NYE NORSKE

NYE NORSKE

Opprinnelig navn Nye Norske Gjensidig Forsikringsselskab Stiftet 21.03.1923
Navneendring Nye Norske under avvikling Dato 20.11.1927
Opphørt Endelig avvikling Dato 14.04.1934
Videreført som Nye Norske Forsikringsaktieselskap Dato 05.11.1927
Navneendring Samvirke Kredittforsikring AS Dato 21.06.1979
Fusjonert med Samvirke Skadeforsikring AS Dato 01.07.1992
Opphørt Som følge av fusjonen Dato  
1923 Landsorganisasjonen (LO) ble ikke med, som opprinnelig forutsatt, da NKL startet Forsikringsaktieselskapet Samvirke (se dette) i 1921, selv om de likevel gikk inn med en beskjeden 2 % aksjeandel i 1922.  I 1923 kom det imidlertid et ”mørkerødt” alternativ til Samvirke. I november 1922 gikk det nemlig ut innbydelse fra representanter for Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Papirindustriarbeiderforbund og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om å danne et gjensidig brannforsikringsselskap. I innbydelsen sies det at hensikten med det nye selskap var å hindre at ”kapitalistene skal tjene på vore penger” og at småkårsfolk ”skal faa den indflytelse på utviklingen som med rette tilkommer os”.  

Nye Norske Gjensidig Forsikringsselskab ble stiftet på konstituerende generalforsamling 21.3. Som formann ble valgt A. Bratvold (formann i Papirindustriarbeiderforbundet) og som forretningsfører Lars Halderager. Selskapet holdt til i Arbeidsmandsforbundets gård i Møllergt.3. Selskapet hadde ingen formell forbindelse til LO, men flertallet av styre-medlemmene var tillitsvalgte i fagbevegelsen. Ledende tillitsvalgte i LO sentralt som Halvard Olsen og Elias Volan engasjerte seg også i styret. Det var dessuten personfellesskap i selskapsorganene i forsikringsselskapet og fagbevegelsens egen bank. Nye Norske ble derfor av folk flest regnet som LO’s selskap, og selskapet ble da også lansert i LO’s eget Meddelelsesblad som et nytt arbeiderforetagende. Selskapet markedsførte seg forøvrig som ”stiftet av arbeidere og småbrukere”. ”Øs ikke ut av den surt erhvervede ukelønn til de private aktieselskaper” het det i en annen reklameannonse. Fra bransjehold møtte nykommeren naturlig nok sterk skepsis og massiv kritikk. Økonomien var da også vanskelig helt fra starten, og oppstartåret ga et underskudd på 7.188 kr., mens garantikapitalen pr. 31.12. bare var på 1.620 kr.

1924 Ved utløpet av 1924 hadde selskapet 4.800 forsikringer med en total forsikringssum på 35 mill. kroner. Driften i 1923 og 1924 ga et samlet underskudd på 9.105 kr., men det lyktes å få inn garantier fra medlemmer slik at garantikapitalen var økt til 15.160 kr.  

Hovedkassereren i LO, Peder Aarøe, som også hadde tette forbindelser til NKL, tok initiativ til å få i gang forhandlinger med Samvirke om sammenslåing. I oktober var det slike drøftinger med styret i Samvirke om muligheten for å overføre forsikringsporteføljen til Samvirke, men forhandlingene førte ikke frem.

1926 Frk. Iversen, som hadde solid forsikringsbakgrunn, ble i styremøte 24.12.1925 konstituert som midlertidig forretningsfører etter at Halderager fratrådte for å bli leder for agenturvirksomheten nord for Trondheim. Det fremkom imidlertid i etterhånd at han hadde holdt tilbake sentrale opplysninger for styret, og styret frafalt derfor avtalen om agentur. LO ble søkt om og innvilget et lån til selskapet på 6.000 kr. Behovet for lån ble blant annet begrunnet med at valget v forretningsfører hadde vært et uheldig! Kontrollkomiteens leder, Sverre Krogh (redaktør og stortingsrepresentant for DNA og fra 1923 NKP), ble så ansatt som forretningsfører fra 1.7. med frk. Iversen som kontorsjef.   

LO ble mot slutten av året søkt om forhøyelse av lånet. Årsregnskapet viste at akkumulert underskudd var økt til 27.689 kr., mens garantikapitalen nå bare var 1.480 kr. Antall løpende poliser var vokst til 6.951. Årsregnskapet viste at nærmere 60 % av premieinntekten på 70.000 kr. gikk med til administrasjon av selskapet.

1927 På styremøte 14.2. besluttet styret å anse forretningsfører Sverre Krogh som fratrådt og stillingen som forretningsfører opphevet. Samtidig ble frk. Iversen ansatt som selskapets økonomiske og merkantile leder. 

