|
SKULD |
|||||||
| Opprinnelig navn | Assuranceforeningen Skuld – Gjensidig | Stiftet | 07.01.1897 | ||||
| Navneendring | Assuranceforeningen Skuld, gjensidig | Dato | 01.01.1913 | ||||
| Navneendring | Assuranceforeningen Skuld, (Gjensidig) | Dato | xx.xx.1958 | ||||
| Status | Eksisterer fortsatt i beste velgående | Dato | |||||
| 1897 | Den tiltagende dampskipsfarten i årene omkring 1890 aktualiserte behovet for dekning av sjørisiko som ikke ble omfattet av de alminnelige poliser på skip og frakt. Det var særlig kollisjonsansvaret som var aktuelt i denne forbindelse. Denne kategori forsikring går under betegnelsen P&I-forsikring, som står for Protection and Indemnity og omfatter det økonomiske ansvar rederne vil kunne komme i overfor sine ansatte og tredjeperson. Dette er altså en ansvarsforsikring i motsetning til kaskoforsikring som gjelder skade på selve skipet. Initiativtaker til dannelsen av Skuld var Anton Poulsson, som var adm. direktør i Skibsasassuranceforeningen i Christiania siden 1894. Innbydelse gikk ut i november 1896 og konstituerende generalforsamling ble holdt 7.1. Det ble besluttet å starte opp virksomheten allerede 1.2. Da var det inntegnet 91 dampskip på til sammen 97.405 br. reg. tonn. Innen utløpet av året økte dette til 141 skip på til sammen 151.000 tonn. Seilskip kunne ikke forsikres i Skuld. Allerede fra starten av tok man sikte på å få inn både svensk og dansk tonnasje. Forretningen ble reassurert i The London Steamship Owners Mutual Insurance Association.
Fordi Poulsson også ble adm. direktør i Skuld, fikk selskapet kontorfellesskap i mange år framover med Skibsassuranceforeningen i Carl Johansgt. 1
Skuld var i norrøn mytologi en av de tre nornene Urd, Verdande og Skuld som satt ved en kilde under treet Yggdrasil og uttalte skjebnens dom over de enkelte menneskene. |
||||||
| 1907 | Assuranceforeningen Gard (se denne) ble stiftet i Arendal for å tegne P&I-forsikring bare på seilskip og var således fra begynnelsen ingen direkte konkurrent til Skuld. Til tross for at Gard i 1915 åpnet opp for å tegne forsikring på dampskip som nå var den del av flåten som vokste sterkt, hadde Gard i 1919 P&I-forsikring for bare 3 % av landets dampskipsflåte. | ||||||
| 1908 | I utgangspunktet forsikret Skuld bare jern- og stålskip, men kort etter foreningens start var det også blitt åpnet adgang også til å forsikre treskip, og fra 1908 overtok Skuld også reassuranse på slike skip fra foreningen Gard i Arendal. | ||||||
| 1915 | Det var nå inntegnet 1.100 skip på i alt 1 750 000 tonn. | ||||||
| 1918 | Det ble åpnet avdelingskontor i København og vedtatt endringer i vedtektene slik at en også kunne få den danske handelsflåte innmeldt i Skuld. Det ble også besluttet å melde Skuld inn i Det Norske Veritas. Einar Poulsson, som hadde vært ansatt i foreningen fra 1908 og ble ass. direktør fra 1917, ble i 1918 utnevnt til adm. direktør, sidestilt med Anton Poulsson. Einar var antagelig sønn eller en nær slektning av Anton.
Antall inntegnede skip ved krigens slutt var redusert til 692 skip etter store tap forårsaket i det alt vesentlige av tyske angrep mot nøytral skipsfart de siste par årene av krigen. |
||||||
| 1919 | Vedtektene ble endret slik at en også kunne forsikre reders ansvar for mannskapseffekter i syke- og branntilfelle. Fra 1923 ble dette utvidet til også å omfatte sykehyre etter bestemmelsene id en nye Sjømannsloven av 16.2.1923. | ||||||
| 1921 | Flåten økte raskt i de første årene etter krigen, og ved utgangen av 1921 var det inntegnet 1.366 skip med en samlet brutto tonnasje på 2 317 550 tonn, altså langt mer enn i 1915. | ||||||
| 1924 | I ekstraordinær generalforsamling 10.1. ble det besluttet å oppta streikeforsikring, dvs. forsikring av skips driftsutgifter under opphold ved streik og lockout, dog sjøfolks streik og lockout unntatt.Bestemmelsen om at skip skulle være hjemmehørende i Skandinavia ble strøket, og dermed ble det åpnet opp for mer internasjonal virksomhet. | ||||||
| 1928 | Informasjonsvirksomheten overfor medlemmene ble styrket ved opprettelse av et medlemsblad. | ||||||
| 1930 | Redernes bidrag til selskapet – dvs. premie – utgjorde 2,9 mill. kr. | ||||||
| 1931 | I 1928 var det blitt besluttet at svensk lov og sjøforsikring skulle sidestilles med dansk og norsk lov og forsikring. Foreningen fikk etterhånden sterk tilslutning fra svenske redere, og i 1931 ble direksjonen utvidet fra 6 til 7 for å gi plass for en svensk representant i styret i foreningen. | ||||||
| 1934 | Anton Poulsson døde 87 år gammel, og Einar Poulsson ble nå adm. direktør alene i begge selskapene. Samtidig flyttet disse til Stortingsgt. 18, men etter noen få år flyttet Skibsassuranceforeningen videre og fikk sin egen adm. direktør Jens Knudsen.. | ||||||
