BRAGE

BRAGE  

Opprinnelig navn Livsforsikringsselskabet Brage Stiftet 01.06.1888
Navneendring Livsforsikringsselskapet Brage Dato xx.xx.1913
Fusjonert med Det Norske Livsforsikringsselskap Fram Dato 01.01.1964
Navneendring Brage-Fram Livs- og Pensjonsforsikring A/S Dato 01.01.1964
Navneendring Norden Livsforsikring A/S Dato 01.01.1974
Fusjonert med Livsforsikringsselskapet Idun Dato 11.08.1983
Navneendring A/S Storebrand-Norden Livsforsikring Dato 11.08.1983
Navneendring A/S Storebrand Livsforsikring Dato 15.05.1986
Fusjonert med UNI Livsforsikring A/S (tidl. Norske Folk) Dato 22.03.1991
Navneendring UNI Storebrand Livsforsikring A/S Dato 22.03.1991
Status Opphørt som følge av fusjonen Dato  
1886 Innbydelse til stiftelsen av Livsforsikringsselskabet Brage ble sendt ut  5.11.1886 etter initiativ av Theodor Hansen. Han hadde erfaring fra agenturer for utenlandske selskap og hadde i 1885 stiftet Ulykkes-forsikringsselskabet Sigyn (se Sigyn), som var det første norske selskapet som tok opp denne bransjen

Å hente navn fra norrøn mytologi til bruk på forsikringsselskap var vanlig på denne tiden. Det nye selskapet ble oppkalt etter Brage, som var Odins sønn og guden for veltalenhet og skaldskap, og dessuten gift med Idun. Men selskapet hadde ikke noe direkte med livselskapet Idun å gjøre. Navnet var nok inspirert av begrepet brageløfte, som innebærer å gi et høytidelig forpliktende løfte om å utføre et eller annet. Et godt   navn på et forsikringsselskap!

1887 Blant de 14 innbyderne var flere kjente borgere og gjengangere fra stiftelsen av Sigyn, blant annet hoffjegermester Otto Gjerdrum, som var adm. direktør for tekstilbedriften Nydalens Compagnie og yngre bror av de to Gjedrum’ene som var involvert i henholdsvis Storebrand og Norden (se disse). Aksjekapitalen ble fastsatt til 400.000 kr. – tilsvarende den i det nylig stiftede Hygea i Bergen. Hver aksje lød på 200 kr. og skulle   innbetales i fire terminer á 4 måneder. Da innbyderne først ikke selv tegnet mer enn 445 aksjer, ble det besluttet å legge denne ut til offentlig tegning 24.5. Allerede før kl. 12 samme dag ble tegningen stoppet, idet hele 4864 aksjer var tegnet, og det ble derfor nødvendig med sterk avkortning i de enkeltes   tegning.

Konstituerende generalforsamling ble holdt 15.6. Der ble valgt et representantskap på 12 medlemmer, som 20.6. valgte en direksjon på fire medlemmer På et møte 22.6. ble Theodor Hansen ansatt som adm. direktør. Videre ble vedtekter (lover) vedtatt, nyvalg ble foretatt og personell ansatt. Dette ble det fjerde norske livsforsikringsselskapet etter Gjensidige, Idun og Hygea, for livrenteselskapet Norske Liv hadde i 1887 enda ikke fått konsesjon som livselskap. I tillegg fantes 25 generalagenturer for utenlandske – særlig svenske og danske – selskaper. Disse behersket den største delen av det beskjedne norske markedet.