Den økonomiske situasjonen ble etter hvert helt uholdbar, og det ble tatt kontakt med flere forsikringsselskaper for mulig overdragelse av porteføljen. Det ble ført forhandlinger med Samvirke fra juni måned av, og NKL fremsatte 10.9. et forslag om at porteføljen ble overtatt av dette selskap og at NKL og LO garanterte med inntil 10.000 kr. hver for underskudd ved avviklingen av selskapet. Selskapet ble på generalforsamling 29.9. vedtatt avviklet, og dette vedtaket ble gjentatt på ny generalforsamling 20.10. etter at dette var bekjentgjort i Arbeiderbladet og Norges Kommunistblad.

 

For Nye Norske under avvikling ble det valgt et likvidasjonsstyre med Trygve Lie (senere FN’s generalsekretær) som formann. Avviklingsstyret fikk også fullmakt til å overføre forsikringsporteføljen til annet selskap. Akkumulert underskudd pr. 31.12. utgjorde 58.498 kr. Samvirke trådte så inn og overtok garantien for det gjensidige Nye Norskes forsikringer under forutsetning av at forsikringstakerne i det gjensidige selskapet overførte og nytegnet sine forsikringer i Samvirke innen 30.12. Samvirke overtok også i henhold til avtalen avviklingen uten utgift for gjensidige Nye Norske. Samvirke fikk til gjengjeld gratis ukentlig reklame i fagbladene og arbeiderpressen i et år. Merkelig nok ble ikke selskapet besluttet oppløst før på generalforsamling 14.4.1934 (reg. 25.6.). Som et ledd i likvidasjonen avskrev kreditorer 35.936 kr., mens garantistene måtte inn med 7.895 kroner. Det lyktes bare å få inn 500 kr. i etterskuddspremie.

 

Kort tid etter at avviklingen var endelig besluttet 20.10.1927, ble det stiftet et nytt selskap – Nye Norske Forsikringsaktieselskap. Navnevalget var bevisst for å markere at dette aksjeselskapet i realiteten var en videreføring av det gjensidige. Stiftere var Trygve Lie, Einar Li, Halvard Olsen, Alfred Madsen, Andreas Juell og Samvirkes kontorsjef Erik Eriksen, som til sammen tegnet seg for en aksjekapital på 1.000 kr. fordelt på 20 andeler á 50 kr. på den konstituerende generalforsamlingen 5.11. Andreas Juell ble valgt til formann i styret med Trygve Lie og Einar Li som styremedlemmer. Som sekretær og kasserer ble valgt Erik Eriksen.

1928 Det var klart at det var Samvirke som sto bak etableringen av det ”nye” Nye Norske. Strategisk sett hadde dette stor fremtidig betydning, idet Samvirke gjennom denne operasjonen også ble etablert og legitimert som fagbevegelsens forsikringsselskap. Allerede før selskapet kom ordentlig i drift ble aksjekapitalen på generalforsamling 11.2. utvidet til 50.000 kr. ved en rettet emisjon mot Samvirke som skjøt inn 49.000 kr. Samtidig ble selskapet innmeldt i Den Norske Brand-Tarifforening. På grunn av tarifforeningens bestemmelser om at hvert selskap bare kunne ha en agent i hvert prestegjeld, men maksimalt to sett agenter hvis flere selskap hadde felles ledelse, var det gunstig for Samvirke å få et datterselskap, slik at det kunne ansettes flere agenter. For å unngå misforståelser i relasjon til det gjensidige selskap Nye Norske under avvikling ble forsikringene i utgangspunktet avgitt som koassuranse.
1930 Boligbankene godkjente selskapets brannpoliser på bygninger. Selskapet begynte også å tegne ansvarsforsikring. Senere kom også andre bransjer: Innbruddsforsikring (1934), glass-, vannledningsskade- (1937), sykkel- (1941) og ulykkesforsikring (1943).
1935 Det ble besluttet å oppta virksomhet i sjø-, transport- og krigsforsikring direkte og indirekte og likeledes krigsrisiko i den nye poolen som Cefor hadde under etablering.
1936 Kontorsjef Eriksen ble utnevnt til adm. direktør både i morselskapet og Nye Norske.
1941 Selskapet ble innmeldt i Norske Forsikringsselskapers Forbund.
1942 Selskapet erklærte sitt medlemskap i Norske Forsikringsselskapers forbund som bortfalt på grunn av den politiske styringen av forbundet. Dette ble senere i året tilbakekalt og annullert.
1944 Samlet premie var 194.260 kr. hvorav 190.000 kr. ble avgitt som reassuranse – antagelig til morselskapet som samme år hadde en premie f.e.r. på 325.000 kr. Til sammenligning hadde for eksempel et relativt ubetydelig selskap som Eidsvoll en premieinntekt på 608.000 kr. mens Norden med sin industriportefølje hadde over 4,2 mill. kr. i premie f.e.r.
1948 Selskapet besluttet å satse på sjøforsikring, i første rekke varetransportforsikring.
1949 Carl Oscar Hovind ble ansatt som adm. direktør. Aksjekapitalen ble utvidet til 500.000 kr. med virkning fra 1.1.1950.
1950 Selskapet besluttet å melde seg inn i Cefor. Det ble opprettet egen sjøavdeling i selskapet.Selskapets styreformann siden starten, Andreas Juell gikk av.
1952 Selskapet sluttet seg til en ny poolordning for å være med å dekke SAS sin flytransport over hele verden.
1955 Noregs Fiskarlag kom inn som eier med en mindre aksjepost og inngikk en avtale om samarbeid med selskapet.   

