AGDER

Opprinnelig navn Agders Forsikringsklub for Casco og Fragt Stiftet 16.11.1854
Navneendring Agders Gjensidige Assuranceforening Dato xx.xx.18xx
Oppløst Som følge av omstrukturering Dato 31.12.1924
Videreført som Agders Assuranceselskab A/S Dato 16.12.1924
Navneendring Agder Assuranceselskab A/S Dato 01.01.1942
Navneendring Gjensidige Kredittforsikring AS Dato 30.08.1990
Navneendring Gjensidige NOR Kredittforsikring AS Dato 02.04.2001
Status Selskapet ble avviklet og konsesjonen slettet. Dato 14.03.2006
1854 Selskapet ble opprettet i Grimstad som en gjensidig assuranseforening og var et av de første av mange selskap som ble etablert etter lokalt initiativ i kystbyene for å møte behovene for forsikring i den store og voksende norske seilskipsflåten med virksomhet verden over. Initiativtager og foreningens første ”secretair” var den kjente skipsreder cand.jur. Morten Smith Petersen (1817-1872). Han var en av interessentene i Skibsassuranceforeningen i Arendal (stiftet 1837), men mente nå at tiden var inne til å ta opp konkurransen med denne. Også interessenter fra Arendal tegnet seg fra starten for 25.000 Spd. Disse fikk et medlem i selskapets bestyrelse. Noe av grunnen til denne interessen fra enkelte Arendalsredere var at den nye foreningen tilbød billigere forsikring ved bare å forsikre mot totalforlis. Dette gikk foreningen bort fra etter et par år og fikk omtrent identiske vilkår med de øvrige foreninger. Senere ble det et godt samarbeid mellom Agder og ”Skibsen” i Arendal, samt med den i 1876 stiftede Skibsassuranceforeningen Protector i Arendal.  Petersen var blant annet stortingsrepresentant for Arendal og Grimstad fra 1857 til sin død, medlem av en rekke kongelige kommisjoner og en av initiativtagerne til stiftelsen av Det Norske Veritas i 1864 samt mangeårig bystyremedlem og ordfører i Grimstad. På det meste hadde han hele 32 skip i sitt rederi og eide et skipsverft i Vestfold. Sitt tilnavn ”Von Fyren af Grimstad” fikk han fordi han tok initiativet til byggingen av Torungen fyr utenfor Arendal (ferdig 1844). Dette var bakgrunnen for at et fyrtårn ble så vel familien Smiths som Agders logo. Foreningen begynte sin virksomhet 1.1.1855.
1876 Dette året var det inntegnet i alt 700 skip forsikret for 28 mill. kr. og andeler i ca. 200 skip forsikret i andre selskap. Foreningen hadde fastlønnede representanter i London, New York, Buenos Aires etc. Søsterselskapet Grimstad gjensidige Fragt-Assuranceforening ble stiftet 1.12. med samme ledelse.
1880-1920 Mot slutten av 1800-årene overtok gradvis rene dampskip og seilskip av jern og stål de tradisjonelle treseilskutenes plass på verdenshavene, og dermed gikk storhetstiden for lokal gjensidig sjøforsikring samtidig mot slutten. Agder var likevel av de foreninger som klarte overgangen rimelig bra. Et viktig element var å differensiere premien på de ulike skipstyper pga. ulik risiko. Selskapene løste dette ved å opprette to eller endog tre avdelinger som utligningen av skadene skulle skje innenfor. I Forsikringsårboken er virksomheten til hver av Agders tre avdelinger oppgitt hver for seg som om de var egne foreninger. Det gjelder Dampskibsavdelingen (med hel utligning), Seilskibsavdelingen (treskip – med bestemt premie) og Jern- og Staalskibsavdelingen (seilskip – med hel utligning). Seilskipene var altså delt i to avdelinger. De av jern og stål fikk etter hvert også dampmaskin – særlig passasjerskipene som ikke kunne la seg forsinke av vindstille.
1909 28.12. ble nok et søsterselskap med felles ledelse stiftet: Assuranceforeningen Tryg – gjensidig – Grimsta, hvis formål var å overta ”gjensidig forsikring paa saadanne avdrag i jern- og staalseilskibes havarireparationer, der av de gjensidige skibsasssuranceforeninger i henhold til disses forsikringsbetingelser ikke erstattes av rederierne”.
1914 Agders tre avdelinger hadde i dette første krigsåret følgende bruttopremie/egenregnings-premie/forsikringssum:

     Damp                      721.708 kr./391.493 kr./8.1 mill. kr.