1888 Virksomheten kom i gang først årer etter senere. Datoen 1.6.1888 ble derfor benyttet som Brages offisielle stiftelsesdag, fordi den første polisen ble tegnet denne dato. Brage samarbeidet tett med Sigyn de første årene og hadde lenge felles lokaler, til dels felles ansatte og selvsagt Hansen som felles adm. direktør.
1889 Det første regnskapsåret strakk seg over ett og et halvt år til og med 1889. Resultatet ble bra: Premieinntekten ble nesten 2,7 mill. kr., og tross noe avgang ble bestanden pr. 31.12 ca. 2,5 mill. kr. Inkludert i disse tallene var også beskjedne beløp på utstyrsforsikring og livrenter. Det ble utdelt 2,5 % utbytte.
1896 Barneforsikring ble innført som nytt produkt.
1898 Etter å ha leid kontorer i Øvre Slottsgt. 21 og senere i Akersgt. 35 sammen med Sigyn, flyttet selskapene inn i Brages nyinnkjøpte eiendom Prinsensgt. 22/24. Direktørkontorets vinduer mot gaten var dekorert   med hhv. Brage og Sigyn.

Gaveforsikring ble innført som nytt produkt.

1900 På grunn av den økonomiske krisen som inntraff dette året ble avgangen særlig stor i dette og i de derpå følgende år, men nytegningen var likevel jevnt stigende, unntatt i 1901. Generelt hadde resultatene hittil vært mye bedre enn hva de øvrige selskapene hadde oppnådd etter samme antall års virksomhet.
1909 Karensforsikring uten legeundersøkelse ble innført.
1910 Hansen ble utnevnt til Ridder av St. Olav for allmennyttig virksomhet. Han viste blant annet sterkt engasjement for de svake i samfunnet. Han var initiativtager til stiftelsen av selvhjelps-foreningen ”Værn” i 1890 for understøttelse av verdige trengende og fikk nødvinteren 1902-1903 satt i gang gratis utdeling av grøt i de fattigste bydelene i Kristiania – en ordning som nærmest ble permanent med i alt ca. 1,6 mill. porsjoner i løpet   av 13 år.
1912 Nytegningen passerte dette året 4 mill. kr. og bestanden var kommet opp i over 35 mill.kr. Den desidert mest tegnede forsikringsform var sammensatt livsforsikring (utbetaling ved oppnådd alder eller tidligere   død) med hele 64 % av bestanden. Man kunne se en klar tendens til at gjennomsnittsforsikringene ble lavere og forsikringenes varighet kortere. Dette var et resultat av at livsforsikring nå nådde ut til nye og mindre bemidlede grupper i samfunnet.

På dette tidspunkt hadde Brage fire reiseinspektører og et titalls hovedagenter i tillegg til nærmere 500 agenter fritidsagenter. Det var ansatt 20 funksjonærer.

1913 På selskapets 25-årsdag fikk Hansen av samtlige ansatte i Brage og Sigyn forært et portrett av seg selv og som var malt av selveste Christian Krohg. Hvordan kunne personalet på 9 kvinner og 11 menn ha råd til   dette? Jo, Krohgs søster Helene var en av de ni, og hun hadde sannsynligvis klart å overtale broren til å portrettere Hansen for et overkommelig honorar.
1915 Hansen trakk seg fra ledelsen av Brage og Sigyn på grunn av sviktende helbred og døde på sin 63-årsdag 24.2.1916. Som ny adm. direktør i Brage ble ansatt kontorsjefen i de to søsterselskapene cand. jur. Ludvig Rødli – ansatt der så   tidlig som 21.1.1892. Sigyn fikk samtidig sin egen adm. direktør, men det nære fellesskapet fortsatte.
1916 Aksjekapitalen ble øket til 980.000 kr. etter at den i noen år hadde vært 700.000 kr.
1917

 

 