Det ble opprettet avdelingskontor i Tromsø sammen med morselskapet Samvirke.

1956 Det ble besluttet å melde selskapet ut av Cefor, men saken ble senere stilt i bero og ikke gjennomført.
1957 Det ble besluttet å dekke sykehyreforsikring.
1962 Det ble innført felles administrasjon i de tre Samvirkeselskapene (Samvirke, Samvirke Liv og Nye Norske) med en direksjon bestående av adm. direktør, driftsdirektør og salgsdirektør. Selskapets direkte brannforsikringsportefølje ble overført til Samvirke.
1966 Selskapet fikk identisk styre med morselskapet. Kjell Holler ble valgt til ny adm. direktør. 
1967 De fleste spesialbransjer ble overført til morselskapet Samvirke. Nye Norske fortsatte imidlertid med småbransjer som smykke-, gevær- og kameraforsikring samt reiseforsikring.
1970 Samvirke løste ut de private aksjonærene i Nye Norske og overførte porteføljen – vesentlig sjø- og transportforretning – til skadeselskapet fra 1.1.1971.
1979 Selskapet drev ingen forsikringsvirksomhet i perioden 1971-1978. Ut fra et ønske om å drive den konjunkturømfintlige kredittforsikringsvirksomheten i eget selskap, skiftet Nye Norske navn til Samvirke Kredittforsikring AS 21.6., ble tilført ansvarlig lånekapital fra Samvirke på 3 mill. kr. og fikk så 1.10. overført dette selskapets kredittforsikringsvirksomhet. Pr. 31.12. var garantivolumet 90 mill. kr. Av dette var nærmere 60 % garantier for leieboerinnskudd i borettslag.
1980 Thor Andreassen ble ny adm. direktør 30.6. som i de øvrige Samvirke-selskapene etter at Magne Bølviken hadde vært konstituert etter Kjell Hollers fratreden 1.2. for å overta som generaldirektør for Televerket. Ansvarlig lånekapital ble økt til 4,4 mill. kr.
1981 Selskapet ga sin første skipsgaranti. Det gjaldt tidligere sjøforsikringskunder som gikk inn i offshorerelatert virksomhet som supplyfartøyer og lignende.
1983 Garantier ut over 500.000 kr. ble reassurert i morselskapet.
1985 Det ble inngått eksterne reassuranseavtaler, som dekket de større garantiene.
1986 Selskapet gikk på store tap på skipsgarantier, men reassurandørene dekket mesteparten. Morselskapet sto imidlertid for 40 % av reassuransekontrakten.
1988 Selskapet fikk sterkt økte tap på lånegarantier som et resultat av den økonomiske nedturen etter ”Black Monday” året før. Selskapet ble oppkapitalisert ved at aksjekapitalen ble økt med 9,5 mill. kr. til 10 mill. kr. ved en rettet emisjon mot morselskapet. Samtidig ble også den ansvarlige lånekapital økt med 5,6 mill. kr. til 10 mill. kr. Svein Haugsvold ble adm. direktør i selskapet fra 12.4.
1989 Det ble ytterligere økte tap på lånegarantier. De resterende utjevningsreservene ble benyttet og i tillegg ga morselskapet konsernbidrag.
1990 Fortsatt var resultatene svake. Selskapet måtte tilføres ytterligere konsernbidrag fra morselskapet.
1991 Driften ga ytterligere tap, og selskapet opphørte å tegne ny forretning. Styret foreslo å avvikle selskapet.
1992 Selskapet ble innfusjonert i Samvirke Skadeforsikring med virkning fra 1.7.
Tekst (en for hvert av de to selskapene) utarbeidet av Thore S. Jordet Dato 12.01.2006/16.12.2005
Samordnet til en tekst av Dag Wold Dato 23.06.2007
Publisert på gammel hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato 01.08.2007

Kilder:
Anne Sofie Rogstad: Med Samvirke gjennom 50 år (1971) Bjørn Bjørnsen: VÅR Historie (1998) Forhandlingsprotokoll for Nye Norske Gjensidig, avviklingsstyrets innberetning, styre- og generalforsamlingsprotokoll for Nye Norske Forsikringsaktieselskap, årsberetninger for Nye Norske
Forsikringssaktieselskap (Sparebank 1 Gruppens historiske arkiv).
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)

Skroll til toppen