BRAND-FRAM

BRAND-FRAM

Stifterne tok sikte på å reise en aksjekapital på 600 aksjer á 500 kr. fullt innbetalt, dvs. 300.000 kr. I forbindelse med søken etter reassuranseforbindelser for det nystartede selskapet fikk Munthe-Kaas kontakt med det svenske Återförsäkringsbolaget Atlas og ønsket at de skulle tegne seg for like mange aksjer som Liv-Fram. Da Atlas satte grensen ved 100 aksjer måtte Liv-Fram opp i 254 aksjer for å dekke opp det som manglet etter at stifterne og andre privatpersoner – herav Munthe-Kaas selv – hadde tatt inntil 20 aksjer hver.

Konstituerende generalforsamling ble holdt 26.5. uten deltagelse fra Atlas. Brand-Frams styre, representantskap og adm. direktør (P. Munthe-Kaas) ble det samme som i livselskapet, men til å lede oppbyggingen av selskapet ansatte styret fra 1.9. Hans Munthe-Kaas (stifterens eldste sønn, den yngste het Jens) med tittel subdirektør. Han var som broren utdannet innen forsikring og arbeidet i agenturet, mens broren var subdirektør i Liv-Fram. En kontordame ble ansatt og en reassuranseavtale med Forsikrings-Aktieselskapet Norden ble inngått i tillegg til avtalen med Atlas. Dermed begynte tegningen i et selskap om hvilket man i ettertid kan si at det kom for sent i gang og levde for lenge. Selskapets eneste bransje var brann. Det var kanskje ikke så unaturlig ettersom assuranseforretningen til Munthe-Kaas dekket spesialbransjene gjennom sine agenturer!

nedskrevet til 240.000 kr. som følge av den reduserte egenkapital og deretter vedtatt øket til 500.000 kr. á 400 kr. pr. aksje ved nytegning av 260.000 kr. Munthe-Kaas hadde utvirket at Yorkshire garanterte for utvidelsen, men det var styrets forutsetning at dette selskapet

maksimalt skulle få tegne for 240.000 kr. for ikke å bli majoritetseier. Som gjenytelse fikk Yorkshire i følge Munthe-Kaas ”en særdeles fordelaktig gjensidig reassuransekontrakt” til erstatning for Atlas. Det hører med til historien at som den gentleman han var, lovet Munthe-Kaas å tilbakebetale differansen til selskapet hvis det skulle vise seg at tapet på ble mindre enn forutsatt på obligasjonene. Protokollatet fra dette styremøtet i desember er et av meget få som inneholder omtale av saker utenom de regelmessige rapporter om premier, bestand, skader og lånesaker. 

gården var da innkjøpt for ½ år siden av de 3 eierne av familieagenturet (brødrene Jens og Hans samt O. Strengelsrud – antagelig en svoger). Resultatet ble at Brand-Fram kjøpte gården uten fortjeneste for selgerne.

Bruttopremie dette året var 1.1 mill. kr. og premie for egen regning var 645.000 kr. Det ga et nettooverskudd på 32.000 kr. Over halvparten av bruttopremien var indirekte forretning. Det ble hovedsakelig tegnet brannforretning. Det ble utbetalt 5 % utbytte – som så ut til å være det normale i selskapet.

Etter 25 år virksomhet hadde selskapet 40.000 poliser – med nesten bare små premier. Liksom i Liv-Fram viste det seg at småpolisene genererte høye kostnader samtidig som markedet langsomt dreide bort fra disse forsikringene i takt med velstandsøkningen og tilbud om nye produkter.

selskapets virksomhet, og at det samtidig måtte innhentes en uttalelse om de skattemessige konsekvenser for de impliserte av et eventuelt salg. Fallende premieinntekter blant annet som følge av avgang til Samvirke som dette året hadde meldt seg ut av SKAFOR og redusert premiene og sviktende interesse for de opprinnelige folkeforsikringer var forhold han påpekte. Og det viste seg at 1961 faktisk ble det første året med premienedgang for egen regning. Det er ikke usannsynlig at det var Yorkshire som sto bak dette initiativet for å komme seg ut av eierposisjonen og eventuelt avvikle selskapet helt på et naturlig tidspunkt i og med at H. Munthe-Kaas fylte 70 år dette året.