Livsforsikringsselskapene Gjensidige og Idun (se disse) tok initiativet til å stifte Livsforsikrings-Aktieselskapet Norske Folk 22.5., men bare Brage deltok av de øvrige inviterte selskapene. I løpet av året gikk også Fram, Glitne, Norrøna og Norske Liv (se disse) inn som medeiere. Hvert av selskapene skjøt inn   100.000 kr. i aksjekapital. Hensikten med det nye selskapet var firedelt:  Folkeforsikring med månedspremie (Frams arbeidsfelt var hovedsakelig ukepremie), samarbeid om ”mindre gode liv” (herunder reassuranse), alminnelig reassuranse og innføring av kollektiv pensjonsforsikring for bedrifter. Denne siste oppgaven mente man var et kommende marked. Hver for seg vurderte man at disse oppgavene var for små til at   selskapene skulle drive med dem selv og dessuten bruke krefter på å konkurrere i et svært begrenset marked.
1920 Brages premieinntekt var 3,1 mill. kr., og bestanden for   egen regning ved årets utgang var 81,1 mill. kr. Forvaltningskapitalen var 21,4 mill. kr. På basis av disse tallene var Brage det femte største norske selskapet.

Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital   for de seks største selskapene var:

Idun                  14,0  mill. kr.   199,2 mill. kr.  57,5    mill. kr.

Gjensidige            6,0*                 152,6                31,3

Hygea                  5,7                  126,1                 27,5

Norske   Liv            3,7                    86,5                 31,7

Brage                   3,1                    81,1                 21,4

Fram                    5,0                    62,2                 16,3

* Denne premien inkluderer reassuransepremie med 0,6 mill. kr. For de øvrige selskap er det uklart hvilket premiebegrep som benyttes.

1930 Premieinntekten var ikke steget mer enn til 3,5 mill. kr. og bestanden til 96 mill. kr. etter flere år preget av den  økonomiske krisen. Selskapsrekkefølgen var uendret, men Norske Folk hadde størst tilgang og nærmet seg Fram. Utenlandsselskapenes premieandel var falt til drøyt 3 %. Brages forvaltningskapital var doblet i løpet av siste tiår til 43,8 mill. kr.
1936 Aktuaren Rolf Magelssen ble adm. direktør etter Rødli. Han hadde vært sterkt involvert i Norske Folks fødsel på vegne av Idun og ble selskapets første adm. direktør i 1917, men gikk tilbake til Idun som ass. direktør under Christian Hansson.
1938 Ved 50-årsjubileet var det ansatt 53 funksjonærer, og 25 år senere var det 110 ved hovedkontoret.
1944 Premieinntekten var 17,9 mill. kr. og bestanden ved årets utgang var 230 mill. kr. Den sterke økningen i krigsårene skyldtes hovedsakelig pengerikeligheten og mangel på varer. Utenlandspremieandelen var   sunket til ca. 1 % – altså helt ubetydelig. Forvaltningskapitalen passerte 103 mill. kr. Likevel var Brage nå ute av ”seks-på-topp”-listen, idet Norske Folk hadde overtatt hadde overtatt annenplassen og Norske Liv sjetteplassen.

Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital   for de seks største selskapene var nå:

Idun                  30,4  mill. kr.    525,8  mill. kr. 286,6  mill. kr.

Norske   Folk         35,9*               191,9                222,4

Gjensidige           26,1                 446,9                202,4

Hygea                 20,8                  Ikke oppgitt     166,5

Fram                   20,7                  412,6               138,1

Norske   Liv           16,3                  270,2               133,3

*Inkl. ukjent beløp i gjenforsikringspremie fra   eierselskapene.

1947 Selskapets laveste gjennomsnittlige renteavkastning gjennom tidene: 2,7 % mot 6 % i 1926.
1953 Premieinntekten i året for 75-årsjubileumet var 23,2 mill. kr. og bestanden for egen regning nådde opp i 466 mill kr. etter en kraftig vekst i etterkrigsårene. Forvaltningskapitalen var 190,7 mill. kr., som var temmelig nøyaktig halvparten av Iduns, men ”gjøkungen” Norske Folk hadde takket være sine kollektiv pensjonsforsikringer nådd helt opp i 713 mill. kr. og var nå klart landets største forsikringsselskap. Brages regnskapsmessige overskudd var som vanlig i livselskap helt marginalt – bare 49.000 kr.
1959 Aktuaren Paul Qvale ble ny adm. direktør etter Magelssen.
1963 En endring i Lov om Forsikringsselskaper av 23.3.1963 åpnet for fusjon mellom livselskap. Dette førte til nærmere samtaler etterfulgt av fusjonsforhandlinger mellom Brage og Fram. Som aktuarer kjente de adm. direktører Quale i Brage og Harbitz i Fram hverandre godt og hadde sikkert et sammenfallende syn på fremtidens ufordringer for livselskapene – først og fremst behovet for kostnadsreduksjoner og samarbeid om EDB-utviklingen. Overenskomst om fusjon mellom de to jevnstore selskapene ble så vedtatt 14.11. og trådte i kraft fra 1.1.1964. Brage var formelt det overtakende selskap.

