DROSJEFORSIKRINGEN

DROSJEFORSIKRINGEN

Opprinnelig navn Drosjeforsikringen, Gjensidig Stiftet 25.09.1930
Fusjonert med Norges Brannkasse Dato 14.05.1986
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato 03.11.1987
1923 På landsmøtet til Norske Auto-Drosjeeieres Landsforbund (stiftet i 1919 – nå Norges Taxi-forbund) ble det vedtatt å utrede spørsmålet om et eget forsikringsselskap for drosjer etter at en svensk gjest hadde fortalt om erfaringene med dette i Sverige.
1926 Innstilling om eget selskap ble lagt fram, men ikke realitetsbehandlet, da man arbeidet med andre løsninger.
1929 Ny utredning ble behandlet på landsmøtet, og Styret fikk med 12 mot 10 stemmer fullmakt til å opprette et eget gjensidig drosjeforsikringsselskap.
1930 Som bistand i forberedelsen av det nye selskapet fikk Drosjeforsikringen meget god og omfattende hjelp av Samtrygd, Norsk Gjensidig Forsikringsforening (se Samtrygd), som nylig også hadde hjulpet til med å få i gang Norsk Bilforsikring Gjensidig (se NBG) og hadde kontorfellesskap med dette. Tegningsinnbydelse ble utsendt 14.7, og i god tid før utløpet av tegningsfristen 1.10. var det meldt inn det nødvendige minimumsantall 300 drosjer med forsikringssum minst 600.000 kr. For å bli forsikringstager (medlem) måtte man ha drosjebevilling og samtidig være medlem av drosjeeierforbundet.

 

Konstituerende generalforsamling ble avholdt i lokalene til Oslo Børs. Selskapets formål var enkelt og greit: Motorvognforsikring. Styreformann ble Nils A. Nilsen og adm. direktør Olav Hernæs. Han var kontorsjef i Samtrygd og fortsatte i denne stillingen. Dette ble desto enklere, fordi Drosjeforsikringen fikk sitt første tilholdssted nettopp i Samtrygds lokaler i Engen 7 i Vika.

 

For å skaffe kapital til dekning av etableringsomkostningene etc. ble kort tid etterpå etablert Drosjeforsikringens Garantiaktieselskap, hvis formål var å yte lån til forsikringsselskapet.

1931 Drosjeforsikringen ble registrert i Oslo Handelsregister 31.03. og begynte tegningen straks etter. Premienivået ble lagt på det samme som i de private aksjeselskapene som tegnet bilforsikring, men som første norske selskap innførte Drosjeforsikringen allerede fra sitt første driftsår en bonusordning med 10 % bonus på premien for skadefri kjøring det foregående år og opprettet et bonusfond med avsetning til dette formål.
1932 Selskapets markedsandel var 1,4 % av en total norsk autopremie på 7,5 mill. kr.

 

Virksomheten ble utvidet til også å omfatte autokredittforsikring.

1935 Styreformann Nilsen overtok som adm. direktør etter Hernæs, som trakk seg tilbake til Samtrygd og NBG, og Hans Løvstad blir ny styreformann. Selskapet løsrev rev seg så fra kontorfellesskapet med disse to selskapene og flyttet til Tollbugaten 40.
1939 Garantiselskapet fra 1930 ble slettet etter at forsikringsselskapet innfridde lånet på 73.440 kr. Det ble i stedet opprettet et grunnfond på 75.000 kr.
1940 Selskapet flyttet inn i det nye drosjehovedkvarteret i Trondheimsveien 100 (nedenfor Carl Berners plass).

 

Pga. den vanskelige situasjonen etter krigsutbruddet ble premiene redusert med 1/3 og for en kortere periode også funksjonærenes lønn med 25 %.

1945 Det normale premienivået ble gjenopprettet. Bruttopremien fratrukket bonus utgjorde dette året 181.000 kr. Til sammenligning hadde NBG 320.000 kr. i bruttopremie.
1946 Drosjeeierne fikk nå anledning til å forsikre i sitt selskap også andre biler som de eide.
1949 Ved utgangen av året utgjorde tekniske reserver og fonds nesten 1 mill. kr.
1951 Thor Hoff overtok som adm. direktør etter Nilsens død.
1954 Det ble krise i selskapet etter flere år med underskudd. Adm. direktør og styret trakk seg, og Roar Haagaas ble ny styreformann og daglig leder.

Bruttopremie fratrukket bonus ble 1,4 mill. kr. Etter at premie- og erstatningsreserver var avsatt, ble overført i ny regning 227,93 kr.

1955 Bonusfondet (hvor forsikringstagerne hadde opparbeidet rettigheter i form av andelsbevis) ble tømt for å dekke underskuddet.
1956 Edvin J. Johannessen ble ny styreformann og Haagaas adm. direktør. Selskapet tok da endelig konsekvensen av den uholdbare situasjonen og hevet premiene med 25 %. Den fryktede masseflukten uteble.
1957 Situasjonen ble raskt bedre, og avsetninger kunne igjen foretas til bonus- og reservefondene. Avdelingskontor ble opprettet i Trondheim.
1958 Også de private selskaper økte premiene kraftig slik at Drosjeforsikringens premier igjen kom på nivå med disse tross den kraftige premieøkningen som var gjennomført.
1960 Bonusfondet ble opphevet og erstattet av et disposisjonsfond.
1961 Sverre Hornbæch ble ny styreformann. Den nye Bilansvarsloven førte til behov for nye forsikringsformer, og førerulykke ble innført.
1963 Sverre Fjeldsaa – juridisk konsulent i 1956 – overtok som adm. direktør etter Haagaas’ død.

