NYE NORSKE

NYE NORSKE

Nye Norske Gjensidig Forsikringsselskab ble stiftet på konstituerende generalforsamling 21.3. Som formann ble valgt A. Bratvold (formann i Papirindustriarbeiderforbundet) og som forretningsfører Lars Halderager. Selskapet holdt til i Arbeidsmandsforbundets gård i Møllergt.3. Selskapet hadde ingen formell forbindelse til LO, men flertallet av styre-medlemmene var tillitsvalgte i fagbevegelsen. Ledende tillitsvalgte i LO sentralt som Halvard Olsen og Elias Volan engasjerte seg også i styret. Det var dessuten personfellesskap i selskapsorganene i forsikringsselskapet og fagbevegelsens egen bank. Nye Norske ble derfor av folk flest regnet som LO’s selskap, og selskapet ble da også lansert i LO’s eget Meddelelsesblad som et nytt arbeiderforetagende. Selskapet markedsførte seg forøvrig som ”stiftet av arbeidere og småbrukere”. ”Øs ikke ut av den surt erhvervede ukelønn til de private aktieselskaper” het det i en annen reklameannonse. Fra bransjehold møtte nykommeren naturlig nok sterk skepsis og massiv kritikk. Økonomien var da også vanskelig helt fra starten, og oppstartåret ga et underskudd på 7.188 kr., mens garantikapitalen pr. 31.12. bare var på 1.620 kr.

Hovedkassereren i LO, Peder Aarøe, som også hadde tette forbindelser til NKL, tok initiativ til å få i gang forhandlinger med Samvirke om sammenslåing. I oktober var det slike drøftinger med styret i Samvirke om muligheten for å overføre forsikringsporteføljen til Samvirke, men forhandlingene førte ikke frem.

LO ble mot slutten av året søkt om forhøyelse av lånet. Årsregnskapet viste at akkumulert underskudd var økt til 27.689 kr., mens garantikapitalen nå bare var 1.480 kr. Antall løpende poliser var vokst til 6.951. Årsregnskapet viste at nærmere 60 % av premieinntekten på 70.000 kr. gikk med til administrasjon av selskapet.

Den økonomiske situasjonen ble etter hvert helt uholdbar, og det ble tatt kontakt med flere forsikringsselskaper for mulig overdragelse av porteføljen. Det ble ført forhandlinger med Samvirke fra juni måned av, og NKL fremsatte 10.9. et forslag om at porteføljen ble overtatt av dette selskap og at NKL og LO garanterte med inntil 10.000 kr. hver for underskudd ved avviklingen av selskapet. Selskapet ble på generalforsamling 29.9. vedtatt avviklet, og dette vedtaket ble gjentatt på ny generalforsamling 20.10. etter at dette var bekjentgjort i Arbeiderbladet og Norges Kommunistblad.

For Nye Norske under avvikling ble det valgt et likvidasjonsstyre med Trygve Lie (senere FN’s generalsekretær) som formann. Avviklingsstyret fikk også fullmakt til å overføre forsikringsporteføljen til annet selskap. Akkumulert underskudd pr. 31.12. utgjorde 58.498 kr. Samvirke trådte så inn og overtok garantien for det gjensidige Nye Norskes forsikringer under forutsetning av at forsikringstakerne i det gjensidige selskapet overførte og nytegnet sine forsikringer i Samvirke innen 30.12. Samvirke overtok også i henhold til avtalen avviklingen uten utgift for gjensidige Nye Norske. Samvirke fikk til gjengjeld gratis ukentlig reklame i fagbladene og arbeiderpressen i et år. Merkelig nok ble ikke selskapet besluttet oppløst før på generalforsamling 14.4.1934 (reg. 25.6.). Som et ledd i likvidasjonen avskrev kreditorer 35.936 kr., mens garantistene måtte inn med 7.895 kroner. Det lyktes bare å få inn 500 kr. i etterskuddspremie.

Kort tid etter at avviklingen var endelig besluttet 20.10.1927, ble det stiftet et nytt selskap – Nye Norske Forsikringsaktieselskap. Navnevalget var bevisst for å markere at dette aksjeselskapet i realiteten var en videreføring av det gjensidige. Stiftere var Trygve Lie, Einar Li, Halvard Olsen, Alfred Madsen, Andreas Juell og Samvirkes kontorsjef Erik Eriksen, som til sammen tegnet seg for en aksjekapital på 1.000 kr. fordelt på 20 andeler á 50 kr. på den konstituerende generalforsamlingen 5.11. Andreas Juell ble valgt til formann i styret med Trygve Lie og Einar Li som styremedlemmer. Som sekretær og kasserer ble valgt Erik Eriksen.

Det ble opprettet avdelingskontor i Tromsø sammen med morselskapet Samvirke.