet Trygg, som ble fødselshjelper for Fram. Og navnet på selskapet var sikkert i god nasjonalistisk ånd inspirert av Fridtjof Nansens polarferd. Munthe-Kaas fikk med seg flere fremtredende herrer på prosjektet, og i den konstituerende generalforsamling 20.4. ble blant de fremmøtte aksjonærene valgt en bestyrelse på 12 medlemmer, hvorav fire skulle utgjøre direksjonen og resten representantskapet. På et bestyrelsesmøte derpå følgende dag ble grosserer Einar W. Egeberg valgt til formann og Munthe-Kaas selv til adm. direktør. Senere ble det gjennomført visse tilpasninger til Forsikringsloven og Aksjeloven av 1911. Selskapets aksjekapital lød fra starten av på 100.000 kr.

 

I Avd 1. Folkeforsikring var det i tillegg til de to nevnte forsikringsformer også mulig å tegne varianter av disse som f. eks. barneforsikring og gaveforsikring. I Avd. 2. Almindelig forsikring kunne tegnes tilsvarende forsikringer, men med hel-, halv- eller kvartårs premiebetaling. Slike forsikringer ble allerede tegnet av de andre selskapene.

 

Fram skaffet seg et stort antall agenter som solgte folkeforsikringer med lave dekninger og tilsvarende lave premier – først og fremst enkle dødsfallsforsikringer. Til å lede og veilede korpset ble ansatt inspektører og senere også distriktssjefer. Agentene gikk rundt til forsikringstagerne på deres arbeidsplasser hver lørdag, som den gang var lønningsdag, for å innkassere den ukentlige premie kontant før kundene rakk å bruke opp pengene. Offiseren Oswald Nordlie ble den første organisasjonssjef og leder av hele salgsorganisasjonen.

 

Frams statistikk belyser premiens størrelse: I årene 1903 til 1909 lå gjennomsnittlig ukepremie i bestanden mellom 28 og 32 øre samtidig som forsikringssummen økte fra 169 kr. til 279 kr.  Men selv om tilsvarende tall for nytegnede poliser steg stort sett hvert år i takt med inflasjonen, var likevel ukepremien for bestanden i 1927 gjennomsnittlig bare 69 øre og forsikringssum bare 640 kr.  Forsikringssummene i Avd. 2. lå naturlig nok betydelig høyere enn folkeforsikringenes summer og premiene likeledes.

1904 Etter å ha holdt til i Karl Johansgt. 14 siden starten, flyttet Fram til Kongensgt. 14 for å få bedre plass og ble der inntil 1919.
1905 Starten for selskapet var tung, og det ble nødvendig å doble aksjekapitalen.
1906 Utgivelsen av ”Frams Ukeblad” begynte. Det var beregnet først og fremst på agentkorpset.

 

Utbytte til aksjonærene ble utbetalt med 4 %, og deretter steg det fram til 1917 til det vedtektsfestede maksimum 6 %.

 

Einar Otterbeck rykket opp til organisasjonssjef for folkeforsikring, og Nordlie ble da organisasjonssjef bare for Avd. 2. Han sluttet i 1911 for å bli adm. direktør i det danske selskapet Danebrog og ble i 1922 Europeiske Vare – og Reisegodsforsikrings-Aktieselskaps første adm. direktør.

1907 Fortsatt var det behov for mer kapital, og aksjekapitalen ble hevet til 500.000 kr.

 

Ved utgangen av selskapets første 5-årsperiode hadde Fram ca. 35.000 forsikringer med forsikringssum ca. 12.8 mill. kr.

1912 Fram innførte livrenter som produkt, men det tok lang tid før det ble tegnet nevneverdig.

 

Samme år ble overskuddet for første gang tilstrekkelig til å avsette midler til bonusfond for kundene, og senere fulgte normalt årlige avsetninger, unntatt i 1918-1919 da spanskesyken herjet og forsikringsutbetalingene økte sterkt. Første bonusutbetaling fant sted i 1918.

1914 På generalforsamlingen 17.3. ble det vedtatt å endre selskapsnavnet til det mer generelle Det Norske Livsforsikringsselskap Fram A/S, fordi selskapet jo også tilbød både alminnelige livsforsikringer og livrenter. Et annet motiv var å forhindre sammenblanding med den nye offentlige syketrygden.  

Aksjekapitalen ble doblet nok en gang til 1 mill. kr.