 

Som det første selskap innførte Drosjeforsikringen godsansvars- og frontruteforsikring.

 

Brutto  premieinntekt utgjorde 3,9 mill. kr., derav nesten alt for egen regning. Overskudd ble bokført med 14.266 kr. Premie- og erstatningsreservene hadde vokst kraftig de siste årene og var nå oppe i 4,7 mill. kr. og i tillegg kom fonds på 320.000 kr., dvs. i alt 5 mill. kr.

1965 Hornbæch døde og ble erstattet som styreformann av Asbjørn Moen.
1969 Ved utgangen av året var premieinntekten kommet opp i 8,5 mill. kr. og reserver og fonds utgjorde hele 12,5 mill. kr. 35 % av premien kom fra privatbiler, resten fra drosjer og andre kjøretøy. Priskonkurransen ble skjerpet gjennom innføring av elitebonus 70 % på toppen av tidligere maks. 60 % for privatbiler. 30 % av Drosjeforsikringens privatbiler ble elitekjørere!
1970 Generell premiereduksjon i alle selskap på 5 % skapte problemer, men selskapet fulgte med på reduksjonen av konkurransemessige grunner.

 

Avdelingskontor ble opprettet i Bergen.

 

Asbjørn Lund overtok som styreformann etter Moens død.

1972 Kollektiv godsansvarsforsikring ble lansert som et tilbud til lokale lastebilorganisasjoner og transportselskaper for å få en bredere kundeplattform. Lastebilporteføljen økte fra 10 til 17 % av totalpremie fram til 1980 som følge av dette. Senere ble samarbeidet utvidet til også å omfatte til også å omfatte ordinære motorvogner.
1973 Dette året viste svake resultater – særlig for drosjene til tross for at premien for disse ikke var redusert i de foregående år.
1974 Selskapet iverksatte premieforhøyelser fra årsskiftet, og de andre selskapene fulgte etter. Men NBG måtte kaste inn håndkleet på grunn av lengre tids undertariffering, som blant annet kom til uttrykk gjennom enhetspremier uavhengig av kjørelengde. Storebrand vurderte å overta porteføljen, men kom til at det for sitt vedkommende ikke var økonomisk tilrådelig – blant annet fordi dette selskapet var bundet av å benytte SKAFOR’s premienivå. I stedet ble det Samtrygd som overtok selskapet og ble nærmest over natten dermed det største bilforsikringsselskapet i landet. Samtrygd sto utenfor SKAFOR og hadde en noe enklere organisasjon – for eksempel uten bilforhandleragenter. Men selv om Samtrygd nok hadde økonomisk styrke til å kunne klare dette løftet, var det utvilsomt at selskapet ble godt hjulpet ved at assimileringen av NBG-porteføljen falt sammen i tid med den internasjonale oljekrisen, som resulterte i redusert bilbruk og dermed kraftig reduksjon i bransjens skadeprosent.
1977 Drosjeforsikringen hadde en markedsandel på 1,3 % av total bilforsikringspremie i Norge på 1,8 md. kr. – altfor lavt til å kunne drive trygt i en så pris- og skadeømfintlig bransje som bil.
1978 Norsk Caravan Club ble tilbudt en gunstig forsikringsordning.
1979 Avdelingskontor ble opprettet i Stavanger.
1980 Avdelingskontor ble opprettet i Tromsø.
1985 Etter vanskelige år i 1982 og 1984 med et ganske godt år i mellom disse to, ble skade- utviklingen alarmerende i 1. kvartal. Det ble derfor rettet en henstilling til Norges Taxiforbund om å engasjere seg sterkere i trafikksikkerhetsarbeidet. Det var også tap på lån og garantier. Premieforhøyelser ble gjennomført (15 % for drosjer/buss og 5 % for privatbiler). Ved årets utgang hadde selskapet ca. 15.000 biler i sin bestand, derav ca. 2200 drosjer.
1986 I brev av 17.2. krevde Forsikringsrådet etterutligning blant forsikringstagerne på minst 20 % av netto utlignet premie for drosjer, busser og privatbiler. Premieforhøyelser på 25 % for drosjer og 10 % for privatbiler ble besluttet. Samtidig startet styret sonderinger med sikte på sammenslutning med Norges Brannkasse (da i samarbeid med Norske Folk under

betegnelsen UNI Forsikring), som i 1984 hadde overtatt et annet selskap med problemer, nemlig det gjensidige Forsikringsselskapet Østlandet på Hamar (se dette). En fusjonsavtale ble ganske raskt fremforhandlet og endelig behandlet av styre, representantskap og generalforsamling 14.5. I henhold til avtalen ble selskapets formue og forpliktelser samt de ansatte overtatt av Norges Brannkasse, hvoretter Drosjeforsikringen ville bli oppløst. Fusjonen ble gjennomført med regnskapsmessig virkning fra 1.1.1986. Norges Brannkasse ble etter dette det ledende yrkesbilselskap i Norge.

1987 Kreditorvarsel ble utsendt 13.2., og selskapets historie ble avsluttet 3.11. med brev til Oslo Handelsregister med anmodning om å slette selskapet.
Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 13.12.2004
Publisert på opprinnelig hjemmeside Kristian Trosdahl Dato 15.05.2005
Rettet opp av Dag Wold Dato 08.05.2012

Kilder:   Sverre Fjeldsaa: Drosjeforsikringen gjensidig – Tilbakeblikk 1930-1980 (1980)
Årsberetninger (1979, 1982-1985)
Forsikringstidende nr. 3-4/1986, s. 4
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)

               

 

 

Scroll to Top