Ved utgangen av året hadde Brage en oppnådd premieinntekt på 37,2 mill. kr. og bestand på 971,0 mill. kr., mens forvaltningskapitalenvar 385,6 mill. kr. Partneren Fram sine tall var henholdsvis 26,5 mill. kr.,   1003,3 mill. kr. og 321,6 mill. kr. Det fusjonerte selskapet ville bli landets største individualselskap foran Idun og Gjensidige, men totalt sett likevel bare på femteplass og langt bak Norske Folk takket være dette selskapets dominerende kollektiv-portefølje. Ved å legge sammen Brages og Frams tall får   man se størrelsen på det fusjonerte selskapet ved inngangen til fusjonsåret  1964. Rangeringen viste da:

Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital   for de seks største selskapene var:

Norske Folk      181,8 mill. kr.       2022,4 mill. kr.    2154,7 mill. kr.

NKP                 124,2*                     799,8*                  859,7

Idun                  49,3                     1417,6                   601,7

Gjensidige          42,3                     1259,3                   526,0

Brage-Fram        63,7                     1974,4                   518,2

Hygea                63,1                     1219,0                   484,6

* NKP’s tall inkluderer effekten av overtatt gjenforsikring på hhv.47,4 mill. kr. (premie) og 370,4 mill. kr. (bestand) fra KLP.

1964 Det nye selskap Brage-Fram Livs- og Pensjonsforsikring A/S fikk konsesjon 6.3. og ble konstituert på generalforsamlingen 21.5. De adm. direktører fra de to fusjonerende selskapene ble sidestilte adm. direktører. Fram ble oppløst etter fusjonen. Regnskapsmessig gjaldt fusjonen hele kalenderåret.
1968 Brage-Fram flyttet inn i det nye kontorbygget i Ruseløkkv. 14, og de tidligere lokalene i hhv. Prinsensgt. 22 og Bygdø Allé 4 ble fraflyttet, dog ble det nye fellesarkivet beholdt i kjelleren sistnevnte sted. Tomten hadde Brage festet av Oslo Kommune i 1955 som ledd i saneringen av Vika. Storebrand var allerede på plass i Haakon VII’s gt. 10 et steinkast lenger øst, og senere skulle Norske Folk komme i Ruseløkkv. 26.
1969 Vera Hansen, den ugifte datteren og arvingen til stifteren av Sigyn og Brage Theodor Hansen, opprettet et minnefond etter sin far. Avkastningen skulle gå til kompetanseheving for ansatte i Sigyn og Brage-Fram. Fondet ble senere tilført betydelige midler. Dette og lignende fond til fordel for ansatte i Storebrand, Norske Folk og Norges Brannkasse som kom til som følge av de store fusjonene, ble på begynnelsen av 2000-tallet slått sammen til et enkelt fond i A/S Storebrand.
1972 Etter forhandlinger ble Brage-Fram fra 14.12. overtatt av det nylig etablerte holdingselskapet Norden-gruppen A.S. som ønsket seg et livsforsikringsselskap. Dette skjedde ved at aksjonærene byttet inn sine aksjer mot Norden-aksjer. Selskapsnavnet ble beholdt i en overgangsperiode.
1973 På ekstraordinær generalforsamling 15.1. ble navneendring til Norden Livsforsikring A/S vedtatt med virkning fra kommende årsskifte. Harbitz gikk av, og Qvale ble adm. direktør alene.
1975 Qvale gikk av med pensjon og ble erstattet av Tore Stenhamar, som gikk inn i Nordens konsernledelse under konsernsjef Gunnar Aasberg.