1916 Utstyrsforsikring ble tilbudt for første gang, men så sent som i 1925 ble bare solgt 36 slike.
1917 De største norske livsforsikringsselskapene Gjensidige, Idun og Brage tok initiativet til å stifte Livsforsikrings-Aktieselskapet Norske Folk 22.5. I løpet av året gikk også Fram, Glitne, Norrøna og Norske Liv (se disse) inn som medeiere. Hvert av de syv selskapene skjøt inn 100.000 kr. i aksjekapital. Hensikten med det nye selskapet var firedelt: Folkeforsikring med månedspremie (Fram fikk fortsatt være alene om ukespremie), samarbeid om ”mindre gode liv” (herunder reassuranse), generell reassuranse og innføring av det nye produktet kollektiv pensjonsforsikring for bedrifter. Dette siste så man som et kommende marked, men foreløpig for lite til å bearbeide for hvert enkelt av selskapene. Som adm. direktør ble – etter at Rolf Magelssen gikk tilbake til Idun – ansatt H. Sundt Monrad, som var subdirektør i Fram.

 

Dette året ble folkeforsikringens forsikringsbestand for første gang passert av de almindelige livsforsikringer (ca. 35 mill. kr.). Men med over 88.000 poliser var det nesten fire ganger så mange folkeforsikringer som alminnelige poliser i bestanden.

 

En kuriøs hendelse dette året var at det nynorskspråklige selskapet Andvake (stiftet 1907) ble fratatt sin konsesjon av Forsikringsrådet fordi selskapet på grunn av dårlig økonomi ikke oppfylte de aktuarielle kravene til sikkerhet og avsetninger. Allerede i forkant av dette var Andvakes portefølje utbudt til salgs. Fram vurderte å kjøpe den, men bestemte seg for å si nei takk. Porteføljen gikk isteden til Norske Forenede – et av flere selskap kontrollert av Alf L. Whist. Antagelig ble dette stiftet nettopp for å overta Andvakes portefølje. Whist var også blant initiativtagerne til et nytt nynorsk-Andvake hvor han selv ble adm. direktør (se Andvake).

1919 Selskapet flyttet til leide lokaler i Bygdø Allé 1.

 

Det ble streik blant mange av yrkesagentene og uro blant distriktssjefene, men det roet seg.

1920 Fram innførte livsforsikring med kursgevinst. Den var situasjonsbetinget og opphørte i 1926.

 

Fram var etter bortimot 20 års drift et av de mellomstore selskapene og lå på sjetteplass regnet etter forvaltningskapital. Dette var likevel ikke dårlig tatt i betraktning selskapets alder, produkt og kundegruppe. Premieinntekten var dessuten overraskende høy. Bestanden hadde nå en viss overvekt av alminnelige forsikringer i forhold til folkeforsikringer. Netto overskudd var 227.900 kr., som var mer enn dobbelt så høyt som de foregående årene med stor nytegning.

 

Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var: 

            Idun                     14,0  mill. kr.   199,2 mill. kr.  57,5  mill. kr.  

            Gjensidige             5,4*                  152,6               31,3

            Hygea                    5,7                    126,1               27,5               

            Norske Liv            3,7                      86,5               31,7

            Brage                     3,1                      81,1               21,4

            Fram                      5,0                      62,2               16,3

* Denne premien er fratrukket reassuransepremie med 0,6 mill. kr. For de øvrige selskap er det uklart hvilket premiebegrep som er benyttet.

1924 Fram flyttet inn i sitt nybygg i Bygdø Allé 4. Dette var et vakkert hus med hage. Arkitekten var ingen ringere enn Magnus Poulsson. Her holdt selskapet til helt til på slutten av 1960-tallet, da det fusjonerte med og flyttet sammen med Livsforsikringsselskapet Brage (se dette) til nybygget Ruseløkkv.14. Bygdø Allé 4 er den dag i dag strøkets perle, selv om det nå i eiendommen drives en helt annen type virksomhet.
1928 Frams 25-årsjubileum ble markert med fest og gavepoliser til de ansatte. Egeberg var fortsatt styreformann og gikk ikke av før i 1952.
1934 Peder Munthe-Kaas sin sønn Jens overtok som adm. direktør. Han hadde vært ansatt i Fram siden 1916 – sist som subdirektør.
1940 Månedspremie ble innført også i folkeforsikringene.
1944 Einar Otterbeck overtok som adm. direktør 25.2. etter at Jens Munthe-Kaas døde. Han hadde vært i selskapet siden 1904 og hadde nå tittel av subdirektør.

 

Fram var fortsatt et mellomstort selskap, men hadde rykket fram en plass på lista og passert Norske Liv og Brage. Sistnevnte var dermed fortrengt av Norske Folk. Frams tegning viste en kraftig vekst i løpet av krigsårene sammenlignet med perioden forut. Dette var felles for alle selskap. Økonomien for folk flest var jo blitt betydelig bedre enn i de harde trettiårene. Fram hadde fortsatt overvekt av alminnelige livsforsikringer sammenlignet med folkeforsikringer, og livrenter var fortsatt i sin vorden.  Mest overraskende er at bestanden tross den relativt lave premieinntekten er nesten like høy som i Gjensidige. Overskuddet var null liksom året før. Det skyldtes at et eventuelt driftsoverskudd ble plassert i sikkerhetsfondet på grunn av det lave rentenivået de siste årene. Et moment kan også ha vært at man ikke ønsket å betale skatt av overskuddet til naziregjeringen. Derimot ble det utbetalt 3,5 % utbytte både for 1943 og 1944.