     Seilskib                   474.256 kr./295.293 kr./6.9 mill. kr.

     Jern- og staalskib    222.440 kr./162.799 kr./2.1 mill. kr. 

Agder var da blant de middels store foreninger. Klart størst var Dampassuranceforeningen Vidar i Drammen med nesten 3,2 mill. kr. i premie – derav omtrent halvparten for egen regning og 45 mill. kr. i forsikringssum.  

Einar Qvale var på dette tidspunkt adm. direktør i Agder og hadde etterfulgt Chr. Eitrem i 1913. Qvale ble avløst av H. G. Aaslestad i 1917, som igjen i 1922 ble avløst av N. G. Smith – antagelig enten sønn eller sønnesønn av gründeren.

1918 I det siste krigsåret med sine ekstremt høye premier var egenregningspremien for de tre avdelinger hhv. 459.000 kr., 250.600 kr. (underskudd på 324.300 kr. ble dekket med etterutligning) og 212.200 kr.
1920 Foreningen oppga i en annonse i Forsikringsårboken at 491 dampskip og 166 seilskip var forsikret for en verdi av hhv. 25, 2 og 8,0 mill. kr. i to avdelinger. De to tidligere seilskute-avdelingene var altså nå blitt slått sammen etter at antallet slike skip var blitt kraftig redusert i løpet av krigen – særlig på grunn av torpedering – og nybygninger av seilskip ikke forekom. 
1923 Agders dampskipsavdeling ble overført til Christiansands Dampskibsassuranceforening, Gjensidig (stiftet 1915), mens foreningen selv fortsatte med forsikring av de gjenværende seilskipene i den sammenslåtte avdelig. Men denne virksomhet var det ikke akkurat noen fremtid i, så tiden var moden for en omstrukturering. 15.11.1924 ble det invitert til etablering av et nytt aksjeselskap for videreføring av Assuranceforeningens virksomhet. 15.11. ble det derfor invitert til etablering av et nytt aksjeselskap for videreføring av Assuranceforeningen, som ble oppløst og aktiva, passiva og portefølje ble fra kommende nyttår overført til det nyetablerte Agders Assuranceselskab A/S med 135.000 kr. i innbetalt aksjekapital.
1925 De som sto bak det nye selskapet var de samme lokale rederne som hadde sittet i direksjonen  i Agders Assuranceforening. Disse gikk da også inn i det nye selskapets styre, og Smith fortsatte som adm. direktør. Fra samme tidspunkt ble også Grimstad gjensidige Fragt-Assuranceforening oppløst og gikk på tilsvarende måte som Agders inn i det nye aksjeselskapet. Tryg derimot ble oppløst ved utgangen av 1927.
1929 På grunn av dårlige konjunkturer med sterkt reduserte premieinntekter og tap av hele aksjekapitalen kom selskapet igjen i vanskeligheter. Endringer på eiersiden og i styret ble gjennomført.
1931 I tillegg til sjøforsikring ble opptatt nye bransjer: Først brann- og motorvognforsikring og året etter også ansvarsforsikring.
1933 Selskapet flyttet sitt hovedkontor til fjerde etasje i Forsikrings-Aktieselskapet Norvegias gård Prinsensgt. 12 i Oslo. N. G. Smith var fortsatt adm. direktør, og sammen med fru Solveig Smith og skibsreder Lydersen utgjorde han selskapets styre.   Brutto premieinntekt var 165.000 kr. og for egen regning 150.000 kr. Det var verken overskudd eller aksjeutbytte.
1938 Aktiviteten var meget liten, og aksjekapitalen ble derfor redusert med 1/3 til 90.000 kr. og til 50.000 kr. i 1940. Eierne fikk altså tilbake en god del av pengene sine.
1941 Selskapet ble kjøpt av trønderske interesser som ville etablere en ny, lokalt ledet konkurrent til de forsikringsselskap som da opererte i Trøndelag og Møre.  Brutto premieinntekt var sunket helt ned til 35.000 kr. og for egen regning 31.000 kr.
1942 Selskapet startet opp i Trondheim fra 1.1. med helt nytt personale. Adm. direktør var Bjarne Raak med disponent Trygve Johnsen som styreformann. S-en  bakerst i Agders ble fjernet for å markere at selskapet ikke var et lokalt selskap for Agder-fylkene. Et avdelingskontor ble beholdt i Oslo. Allerede i mai ble aksjekapitalen vedtatt forhøyet til 60.000 kr. og året etter helt opp til 500.000 kr.