I august flyttet selskapet sammen Norden Skadeforsikring og øvrige enheter til Østerås i Bærum hvor det nye kontorlandskapsbygget sto ferdig. Konsernledelsen ble værende i Ruseløkkv. 14.

Premieinntekten var 133,0 mill. kr., bestanden 5,3 md. kr. og forvaltningskapitalen litt over 1,4 md. kr. Disse tallene var fortsatt litt høyere enn Iduns, men Idun hadde høyere nytegning pga. god   gruppelivstegning.

1979 Allerede mange år tidligere hadde eierselskapene fått konsesjon til å tegne kollektiv pensjon og Norske Folk ordinære individualforsikringer. Både dette og andre forhold skapte gnisninger mellom eierselskapene og Norske Folk, og Norske Folk ønsket derfor å frigjøre seg fra eierselskapene. Etter sterkt press og to Norman-komitéer ble Norske Folk omsider omdannet til et nytt gjensidig livsforsikringsselskap stiftet 29.3. og det tidligere aksjeselskapets virksomhet ble overført dit.
1982 Etter forhandlinger i løpet av vinteren og våren vedtok generalforsamlingene 9.6. i Norden-gruppen A.S. og A/S Storebrand-gruppen å fusjonere til A/S Storebrand-Norden-gruppen, som ble konstituert i ekstraordinær generalforsamling 4.11. Allerede før den formelle godkjennelse fra myndighetene forelå, startet arbeidet med samordning av selskapene. Samme dato 4.11. ble det også vedtatt å fusjonere Norden Livsforsikring med det i alt vesentlig Storebrand-eide A/S Livsforsikringsselskapet Idun. Det fusjonerte selskapets navn beholdt begge partnernes navn, slik at livselskapet ble omdøpt til A/S Storebrand-Norden Livsforsikring. Norden Livsforsikring var det formelt overtagende selskap fordi dette var det største av de to. På   skadesiden ble det omvendt: Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand overtok Norden Skadeforsikring A/S.

Rekkefølgen blant de største selskapene fremgår av tallene nedenfor for premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital. Tallene for Norden Liv og Idun er her slått sammen, selv om fusjonen mellom dem   formelt skjedde i ettertid. Det fusjonerte selskapet var nå blitt det klart største aksjeselskapet og størst av de tradisjonelle selskapene uten basis i kollektiv pensjonsforsikring.

Norske   Folk                  1,180  mrd. kr.       27,0 mrd. kr.       14,2 mrd. kr.

KLP                               1,107                        6,0                       8,5

Storebrand-Norden          0,767                     26,2                       6,4

NKP                               0,537                     15,6                       6,1

Forenede   Liv                 0,453                    26,2*                     2,8

Hygea                            0,365                     12,0                       2,7

Gjensidige                       0,322                     12,6                       2,9

Samvirke                         0,229                     24,1*                     1,1

*Derav ca. 20 mrd.   kr. i gruppeliv. Også de andre selskapene unntatt KLP hadde en betydelig   grupplivsbestand.

1983 Fusjonen mellom de to holdingselskapene ble endelig godkjent i statsråd 8.7., og det fusjonerte livsforsikringsselskapet ble konstituert på generalforsamlingen 11.8. med regnskaps- og navnemessig   virkning faktisk helt tilbake til 1.1.1982. Iduns adm. direktør Odd Espolin Johnson ble adm. direktør. Det fusjonerte selskap ble det desidert største norske individualselskapet med en total markedsandel på 20 % inkl. kollektive forsikringsordninger. Premier for egen regning var 915 mill. kr. og forvaltningskapital 7 mrd. kr.