| 1938 | En relativt stor del av den tyske flåte sluttet seg på 1930-tallet til foreningen, og i 1938 ble det etter henstilling fra Verband Deutscher Reeder besluttet å utvide direksjonen fra 7 til 8 medlemmer for å gi plass for en tysk representant. Skuld tok initiativ til å gjennomføre legekontroll ved påmønstring, og det ble også opprettet et legekontor i tilknytting til Skulds kontorer i Oslo, I de viktigste havnebyer ble det oppnevnt tillitsleger. Skuld betalte utgiftene til denne legekontrollen. | ||||||
| 1939 | Styret besluttet å opprette pensjonsordning for personalet gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. | ||||||
| 1940 | Ved krigsutbruddet hadde Skuld forsikret 2.492 skip med en brutto tonnasje på 5 601 000 tonn. 1201 skip var norske, 448 danske og islandske, 171 finske, 273 svenske og 399 tyske. Premieinntekten var 5,6 mill. kr. Det lyktes å få en avtale med representanter for de norske myndigheter i London om at den norske uteflåten fortsatt skulle være forsikret i Skuld og benytte Skulds internasjonale serviceapparat med avregning etter krigens slutt. Avtalen ble misforstått i Nortraship som trodde at de tok P&I-ansvaret for egen regning, og regjeringen ville heller ikke akseptere avtalen etter krigen. Det nyopprettede Stockholm-kontoret ble drevet som selvstendig enhet, dvs. eget A/S, for svenske og finske redere under krigen. Når det gjaldt de tyske skipene, ble en enige med de tyske rederne om å suspendere disse under krigen, men medlemskapet besto. | ||||||
| 1942 | I likhet med forsikringsnæringen for øvrig var Skuld sterkt på vakt mot forsøkene på nazifisering av næringen, og styreformannen Dagfinn Paust ble da også fengslet. Et kuriosum er et brev fra adm. direktør i Nordisk Skipsrederforening, datert 19.8.1942 og undertegnet med Heil og Sæl Nico Solberg. Her redegjør han for hvordan Skuld og Gard etter hans oppfatning motarbeider ”nyordningen” og tar til orde for at Skuld og Gards adm. direktører bør avsettes og foreningene slås sammen med Nordisk Skipsrederforening til en felles rettsvernorganisasjon. Statspolitiet besatte etter dette Skulds kontorer en dag, og ledelsen ble innkalt til møter på Victoria Terrasse og Henrik Ibsens gt. 7. Utover dette fikk brevet ingen konsekvenser. | ||||||
| 1947 | Ved årets begynnelse var det inntegnet 1.625 skip i Skuld med en brutto tonnasje på 3 425 000 tonn. Annar Poulsson, som hadde vært ansatt i foreningen siden 1936 og vært ass. direktør fra 1943, ble adm. direktør. Han ble dermed den tredje Poulsson i lederstolen. | ||||||
| 1950 | Antall inntegnede skip utgjorde nå 2.098, og brutto tonnasje var 5 396 378 tonn. Foreningens premieinntekt var 14,6 mill. kr. | ||||||
| 1956 | Først på midten av 1950-tallet kom en opp igjen i samme antall forsikrede skip som ved krigens begynnelse. Ved slutten av 1956 hadde foreningen inntegnet 2.634 skip. Vedtektene ble modernisert og vesentlig endret. Dette skjedde i et samarbeid med Gard. | ||||||
| 1960 | Premieinntekten var 42,8 mill. kr. | ||||||
| 1970 | Premieinntekten var 156,1 mill. kr. | ||||||
| 1980 | Premieinntekten var 268, 7 mill. kr. Johan Nicolay Holm Kieding etterfulgte Annar Poulsson som adm. direktør. | ||||||
| 1982 | Skuld og de to andre skandinaviske klubbene ble medlem av International Group of P&I Clubs. | ||||||
| 1985 | Håvar Poulsson ble ny adm. direktør i Skuld. Han hadde allerede en direktørstilling i Skuld. Han ble dermed den fjerde Poulsson. | ||||||
| 1989 | Skuld og Gard ble medlem av Gjensidige Sjøassurandørers Komité (GSK). | ||||||
| 1990 | Brutto opptjent premie var 868 mill. kr. Det var 46 % større enn Gard med sine 593,5mill. kr. | ||||||
| 1992 | Skuld flyttet over til Roald Amundsens gt. 6. | ||||||
| 2000 | Ny adm. direktør ble Douglas Jacobson. | ||||||
| 2001 | Skuld fulgte GSK inn i Cefor, men valgte å gå ut igjen i 2008. | ||||||
| 2003 | Foreningen flyttet til Ruseløkkveien 26. | ||||||
| 2010 | Inntegnede skip utgjorde 62,6 mill. tonn, og premieinntekten var 271 mill. USD. Selskapet hadde 200 ansatte fordelt på kontorene i Oslo, Aberdeen, Bergen, København, Hamburg, Hong Kong, London, Moskva, New York og Pireus. En fjerdedel av de ansatte har juridisk bakgrunn. Norden er blitt førende innen P&I, og de skandinaviske klubbene har til sammen en markedsandel på 25 %. Gard er den største med nærmere 15 %, mens Skuld og den svenske klubben tilsammen har 10 %. | ||||||
| Tekst utarbeidet av | Thore S. Jordet | Dato | 10.02.2012 | ||||
| Gjennomgått av | Dag Wold | Dato | 18.06.2012 | ||||
Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Knut Domaas: Assuranceforeningen Skuld 1897-1947 (1947)
Jann T. Lund: Skuld 100 år (1997)
Adm. utgave: Cefor. 100 years. Reflections (2011)