Bruttopremie dette året var 3,0 mill. kr. med 1,9 mill. kr. for egen regning. Andelen av

indirekte forretning var sunket til litt over 1/3. Selv om overskuddet bare var 2000 kr. ble det utbetalt 7,5 % utbytte.

Hans Munthe-Kaas fratrådte 72 år gammel og etter 41 år som leder, dog ”bare” 20 år som formell leder. I sin oppsummeringstale til representantskapet 6.5. begrunnet han det

forestående salget hovedsakelig med omkostningsproblemet (nesten 50 % av premien gikk til administrasjon) og at det ved den korsvei hvor han selv likevel skulle fratre kunne være like fornuftig å gå inn i en større enhet. Valget av Norden begrunnet han med at dette var det eneste av de aktuelle kandidater som ikke hadde noen livpartner. Men avtalens hensikt om fortsatt samarbeid med Liv-Fram falt bort i og med at Norden fant en ny partner omtrent samtidig, nemlig Brage. Hovedhensikten med Nordens overtagelse av Brand-Fram kan likevel ha vært behovet for å øke reassuransekapasiteten og samtidig sikre en videre reassuranseavtale med Yorkshire.

Bruttopremie for dette året på 6,1 mill. kr. og premie for egen regning 2,8 mill. kr. med overskudd 35.000 kr. og 0 i utbytte gjenspeiler at selskapet nå i stor grad ble benyttet til intern reassuranse.

virkning fra det kommende årsskifte. Dette siste året var premien 29,6 mill. kr. De regnskapsmessige overskudd i reassuranseperioden var rent symbolske, og utbytte ble ikke utbetalt.

BRAND-FRAM  

Stifterne tok sikte på å reise en aksjekapital på 600   aksjer á 500 kr. fullt innbetalt, dvs. 300.000 kr. I forbindelse med søken   etter reassuranseforbindelser for det nystartede selskapet fikk Munthe-Kaas   kontakt med det svenske Återförsäkringsbolaget Atlas og ønsket at de skulle   tegne seg for like mange aksjer som Liv-Fram. Da Atlas satte grensen ved 100   aksjer måtte Liv-Fram opp i 254 aksjer for å dekke opp det som manglet etter   at stifterne og andre privatpersoner – herav Munthe-Kaas selv – hadde tatt   inntil 20 aksjer hver.

Konstituerende generalforsamling ble holdt 26.5. uten   deltagelse fra Atlas. Brand-Frams styre, representantskap og adm. direktør   (P. Munthe-Kaas) ble det samme som i livselskapet, men til å lede oppbyggingen   av selskapet ansatte styret fra 1.9. Hans Munthe-Kaas (stifterens eldste   sønn, den yngste het Jens) med   tittel subdirektør. Han var som broren utdannet innen forsikring og arbeidet   i agenturet, mens broren var subdirektør i Liv-Fram. En kontordame ble ansatt   og en reassuranseavtale med Forsikrings-Aktieselskapet Norden ble inngått i   tillegg til avtalen med Atlas. Dermed begynte tegningen i et selskap om   hvilket man i ettertid kan si at det kom for sent i gang og levde for lenge. Selskapets   eneste bransje var brann. Det var kanskje ikke så unaturlig ettersom   assuranseforretningen til Munthe-Kaas dekket spesialbransjene gjennom sine   agenturer!