Det var sterk vekst i nytegningen av livsforsikringer i alle selskap i disse årene. En vesentlig årsak var salg av engangsbetalte forsikringer med lån fra selskapet. Dette tilbudet hadde Storebrand-Norden Liv startet med i stor skala. Mange husker sikkert kampanjen med den dumme sauen som sparte i bank og den kloke reven som kjøpte livsforsikringer. Dette opplegget vakte myndighetenes misbilligelse og var en vesentlig grunn til at   fradraget for premien i individuell kapitalforsikring i den skattepliktige inntekten ble opphevet.

1986 De aller fleste av gruppens selskaper forenklet sine navn ved at Norden-delen ble fjernet, så også livselskapet, som i nye vedtekter vedtatt på generalforsamlingen 15.5. ble omdøpt til Storebrand Livsforsikring A/S.
1990 Etter krevende forhandlinger ble det i løpet av våren enighet om å fusjonere holdingselskapet Storebrand A/S med UNI Forsikring A/S som ennå ikke var stiftet. Avtalen ble utformet og underskrevet 1.-7.8. Bakgrunnen var at de to UNI-selskapene UNI Forsikring – gjensidig livsforsikringsselskap (tidligere Norske Folk) og UNI Forsikring – gjensidig skadeforsikringsselskap (tidligere Norges Brannkasse) var inne i en omstruktureringsprosess for å bli omdannet til to aksjeselskap eid av et holdingselskap. Offisielt var   hovedhensikten først og fremst å kunne hente inn mer kapital, men det var nok også et ønske om å legge til rette for eventuelle fusjoner. Derfor måtte de to gjensidige selskapene som utgjorde UNI, omgjøres til aksjeselskaper. I henhold til fusjonsavtalen skulle disse to deretter fusjoneres med de tilsvarende livs- og skadeforsikringsselskapene i Storebrand. Søknad om endring til aksjeselskaper var sendt inn etter vedtak på de to selskapenes generalforsamlinger allerede 24.4.1989, og konsesjon for omgjøringen ble etter flere runder med myndighetene gitt 14.12. året etter. På dette tidspunkt var da holdingselskapet UNI Forsikring A/S blitt stiftet (30.11) og likeledes de operative selskapene UNI Livsforsikring A/S og UNI Skadeforsikring A/S for å kunne ta over virksomheten til de to gjensidige selskapene.
1991 UNI Livsforsikring A/S fusjonerte 22.3 med A/S Storebrand Livsforsikring, som så ble oppløst. Tilsvarende skjedde samtidig på skadesiden, men da med A/S Storebrand Skadeforsikring som overtagende selskap. De nye selskapsnavnene ble i beste fusjonsånd dobbeltnavn: UNI Storebrand Livsforsikring A/S og UNI Storebrand Skadeforsikring A/S. Konsernsjef i UNI Storebrand A/S ble Jan Erik Langangen fra Storebrand med styreformann Thorleif Borge fra UNI. Thorstein Øverland ble adm. direktør i livselskapet og Bjørn Kristoffersen fikk tilsvarende stilling i skadeselskapet.

Se videre Norske Folk fra og med 1992.

Tekst utarbeidet av Dag Wold Dato 18.10.2011
Gjennomgått av Arne Aamodt Dato 12.01.2013

Kilder:
Styreprotokoll 1888-2010 (Storebrands historiske arkiv)
Generalforsamlingsprotokoll (do.)
Årsberetninger Brage, Fram, Brage-Fram, Norden, Storebrand, Storebrand-Norden, Storebrand (div. år) (do.)
Adm. utgave: Brage 1888-1913 (1913)
”Bragenten” nr. 5 1963 (1963)
K. Færden: ”Forsikringsvesenets historie i Norge 1814.1914” (1967)
H. Sundt Monrad: Erindringer (manus  u. år)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)