1951 Etter en strid med Forsikringsrådet som hadde pågått siden 1943, ga Høyesterett selskapet endelig medhold i at omdannelsen til aksjeselskap i 1924 ikke representerte noe brudd i selskapets virksomhet og at Agder derfor hadde rett til å benytte 1854 som stiftelsesår.
1953 Aksjekapitalen ble fordoblet til 1 mill. kr.  Brutto premieinntekt var 1,2 mill. kr., hvorav ca. halvparten fra brannforsikring. 284.000 kr. Premien for egen regning var 284.000 kr.
1960 Brutto premieinntekt var 2,2 mill. kr., det aller meste direkte premie, men for egen regning bare 267.000 kr. Nettooverskuddet var 2.000 kr. og utbyttet selvsagt null. Dette nivået på det økonomiske resultatet av virksomheten var snarere regelen enn unntaket i selskapet.
1965 I 1964 ble 75 % av aksjene i selskapet solgt til Nationale-Nederlanden Insurance Group of Delft. Det valgte å flytte selskapet tilbake til Oslo året etter, men beholdt avdelingskontor i Trondheim. Den nederlandske majoritetseieren hadde siden 1881 hatt generalagenturet ”Nederlandene af 1845” i Norge. Det ble nå drevet gjennom datterselskapet The Netherlands Insurance Company, som ønsket å satse sterkere her i landet. Det ble etablert felles ledelse og kontor for Agder og agenturet for det nederlandske selskapet i Bygdø Allé 12. Adm. direktør i Agder ble Hans R. Møller som også fortsatte som leder av generalagenturet.
1970 Aksjekapitalen ble utvidet fra 1 mill. kr. til hele 3,5 mill. kr. Brutto premieinntekt var 3,9 mill. kr. og for egen regning 1,9 mill. kr., men overskuddet ble bare 5.000 kr. og intet utbytte. Null i utbytte hadde det vært helt siden nederlenderne overtok eierskapet.
1975 Satsningen ga åpenbart ikke de forventede resultater, og størsteparten av den non-marine portefølje i direkte forsikring ble derfor solgt til Norvegia. Det eneste som gjensto i selskapet var ca. 150.000 kr. i transportforsikringspremie. Selskapet ble deretter videreført som et lite spesialselskap for kredittforsikring med garantier for midlertidige gjeldsbrevlån til boligfinansiering (”gråmarkedslån”) og hypotekforsikring som hovedprodukter, samt noe transport- og reiseforsikring. Agders representanter og agenter ble overtatt av Norvegia.
1980 Etter en økning av aksjekapitalen fra 3,5 mill. kr. til 4,5 mill. kr. året før, gikk eierne inn med hele 5,5 mill. kr., slik at aksjekapitalen deretter ble 10,0 mill. kr. Dette var nok nødvendig, for selskapet hadde vokst kraftig innen kredittforsikring og kunne notere seg for hele 9,3 mill. kr. i brutto premieinntekt, hvorav 9,0 mill. kr. for egen regning.
1982 Aksjekapitalen ble igjen doblet – nå til 20,0 mill. kr.
1985 Gjensidige Norsk Skadeforsikring (se Samtrygd) og noen sparebanker overtok den nederlandske eierandel.
1986 Samkreditt (eid av sparebanker, brannkasser og Gjensidige selv) ble innfusjonert i Agder fra nyttår. I den forbindelse ble aksjekapitalen nesten fordoblet til 39,5 mill.kr., samtidig som Tore J. Høidahl ble adm. direktør etter Møller og med Gjensidiges Bjørn Elvestad som styreformann. Høidahl kom fra stillingen som adm. direktør i Det norske Garantiselskab A/S (se Garantiselskabet), som var eid av det Storebrand-kontrollerte Arendal Forsikringsselskab A/S (se Arendal).
1987 Gjensidige Norsk Skadeforsikring overtok alle aksjene i selskapet.
1989 Ved avviklingen av Samtrygds kredittforsikringsselskap SG-Kredittforsikringsselskap A/S ble selskapets garantiportefølje solgt til Agder.