nedskrevet til 240.000 kr. som følge av den reduserte   egenkapital og deretter vedtatt øket til 500.000 kr. á 400 kr. pr. aksje ved   nytegning av 260.000 kr. Munthe-Kaas hadde utvirket at Yorkshire garanterte   for utvidelsen, men det var styrets forutsetning at dette selskapet

maksimalt skulle få tegne for 240.000 kr. for ikke å bli   majoritetseier. Som gjenytelse fikk Yorkshire i følge Munthe-Kaas ”en særdeles fordelaktig gjensidig   reassuransekontrakt” til erstatning for Atlas. Det hører med til   historien at som den gentleman han var, lovet Munthe-Kaas å tilbakebetale   differansen til selskapet hvis det skulle vise seg at tapet på ble mindre enn   forutsatt på obligasjonene. Protokollatet fra dette styremøtet i desember er   et av meget få som inneholder omtale av saker utenom de regelmessige rapporter   om premier, bestand, skader og lånesaker.

gården var da innkjøpt for ½ år siden av de 3 eierne av   familieagenturet (brødrene Jens og   Hans samt O. Strengelsrud – antagelig en svoger). Resultatet ble at   Brand-Fram kjøpte gården uten fortjeneste for selgerne.

Bruttopremie dette året var 1.1 mill. kr. og premie for   egen regning var 645.000 kr. Det ga et nettooverskudd på 32.000 kr. Over   halvparten av bruttopremien var indirekte forretning. Det ble hovedsakelig   tegnet brannforretning. Det ble utbetalt 5 % utbytte – som så ut til å være   det normale i selskapet.

Etter 25 år virksomhet hadde selskapet 40.000 poliser – med   nesten bare små premier. Liksom i Liv-Fram viste det seg at småpolisene   genererte høye kostnader samtidig som markedet langsomt dreide bort fra disse   forsikringene i takt med velstandsøkningen og tilbud om nye produkter.

selskapets virksomhet, og at det samtidig måtte innhentes   en uttalelse om de skattemessige konsekvenser for de impliserte av et   eventuelt salg. Fallende premieinntekter blant annet som følge av avgang til   Samvirke som dette året hadde meldt seg ut av SKAFOR og redusert premiene og   sviktende interesse for de opprinnelige folkeforsikringer var forhold han   påpekte. Og det viste seg at 1961 faktisk ble det første året med   premienedgang for egen regning. Det er ikke usannsynlig at det var Yorkshire   som sto bak dette initiativet for å komme seg ut av eierposisjonen og   eventuelt avvikle selskapet helt på et naturlig tidspunkt i og med at H.   Munthe-Kaas fylte 70 år dette året.

Bruttopremie dette året var 3,0 mill. kr. med 1,9 mill.   kr. for egen regning. Andelen av

indirekte forretning var sunket til litt over 1/3. Selv om   overskuddet bare var 2000 kr. ble det utbetalt 7,5 % utbytte.

Hans Munthe-Kaas fratrådte 72 år gammel og etter 41 år som   leder, dog ”bare” 20 år som formell leder. I sin oppsummeringstale til   representantskapet 6.5. begrunnet han det

forestående salget hovedsakelig med omkostningsproblemet   (nesten 50 % av premien gikk til administrasjon) og at det ved den korsvei   hvor han selv likevel skulle fratre kunne være like fornuftig å gå inn i en   større enhet. Valget av Norden begrunnet han med at dette var det eneste av   de aktuelle kandidater som ikke hadde noen livpartner. Men avtalens hensikt   om fortsatt samarbeid med Liv-Fram falt bort i og med at Norden fant en ny   partner omtrent samtidig, nemlig Brage. Hovedhensikten med Nordens overtagelse   av Brand-Fram kan likevel ha vært behovet for å øke reassuransekapasiteten og   samtidig sikre en videre reassuranseavtale med Yorkshire.

Bruttopremie for dette året på 6,1 mill. kr. og premie for   egen regning 2,8 mill. kr. med overskudd 35.000 kr. og 0 i utbytte   gjenspeiler at selskapet nå i stor grad ble benyttet til intern reassuranse.

virkning fra det kommende årsskifte. Dette siste året var   premien 29,6 mill. kr. De regnskapsmessige overskudd i reassuranseperioden   var rent symbolske, og utbytte ble ikke utbetalt.