 

Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var nå: 

            Idun                     30,4  mill. kr.  525,8  mill. kr. 286,6  mill. kr.  

            Norske Folk         35,9*               191,9                222,4

            Gjensidige            26,1                 446,9                202,4

            Hygea                  20,8                  Ikke oppgitt     166,5                 

            Fram                    20,7                  412,6               138,1

            Norske Liv          16,3                  270,2               133,3

*Inkl. ukjent beløp i gjenforsikringspremie fra eierselskapene.

1946 Salg av nye forsikringer med ukepremier opphørte, men premien for de eksisterende fortsatte å bli innkassert på den gamle måten.
1952 Ved utløpet av året hadde selskapet ca. 314.000 forsikringer i kraft med sum ca. 590 mill. kr.
1953 Otterbeck døde fire dager før Fram skulle feire sitt 50-årsjubileum med festmøte i Universitets aula og middag på Bristol om kvelden. Jan Thurmann-Moe ble ansatt som ny adm. direktør.
1963 Georg Harbitz overtok fra nyttår som adm. direktør. Fram var og ble et av de mellomstore livsforsikringsselskapene. Han erkjente at kostnadene med salg og innkreving av premie etter hvert ble relativt store. Samtidig var behovet for mer effektiv forvaltning av porteføljen åpenbart, men selskapet var for lite til å satse på elektronisk databehandling på egenhånd. Det var derfor naturlig å se seg om etter en mulig samarbeidspartner. En endring i Lov om Forsikringsselskaper fra 23.3 dette året åpnet dessuten for at livsforsikringsselskap kunne fusjonere med hverandre. Samtaler kom i gang mellom Fram og det noe eldre, men temmelig jevnstore Livsforsikringsselskapet Brage (se dette). Hvem som tok initiativet vites ikke, men som aktuarer kjente de administrerende direktørene hverandre meget godt og så at fremtiden krevde større enheter. 9.12. ble fusjonen vedtatt i begge selskap med virkning fra første årsskifte og med Brage som det formelt overtagende selskap. Fram opphørte deretter.

 

Ved utgangen av Frams siste år som selvstendig selskap hadde selskapet 26,5 mill. kr. i premieinntekt, bestanden var 1003,3 mill. kr. og forvaltningskapitalen 321,6 mill. kr. – alt hovedsakelig i kapitalforsikring. Brages tilsvarende tall var hhv. 37,2 mill. kr., 971,1 mill. kr. og 385,6 mill. kr.  Ved å legge sammen de to selskapenes tall får man se størrelsen på det fusjonerte selskapet ved inngangen til fusjonsåret 1964. Brage-Fram var da på femteplass, men med høyest bestand av individualselskapene.

 

Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var: 

         Norske Folk       181,8 mill. kr.      2022,4 mill. kr.    2154,7 mill. kr.

         NKP                  124,2*                     799,8*                 859,7     

         Idun                     49,3                     1417,6                  601,7 

         Gjensidige           42,3                     1259,3                  526,0

         Brage-Fram         63,7                     1974,4                  518,2

         Hygea                  63,1                     1219,0                  484,6                

* NKP’s tall inkluderer overtatt gjenforsikring 47,4 mill. kr. (premie) og 370,4 mill. kr. (bestand) fra KLP.

1964 Det nye selskapet Brage-Fram Livs- og Pensjonsforsikring A/S ble konstituert 21.5. med to sidestilte adm. direktører – Georg Harbitz og Paul Qvale fra Brage. Det fusjonerte selskapet ble det klart største individualselskapet målt etter premieinntekt og bestand, men både Idun og Gjensidige hadde større forvaltningskapital. Bestanden var til og med nesten på nivå med Norske Folk med sin store kollektivbestand på godt over 2 mrd. kr. Om Brage-Fram, se videre Brage.
Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 17.12.2012
Gjennomgått av Arne Aamodt Dato 12.01.2013

Kilder:
Styreprotokoll og generalforsamlingsprotokoll 1903- 1964 (Storebrand historisk arkiv)
Årsregnskap 1936-1968 (do.)
Adm. utgave: ”Det Norske Livsforsikringsselskap Fram A/S 1903-1928 ”(do.)
Adm. utgave: ”Det norske Livsforsikringsselskap Fram A/S 1903-1953” (do.)
K. Færden: ”Forsikringsvesenets historie i Norge 1814-1914” (1967)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)