1990 Selskapet skiftet navn til Gjensidige Kredittforsikring AS og flyttet året etter (1.10.1991)  sammen med morselskapet inn i nybygget på Sollerud. Etter noen år med brutto premieinntekt over 30,0 mill. kr. var denne nå redusert til 26,6 mill. kr., hvorav 13,6 mill. kr. for egen regning. Driftsresultat I var 11,4 mill. kr., men årsresultatet ble tap med1,6 mill. kr.
1994 Forenede Kreditt- og Garantiforsikring AS ble innfusjonert i Gjensidige Kredittforsikring etter Gjensidige-selskapenes overtagelsen av Forenede-selskapene i Trondheim. Egil A. Lund, som hadde vært ass. direktør under den nå pensjonerte Høidahl , ble ny adm. direktør, mens ny styreformann ble Sverre Høegh-Krohn, som hadde vært adm. direktør i Trondheims-selskapet.
1999 Premieinntekten fortsatte å synke. Deler av porteføljen ble solgt til det svenske Hermes Kredittforsikring AB, og resten av virksomheten (lånegarantier og inkassoportefølje) ble trappet ytterligere ned. Egil A. Lund rykket opp til styreformann med Bjørn Jarbo som ny adm. direktør.
1999 Gjensidige-gruppen gikk sammen med Sparebanken NOR for å etablere konsernet Gjensidige NOR med tre enheter: Skadeforsikring, livsforsikring og bank/finans. Disse selskapene fikk identisk styre og adm. direktør. Skadeselskapet tilpasset sitt navn til Gjensidige NOR Forsikring AS, og datterselskapet fulgte etter og endret navn til Gjensidige NOR Kredittforsikring AS.
2004 Den norske Bank (DnB) overtok livsforsikrings-, bank- og finansvirksomheten til Gjensidige NOR. Det fusjonerte konsernet tok navnet DnBNOR ASA. Men det ble tidlig klart at det gjensidige skadeforsikringsselskapet ikke ønsket å gå med i dette konsernet. Det fortsatte som gjensidig selskap og tok året etter tilbake navnet Gjensidige Forsikring. Derimot beholdt  kredittforsikringsselskapet fortsatt det nye navnet.
2006 Gjensidige Forsikrig fikk 14.3. dispensasjon fra separasjonsprinsippet i Lov om Forsikringsselskaper slik at selskapet kunne overta det resterende garantiansvaret i kredittforsikringsselskapet. Gjensidige NOR Kredittforsikring ble samtidig gitt tillatelse til å avvikle virksomheten som forsikringsselskap, og konsesjonen som forsikringsselskap ble slettet.  Som en appendiks bør nevnes at selskapets organisasjonsnummer ble beholdt, og allerede 26.6. ble det opprinnelige navnet Agder Assuranceselskab AS registrert som selskapets navn. Hensikten med å videreføre selskapet var at det hersket noe uklarhet med selskapets videre skjebne etter at konsesjonen var slettet og at det derfor sannsynlig ville ligge uten aktivitet inntil dette ble avklart, samtidig som man ikke ønsket å slette et selskap med en så interessant historie. Men nostalgien fikk leve bare en uke, for allerede 3.7. ble navnet endret til Gjensidige B-holding AS som morselskap for Gjensidige Forsikrings nye banksatsning etter at den forrige banken hadde havnet i DnBNOR. 29.11. kom en ny navneendring – denne gang til det mer forståelige Gjensidige Bank Holding AS, som igjen ble morselskap for den nye Gjensidige Bank AS, som ble lansert fra 1.1.2007 som nettbank med hovedkonor i Førde, hvor Sparebanken Sogn og Fjordane leverer både bankfaglige og stabsrettede funksjoner.
Tekst påbegynt av Egil Tannæs   Dato 26.03.2004
Bearbeidet og fullført av Dag Wold Dato 13.07.2007
Publisert på opprinnelig hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato 01.08.2007
Rettet opp av Dag Wold Dato 27.04.2012

Kilder:
K. Færden: Forsikringsvesenets historie i Norge 1814-1914 (1967)
K. Lorange: Skibsassuranceforeningen i Arendal 1837-1937 (1937)
Gjensidiges WEB-historie/Agders historie 2003
Epost-kontakt  juli 2007 med Bjørn Jarbo, Gjensidige Forsikring og Arild Kristiansen, Kredittilsynet
Forsikringstidende 1965 (s. 28 og 58), 1975( s. 391), 1979( s. 410) og 1985(nr. 6, s. 7 og 41)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)